Gå til innhold

The Beatles - En albumguide og diskusjonstråd


Mojo Pin

Anbefalte innlegg

The Beatles - Albumguide

 

Da det har blitt veldig populært å lage albumgudier i det siste, bestemte jeg meg for å lage en kort og oversiktlig guide til et av tidenes mestproduserende band, The Beatles. The Beatles lagde ikke bare mengder med god musikk, de revolusjonerte også musikken over hele verden og iverksatte den såkalte "Beatlemaniaen", som rammet millioner av tenåringsjenter (-og gutter)

 

Albumene er karaktersatt etter min personlige mening, og er satt ut ifra The Beatles som helhet.

 

Guiden er kort og enkel, og jeg har ikke sittet å analysert sanger. Dersom du finner feil eller mangler, er jeg åpen for saklig og konstruktiv kritikk. Jeg retter/tilføyer gjerne ting dere vil komme med.

 

Diskuter gjerne generelle ting vedrørende The Beatles :)

 

I tillegg til albumene jeg har tatt med nedenfor, har The Beatles gitt ut et (for meg) ukjent antall juleplater. Det har også kommet mange samleplater etc. etter oppløsningen. Jeg har valgt å ikke ta med noe av dette.

 

The Beatles Ga ut 13 album + Yesterday...And Today(Foruten samlealbum etc.), der 11 av dem kom på Rollingstones Topp 500 albumliste og 4 blant topp 10 !! (Tall tatt fra 2003)

 

beatles5.jpg

 

Diskografi:

 

- Please Please Me (1963)

- With The Beatles (1963)

- A Hard Day’s Night (1964)

- Beatles For Sale (1964)

- Help! (1965)

- Rubber Soul (1965)

- Yesterday…And Today (1966)

- Revolver (1966)

- Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band (1967)

- Magical Mystery Tour (1967)

- The Beatles (White Album) (1968)

- Yellow Submarine (1969)

- Abbey Road (1969)

- Let It Be (1970)

 

Samlealbum og andre album gitt ut etter The Beatles' karriere:

 

 

- The Beatles 1962-1966 (1973)

- The Beatles 1967-1970 (1973)

- Past Masters Vol. 1 (1988)

- Past Masters Vol. 2 (1988)

- The Beatles Complete (1988)

- Live At The BBC (1994)

- The Anthology 1 (1995)

- The Anthology 2 (1996)

- The Anthology 3 (1996)

- Yellow Submarine - Songtrack (1999)

- 1 (2000)

- The Early Tapes Of The Beatles (2001)

- Let It Be... Naked (2003)

- The Beatles Featuring Tony Sheridan: First! (2004)

- The Capitol Albums Vol. 1 (2004)

- The Capitol Albums Vol. 2 (2006)

- Love (2006)

- Rarities (?)

- Last Night in Hamburg (Live In The Star Club - 1962) (?)

 

 

(Utgivelsesdatoer er norske datoer)

 

 

 

The Beatles besto av:

 

- John Lennon (1940-80)

- Paul McCartney (1942-)

- George Harrison (1943-2001)

- Richard Starkey (1940-)

 

Alle var ungdommer fra Liverpool. John Lennon var vel initiativtakeren som ”lurte” Paul ut av skolen. Paul hadde gode karakterer, men ikke John. Paul kjente til George Harrison gjennom skolebussen, og fikk han med. Sammen med Pete Best på trommer og Stuart Suttcliffe på bass spilte de på klubben ”The Cavern” og på en tur i Vest-Tyskland. Stuart Suttcliffe ga seg i bandet til fordel for kunstskole, men døde av hjerneskade kort tid etter. Etter en prøvespilling måtte Pete Best ryke. Richard Starkey, mest kjent som Ringo Starr, ble erstatteren.

 

De var nå samlet, tidenes musikere, The Beatles!

(For å lese den detaljerte versjonen av The Beatles' lange vei til platekontrakt, venligst åpne spoilertaben under - Skrevet av HenHau)

 

Det var en felles bekjent av John og Paul, Ivan Vaughan (som spilte i John sitt band Quarry Men) som spleiset John og Paul, der Paul inponerte John med sin gitarspilling. Det regnes av mange som det viktigste møte i rockens historie. John tok med Paul i bandet og valgte da å dele rampelyset med Paul for å styrke kvaliteten på bandet. Paul hadde en skolekamerat som var en enda bedre gitarist enn han selv; George Harrison. Det eneste problemet med han var at han bare var 14 år, og ble sett på som en liten unge av John. George diltet likevel med på bandøvingene, og etter en plettfri versjon av Bill Justis' Raunchy ble George medlem.

 

I 1960 fikk Quarry Men et nytt medlem; Stuart Sutcliffe - en nær venn og medstudent av John på kunstskolen. Han hadde aldri spilt bass før, men etter kjøpte en Hofner bass etter å ha solgt noen malerier. Han lærte seg ikke mer enn det elementere, og stod med ryggen mot publikum for å skjule sine manglende ferdigheter. Stu var alikevel en viktig person for gruppen. Det var han som foreslo navnet på gruppen, The Beetles (billene) inspirert av Buddy Hollys band The Crickets (gresshoppene) John klarte ikke å motstå fristelsen til å lage et ordspill, og skrev navnet om til Beatals. Navnet fikk på den måten flere betydninger. "The Beat" var musikken, rytmen og moten. "To Beat" var det de hadde som mål å gjøre, slå alle konkurrenter. Hver gang guttene var i dårlig humør, stod John og muntret dem opp:"Hvor skal vi, gutter?, brølte han. "Til toppen!", svarte de. "Og hvor er det?", forlangte John å vite. "The toppermost of the poppermost!", jublet guttene i kor. John måtte ofte ty slike oppmuntringer, men det hendte at lykken smilte dem. Som f. eks da de i mai 1960 ble hyret av Alan Williams til å backe sangeren Johnny Gentle på en liten turne i Scotland, og Williams hadde også funnet trommeslager til dem, Tommy Moore. John satte foten ned da Williams forlangte å bytte navn til Long John & the Silver Beetles, og under et kompromi ble navnet endret til Silver Beetles. Navnet ble raskt forandret til Silver Beatles.

