\documentclass{article}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[a5paper,margin=1.8cm]{geometry}
\usepackage{lmodern,microtype,tikz,siunitx,titletoc,enumitem}

\usetikzlibrary{shapes.geometric,calc}

\newcommand{\Strekmann}[2][1]{
  \draw[thick,scale=#1] ($1/#1*(#2)$) ellipse (.22 and .25);
  \draw[thick,scale=#1] ($1/#1*(#2)$) ++(0,-.25) -- ++(0,-.7) -- ++(.3,-.8)
        ++(-.3,.8) -- ++(-.3,-.8) ++(.3,.8) ++(0,.65) -- ++(-.3,-.65)
        ++(.3,.65) -- ++(.3,-.65);
  \draw[scale=#1,fill=blue] ($1/#1*(#2)$) ++(-.1,0) circle (.015);
  \draw[scale=#1,fill=blue] ($1/#1*(#2)$) ++(.1,0) circle (.015);
  \draw[scale=#1]
        ($1/#1*(#2)$) ++(-.1,-.1) .. controls ++(.1,-.03) .. ++(.2,0);
                              }

\titlecontents*{subsection}[0pt]
{\small\itshape}{}{}
{}[ \textbullet\ ][]

\setlist{itemsep=0pt}

\title{Lommeguide for nybegynnere\\
\small (Canon-utgave)}
\author{}
\date{}

\begin{document}
\maketitle
\vspace*{-5em}
\begin{quote}\emph{
"<Ha en liten plan før du drar ut for å ta et bilde, bestem deg for et tema. Da kan du bevisst trene deg på bestemte motivtyper. Det er de motivene man jobber mye med man lærer av.">}
\end{quote}

\tableofcontents
\begin{center}
\rule{.5\textwidth}{.5pt}
\end{center}
\section{Kamerafunksjoner}
\subsection{Kamera-modus}
\begin{tabular}{cl}
Tv & Lukker prioritet \\
Av & Blender prioritet \\
M & Manuell Eksponering \\
P & Programmert Auto \\
A-DEP & Automatisk dybdeskarphet autoeksponering
\end{tabular}


