Gå til innhold

CERN blir slutten på universet.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vel, jeg tenkte tanken FØR disse to forskerne ble nevt på TV2. Ikke at et sort hull skulle sluke hele universet, men når vi tukler med partikler på denne måten kan det aldri garanteres med 100 % sikkerhet at det ikke vil føre til konsekvenser. Akkurat hva som trigget The Big Bang vet vi ikke, og kommer sikkert aldri til å få vite heller, og når materie kunne oppstå ut av ingenting (jeg tror det er slik iallefall), kan jeg ikke se bort i fra at om vi tukler med partikler så kan det oppstå situasjoner vi ikke kan forstå /råde over.

 

Freak627 og =Øyvind=: Dere må tenke utenfor boksen. Slik tankegang dere viser her, var det store problemet før vitenskapen tok over gjengse menns syn på verden. Man skal aldri utelukke eller le av teorier, men heller forsøke å drøfte dem. Det er det vitenskap bygger på. Folk lo av dem som sa at jorda var rund også, fordi det den gang var utenkelig for de fleste og dermed latterlig.

Endret av atomtissetasen
Lenke til kommentar

Dette med små sorte hull som sluker Jorda og små Big Bang som restarter universet har vært diskutert her på forumet opp og ned og i mente det siste året:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=773830 Big bang-test i Sveits/Frankrike

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=952054 Nedtellingen til LHC er i gang! yay

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=902897 Sommeren 2008 - en vitenskaplig revolusjon?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=772985 Kan jorden bli slukt om ikke lenge?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=838496 "Det sorte hull" - Hva er dette for noe?

 

Og bare for å avlive myten om at i middelalderen trodde folk at Jorda var flat nok en gang:

http://www.forskning.no/Artikler/2005/juli/1121171012.19

Lenke til kommentar

Haha! :D Faen for noen NAUT som lever i norge i dag. Lester over kommentarene og de går jo helt av skaftet! "HJELP! Dere kan ikke ofre jorda vår for et eksperiment!!!! Eg blir redd!! :(:(", "Er det lenge til?? Eg ble redd nå :(:("

 

Mennesker har virkelig ikkje forstått det der med media, selv om eg syns denne saken tok forskernes side (og godt er det). 2 skrullinger som har gjort protester mot flere vitenskapelige forsøk klarer tydeligvis å skape frykt over hele verden. Skulle nesten trodd at disse skullingene var kreasjonister.

Lenke til kommentar
Akkurat hva som trigget The Big Bang vet vi ikke, og kommer sikkert aldri til å få vite heller, og når materie kunne oppstå ut av ingenting (jeg tror det er slik iallefall),...

Materie vil ikke oppstå av ingenting, men av energi. E=mc2

 

...kan jeg ikke se bort i fra at om vi tukler med partikler så kan det oppstå situasjoner vi ikke kan forstå /råde over.

Hele poenget med dette er jo å lage situasjoner vi ikke kan forstå, for å kunne studere dem i det håp om en gang å kunne forstå. Men det at vi ikke forstår det fullt ut betyr ikke at vi ikke vet noe om det.

 

Det er heller ikke slik at med en gang de slår på LHC, vil de skru den opp på 100% styrke og lage et så stort svart hull som de klarer. Det vil gå i små steg, hvor man litt etter litt forsøker å forstå mer. Man foventer ikke å få noen revolusjonerende resultater fra dette på flere år.

Lenke til kommentar

Man glemmer helt mengden med energi et sort hull innehar, noe man ikke har på jorden tilgjengelig.

Man var jo redd for at hele atmosfæren skulle ta fyr før den første prøvesprengningen i manhattenprosjektet også.

Man får ikke mere energi en man tilsetter og dermed skulle både jorden og universet være trygt.

Selv om det dreier seg om hastigheter opp måt lysets hastighet så er det så ørsmå partikler som settes i denne hastigheten at energien som blir utløst er forsvinnende liten.

Det er ikke noe perpettummobile de lager.

Lenke til kommentar
Man glemmer helt mengden med energi et sort hull innehar, noe man ikke har på jorden tilgjengelig.

Man var jo redd for at hele atmosfæren skulle ta fyr før den første prøvesprengningen i manhattenprosjektet også.

Man får ikke mere energi en man tilsetter og dermed skulle både jorden og universet være trygt.

Selv om det dreier seg om hastigheter opp måt lysets hastighet så er det så ørsmå partikler som settes i denne hastigheten at energien som blir utløst er forsvinnende liten.

Det er ikke noe perpettummobile de lager.

 

Det er relativt liten energi pr. partikkel (i makroskopisk målestokk) ja, men den er veldig veldig veldig *konsentrert*.