 

Gruppen resite så på turne etter mye hell og frafall fra andre artister til Hamburg, mot at gruppen fikk seg permanent trommeslager, noe de fikk da Pete Best ble medlem. Før avreise fra Liverpool hadde gruppen endelig bestemt seg for navn, Beatles, enkelt og greit. Beatles drømte om luksus og suksess i Hamburg, men de spilte bare i et lite populært sted i en bakgate der vold og kriminalitet regjerte. De ble beordret til å spille fra fire og en halv til seks timer hver dag, men klubben ble nedlagt pga.for mye klager på støy. Beatles ble flyttet til Kaiserkeller, der de opparbeidet seg et bra sceneshow. "Mach Scahu!" lød det fra publikum, og Beatles fulgte ordre. Belønningen var gratis øl fra publikum som -blandet med det stadige forbruket av piller - gjorde at Beatles gikk amok på scenen. Snart spredte ryktet seg i Hamburg om dette utrolig morsomme bandet fra Liverpool.

 

I slutten av oktober kom det en konkurrent på banen: Peter Eckhorn åpnet klubben Top Ten og hentet over den britiske rockeren Tony Sheridan. Beatles hadde stor respekt for Sheridan, og begynte å stikke fra Kaiserkeller for å jamme med Sheridan og bandet hans, The Jets. Beatles fikk sparken og politiet fikk "tilfeldigvis" vite at George var under 18år og dermed arbeidet ulovlig i Hamburgs nattklubber. Resten av Beatles kom like etter. De kom hjem med halen mellom beina men med en erfaring rikere. Dessuten hadde de rukket å spille inn prøveplate; En versjon av "Summertime". Bare John, Paulog Gerorge deltok fra Beatels på denne innspillingen, som ble gjort 15 august 1960. Bass og trommer ble traktert av to medlemmer fra Rory Storm & The Hurricanes; Walter Eymond på bass og en trommeslager som kalte seg for Ringo Starr.

 

Etter Hamburg var Beatles naturlig blitt et bedre band, så spillejobbene florerte. Stu Sutcliffe ble igjen i Hamburg, han hadde funnet kjærligheten, så problemet var at Beatels ikke hadde bassist. Paul ble den nye bassisten og han kjøpte seg en fiolinformet Hofner bass. Beatles fikk spillejobb i et klubblokale i 10 Mathew Street - bedre kjent som The Cavern Club. Debuten deres i dette historiske sted fant sted torsdag 9.bedruar 1961. To måneder senere var det igjen duket for en Hamburg turne - nå for å spille i Peter Eckhorns klub Top Ten. Dette oppholdet var med på å forme gruppens image. Kjæresten til Stu, Astrid Kirchherr, foreslo nye frisyrer på guttene og brukte mye tid på å fotografere dem og kom med nyttige tips når det gjeldt moter og fremtoning. Hun presenterte dem også for for sin gode venn Klaus Vootermann, som senere lagde omslagene til Revolver og Anthology.

 

Det mest minneverdige for Beatles under dette oppholdet, var innspillinger de gjorde med Tony Sheridan. Beatles backet Sheridan flere ganger på Top Ten, og det var nettopp backingband de skule være da Kaempfert spilte inn fem låter med Sheridan. De spilte også inn noen egenproduserte låter, uten at det så ut til å inponere Kaempfert. "My Bonnie", med Tony Sherida på baksiden ble gitt ut på single i Tyskland i august 1961, kreditert Tony Sheridan & The beat Brothers. Den solgte vistnok 100 000 eksemplarer i Europa. Noen årvåkne tilhengere i Liverpool oppdaget at det var deres helter , Beatles, som skjulte seg bak navnet Beat Brothers. De ville selvfølgelig ha tak i platen, noe som ble viktig for Beatles senere karriere.

 

Stu Sutcliffe sendte et par eksemplarer av My Bonnie til Liverpool. George ga et av disse til DJ Bob Wooler, som spilte den hyppig under sine arrangementer med oppfordringen om at folk skulle spørre etter platen i butikkene. En av disse entret lørdag ettermiddag en platebutikk og spurte butikksjef Brian Epstein om han hadde denne platen av Beatles, utgitt i Tyskland. Epstein måtte beklage at han ikke hadde. han lover imodlertid å undersøke muligheten for å skaffe den. Det var da to jenter dukket opp på mandagen etter og spurte om den samme platen, at Epstein ble såpass nyskjerrig på bandet, og bestemte seg for å finne ut hva dette var for noe. Han kontaktet Bill Harry i avisen Mersey Beat, som kunne fortelle han at Beatles ikke var fra Tyskland, men fra Liverpool. Epstein ble mer og mer nyskjerrig på bandet, og gikk så for å høre på dem. Det gjorde han 9. november 1961 da han entret Cavern Club. Han lot seg begeistre av det han hørte.

 

Etter mye frem og tilbake, ble Bryan Epstein Beatles manager. Den avgjørende faktor var at Epstein hadde lovet å skaffe Beatles platekontrakt. Beatles prøvespilte for Decca Records, men selskapets repertoarsjef Dick Rowe avslo Beatles. Før Epstein godtok nederlaget dro han til London for å forsøke å overbevise Rowe. Han fikk til svar at gitargrupper var på vei ut. "Dra hjem til Liverpool og hold deg til butikken din", sa Rowe. Epstein mistet tolmodigheten: "Jeg er overbevist om at Beatles en dag vil bli større enn Elvis Presley!", erklærte han. Rowe kostet på seg et hånlig flir og takket for besøket.

 

Epstein tok med en kopi av prøveopptakene fra Decca og gikk rundt til samtlige plateselskaper, som alle takket høfflig nei. Epstein dro tils lutt til EMIs plateforretning HMV på Oxsford Street for å søke hjelp hos en venn av seg, Bob Boast, som foreslo at Epstein skulle lage prøveplater av to låter i HMV huset. Lydtekniker Jim Foy ble så begeistret for opptakene at han tilkalte Sid Coleman som igjen ringte til sin venn George Martin, sjef for Parlophone Records, en underavdeling av EMI. Et møte mellom Epstein og Martin ble satt til 13. februar.

 

11. April dro Beatles til Hamburg for 3.gang, nå for å spille på Mansfred Weissleders nystartede Star-Club. Ved ankomsten møtte de en fortvilet Astrid Kirchherr som meddelte dem at Stu hadde dødd av hjerneblødning dagen i forveien. Han ble knapt 22 år gammel. Triste nyheter ble etterfulgt av gode; 9. Mai kom det et telegram fra Epstein der han stolt kunne fortelle at han hadde sikret Beatles platekontrakt med Parlophone.