\subsection{Brennvidde}
Alt lyset vil samles i et punkt, det såkalte brennpunktet. I dette punktet er motivet i fokus. Avstanden fra linsen til brennpunktet kalles brennvidde. 
Hvis avstanden mellom linsen og filmplanet endres, vil også fokuspunktet endres, derfor er alle linser justerbare.
\begin{center}
\begin{tabular}{cc||cc}
\textbf{Brennvidde} & \textbf{Bildevinkel}  & 50 mm &  \ang{46.8} \\ 
14 mm &  \ang{114.2} & 70 mm &  \ang{34.3} \\
28 mm &  \ang{75,4} & 105 mm &  \ang{23.3} \\
35 mm &  \ang{63.4} & 400 mm &  \ang{6.2}
\end{tabular}
\end{center}
\subsection{ISO-styrke}
\begin{description}
\item [Lav Iso:] Til sterkt belyste motiver og stillbilder (mindre støy og mere finkornet)
\item [Høy Iso:] Til dårlig belyste motiver og motiver i bevegelse (mer grovkornet)
\end{description}
\subsection{Lukker (tid)}
Lang lukkertid gir bevegelses-uskarphet(Bruk stativ ved lang lukkertid!). Det kan være en fin effekt (vann, flere blitsblink, male med lys.)
Kort lukkertid fryser motivet.
\subsection{Blender }
\begin{center}
\begin{tabular}{lcl}
Stor blender &=& lavt tall \\
Liten blender &=& høyt tall
\end{tabular}
\end{center}
Stor blender krever lite lys og gir lav dybdeskarphet, 
liten blender krever mye lys og gir høy dybdeskarphet.
Bilder tatt med et objektivs største blenderåpning 
(ofte $ f $/2.8 eller $ f $/4.0) kan bli noe uskarpe.
\subsection{Sammendrag}
Dette er tall som dukker opp når du stiller inn kamera manuellt:
\begin{center}
  \begin{tabular}{>{\scriptsize}r>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}@{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}
      @{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}@{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}@{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}
      @{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}@{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}@{\hspace*{2pt}}>{\footnotesize}c@{\hspace*{2pt}}}
      %\begin{tabular}{p{1.5cm}|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|>{\tiny}c|p{1.4cm}}
      \cline{2-9}
      Blender   & 1.4   & 2     & 2.8   & 4     & 5.6   & 8     & 16    & 22     \\ \cline{2-9}
      Lukkertid   & 1/15    & 1/30    & 1/60    & 1/125   & 1/250   & 1/500   & 1/1000  & 1/2000   \\ \cline{2-9}
      ISO   & 3200  & 1600  & 800   & 400   & 200   & 100   & 50    & 25     \\ \cline{2-9}
      \end{tabular}
  \begin{tikzpicture}
      \clip (-6.1,-.5) rectangle (6.1,.3);
      \draw [<-,thick,>=stealth] (-3.5,0) -- node [below]{\footnotesize Lysere bilde}
      (-.2,0);
      \draw [->,>=stealth,thick] (.2,0) -- node [below]{\footnotesize Mørkere bilde}
      (3.5,0);
    \end{tikzpicture}
\end{center}
Disse tre funksjonene er alle med på å justere hvor lyst/mørkt et bilde vil bli.
Det finnes vanligvis også 1-2 mellomverdier på tallene i denne skalaen, men de er fremstilt her som hele stopp/blendertrinn. Dvs. det tallet som står på hver side av et tall dobler eller halverer lysmengden/lysstyrke.
Med blender og lukkertid så justeres den faktiske lysmengden som slipper inn i kamera.
Med ISO så blir tilgjengelig lys forsterket opp i kamera, og jo høyere ISO du velger desto mere støy blir det i bildet.
Hvis 1/250 sek, $ f $/8 og ISO 200 gir et riktig eksponert bilde etter forholdene du befinner deg i, men du vil ha 1/500 sek isteden så må du kompansere for dette med å justere blender eller ISO et hakk i motsatt retning på skalaen over. Du kan alternativt justere begge et halvt hakk.

\subsection{Fokusinnstillinger}
\subparagraph{AF Modes}
\begin{description}
\item[One-Shot AF:] Ideell for stille objektiver og snapshots. Når man trykker utløser-knappen halveis, vil kameraet fokusere kun en gang. Mens man holder ned utløser-knappen halveis, focusen vil bli låst.
\item [AI Focus AF:] Dette er for objektiver som flytter på seg uforutsigbart, som f.eks dyr. Når man presser utløser-knappen halveis, vil kameraet fokusere samme måte som One-Shot AF. Da hvis objektet begynner å flytte på seg, bytter kameraet til AI Servo AF og fokuserer kontinuerlig.
\item [AI Servo AF:] For sportsfotografering og andre bevegelige objekter. Mens man holder ned utløser-knappen halveis, vil fokusen og eksposering instillinger justeres kontinuerlig.
\end{description}
\subsection{Diverse tips}

\subparagraph{Tommelfingerregel }
\emph{Aldri} lengre lukkertid enn 1/60. (Unntak hvis man bruker stativ)
Tommelfingerregelen sa at lukkertiden aldri skulle være lengre enn 1/60, utvidet sier denne regelen:
Så lenge kameraet er håndholdt skal tallet på lukkertiden aldri være mindre enn
tallet på brennvidden til det objektivet som brukes.

\subparagraph{RAW}
Tar man bilder i råformat kan man endre hvitbalanse i ettertid.

\subsection{Blitsbruk}
Blits kan og bør noen ganger brukes ikke bare når det er mørkt, men også i sollys da det vil dempe harde skygger. Bruk helst blits av kamera.  Bruk vegg eller tak til å reflektere blitsen av (finnes flere løsninger på dette). \emph{Ikke} bruk direkte blits påmontert kamera, det gir stygt lys og harde skygger. Bruk dette \emph{kun} som siste utvei.


