Med dette spesielle filamentet kan du skrive ut gjenstander i kobber og bronse

[Aksel I. Edgar-Lund]

Vanlige 3D-skrivere kan bruke filament med nesten 90 prosent metall.

Med dette spesielle filamentet kan du skrive ut gjenstander i kobber og bronse

[G]

Kunne vært artig å vite litt mer om metaller som er mer duktile, f.eks. gull. Om det på noen metode lar seg gjøre å hamre atomene/molekylene mer sammen. Tenker litt i bane "ultralyd" nå, uten å vite om det hjelper noe særlig fra eller til.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Ductility

 

Mulig at begrepet plastisitet er enda mer treffende.

 

 

Plastic deformation is observed in most materials, particularly metals, soils,rocks, concrete, foams, bone and skin.^{[3][4][5][6][7][8]} However, the physical mechanisms that cause plastic deformation can vary widely. At a crystallinescale, plasticity in metals is usually a consequence of dislocations. Such defects are relatively rare in most crystalline materials, but are numerous in some and part of their crystal structure; in such cases, plastic crystallinity can result. In brittle materials such as rock, concrete and bone, plasticity is caused predominantly by slip at microcracks.

For many ductile metals, tensile loading applied to a sample will cause it to behave in an elastic manner. Each increment of load is accompanied by a proportional increment in extension. When the load is removed, the piece returns to its original size. However, once the load exceeds a threshold – the yield strength – the extension increases more rapidly than in the elastic region; now when the load is removed, some degree of extension will remain.

 

 

Krystallstrukturen i metallet har stor betydning. F.eks. så vil plastisiteten til jern være større enn for stål som har "en mer krystallinsk struktur" pga. innslag av f.eks. karbon i strukturen sin. Jern er betydelig bløtere enn stål. (vet dette blir litt unøyaktig definert, men håper poenget kom fram (alle metaller har jo sin krystallstruktur).

 

Stål forblir nok en stor utfordring sammenliknet i mot f.eks. gull.

Endret 16. september 2016 av G

[Simen1]

Denne metoden har noen ulemper. Den første er at det et porøst resultat, antagelig med mye forurensning av plastrester i porene. For det andre må metallet tåle temperaturer som gjør at plasten fordamper. Bruker man for eksempel aluminium så vil det antagelig svekkes kraftig. Man må altså styre unna anvendelser som krever styrke i aluminiumen. En tredje ulempe er at man enten må varme opp materialet i en vakuum-ovn for å unngå korrosjon, eller må velge et edelmetall (kobber, kobberlegeringer, gull, platina etc) for å unngå korrosjon. En fjerde ulempe er at mange former er lettere og billigere å produsere på andre måter. Skruen og de tre bystene i artikkelen hadde antagelig vært langt enklere og billigere å støpe, med mindre de har en veldig avansert indre hulromsstruktur som vi ikke kan se på bildene. En femte ulempe er prisen. 700 kr per halvkilo filament (der 10% er plast) kan sammenlignes med 40-50 kr/kg som kobber koster kjøpt som råmateriale til for eksempel støping. Frakt kommer i tillegg for begge deler.

 

Sagt på en annen måte: 3D print er og forblir en produksjonsmåte med store begrensninger og smalt nisjemarked: Rapid prototyping eller ren gutteromsunderholdning. Som produksjonsmaskin har det sjeldent noe for seg.

Endret 16. september 2016 av Simen1

[nessuno]

Denne metoden har noen ulemper. Den første er at det et porøst resultat, antagelig med mye forurensning av plastrester i porene. For det andre må metallet tåle temperaturer som gjør at plasten fordamper. Bruker man for eksempel aluminium så vil det antagelig svekkes kraftig. Man må altså styre unna anvendelser som krever styrke i aluminiumen. En tredje ulempe er at man enten må varme opp materialet i en vakuum-ovn for å unngå korrosjon, eller må velge et edelmetall (kobber, kobberlegeringer, gull, platina etc) for å unngå korrosjon. En fjerde ulempe er at mange former er lettere og billigere å produsere på andre måter. Skruen og de tre bystene i artikkelen hadde antagelig vært langt enklere og billigere å støpe, med mindre de har en veldig avansert indre hulromsstruktur som vi ikke kan se på bildene. En femte ulempe er prisen. 700 kr per halvkilo filament (der 10% er plast) kan sammenlignes med 40-50 kr/kg som kobber koster kjøpt som råmateriale til for eksempel støping. Frakt kommer i tillegg for begge deler.

 

Sagt på en annen måte: 3D print er og forblir en produksjonsmåte med store begrensninger og smalt nisjemarked: Rapid prototyping eller ren gutteromsunderholdning. Som produksjonsmaskin har det sjeldent noe for seg.

 

Aluminium vil ikke svekkes med varme annet enn at den vil da gasnke aktivt korrodere *også* i porene.

Varmebehandling av aluminium er ganske vanlig ifbm maskinering for å bli kvitt steder med opparbeidet tretthet eller forskjeller i tetthet etter maskinering.