 

Kontrakten var imidlertid ikke sikret, selv om Martin virkelig hadde tilbudt Epstein en kontrakt under deres andre møte. Det første studiobesøket ble av Martin sett på som en prøvespilling. Om det gikk gale, kom Martin til å bryte kontrakten. Dette viste ikke Beatles da de troppet opp i Abby Road studio onsdag 6. juni 1962. De trodde de skulle gjøre sin første plateinnspilling for Parlophone, og at platen skulle utgis i juli. Ron Richards fikk i oppdrag å gjøre et prøveopptak av Beatles. Gruppen spilte fire numre, og under "Love Me Do", spisset lydtekniker Norman Smith ørene og tilkalte Martin: Dette måtte han høre. Martin ble omsider overbevist og slo av en prat med de fire musikerne. Beatles var til å begynne med overraskende fåmelte. Til slutt spurte Martin om det var noe galt. Etter noen sekunder kom det fra George: "Ja, jeg liker ikke slipset ditt". Isen var brudt. Alle unntatt Pete kom på bølgelengde med Martin, og de ble spesielt begeistret da den erfarne produsenten kunne fortelle at Spike Milligan og Peter Sellers var blant hans klienter. Parlophone var ledende når det gjaldt britiske komedieplater.

 

Martin antydet at Pete ikke var god nok, og truet med å hente inn en studiomusiker neste gang Beatles kom på besøk. John, Paul og George benyttet anledningen til å gjøre noe de hadde tenkt på i lang tid: De kvittet seg med Pete Best via manageren Brian Epstein, noe som anses av Beatles-historikere for å være den feigeste episoden i karrieren til John, Paul og George. Den trofaste trommisen ble kalt inn på Epsteins kontor 16 august, hvor han fikk den nådeløse meldingen. Sjokket hadde ikke engang rukket å synke inn før Epstein fortalte at Beatles allerede hadde hyrt inn Liverpools beste trommeslager, Ringo Starr...

 

 

 

Album:

Please Please Me(1963)

 

pleaseplease_beatles.jpg

 

Etter mye spilling på klubben som gjorde The Beatles kjent, The Cavern, bestemte guttene seg for å lage plate.

 

Den første singelen som guttene fra Liverpool slapp ut, Love Me Do / P.S. I love You(1962), havnet på 17. plass på de britiske hitlistene. I 1963 vendte de tilbake til studioet og spilte inn 10 sanger for debutalbumet Please Please Me. Platen ble spilt inn i løpet av en dag!

 

Platen sikret The Beatles 1. plassen på de britiske hitlistene i 30 Uker.

 

Platen er fullpakket med kjærlighetssanger, som setter seg dypt fast i hjertet til prepubertale jenter. God kvalitetsmusikk har nok ikke The Beatles begynt med ennå, selv om flere av låtene, som ”I Saw Her Standing There”, ”Baby It’s You” og ”A Taste Of Honey”, er fengende. ”Twist And Shout” er riktignok et høydepunkt på platen.

 

Karakter: 6/10

 

Sporliste:

 

 

01: I Saw Her Standing There

02: Misery

03: Anna (Go To Him)

04: Chains

05: Boys

06: Ask Me Why

07: Please Please Me

08: Love Me Do

09: P. S. I Love You

10: Baby It's You

11: Do You Want To Know A Secret

12: Taste Of Honey, A

13: There's A Place

14: Twist And Shout

 

 

 

With The Beatles(1963)

 

1003497.jpg

 

Bare 4 måneder etter at The Beatles slapp ut Please Please Me, kom deres andre album, With The Beatles. Albumet inneholdt 14 sanger, der 8 av dem var selvkomponerte. De 6 resterende var coverlåter, deriblant ”Please Mr. Postman” som de framførte meget bra. Debutlåta til George Harrison, ”Don't Bother Me”, finnes på dette albumet. Han synger også en coverlåt av Chuck Berry's "Roll Over Beethoven", en låt som etter min mening er blant de bedre på albumet.

 

Albumet er nok ikke like bra som ”Please Please Me”, men The Beatles begynner å utvikle ferdighetene sine, og har blitt varme i trøya. Blant annet har George Harrison tatt del i låtskrivinga.

 

Karakter: 4/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: It Won't Be Long

02: All I've Got To Do

03: All My Loving

04: Don't Bother Me

05: Little Child

06: Till There Was You

07: Please Mister Postman

08: Roll Over Beethoven

09: Hold Me Tight

10: You Really Got A Hold On Me

11: I Wanna Be Your Man

12: Devil In Her Heart

13: Not A Second Time

14: Money

 

 

 

A Hard Day’s Night(1964)

 

harddaysnight_beatles.jpg

 

Dette albumet startet egentlig med en tullevideo som The Beatles ga ut for å holde populariteten oppe, A Hard Day’s Night. Albumet med samme tittel kom kort tid etter. Albumet gikk rett til topps både i England og i USA.

 

A Hard Day’s Night var guttenes første album der de hadde laget alt selv. Det var også det første albumet der George Harrison spilte på sin Rickenbacker 12-Strengs (For eksempel i introen av sangen ”A Hard Day’s Night”).

 

Albumet ble bedre enn deres forrige, With The Beatles, men ble rent kvalitetsmessig ikke like bra som Please Please me. Populariteten var det riktignok ingenting å si på. Fansen elsket The Beatles, og gutta visste å utnytte det.

 

“A Hard Day’s Night”, “Can’t Buy Me Love”, “Things We Said Today”, “Tell Me Why” og “And I Love Here” er platas høydepunkter.

 

Karakter: 5/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Hard Day's Night, A

02: I Should Have Known Better

03: If I Fell

04: I'm Happy Just To Dance With You

05: And I Love Her

06: Tell Me Why

07: Can't Buy Me Love

08: Any Time At All

09: I'll Cry Instead

10: Things We Said Today

11: When I Get Home

12: You Can't Do That

13: I'll Be Back

 

 

 

Beatles For Sale(1964)

 

beatlesforsale.jpg

 

Beatles For Sale ble innspilt under mye stress og masse turneer. Fra og med dette albumet kan man se at John Lennon begynner å vise interesse for gode tekster. Dette hører man blant annet i ”I’m A Loser”, som også bærer noe preg av Bob Dylan. Guttene har også begynt å bli voksne. De vil virke intellektuelle istedenfor å synge om ulykkelig kjærlighet, selv om de ikke helt får det til. Samtidig passer de på å ikke miste kvinnefansen.

 

Albumet inneholder totalt 6 coverlåter. Resten sto Lennon og McCartney for.

 

Beatles For sale er en tilbakegang kvalitetsmessig, og blir regnet som et av de svakeste albumene fra The Beatles.

