All aktivitet

Nei, æ e trønder æ sjø! 😂

Det krever trening for og være litt mer på og gi små komplimenter, dog gir det mye tilbake for ett forhold. Kan nok tenkes du har litt aspberger-trekk, du får lage en plan for hvordan du skal gi litt mer positivitet til din bedre halvdel.

Jeg jobber med dette sånn at jeg ser på det som om at selv om jeg ikke har lyst til å gå ut akkurat nå, så vil jeg gjerne sette meg i en posisjon der jeg har lyst å gå ut når det er tid for det. Det kan man jobbe med seg selv om. Hva trenger du for å komme deg fra "uff jeg gidder ikke reise meg fra sofaen i dag" til "jeg har ikke lyst akkurat nå, men om to timer når vi sitter sammen på SpisBar så blir det hyggelig". Det er litt på samme måten som om kona kommer og legger seg og starter med "ingen sex i kveld, er for trøtt" fordi hun ikke vil ha noe der og da, eller om hun er åpen for at selv om hun ikke vil ha seg akkurat nå, så kan dette kan endre seg etter hva du finner på. Anonymous poster hash: 33120...7b4

145 317

Dette høres sjokkerende likt ut... Føler du det faktisk er manglende entusiasme og glede i forholdet eller at det handler mer om hvordan du uttrykker det? Anonymous poster hash: c3cf8...392

Det har vi.🥤🥤😋😋 Vi har sittet ved viften i dag??🥵🥵

Det er en læreprosess, det tar tid og forstå hva som forventes, dog betyr jo ikke dette at forventningene alltid skal oppfylles. Kanskje er det de små tingene som skal til, komplimenter er jo aldri feil, gla i deg er tre ord som kan bety mye men som kan være vanskelig og si. Og så har du jo klisjeen blomster, det kan være en klisje men for noen er dette veldig positivt. Dette høres banalt ut men det hender det enkle fungerer, og hvordan er kommunikasjonen? Greier dere begge og uttrykke noe fornuftig rundt dette? Vet hun at du sliter litt?

145 316

Selv om humøret mitt ikke er på topp så føler jeg fortsatt at samtalen flyter greit, oppmerksomheten er 100% og vi har en hyggelig og leken tone. Det er vel heller det at jeg kjører kvelden på halv maskin og styrer litt hardere mot å avslutte kvelden med å bunte oss opp på sofaen. Noe som selvsagt kunne vært et hurtig avgjort spørsmål, men som ender opp som en fornærmelse. Anonymous poster hash: c3cf8...392

Det liker vi å høre, isbiter må vi ha i varmen.🧊🧊🥵🥵👍👍

Hei. Kjenner meg igjen i det du skriver, tror jeg. Kona er også frustrert over at jeg "til vanlig" har et veldig begrenset spekter av følelser. Hverken stor entusiasme, eller uttrykk for frustrasjon eller lignende. Dette skaper mest konflikter når hun prøver å dele noe hun er entusiastisk for, men så følger jeg ikke opp på samme energinivå. Da føler hun at hun blir dratt ned av meg. Dette er også et problem ovenfor barna der jeg bruker mye energi på å koble på og vise entusiasme når de vil vise meg noe. Dog er det letter for meg å koble på der enn hos kona. Spesielt under graviditeten(e) har jeg jo i ettertid fått høre, og selv forstått, at hun har følt seg veldig alene i denne gleden, og at det er en sorg. Vi har snakket en del om dette og jeg har jo forklart at jeg prøver så godt jeg kan, og hun har til dels slått seg til ro med at slik er jeg. Jeg har jo også tatt ansvar og bedt om unskyldning for de gangene jeg forstår at jeg har sviktet og ikke levert det som kan forventes. Jeg er jo i stand til å føle glede og entusiasme, men da gjelder det stort sett ting jeg interesserer meg for i stor grad, men selv da er det nok lite som synes utad. Når du snakker om affeksjon så er jeg ganske på fysisk med komplimenter, klapp på rumpa og plystring når jeg fersker henne på tur i seng eller dusj. Men direkte skryt sitter langt inne når jeg tenker meg om, det må hun gjerne be om. "Syntes ikke du denne (tingen jer har laget) ble fin?", da kan jeg klare å koble meg på nok til å levere, men på en sliten dag kommer det fort "Fin den ja". Om det er personlighetstrekk, eller selvforsvar, eller noe annet vet jeg ikke. Vi har feks asperger i familien så kan være jeg er litt på spekteret her, men er også ganske intelligent så er mulig jeg har en underliggende tilstand, men som jeg klarer å håndtere sånn høvelig. Anonymous poster hash: 33120...7b4

Ja uffameg. "Kaksene" får finne seg annet sted å bo da. Hvis bolig til 2 personer med 600k blir 1,2M. Da kan man få solide 6 mill i lån. Legg på en oppspart egenkapital, f.eks. 2x600k til, og man er oppe i over 7 mill. Eller man kan lempe litt på kravene og ikke bosette seg i kakseområder. Edit: Vet ikke hvorfor Diskusjon på død og liv ville ha sitatet mitt i en setning.

