Gå til innhold
  • blogginnlegg
    51
  • kommentarer
    192
  • visninger
    95 448

'Tis the season to be jolly


Jørgen Sørheim

569 visninger

Siden sist:

 

Jeg har blitt et år eldre.

 

5. Desember ble jeg hele 28 år. Begivenheten ble feiret med behørig brask og bram, noe som stort sett betyr kaker, kaffe og familiemedlemmer. Det ble mye penger og gavekort på klær, IKEA og storsenterne. Nå venter jeg bare på januarsalget, så skal jeg finne meg nye penklær og en del kjøkkenutstyr. Fjonge kniver, steketermometer og denslags.

 

Jeg disket opp med kakene til besøkene, og det var artig, men litt skummelt når man ser hvor mye sukker og fett som faktisk forsvinner inn i en kakebit. I tillegg til en jordbærostekake og brownies med dadler + valnøtter og sjokolade + peanøtter, kokkelurte jeg meg frem til en fin, grov krydderkake med dadler, korinter, kanel, honning og te. Saftig og fin, i motsetning til mye av de tørre kakegreiene man spiser rundt juletider.

 

Jeg ble for øvrig spurt om legitimasjon i forgårs, da jeg kjøpte en fin Amaretto på polet. Har ikke blitt spurt om sånt siden jeg fylte 18, så det var litt spesielt.

 

Jeg har handlet julepresanger.

 

Som alltid er jeg, a) sent ute, og b) konstant irritert på andre juleshoppere. Neste år kjøper vi presanger i November, når julemarsipanen og julebrusen kommer i butikkene. Jeg sier det hvert år etter julehandelen, men neste år..

 

Men, det kunne vært mye verre. Jeg har tross alt en jobb med en arbeidstid som tillater rusling i sentrum før vi åpner, så jeg har sluppet unna en del grusomme opplevelser. De gangene jeg sveiper innom Bergen storsenter eller Galleriet, er det helt forferdelig. Småbarnsforeldre med julebrusgurglende og kakemennfortærende krek som skråler og griner og ikke vil være med på julehandelen, gjenger med vaggende boblejakker som blokkerer inngangs- og utgangsdører, og det absolutte høydepunkt på irritasjonsmomentskalaen; treige folk.

 

Mens noen prøver å bli ferdig med hele julehandelen så fort som mulig, ved å gå med hastig og bestemt gange, å vite nøyaktig hva han skal kjøpe, hvor det skal kjøpes, hvor mye det koster og ved å ha pengene klare når de skal overleveres, slik at han kan komme seg trygt hjem og ha hele skiten overstått, er det noen som absolutt må trekke hele prosessen ut i det uendelige. Hvorfor må folk stoppe i rulletrapper? Spesielt på bystasjonen er dette ille, og spesielt siden rulletrappene ikke har trappetrinn. Jeg lever i tiden og forventer effektivitet, så jeg har nødig lyst til å få det fine tempoet mitt ødelagt av folk som ser på rulletrappen som en liten pause hvor tottelottene får slappet litt av. De kunne jo gått til siden for å la folk komme forbi, men neida.

 

En annen ting er folk som stopper opp. Selvfølgelig må de gjøre dette rett utenfor en dør, like før eller etter en rulletrapp, eller på et eller annet knutepunkt i en travel butikk. Gjerne for noe komplett unødvendig noe, som f.eks. å lukte på duftlys eller studere sømmene på en pute.

 

Jeg titter på jobber.

 

Jeg er nå daglig besøkende på finn.no, nav.no, manpower.no og tilsvarende sider. Så langt har det vært skuffende få alternativer for meg, 28 år gammel, uten relevant arbeidserfaring, uten fagbrev og med ønske om fulltidsansettelse. I dag fant jeg heldigvis en utlyst stilling på Thon Hotel Rosenkrantz, uten krav til fagbrev. Søknadsfristen var 10. Januar, så da har jeg god tid på meg til å skrive den beste søknaden i manns minne. Kanskje jeg skal legge ved en daddelkake med søknaden. :)

2 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Tror ikke det er alle nordmenn som har skjønt "Stand to the right, walk to the left"- konseptet som er så utbredt ellers i Europa.

 

Og de fleste har som regel en lei tendens til å stille seg for å gjøre ingenting på de mest strategiske plasser, og da helst der folk skal gå. Logikken kan man jo se - jeg går her, da kan jeg vel også stå her. De tenker ikke så nøye gjennom at der de går muligens også er der alle andre går.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...