 

Karakter: 3/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: No Reply

02: I'm A Loser

03: Baby's In Black

04: Rock And Roll Music

05: I'll Follow The Sun

06: Mr. Moonlight

07: MEDLEY: Kansas City/Hey, Hey, Hey, Hey

08: Eight Days A Week

09: Words Of Love

10: Honey Don't

11: Every Little Thing

12: I Don't Want To Spoil The Party

13: What You're Doing

14: Everybody's Trying To Be My Baby

 

 

 

Help!(1965)

 

1006594.jpg

 

I 1965 kom nok en film av The Beatles, en James Bond parodi. Denne gangen hadde den tittelen Help!. Filmen ble etterfulgt av plata med samme navn. Plata gikk rett til topps, med sangene ”Ticket To Ride” og ”Help” i spissen. Mest kjent fra plata er sangen ”Yesterday”, som kanskje er sangen The Beatles er mest kjent for. Sangen var Paul McCartney’s, og bare hans. Når de skulle spille sangen på konserter, gikk de andre bandmedlemmene av scenen og lot Paul sitte der aleine med gitaren. Sangen er den mest spilte Beatlessangen på amerikansk radio.

 

Man hørte at gruppa, spesielt Lennon, ble mer og mer inspirert av Bob Dylan og folkerock. Spesielt på Lennon’s ”You’ve Got To Hide Your Love Away” og McCartney’s ”I’ve Just Seen A Face” (som for øvrig har Beatles’ tøffeste intro)

 

Plata var en kraftig opptur etter Beatles For Sale, og man hørte av noe var i ferd med å skje med The Beatles – noe positivt.

 

Karakter: 7/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Help

02: Night Before, The

03: You've Got To Hide Your Love Away

04: I Need You

05: Another Girl

06: You're Going To Lose That Girl

07: Ticket To Ride

08: Act Naturally

09: It's Only Love

10: You Like Me Too Much

11: Tell Me What You See

12: I've Just Seen A Face

13: Yesterday

14: Dizzy Miss Lizzy

 

 

 

Rubber Soul(1965)

 

1000488.jpg

 

Help! kunne man ense at noe var i ferd med å skje med The Beatles. På Rubber Soul skjedde det. Albumet var noe helt annet enn hva gruppa hadde gitt ut tidligere, og fikk det de tidligere hadde gitt ut til å virke som søppel. Albumet er komplett sammensatt, og alle sangene ble store hits. Guttene var ikke lenger et boyband som smigret alle jenters hjerter, de var blitt dyktige musikere.

 

De eksperimenterte med nye instrumenter, godt merkbart på ”Norwegian Wood (This Bird Has Flown)”, der sitar er hyppig brukt. Albumet har havnet på 5. plass på RollingStones Top 500 beste albumliste. Albumet herjet på britiske lister i hele 42 uker.

 

Etter innspillingen av Rubber Soul var alle slitne etter innspillinger og turneer. De krevde en pause for å komme seg igjen. I rundt et halvt år slappet de av og lekte seg, samtidig som de utforsket og studerte musikk. Dette ble merkbart på deres neste album!

 

Karakter: 9/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Drive My Car

02: Norwegian Wood (This Bird Has Flown)

03: You Won't See Me

04: Nowhere Man

05: Think For Yourself

06: Word, The

07: Michelle

08: What Goes On

09: Girl

10: I'm Looking Through You

11: In My Life

12: Wait

13: If I Needed Someone

14: Run For Your Life

 

 

 

Yesterday…And Today

 

the_beatles-yesterday_and_today_a_1.jpg

 

Yesterday…And Today var et slags samlealbum. Det ble gitt ut imellom Rubber Soul og Revolver. De amerikanske utgavene av Help! og Rubber Soul inneholdt nemlig ikke alle sangene som var på de britiske utgavene. Disse låtene, samt singlene ”Ticket To Ride” og ”We Can Work It Out”, dannet albumet. I Tillegg var det tre låter fra deres kommende album, Revolver, på albumet.

 

Albumet er det minst kjente albumet som ble gitt ut av The Beatles. Mest kjent er det fra dets kontroversielle cover. Coveret ble endret på grunn av dets makabre avbildning. Albumene med originalcoverne er derfor blant verdens mest ettertraktede og verdifulle album.

 

Karakter: Ikke Vurdert

 

Sporliste:

 

 

01: Drive My Car

02: I’m Only Sleeping

03: Nowhere Man

04: Doctor Robert

05: Yesterday

06: Act Naturally

07: And Your Bird Can Sing

08: If I Needed Someone

09: We Can Work It Out

10: What Goes On

11: Day Tripper

 

 

 

 

Revolver(1966)

 

1004916.jpg

 

Dette var The Beatles’ syvende album på 3 år. Albumet gikk til topps på listene både i Storbritannia og i USA.

 

Revolver blir av mange regnet som verdens første ordentlige psykedeliske rockealbum. Musikalske eksperimenter og indiske toner, gjør dette til et fantastisk album. Det ble i et blad beskrevet slik : ”the individual members of the greatest band in the history of pop music peaking at the exact same time”. Albumet har havnet øverst eller svært langt opp på flere albumlister. Blant annet øverst på ”Virgin All Time Top 1,000 Albums”, og nummer 4 på RollingStones liste over verdens 500 beste album. Ozzy Osbourne har pekt ut Revolver til hans britiske favorittalbum.

 

“Eleanor Rigby”, “Yellow Submarine”, “Taxman” og “Got To Get You Into My Life” er vel kanskje de mest kjente låtene for ”ikke-beatlesfans”. “Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000.

 

Synd at en låt som ”Yellow Submarine” må ødelegge for resten av albumet.

 

The Beatles var nå betraktet som et fantastisk band med dyktige musikere, og viktige personer. John Lennon sa selv at The Beatles var større enn Jesus.

 

Karakter: 10/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Taxman

02: Eleanor Rigby

03: I'm Only Sleeping

04: Love You To

05: Here, There And Everywhere

06: Yellow Submarine

07: She Said She Said

08: Good Day Sunshine

09: And Your Bird Can Sing

10: For No One

11: Doctor Robert

12: I Want To Tell You

13: Got To Get You Into My Life

14: Tomorrow Never Knows

 

 

 

Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band(1967)

 

sgtpepper_beatles.jpg

 

Tidenes mest innflytelsesrike rockealbum har Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band blitt omtalt som av kritikere. Personlig vil jeg si meg svært enig. Det er nemlig ikke uten grunn at denne plata ligger øverst på RollingStones’ topp 500 albumliste. Albumet er fullpakket med knallåter, og hele albumet er satt sammen som en forestilling.

