Gå til innhold

Blogg: En følelsesladet spillopplevelse?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

System Shock 2. Da jeg oppdaget at jeg hadde blitt LURT ganske lenge av det jeg trodde var en levende person viste seg å bare være en stor bløff..

 

Ble så rasende av jeg avsluttet spillet og slettet hele greiene fra harddisken. Ikke fordi jeg synes spillet var dårlig (Det er vanvittig bra!), men fordi jeg følte meg så jævlig ført bak lyset og lurt av hun. Beste opplevelsen jeg har hatt. I alle fall i etterkant :)

Lenke til kommentar

Jeg følte det på AKKURAT samme måten da jeg hadde fullført Zelda: OoT. Spillet grep meg fra første stund av, jeg klarte ikke å gi meg... Kombinasjonen av flott grafikk (vel, da i hvert fall), FANTASTISK musikk (som, hvis jeg ikke tar helt feil, er midi!) og beste historien noensinne var helt fantastisk.

 

Jeg likte spesielt den helt siste kampen mot Ganon - musikken som er i bakgrunnen da, en kombinasjon av episk kor og skarptromme som går hele tiden, litt pauker innimellom, det ga meg gysninger langt nedover ryggen og ut i tærne... Og så ga jeg ham nådestøtet med Master Sword, og da var det fullendt! Trodde jeg - når jeg så Ganon bli forvist inn i evig tomhet, da jeg så øynene hans, og hørte den skingrende lyse tonen i bakgrunnen, da begynte jeg faktisk å synes synd på ham! :confused:

 

Men så kom jo credits, og det var bare helt... :love:

 

Vet ikke hva jeg skal si. Som du sa, Zelda sa sine siste episke ord, Link spilte sine siste toner på Ocarina of Time... Og musikken! Du verden, som den bygget opp stemningen under rulleteksten.

 

Det spillet var faktisk grunnen til at jeg lærte meg ABC notation! Fikk tak i CD'en med originalsoundtrack fra spillet, og begynte å plukke (høre meg frem) jeg...

 

Vedlagt er "Kotake & Koume's Theme", hvis noen er interresert... Er litt stolt over å ha plukket den fløytesoloen :p

 

Edit: Konklusjon? Musikken! Musikken til OoT er like viktig som musikken for Lord of the Rings! Null overdrivelse!

Edit2: Takk for en fantastisk blogg!

Edit3: Angående vedlegget hvis noen lurte, ABC-filen skal åpnes i Notepad eller lignende.

71___Kotake___Koume__s_Theme.zip

Endret av MiSP
Lenke til kommentar

-Heroes 3/4 (særlig den med ei dama som ble dronning og ble forelsket i en ånd solomo eller noe sånt. Solomo var tjeneren til slemmingen dama kjempa mot da. Noen som husker hvilket spill/tillegspakke det var?)

 

-Max Payne var temmelig stort da.

 

-KOTOR

-Jedi knight 2

-Morrowind

-Gothic 1

-Age of mythology

 

 

 

Har hatt mange gode opplevelser med spill, men mange dårlige også da.

Max Payne og Heroes of might and magic kommer vel fram som de to beste da!

Lenke til kommentar

Ey, vær litt forsiktige med eventuelle spoilere da folkens! ;)

 

 

Final fantasy 7 var spekket med følelsesladede øyeblikk for meg. Dødsfall (spesielt ett :cry: ) og andre ting gjorde at jeg ble tung i brystet, våt i øya og halsen snurpet seg sammen mang en gang. Når vennene mine på skjermen ble behandlet blodig urettferdig eller fikk fortalt en sådan historie, bannet jeg og hyttet med neven mot skjermen mens jeg delte deres sinne.. Og når de lo, lo jeg med.

 

Ting som jeg husker som rørte ved meg:

 

Hele historien om lucretia. (og vincent da... og the turks.. og hele suppa der.)

Personen som dør. :whistle:

skjebnen til biggs, wedge og jessie (og resten av sektor 7)

Hva sephirot ble utsatt for.

Hva shinra gjorde i corel.

Cid og Myrna's historie

Barndommen til cloud.

Videotapene til ghast.

 

Men jeg tror aldri jeg felte noen tårer over det spillet mens jeg spilte det..

 

 

Men i ettertid, det er en helt annen sak. Jeg så pre-e3 pressekonferansen til sony, og når de viste den lille snutten av en techdemo fra final fantasy 7 remake, så kom tårene strømmende. Jeg, som ikke har grått på flerfoldige år, satt å strigråt stille og kikket på skjermen. Jeg overrasket virkelig meg selv, både med at jeg kunne begynne å gråte av et SPILL (eller noe i det hele tatt, jeg liker å fremstå litt macho. :!:) og hvor glad jeg egentlig er i det spillet.

 

Jeg hadde nesten glemt åssen varme salte tårer smakte...

 

 

Om jeg skal nevne andre spill, så har little big adventure 1 og 2 sugd meg inn og spilt på strengene mine, det samme har baldurs gate 1 og 2. Men aldri så mye som ffVII

Endret av slash
Lenke til kommentar
Vedlagt er "Kotake & Koume's Theme", hvis noen er interresert... Er litt stolt over å ha plukket den fløytesoloen :p

Ja, det var godt gjort. Jeg liker musikalske folk. :yes:

PS: Det er ikke en solo, det er en "duo". Ikke at det gjør plukkingen enklere, men.. :p

 

Jeg har følelser i forbindelse med mange spill, men det pleier å gå fort over. Spesielt hvis jeg har spilt et spill hos noen andre og så kjøpt det selv. Det er ikke det samme. Oops, da snakker jeg kanskje mest om gøy, men jeg kan ikke huske sist jeg gråt foran et spill. Er det mulig at det var Diablo II eller Morrowind? Jeg har ikke spilt HL2.

Lenke til kommentar

Hele historien om lucretia. (og vincent da... og the turks.. og hele suppa der.)

Personen som dør.  :whistle:

skjebnen til biggs, wedge og jessie (og resten av sektor 7)

Hva sephirot ble utsatt for.

Hva shinra gjorde i corel.

Cid og Myrna's historie

Barndommen til cloud.

Videotapene til ghast.

Hva med fortid til Barret? og hans venn

 

Er enig med deg, må ikke glemme FF8 heller..

 

Hjertet mitt banket hardt da jeg var hos en kompis og spilte FF8 disc 1.. på slutten av disc1 ble hovedperson Squall truffet av blizzard og falte ned.. DOH meg hadde ikke disc 2 hos kompisa mi.. vi skrek og løpte til hjemma mi :!: for å hente diisc2 og tilbake

Endret av andre_goaaal
Lenke til kommentar

:yes: The legend of Zelda: OoT er det beste spillet noen sinne er blitt laget! Det er min mening :D

 

Selv den dag i dag jeg får tårer i øynene når jeg tenker på at jeg allerede har runnet det spillet :cry: Jeg håper virkelig "The legend of Zelda: Twilight princess" blir like bra, eller nesten like bra! :thumbup:

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...