 

perpyro: Det er ganske store mengder energi i bare ett eneste atom hvis du spalter det.

 

Definer "mye" :)

Lenke til kommentar

Jeg synes denne artilleken fra forskning.no forklarer godt hva sorte hull er for noe og hvor mye masse de må ha for å kunne oppstå.

http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1035191854.94

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Hva er et sort hull?

Et sort hull er et objekt i rommet med så stor massekonsentrasjon at ingen ting, ikke en gang lys, klarer å komme unna gravitasjonens klør så fort det er fanget. Hullet sluker alt som kommer for nære.

Tips en bekjent!

Send tips til:

Din e-post:

Send

Kristin Straumsheim Grønli

Journalist

 

Onsdag 23. oktober 2002

kl. 07:00

 

Sorte hull suger til seg masse: Gass, planeter eller hele stjerner. Bare i vår egen Melkeveien kjenner vi nå til rundt 20 sannsynlige sorte hull, og supertunge sorte hull ser ut til å finnes i sentrum av de fleste galakser.

 

Fordi de også suger til seg lys synes de ikke, og forskerne har slitt i mange år med å bevise at de faktisk eksisterer. Den eneste måten å finne dem på, er å studere effekten de har på omgivelsene rundt seg.

 

Selv om de kalles hull, er det ikke slik at forskerne tror massen forsvinner til et eller annet sted utenfor vår fatteevne. Det er kanskje bedre å tenke på fenomenene som gravitasjonsbrønner enn faktiske hull.

 

Materien forsvinner

 

Innerst i kjernen av de fleste galaksene finnes det såkalte supertunge sorte hull. De veier fra noen millioner til ti milliarder ganger mer enn Solen. Gass, støv og stjerner som hullene suger til seg, virvler voldsomt rundt hullet og blir "knadd", knust og sammenpresset før materien forsvinner inn i hullet for alltid.

 

I denne knuseprosessen blir gassen voldsomt oppvarmet og stråler kraftig. Astronomene har observert røntgenstråling, lys og radiostråling fra slike fenomener. De har også observert en stjerne som beveger seg i vill fart rundt det sorte hullet midt i vår egen galakse.

 

Krefter i balanse

 

All masse er omgitt av et tyngdefelt. To mennesker som veier like mye trekker på hverandre med like store tyngdekrefter, men disse kreftene er som regel så små at de ikke merkes i forhold til den sterke tyngdekraften fra Jorda.

 

Store legemer trekker mye mer på materien som omgir dem. Et sort hull er et område i rommet som er så massivt at det fanger alt som kommer i nærheten - til og med lyset.

 

Mens tyngdekraften på en stjerne gjør at materie på stjernas overflate vil trekkes inn mot sentrum, er det innvendige gasstrykket utadretta, og gjør at materien dyttes utover.

 

Dersom disse to kreftene er i balanse, vil stjerna verken krympe på grunn av gravitasjonen, eller vokse på grunn av gasstrykket. Dette er dagens tilstand for Sola.

 

Når tyngdekreftene tar over

 

Men vi har hørt at stjerner dør eller kollapser. En stjernes levetid er begrenset av hvor mye "brennstoff" den har: Brenselet blir brukt opp, for eksempel ved at alt tilgjengelig hydrogen blir gjort om til helium. Da slukner "bålet".

 

Når det ikke er mer stoff å lage energi av, vinner tyngdekraften over gasstrykket, og stjerna vil trekke seg langsomt sammen eller kollapse hurtig, avhengig av indre oppbygning.

 

Atom- og elektrontrykk

 

Det finnes også andre krefter som holder stjerna oppe: Krefter som virker mellom atomer, og mellom elektronene inne i atomene. De er grunnen til at hånda ikke går gjennom bordplata når du slår i den.

 

Det skal enorme krefter til for å overvinne elektrontrykket. For en stjerne på størrelse med Sola er dette trykket nok til å forhindre at den kollapser under sin egen tyngde. Sola er nemlig alt for liten til at den noensinne vil bli et sort hull.

 

Men for stjerner med en masse som er tre-fem ganger større enn Sola, er verken atomtrykket eller elektrontrykket sterkt nok til å motstå tyngdekreftene som etter hvert vil ta overhånd. Atomene vil trykkes inn mot hverandre, og etter hvert vil det samme skje med elektronene.

 

Kollaps

 

Av disse dannes store mengder massive nøytroner, men de klarer heller ikke alltid å holde stand mot tyngdekreftene. Ifølge dagens teorier vil stjerna kollapse til ett veldig lite punkt, og bli det vi kaller et sort hull.

 

Det er forskjell på stjernas masse og sluttmassen på det sorte hullet. Dersom stjerna gjennomgår en supernovaeksplosjon, blir bare en ganske liten del av opprinnelig masse liggende igjen. Det er størrelsen på denne som bestemmer om det blir en nøytronstjerne eller et sort hull.