 

Åpningen med “Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” og ”With A Little Help From My Friends” forteller deg at resten av albumet vil gi deg en opplevelse du sent vil glemme.

 

Det ble mye spekulasjoner rundt sangen ”Lucy In The Sky With Diamonds”, da mange mente at dette var en forkortelse for hallusinogenstoffet LSD. Dette resulterte i at sangen ble boikottet av en rekke radiokanaler. The Beatles avkreftet riktignok det hele.

 

Ellers er den nydelige sangen ”She’s Leaving Home” og ”A Day In The Life” spesielt gode sanger fra albumet.

 

Karakter: 10/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

02: With A Little Help From My Friends

03: Lucy In The Sky With Diamonds

04: Getting Better

05: Fixing A Hole

06: She's Leaving Home

07: Being For The Benefit Of Mr. Kite!

08: Within You Without You

09: When I'm Sixty-Four

10: Lovely Rita

11: Good Morning Good Morning

12: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (Reprise)

13: Day In The Life, A

 

 

 

Magical Mystery Tour(1967)

 

1003292.jpg

 

The Beatles hadde nå vært inne i en svært kreativ periode. De hadde kommet med Rubber Soul, Revolver og Sgt. Peppers…, som alle blir regnet som noen av verdens beste album. Paul McCartney ønsket nå å lage en film om The Beatles og deres musikk. Dette resulterte i filmen ”Magical Mystery Tour”. Filmen ble en flopp, og ble ikke tatt godt i mot av kritikere og publikum. I dag regnes den riktignok som en gammel klassiker og har fått mye ros fra blant andre Steven Spielberg.

 

Like før filmen, ble albumet med samme navn sluppet ut. Albumet forestiller en bussreise der fantastiske og magiske ting hender, altså navnet ”Magical Mystery Tour”.

 

Albumet har ikke havnet høyt på lister, og er på en måte litt glemt. Noen LP-samlinger av Beatles har for eksempel valgt å ikke ta med albumet. Merkelig nok, da albumet inneholder bare klassikere. ”Penny Lane”, ”All You Need Is Love”, ”Hello Goodbye” og ”Strawberry Fields Forever” for å nevne noen. Etter min mening; et svært bra og godt sammensatt album.

 

Karakter: 8/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Magical Mystery Tour

02: Fool On The Hill, The

03: Flying

04: Blue Jay Way

05: Your Mother Should Know

06: I Am The Walrus

07: Hello Goodbye

08: Strawberry Fields Forever

09: Penny Lane

10: Baby You're A Rich Man

11: All You Need Is Love

 

 

 

The Beatles (The White Album) (1968)

 

whitealbum_beatles.jpg

 

I 1968 kom The Beatles’ første dobbeltalbum. Albumet skulle egentlig hete A Doll’s Love, men het til slutt The Beatles. Albumet er populært kalt, og kanskje mest kjent som, The White Album. Albumet ble the Beatles’ mest solgte album, og er tidenes niende mest solgte albumet i USA.

 

”Det hvite albumet” kom på toppen av Beatles’ karriere, og blir av mange sett på som verdens best gjennomførte album. Til tross for dette, er ingen av sangene fra albumet tatt med på samlealbumet 1.

 

På de ulike sangene kan man høre at begynnelsen på slutten av The Beatles har startet. Alle hadde individuelle låter som kunne vært framført solo. Til og med Ringo Starr prøvde seg med sin egenproduserte (og forferdelige) sang ”Don’t Pass Me By”.

 

Høydepunktet på plata er utvilsomt Harrison’s ”While My Guitar Gently Weeps”, som jeg mener er den beste Beatlessangen noen gang lagd. George var riktignok ikke flink nok på gitar til å spille soloen selv, så Eric Clapton ble leid inn i studio.

 

”Rocky Raccon”, ”Cry Baby Cry Baby Cry” og ”Happiness Is A Warm Gun” er platas store perler. Ellers er ”Back In The U.S.S.R.”, ”Everybody’s Got Something To Hide Exept Me And My Monkey” (merk dere tittelen) og “Helter Skelter” geniale rockelåter.

 

Platas mest irriterende låt, er åpenbart ”Ob-La-Di, Ob-La-Da”

 

Litt spesielt med dette albumet var at det fulgte med en stor plakat av The Beatles + et bilde av hver enkelt.

 

b1.jpgb2.jpgb3.jpgb4.jpg

 

Karakter: 9/10

 

 

Sporliste:

 

 

CD1:

 

01: Back In The U.S.S.R.

02: Dear Prudence

03: Glass Onion

04: Ob La Di Ob La Da

05: Wild Honey Pie

06: Continuing Story Of Bungalow Bill

07: While My Guitar Gently Weeps

08: Happiness Is A Warm Gun

09: Martha My Dear

10: I'm So Tired

11: Blackbird

12: Piggies

13: Rocky Raccoon

14: Don't Pass Me By

15: Why Don't We Do It In The Road

16: I Will

17: Julia

 

CD2:

 

01: Birthday

02: Yer Blues

03: Mother Nature's Son

04: Everybody's Got Something To Hide except Me And My Monkey

05: Sexy Sadie

06: Helter Skelter

07: Long Long Long

08: Revolution 1

09: Honey Pie

10: Savoy Truffle

11: Cry Baby Cry

12: Revolution 9

13: Good Night

 

 

 

Yellow Submarine (1969)

 

1006073.jpg

 

Å lage en tegnefilm ut av en tullesang; OK

Å lage et album ut av en tullesang; Katastrofe

 

…i alle fall dersom man er et av verdens mest kjente band med millioner av forventningsfulle tilhengere.

 

”Yellow Submarine” var en drittsang som dukket opp på midt på Revolver. Sangen er kreditert John Lennon, men er framført av Ringo Starr og skrevet av Paul McCartney. Visst kan sangen virke artig på et vorspiel eller på barne-tv, men den egner seg så absolutt ikke på et album av et seriøst band. Flere av de andre sangene var spilt inn før, eller ment til andre album, mens 6 låter er reint instrumentale. Harrison’s ”Only A Northern Song” er en rein protestlåt, der han spiller fæle lyder og synger stygt med vilje.

 

”Hey Bulldog”, en ganske stilig låt, blir rosinen i pølsa på albumet.

 

Det dårligste albumet fra The Beatles – uten tvil!