Du får knapt en parkeringsplass på beste vestkant med 600k i årslønn. Tekna anbefaler nyutdannede en årslønn på nesten 700k rett ut fra skolebenken. Ting koster, og med 600k i lønn så har du det trangt, selv i de mindre byene (Bergen, Trheim, Bodø, Tromsø, Stavanger osv).

Hun har nok en hel del mer romantiske forestillinger av hva en "date night" skal være, et begrep jeg senere fant ut betydde vesentlig mer enn å spise ute. Fellestrekket er nok at min oppfatning er at det er nok å ha det fint i hverandres selskap, spise middag sammen, holde hender og ikke ha travelt med å komme seg hjem. Hvor hennes oppfatning er mer i linjene at jeg må være pågående og proaktiv i hvor kvelden tar oss, samt vise vesentlig mer affeksjon. Jeg tror jeg viser nok affeksjon til at man skal forstå at jeg er glad i henne. Føler jeg utfordrer meg selv hver eneste dag samt prøver å lære meg basic kjærestestuff slik som valentinsdag. Spør du meg så tror jeg ikke folk rundt oss er i tvil om vi er kjærester. Jeg synes bare det er vanskelig å gjøre disse tingene som ikke faller meg naturlig, og det blir liksom en landmine hver gang humøret mitt ikke er der på den avtalen vi laget for flere dager siden. Er det meningen jeg skal klistre på meg et smil? Skal jeg avlyse fordi jobb var drit den dagen? Jeg vet ikke hva som er vanlig i et forhold jeg. Hver gang disse tingene skjer så sitter jeg med følelsen om at jeg må skjerpe meg om jeg skal være i et forhold, der jeg bare lurer på om vi er inkompatible eller om jeg ikke funker i lag med damer. Mulig det er en uheldig blanding av at hun har ekstra behov for å bli anerkjent og ikke helt er naturlig anlagt til å kunne levere det. Hun er fra en oppvekst der hun ble sultet for kjærlighet og oppmerksomhet, og jeg er fra en oppvekst der store gutter ikke skal gråte. Anonymous poster hash: c3cf8...392

600k i årslønner en veldig god lønn uansett. At noen leker kakser og på død og liv "må" bo på beste vestkant og låner til over pipa betyr ikke at de har dårlig lønn. Og som jeg skrev om medianlønn. Det betyr ingenting annet enn at folk flest i Norge tjener meget bra.

600k er jo per def under medianen, og kan da ikke regnes som noe annet enn det(?). 600k i årslønn med barn, bosatt i en storby er ikke akkurat superluksus, og du vil slite med å få boliglån. 600k i årslønn i Gokk er sikkert ok +.

Solcelleanlegg er jo veldig fornuftig i teorien, men lønnsomheten er for dårlig hvis du ikke bruker strømmen selv.

Vel, man skal visstnok sirkulere pengene, altså berike kjøpmannsklassen maksimalt. Og som nevnt er gjeld makt, lett og kontrollere folk som er økonomiske treller eiet av banken

Det er vel heller motsatt. Denne bransjen ønsker en kunstig høy strømpris, for å produsere enn vare Norge ikke trenger.

@farnol Når det kommer til strømsparing så er Norgespris uheldig, men for solceller kan jeg ikke forstå at det betyr mye, man selger jo på spotpris uansett, uten strømlagring blir lønnsomheten nokså svak, Norgespris gjør jo ingen stor forskjell for lønnsomheten. At støtteordningene er mest lønnsomt for kjernevelgerne er jo normalen, man snakker om de fattige mens man deler ut til middelklassen.

Hundepsykologi er sjeldent så sort-hvit som det fremstilles av TS - hunder angriper sjeldent andre hunder uprovosert, men det forekommer så klart. En video av hendelsesforeløpet er trolig det minste politiet krever - de kan ikke vite om hunden til TS gikk til angrep og ble skadet når en annen hund måtte forsvare seg eller hva som egentlig skjedde basert på et bilde.