\subsection{Vidvinkel/tele}
Vidvinkel = Stor bildevinkel. Man får med mye i bildet
\begin{center}
  \begin{tikzpicture}[scale=.4]
      \draw (.4,1.25) rectangle (0.6,1.75);
      \draw (.6,1.35) rectangle (.75,1.65);
      \draw (2,1.2) circle (.3cm);
      \node[star,star point height=.1cm,minimum size= .16cm,draw,fill=yellow] at (3,1.9) {};
      \draw (4,0) rectangle (8.5,3);
      \Strekmann{7.3,2.3}
      \node[star,star point height=.1cm,minimum size= .12cm,draw,fill=yellow] at (5.5,2.3) {};
      \draw (.75,1.35) -- (3,.2);
      \draw (.75,1.65) -- (3,2.8);
    \end{tikzpicture}
\end{center}
Tele = Liten bildevinkel. Man får med lite i bildet, 
bakgrunn kommer "<nærmere">
\begin{center}
  \begin{tikzpicture}[scale=.4]
      \draw [xshift=-2cm](.4,1.25) rectangle (0.6,1.75);
      \draw [xshift=-2cm](.6,1.35) rectangle (.75,1.65);
      \draw (2,1.2) circle (.3cm);
      \node[star,star point height=.1cm,minimum size= .16cm,draw,fill=yellow] at (3,1.9) {};
      \draw (4,0) rectangle (8.5,3);
      \Strekmann{7.3,2.3}
      \node[star,star point height=.16cm,minimum size= .72cm,draw,fill=yellow] at (5.5,2) {};
      \draw (-1.25,1.35) -- (3,.2);
      \draw (-1.25,1.65) -- (3,2.8);
    \end{tikzpicture}
\end{center}



\section{Bildetagningstips}
Kjappe tips til forskjellige motiver:

\subsection{Naturbilder}
\begin{itemize}
\item Lav ISO. 
\item Liten blender (stor verdi), men ikke gå forbi $ f $/11-$ f $/13. (For landskapsbilder.)
\item Vidvinkel (landskap)/ Tele (dyr/fugler langt vekke).
\item Gjerne stativ.
\end{itemize}
Noe av det viktigste med landskapsfotografering er og sørge for å ha referanser, noe man kan kjenner igjen. Tar man bilde av en trestamme så vet man gjerne selv størrelsen på denne, men andre vet ingenting om dette treet er ei lita gren eller et stort tre.

\subsection{Portrett}
\begin{itemize}
\item Lav ISO
\item Spotmåling (mål hud, AE-lock og fokusér på øynene)
\item Stor blender (lav verdi) ($ f $/1,4-2,5 eller så lav som mulig)
\item Pass på hvitbalanse hvis man ikke bruker RAW
\item Blits
\end{itemize}
Når man bruker høy blenderløsning, husk at kamerarystelse kan oppstå i lavbelyste scener.

Hva fascinerer ved et portrett? Jo, mennesket. Å ta et bra portrett er vanskelig. Man tror som regel det bare er å knipse i vei, det er jo bare å få avbildet et menneske? Men, nei, sånn er det faktisk ikke. Det er en rekke små, nesten ubetydelige detaljer som skiller et godt portrett fra en vanlig portrett, dette gjør at man må belage seg på å bruke tid for å få til de riktig bra bildene.
UNNGÅ FORRSTYRRENDE ELEMENTER.
\begin{center}
\begin{tikzpicture}
  \node at (1.5,-.3) {Feil};
  \clip (-.001,0) rectangle (3.002,2.3);
  \draw [thick] (0,0) rectangle (3,2);
  \Strekmann[3]{1,1}
  \Strekmann[3]{3,1}
\end{tikzpicture}
\begin{tikzpicture}
  \node at (1.5,-.3) {Feil};
  \node at (5,-.3) {Rett};
  \clip (-.4,-.002) rectangle (7.05,2.1);
  \draw [thick] (0,0) rectangle (3,2);
  \draw [thick] (3.5,0) rectangle ++(3,2);
  \Strekmann[.5]{2.5,1.5}
  \Strekmann[3]{5.5,1}
\end{tikzpicture}
\end{center}