 

Karakter: 1/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Yellow Submarine

02: Only A Northern Song

03: All Together Now

04: Hey Bulldog

05: It's All Too Much

06: All You Need Is Love

07: Pepperland

08: Sea Of Time

09: Sea Of Holes

10: Sea Of Monsters

11: March Of The Meanies

12: Pepperland Laid Waste

13: Yellow Submarine In Pepperland

 

 

 

Abbey Road(1969)

 

1002072.jpg

 

Etter fiaskoen med Yellow Submarine, måtte The Beatles ta seg sammen – noe de i høyeste grad gjorde. Abbey Road ligger for tiden på 14. Plass på RollingStones’ liste over verdens 500 beste album.

 

Abbey Road blir av mange sett på som Beatles sitt mest sammensatte album. Dette skyldes først og fremst The Long Medley, som er 7 sammenhengende sanger (Fra og med ”Sun King” til og med”The End”).

 

John Lennon avkreftet at Abbey Road var så et veldig bra album. Mange tolket det som misunnelse, i og med at det var Paul som sto for det meste bak The Long Medley. John Lennon har riktignok ”Come Together” å støtte seg til.

 

Låter som ”I Want You” viser at The Beatles har utviklet seg veldig musikalsk. Harrison’s perler ”Something” og ”Here Comes The Sun” fines også på platen.

 

Abbey Road var det siste albumet The Beatles spilte inn, derav navnet på sangen "The End". Det var veldig mye krangling på denne tiden og bandet var splittet både økonomisk og musikalsk. De tok seg allikevel sammen og spilte inn Abbey Road - et kjempealbum.

 

Abbey Road har for øvrig The Beatles’ mest kjente cover, der alle går over en forgjengerovergang i Abbey Road, London. Abbey Road er vel nå en stor turistatraksjon. De ble nødt til å fjerne gateskiltet da det ved gjentatte anledninger ble stjålet av beatlestilhengere.

 

Verdens første "Hidden Track" finner vi på Abbey Road. Jeg snakker da om den siste sangen, "Her Majesty"

 

Karakter: 10/10

 

Sporliste:

 

 

01: Come Together

02: Something

03: Maxwell's Silver Hammer

04: Oh Darling

05: Octopus's Garden

06: I Want You

07: Here Comes The Sun

08: Because

09: You Never Give Me Your Money

10: Sun King

11: Mean Mr Mustard

12: Polythene Pam

13: Window

16: End

17: Her Majesty

 

 

 

Let It Be(1970)

 

1005283.jpg

 

Det var nå duket for The Beatles’ siste album. George, Paul og John ble alle dratt mot forskjellige retninger. George ble mer og mer frelst av hinduismen, Paul var entusiastisk og ville spille slikt The Beatles alltid hadde gjort, men ble lei alt maset fra Yoko Ono. John lot Yoko styre mer og mer, da han var stormforelsket i henne. Ringo Starr ga mer og mer blaffen, da han alltid bare hadde diltet etter de andre.

 

Let It Be ble spilt inn tidlig i 1969, før Abbey Road, men ble lagt til sides. De tok opp igjen ideen og lagde albumet. Albumet skulle opprinnelig hete Get Back, men Let It Be ble navnet.

 

The Beatles diskuterte om de skulle spille inn hele Let It Be live foran publikum, og endte opp med å holde en plutselig og uforberedt konsert på taket av Beatles’ Apple-bygning.

De ble ganske fort stoppet, da noen naboer klaget til politiet om bråk. George Harrison syntes imidlertid at det ville ha vært en kul avslutting på karrieren å bli arrestert av politiet.

 

Flere av sangene som ble innspilt på taket av Apple-bygningen, kom med på Let It Be albumet.

 

Let It Be blir ansett som et noe svakt album fra The Beatles, til tross for slagerne ”Let It Be”, ”Get Back”, ”The Long and Winding Road” og ”Across The Universe”

 

Karakter: 8/10

 

 

Sporliste:

 

 

01: Two Of Us

02: Dig A Pony

03: Across The Universe

04: I Me Mine

05: Dig It

06: Let It Be

07: Maggie Mae

08: Ive Got A Feeling

09: One After 909

10: Long And Winding Road

11: For You Blue

12: Get Back

 

 

 

beatles.jpg

 

 

Et stort og viktig kapittel i musikkhistorien var avsluttet. John, Paul, George og Ringo gikk alle til sitt.

 

Alle kom med soloplater. John ga ut noe eget og noe med Yoko, men ble skutt og drept 10 år etter oppløsningen.

 

George ga ut mange soloalbum, noen slo an, andre ikke. Han døde av kreft i 2001, og hele verden hadde uoffisiell sørgedag.

 

Ringo har også gitt ut mange soloalbum, men ingen av dem har vekket særlig oppsikt. Han har nok slitt noe med alkohol, men kom senest i 2005 ut med et nytt album.

 

Paul var nok den som klarte seg best. Han ga ut soloplater, og plater med Wings. Han hadde tro på at Wings kunne bli noe stort, kanskje opp mot The Beatles. Selv om de ble gode, ble det liksom ikke det helt store. Han lever den dag i dag på ”The Beatles” navnet, og har vært ute på en rekke soloturneer der han hovedsakelig har sunget sanger av The Beatles.

 

Sett av 30-60 minutter i noen dager fremover og spill en plate hver dag. Kanskje er det andre enn meg som kjenner en tåre i øyekroken gjennom Let It Be

Endret av Mojo Pin
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
“Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000. Merkelig nok ble ingen flere plukket ut. Perler som ”For No One” og ”Here, There And Everywhere” for eksempel.

6617450[/snapback]

 

"1" inneholder, som albumnavnet tilsier, de Beatles-singlene som havnet på førsteplass på Storbritannias og USAs singellister. Det er ikke et samlealbum med Beatles' beste sanger, som du later til å tro. Albumguiden din var forøvrig velskrevet og oversiktlig.

Endret av henrikmain
Lenke til kommentar
“Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000. Merkelig nok ble ingen flere plukket ut. Perler som ”For No One” og ”Here, There And Everywhere” for eksempel.

6617450[/snapback]

 

"1" inneholder, som albumnavnet tilsier, de Beatles-singlene som havnet på førsteplass på Storbritannias og USAs singellister. Det er ikke et samlealbum med Beatles' beste sanger, som du later til å tro. Albumguiden din var forøvrig velskrevet og oversiktlig.

6617509[/snapback]

 

Takk for hjelpen :) Det visste jeg faktisk ikke. Rettet opp i det nå!