[Eriond]

 

Denne metoden har noen ulemper. Den første er at det et porøst resultat, antagelig med mye forurensning av plastrester i porene. For det andre må metallet tåle temperaturer som gjør at plasten fordamper. Bruker man for eksempel aluminium så vil det antagelig svekkes kraftig. Man må altså styre unna anvendelser som krever styrke i aluminiumen. En tredje ulempe er at man enten må varme opp materialet i en vakuum-ovn for å unngå korrosjon, eller må velge et edelmetall (kobber, kobberlegeringer, gull, platina etc) for å unngå korrosjon. En fjerde ulempe er at mange former er lettere og billigere å produsere på andre måter. Skruen og de tre bystene i artikkelen hadde antagelig vært langt enklere og billigere å støpe, med mindre de har en veldig avansert indre hulromsstruktur som vi ikke kan se på bildene. En femte ulempe er prisen. 700 kr per halvkilo filament (der 10% er plast) kan sammenlignes med 40-50 kr/kg som kobber koster kjøpt som råmateriale til for eksempel støping. Frakt kommer i tillegg for begge deler.

 

Sagt på en annen måte: 3D print er og forblir en produksjonsmåte med store begrensninger og smalt nisjemarked: Rapid prototyping eller ren gutteromsunderholdning. Som produksjonsmaskin har det sjeldent noe for seg.

Aluminium vil ikke svekkes med varme annet enn at den vil da gasnke aktivt korrodere *også* i porene.

Varmebehandling av aluminium er ganske vanlig ifbm maskinering for å bli kvitt steder med opparbeidet tretthet eller forskjeller i tetthet etter maskinering.

 

Den varmebehandlingen du beskriver foregår jo på relativt lave temperaturer. Det kommer an på hvor mye mer temperatur som skal til for å få fordampet bort plasten. Hvilken type legering det er betyr også en del. Mange aluminiumlegeringer får store endringer i strukturen ved oppvarming. Bruksområde og krav til styrke vil spille en veldig stor rolle mtp. om printing kan være aktuelt som produksjonsmetode. 

[EremittPåTur]

Sagt på en annen måte: 3D print er og forblir en produksjonsmåte med store begrensninger og smalt nisjemarked: Rapid prototyping eller ren gutteromsunderholdning. Som produksjonsmaskin har det sjeldent noe for seg.

 

Og.. Det er kun behov for toppen 5 datamaskiner i verden. Han som sa det tok også feil.

 

Du må klare å se utenfor egne behov. Dette kommer til å slå igjennom. Finnes mange bruksområder og rapid i denne sammenhenger veier opp for det meste av din kritikk. Fordeler og ulemper med alt vet du.

 

I flere produksjonsbedrifter jeg kjenner til med omsetning i milliard-klassen er dette en teknologi de ønsker velkommen. I en industri hvor serieproduksjon ikke er ett tema men hvor man heller lager en eller toppen 10 produkt-enheter før man går over på neste prosjekt er dette en innertier. Ganske enkelt fordi man går rett fra 3d modell til å ha produktet i hendene i løpet av timer. Men også innen serieproduksjon er dårligere kvalitet, kvalitet god nok.

 

Når du sammenlikner pris på filament opp mot bl,a. støping mistenker jeg at du glemmer flere kostnader som t.d. kostnaden ved selve støpeformen og utstyret som kreves for å kunne drive med støping lokalt. Skal du sette bort oppdraget til tredjepart tar det ekstra tid med anbudsrunder, ledetid og you name it. Tid er penger.

 

Som produksjonsmaskin har dette fremtiden foran seg. Jeg vil til og med driste meg til å si at det ER fremtiden.

[Simen1]

Sagt på en annen måte: 3D print er og forblir en produksjonsmåte med store begrensninger og smalt nisjemarked: Rapid prototyping eller ren gutteromsunderholdning. Som produksjonsmaskin har det sjeldent noe for seg.

Og.. Det er kun behov for toppen 5 datamaskiner i verden. Han som sa det tok også feil.

Det er en morsom historie, men Thomas J Watson er mest sannsynlig feilsitert etter sin død. Uansett, om det hadde vært sant så var det sikkert riktig for sin tid, 1943.

 

3D skriving har sitt marked allerede, noe jeg også skriver. Nå får jeg vel presisere at jeg ikke skrev "for evig og alltid" men tenkte mer på nærmeste framtid (0-10 år). 3D skriving har som sagt sine ulemper. Noen av de forbedres dag for dag, sånt som brukervennlig programvare og modellbibliotek, men andre ting tar lengre tid å forbedre. f.eks materialvalg og kostnad. Andre ting igjen tar ennå lengre tid eller har rett og slett ingen løsning i sikte. Produksjonskostnad sammenlignet med andre masseproduksjonsmetoder har i mange tilfeller ingen løsning i sikte. Det er selvsagt materialavhengig og avhengig av form. Noen ganger kan det lønne seg å bruke en dyr 3D skrive-metode fremfor mer kostnadseffektiv produksjon, for eksempel når det trengs enkle reservedeler på ISS, på grunn av fraktkostnader eller andre ting.

Endret 16. september 2016 av Simen1

[Magnetmannen]

Døøødsstilig, tror jeg må ha meg en 3d printer.

[tommyb]

Andre får være skeptiske, selv ser jeg bare et relativt ferskt produktsegment som gjør store hopp i nytte/bruksverdi. Dette er dritkult. 3D-printe metall, treverk og mat... Og neste generasjon vil kunne enda mer.

[G]

Jeg vil vite mer om framgangen man kan forvente på utvikling av styrke i disse materialene etterhvert. Gi oss gjerne litt ingeniørfaglig språk når dere beskriver styrke slik som strekkfasthet mm.