\subsection{Komposisjon}
\begin{description}
\item [Regel nr. 1:] \textsc{GÅ NÆRT NOK!} Hvis du er opptatt av ansiktet så kan dette med hell vies hele bildet. Det er som
regel øynene som så absolutt er det viktigste.
\item [Regel nr. 2:] \textsc{VÆR OPPMERKSOM PÅ BAKGRUNN.}
Vanlige komposisjonsregler gjelder fortsatt, men man trenger ikke å være redd for å midtstille motivet. Hvis personen plasseres ut til siden bruker dette normalt å være på venstre side med blikket (oppmerksomheten) vendt inn i bildet (mot høyre).
Bakgrunnen er omtrent like viktig som personen. Den fineste bakgrunnen er den man ikke legger merke til, mens den dårlige er den som forstyrrer bildet. Hvis du har med noe bakgrunn, så ikke glem at modellen alltid (uten unntak) skal være hovedmotivet - det sentrale punkt.
\end{description}
\subparagraph{Tre-delingsregelen}
Denne komposisjonsregelen går ut på å dele bildeflaten inn i ni like deler:
\begin{center}
\begin{tikzpicture}[scale=.4]
  \draw [xstep=1cm,ystep=.667cm] (0,0) grid (3,2.01);
\end{tikzpicture}
\end{center}

Nesten alle ting som skal plasseres i bildet bør plasseres på en av linjene eller krysningspunktene.
Horisonten skal aldri deles i to. Plasser den i en av tredelingslinjene. Det samme gjelder f.eks. personer, hvis det
er mulig så bør de plasseres langs en av linjene. Men, man må likevell passe på at bildet ikke blir "tungt" på den
ene siden, at man har en følelse av at bildet er i ubalanse og vil tippe.
\subparagraph{Det Gylne snitt}
Det gylne snitt forveksles ofte med bildets tredeling. Det er det gylne snitt som danner grunnlag for de formater bildene har i dag. Hvis høyden på bildet var $x$, så skulle lengden på bildet være $1.618\times x$. Dette kan være greit å
tenke på når man selv kutter til bildene. Et bilde som har dette formatet får alltid samme størrelsesforhold når det
kuttes i to.


\subsection{Ideer og tanker }
Når man tar med seg kameraet ut for å ta bilder er det ofte man ikke finner et eneste motiv. Man haster rundt, leter og leter, men nei. Ikke et eneste fint bilde. Det er da man bør sette seg ned å se:
\begin{itemize}
\item Kanskje er mønsteret i betongen ved siden av deg et rent lite blinkskudd?
\item Kanskje kan et nærbilde av blomsten ved siden av deg vise seg å være et helt univers av mangfold og farger? En egen verden full av liv.
\item Kanskje det er å kline kameraet 5 cm over bakkenivå som gir den rette dybden til bildet?
\item Kanskje du finner en vinkel som gjør Olav Trygvasson ugjenkjennelig, kanskje ingen ser at det er han tilogmed?
\item Kanskje du kan bryte absolutt alle komposisjonsreglene (bevisst) og dermed få et spennende bilde?
\item Kanskje en lysreklame speiler seg i en sølepytt i et hav av farger?
\item Kanskje er det nok å ta bilde av et øye for å gjenskape personen?
\item Kanskje du oppdager at alle hustakene i nabolaget er helt parallelle?
\item Kanskje speilbildet av deg selv i et vindu er et fint selvportrett?
\item Kanskje en blomst kan se større ut enn et hus?
Ha en liten plan før du drar ut for å ta et bilde, bestem deg for et tema. Da kan du bevist trene deg på bestemte motivtyper. Det er de motivene man jobber mye med man lærer av.
\end{itemize}

\end{document}