Lenke til kommentar

Veien til platekontrakt var lang og kronglete:

 

 

Det var en felles bekjent av John og Paul, Ivan Vaughan (som spilte i John sitt band Quarry Men) som spleiset John og Paul, der Paul inponerte John med sin gitarspilling. Det regnes av mange som det viktigste møte i rockens historie. John tok med Paul i bandet og valgte da å dele rampelyset med Paul for å styrke kvaliteten på bandet. Paul hadde en skolekamerat som var en enda bedre gitarist enn han selv; George Harrison. Det eneste problemet med han var at han bare var 14 år, og ble sett på som en liten unge av John. George diltet likevel med på bandøvingene, og etter en plettfri versjon av Bill Justis' Raunchy ble George medlem.

 

I 1960 fikk Quarry Men et nytt medlem; Stuart Sutcliffe - en nær venn og medstudent av John på kunstskolen. Han hadde aldri spilt bass før, men etter kjøpte en Hofner bass etter å ha solgt noen malerier. Han lærte seg ikke mer enn det elementere, og stod med ryggen mot publikum for å skjule sine manglende ferdigheter. Stu var alikevel en viktig person for gruppen. Det var han som foreslo navnet på gruppen, The Beetles (billene) inspirert av Buddy Hollys band The Crickets (gresshoppene) John klarte ikke å motstå fristelsen til å lage et ordspill, og skrev navnet om til Beatals. Navnet fikk på den måten flere betydninger. "The Beat" var musikken, rytmen og moten. "To Beat" var det de hadde som mål å gjøre, slå alle konkurrenter. Hver gang guttene var i dårlig humør, stod John og muntret dem opp:"Hvor skal vi, gutter?, brølte han. "Til toppen!", svarte de. "Og hvor er det?", forlangte John å vite. "The toppermost of the poppermost!", jublet guttene i kor. John måtte ofte ty slike oppmuntringer, men det hendte at lykken smilte dem. Som f. eks da de i mai 1960 ble hyret av Alan Williams til å backe sangeren Johnny Gentle på en liten turne i Scotland, og Williams hadde også funnet trommeslager til dem, Tommy Moore. John satte foten ned da Williams forlangte å bytte navn til Long John & the Silver Beetles, og under et kompromi ble navnet endret til Silver Beetles. Navnet ble raskt forandret til Silver Beatles.

 

Gruppen resite så på turne etter mye hell og frafall fra andre artister til Hamburg, mot at gruppen fikk seg permanent trommeslager, noe de fikk da Pete Best ble medlem. Før avreise fra Liverpool hadde gruppen endelig bestemt seg for navn, Beatles, enkelt og greit. Beatles drømte om luksus og suksess i Hamburg, men de spilte bare i et lite populært sted i en bakgate der vold og kriminalitet regjerte. De ble beordret til å spille fra fire og en halv til seks timer hver dag, men klubben ble nedlagt pga.for mye klager på støy. Beatles ble flyttet til Kaiserkeller, der de opparbeidet seg et bra sceneshow. "Mach Scahu!" lød det fra publikum, og Beatles fulgte ordre. Belønningen var gratis øl fra publikum som -blandet med det stadige forbruket av piller - gjorde at Beatles gikk amok på scenen. Snart spredte ryktet seg i Hamburg om dette utrolig morsomme bandet fra Liverpool.

 

I slutten av oktober kom det en konkurrent på banen: Peter Eckhorn åpnet klubben Top Ten og hentet over den britiske rockeren Tony Sheridan. Beatles hadde stor respekt for Sheridan, og begynte å stikke fra Kaiserkeller for å jamme med Sheridan og bandet hans, The Jets. Beatles fikk sparken og politiet fikk "tilfeldigvis" vite at George var under 18år og dermed arbeidet ulovlig i Hamburgs nattklubber. Resten av Beatles kom like etter. De kom hjem med halen mellom beina men med en erfaring rikere. Dessuten hadde de rukket å spille inn prøveplate; En versjon av "Summertime". Bare John, Paulog Gerorge deltok fra Beatels på denne innspillingen, som ble gjort 15 august 1960. Bass og trommer ble traktert av to medlemmer fra Rory Storm & The Hurricanes; Walter Eymond på bass og en trommeslager som kalte seg for Ringo Starr.

 

Etter Hamburg var Beatles naturlig blitt et bedre band, så spillejobbene florerte. Stu Sutcliffe ble igjen i Hamburg, han hadde funnet kjærligheten, så problemet var at Beatels ikke hadde bassist. Paul ble den nye bassisten og han kjøpte seg en fiolinformet Hofner bass. Beatles fikk spillejobb i et klubblokale i 10 Mathew Street - bedre kjent som The Cavern Club. Debuten deres i dette historiske sted fant sted torsdag 9.bedruar 1961. To måneder senere var det igjen duket for en Hamburg turne - nå for å spille i Peter Eckhorns klub Top Ten. Dette oppholdet var med på å forme gruppens image. Kjæresten til Stu, Astrid Kirchherr, foreslo nye frisyrer på guttene og brukte mye tid på å fotografere dem og kom med nyttige tips når det gjeldt moter og fremtoning. Hun presenterte dem også for for sin gode venn Klaus Vootermann, som senere lagde omslagene til Revolver og Anthology.

 

Det mest minneverdige for Beatles under dette oppholdet, var innspillinger de gjorde med Tony Sheridan. Beatles backet Sheridan flere ganger på Top Ten, og det var nettopp backingband de skule være da Kaempfert spilte inn fem låter med Sheridan. De spilte også inn noen egenproduserte låter, uten at det så ut til å inponere Kaempfert. "My Bonnie", med Tony Sherida på baksiden ble gitt ut på single i Tyskland i august 1961, kreditert Tony Sheridan & The beat Brothers. Den solgte vistnok 100 000 eksemplarer i Europa. Noen årvåkne tilhengere i Liverpool oppdaget at det var deres helter , Beatles, som skjulte seg bak navnet Beat Brothers. De ville selvfølgelig ha tak i platen, noe som ble viktig for Beatles senere karriere.