 

Forskerne har hatt store problemer med å forstå hva som skjer i en stjernes dødsfase, men har fått en bedre oversikt de siste årene. På slutten av sine liv blir kjernene i tunge stjerner gradvis tettere og varmere, og kjernereaksjoner omdanner gasser til stadig tyngre grunnstoffer. Til slutt består kjerna av jern og nikkel, og da nærmer vi oss slutten - stjerna begynner å kollapse.

 

Vrenger verdensrommet

 

På brøkdeler av et sekund blir kjerna pakket sammen til en ufattelig tett og veldig liten klump. Dersom kjerna ender opp med mer enn tre ganger Solas masse, er det ikke noe som klarer å motstå tyngdekreftene som klemmer kjernen sammen til et nesten uendelig lite punkt.

 

Samtidig som det slurper i seg materie som kommer for nære, vrenger det sorte hullet selve verdensrommet rundt seg, noe som er vanskelig å fatte selv for forskerne.

 

Kosmiske støvsugere?

 

Det sorte hullet suger til seg materie, og et klassisk spørsmål er hvorfor det ikke trekker til seg all materien i Universet. På samme måten som planetene ikke faller inn mot, men er stabile i sine baner rundt Sola, har også sorte hull en begrenset innfallssone.

 

Først når den kommer innenfor denne sona, fanges materien av gravitasjonsfeltet. Dersom man kunne fått et sort hull med samme masse som Sola, ville ikke det sorte hullet være bedre til å trekke til seg masse enn Sola selv.

 

Som en utslagsvask

 

Når masse faller inn i et tyngdefelt, øker massens fart, og dermed også energien. Dersom store materiemengder faller inn samtidig, vil det snurre rundt det sorte hullet som vann på vei ned avløpet i en utslagsvask.

 

Friksjonen innad i materien vil gjøre en del av energien om til varme. Varmen omdannes til stråling; for eksempel synlig lys og røntgenstråler.

 

Forbi hendelseshorisonten

 

I fysikkens terminologi sier man at massen forsvinner forbi hendelseshorisonten ("event horizon"). Dette er den mystiske teoretiske flaten som omgir et sort hull. Alt som kommer innenfor er fanget for alltid.

 

Hendelseshorisonten markerer grensa hvor lyset ikke lenger klarer å komme seg unna kreftene i hullet. Hva enn det er som skjer innenfor, vil aldri bli mulig å se fra utsiden.

 

Milliarder ganger Solas masse

 

Når materie nærmer seg et slikt hull, blir den dratt ut i en malstrøm som virvler i spiral inn mot hullet. For å forklare den forbløffende energiproduksjonen i kvasarer og andre aktive galakser, gjetter man at det finnes sorte hull med masser fra en million til flere milliarder ganger Solas masse.

 

Mye bevismateriale som støtter denne modellen har samlet seg de siste årene, inkludert registreringen av store konsentrasjoner av masse i galaksenes sentrale regioner.

 

Melkeveiens sorte hull

 

Melkeveiens massive sorte hull er relativt lite og inaktivt. Andre galakser er kjent for å ha sentrale objekter med en masse som tilsvarer milliarder av stjerner. Disse sorte hullene karakteriseres som aktive, og de konsumerer grådig massen rundt seg.

 

Forskerne vet ikke hvorfor det sorte hullet i Melkeveien er relativt rolig - kanskje er det bare inne i en kulinarisk pause etter milliarder av år med høyt masseinntak.

 

Minihull?

 

Tross i beregningene om at Melkeveiens sorte hull har en masse som er nesten tre millioner ganger Solens, har det pinglestatus på skalaen for supermassive sorte hull, som rangerer fra en million til tre milliarder solmasser.

 

Men forskerne grubler også på muligheten for mindre sorte hull - 1 000 ganger mindre enn det i vår egen galakse.

 

Einstein og relativitetsteorien

 

Sorte hull ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori, som nå er mer enn 80 år gammel. Forskerne trodde egentlig ikke på at slike objekter eksisterte før på 1960-tallet, da man fant bevis på at noen gamle stjerner hadde kollapset og dannet små sorte hull, bare noen få ganger mer massive enn vår egen Sola.

 

På samme tid oppdaget man også kvasarer; de skinnende midtpunktene i galakser. Den enorme energien de produserer kan bare skyldes et stort og sultent sort hull, tror forskerne.

 

Selv om man ikke klarer å se forbi hendelseshorisonten, har man i dag registrert så mange av de sorte hullenes virkninger på omgivelsene, at man regner dem for et faktum.[skjul\]

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...