 

Stu Sutcliffe sendte et par eksemplarer av My Bonnie til Liverpool. George ga et av disse til DJ Bob Wooler, som spilte den hyppig under sine arrangementer med oppfordringen om at folk skulle spørre etter platen i butikkene. En av disse entret lørdag ettermiddag en platebutikk og spurte butikksjef Brian Epstein om han hadde denne platen av Beatles, utgitt i Tyskland. Epstein måtte beklage at han ikke hadde. han lover imodlertid å undersøke muligheten for å skaffe den. Det var da to jenter dukket opp på mandagen etter og spurte om den samme platen, at Epstein ble såpass nyskjerrig på bandet, og bestemte seg for å finne ut hva dette var for noe. Han kontaktet Bill Harry i avisen Mersey Beat, som kunne fortelle han at Beatles ikke var fra Tyskland, men fra Liverpool. Epstein ble mer og mer nyskjerrig på bandet, og gikk så for å høre på dem. Det gjorde han 9. november 1961 da han entret Cavern Club. Han lot seg begeistre av det han hørte.

 

Etter mye frem og tilbake, ble Bryan Epstein Beatles manager. Den avgjørende faktor var at Epstein hadde lovet å skaffe Beatles platekontrakt. Beatles prøvespilte for Decca Records, men selskapets repertoarsjef Dick Rowe avslo Beatles. Før Epstein godtok nederlaget dro han til London for å forsøke å overbevise Rowe. Han fikk til svar at gitargrupper var på vei ut. "Dra hjem til Liverpool og hold deg til butikken din", sa Rowe. Epstein mistet tolmodigheten: "Jeg er overbevist om at Beatles en dag vil bli større enn Elvis Presley!", erklærte han. Rowe kostet på seg et hånlig flir og takket for besøket.

 

Epstein tok med en kopi av prøveopptakene fra Decca og gikk rundt til samtlige plateselskaper, som alle takket høfflig nei. Epstein dro tils lutt til EMIs plateforretning HMV på Oxsford Street for å søke hjelp hos en venn av seg, Bob Boast, som foreslo at Epstein skulle lage prøveplater av to låter i HMV huset. Lydtekniker Jim Foy ble så begeistret for opptakene at han tilkalte Sid Coleman som igjen ringte til sin venn George Martin, sjef for Parlophone Records, en underavdeling av EMI. Et møte mellom Epstein og Martin ble satt til 13. februar.

 

11. April dro Beatles til Hamburg for 3.gang, nå for å spille på Mansfred Weissleders nystartede Star-Club. Ved ankomsten møtte de en fortvilet Astrid Kirchherr som meddelte dem at Stu hadde dødd av hjerneblødning dagen i forveien. Han ble knapt 22 år gammel. Triste nyheter ble etterfulgt av gode; 9. Mai kom det et telegram fra Epstein der han stolt kunne fortelle at han hadde sikret Beatles platekontrakt med Parlophone.

 

Kontrakten var imidlertid ikke sikret, selv om Martin virkelig hadde tilbudt Epstein en kontrakt under deres andre møte. Det første studiobesøket ble av Martin sett på som en prøvespilling. Om det gikk gale, kom Martin til å bryte kontrakten. Dette viste ikke Beatles da de troppet opp i Abby Road studio onsdag 6. juni 1962. De trodde de skulle gjøre sin første plateinnspilling for Parlophone, og at platen skulle utgis i juli. Ron Richards fikk i oppdrag å gjøre et prøveopptak av Beatles. Gruppen spilte fire numre, og under "Love Me Do", spisset lydtekniker Norman Smith ørene og tilkalte Martin: Dette måtte han høre. Martin ble omsider overbevist og slo av en prat med de fire musikerne. Beatles var til å begynne med overraskende fåmelte. Til slutt spurte Martin om det var noe galt. Etter noen sekunder kom det fra George: "Ja, jeg liker ikke slipset ditt". Isen var brudt. Alle unntatt Pete kom på bølgelengde med Martin, og de ble spesielt begeistret da den erfarne produsenten kunne fortelle at Spike Milligan og Peter Sellers var blant hans klienter. Parlophone var ledende når det gjaldt britiske komedieplater.

 

Martin antydet at Pete ikke var god nok, og truet med å hente inn en studiomusiker neste gang Beatles kom på besøk. John, Paul og George benyttet anledningen til å gjøre noe de hadde tenkt på i lang tid: De kvittet seg med Pete Best via manageren Brian Epstein, noe som anses av Beatles-historikere for å være den feigeste episoden i karrieren til John, Paul og George. Den trofaste trommisen ble kalt inn på Epsteins kontor 16 august, hvor han fikk den nådeløse meldingen. Sjokket hadde ikke engang rukket å synke inn før Epstein fortalte at Beatles allerede hadde hyrt inn Liverpools beste trommeslager, Ringo Starr...

 

 

Måtte bare komme med en lang intro, da din intro inneholder enkelte feil, i tillegg til å være mangelfull :)

Endret av HenHau
Lenke til kommentar

Som flere har sagt her, er dette en fin albumguide, men enkelte av dine faktaopplysninger innimellom er feile, eller bare delvis rett.

 

Syntes også at din karaktersetting er noe for streng, da The Beatles etter min mening har 5 album som fortjener 10/10, Rubber Soul, Revolver, St Peppers, White Album og Abbey Road.

 

Abbey Road er faktisk det siste albumet som ble spilt inn, derav slutten "The End". Pga en feil, ble Let It Be (som ble spilt inn rett før) gitt ut senere. Grunnen til at albumet ble så bra som det ble, var faktisk pga at de kranglet som fillene føk, noe du først påpeker under Let It Be.

Endret av HenHau
Lenke til kommentar
Må si at noen av karakterene dine var SVÆRT subjektive!

6618380[/snapback]

Hvordan skal man gjøre karakterer objektive? :)

6618426[/snapback]

Neida. Men å gi et album 1/10, vil jeg si er en karakter han har gitt kun for å skape de store forskjellene/kontrastene som strengt tatt ikke trenges i den grad han har gjort.

 

Selvfølgelig er musikk subjektivt, men til en viss grad.

Endret av Dell_9200
Lenke til kommentar
Dell_09200 er den objektive sannhets taler, visste du ikke det?

 

Graden av hvor noe er subjektivt defineres av hvor mye en er uenig med ham.

6618432[/snapback]

Slutt å kødd. Jeg synes at å gi Yellow Submarine 1/10 ikke er noe annet enn teit. Det må jeg få lov til å si.

 

Edit: Vil bare tilføye at dette er en albumguide. Altså en veiledning til folk som vil begynne å høre på et band. Da må man være litt rasjonell med både begrunnelsen og karakterene, istedenfor å bare pøse på med "jeg bare elsker dette albumet..".

 

Beklager, men det er min mening.

Endret av Dell_9200
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...