Dette er et historisk nærbilde av solsystemets fjerneste planet

[AfterGlow]

NASAs romsonde er fremme ved Pluto etter ti års ferd.

Dette er et historisk nærbilde av solsystemets fjerneste planet

[Limbeck]

Hva betyr alt dette. Hva er det vi ser? Nitrogen snø?

[Simen1]

Eigil Knutsen: Pluto er ikke solsystemets fjerneste planet. Den var det, men nå er det Neptun. Pluto er heller ikke solsystemets fjerneste dvergplanet. Det er kanskje Sedna, som har en svært avlang bane ca 24 ganger lengre ut enn Pluto er nå. Sedna er nærmere for øyeblikket. Men det er mye uoppdaget der ute så det er ikke sikkert Sedna er den fjerneste dvergplaneten.

 

Nydelig bilde bare det der. I mårra kommer et knippe bilder med over 10 ganger så høy oppløsning.

 

Limbeck: De har ikke sagt så mye offisielt ennå, men jeg vil tippe en blanding av snø, is og stein, delvis dekt av et overflatebelegg.

Endret 14. juli 2015 av Simen1

[deaktivert443556]

For et par dager siden tweetet Neil deGrasse Tyson en tirade av "PlutoFacts". Min favoritt var denne.

 

[DataFMT]

Eigil Knutsen: Pluto er ikke solsystemets fjerneste planet. Den var det, men nå er det Neptun. Pluto er heller ikke solsystemets fjerneste dvergplanet. Det er kanskje Sedna, som har en svært avlang bane ca 24 ganger lengre ut enn Pluto er nå. Sedna er nærmere for øyeblikket. Men det er mye uoppdaget der ute så det er ikke sikkert Sedna er den fjerneste dvergplaneten.

 

Vi rekker nok ikke å besøke Sedna i vår levetid, men Eris kan det hende vi får se hvis det blir satset på det.

[Simen1]

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

[xRun]

Lurer på hvilken ISO, blender og lukkertid de brukte. Solskinn på den avstanden er ikke slik vi kjenner det her.

[La Menthe]

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

 

Eeeehhhhhh?? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet. Da innebærer Newtons første lov i vakuum (som verdensrommet er) at enhver kreft vil fortsette i samme bane med konstant fart. Det skjer også ved bruk av Newtons tredje lov, at enhver kraft har en motkraft: raketter skyter ut drivstoff som da gir samme motkraft tilbake i form av hastighet.

Endret 15. juli 2015 av La Menthe

[Twinflower]

Hvordan er overføringshastigheten, for å ikke snakke om overføringstiden, fra sonden?

[Twinflower]

 

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

Eeeeh? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet du...

 

 

Legg merke til uthevingen...

[La Menthe]

 

 

 

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

Eeeeh? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet du...

Legg merke til uthevingen...

Du tenker det slik som en planet som går i bane rundt solsystemet vår, ikke sant? Der vi bare kan sette oss på den til deen kommer på et punkt i banen rundt solen som er nærmest oss?

[Twinflower]

Ja, jeg tror det var det Simen tenkte på.

 

Det går nok an å sende en sonde ut i bane også, men helt ærlig aner jeg ikke hvor lett det er når den er så liten.

[Jahkir]

Eigil Knutsen: Pluto er ikke solsystemets fjerneste planet. Den var det, men nå er det Neptun. Pluto er heller ikke solsystemets fjerneste dvergplanet. Det er kanskje Sedna, som har en svært avlang bane ca 24 ganger lengre ut enn Pluto er nå. Sedna er nærmere for øyeblikket. Men det er mye uoppdaget der ute så det er ikke sikkert Sedna er den fjerneste dvergplaneten.

 

Nydelig bilde bare det der. I mårra kommer et knippe bilder med over 10 ganger så høy oppløsning.

 

Limbeck: De har ikke sagt så mye offisielt ennå, men jeg vil tippe en blanding av snø, is og stein, delvis dekt av et overflatebelegg.

 

Nei for Pluto er vel faktisk ikke lenger klasifisert som en planet egnetlig? Og den er vel heller egentlig ikke tilhørende vårt solsystem sånn offisielt sett alle fall? Nå er ikke jeg noen ekspert altså men er det ikke sånn at det ble bestemt at Vårt solsystem har 8 planeter og ikke 9, og at man da ekluderte Pluto eller noe sånt lurt?

[Simen1]

 

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

Eeeehhhhhh?? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet. Da innebærer Newtons første lov i vakuum (som verdensrommet er) at enhver kreft vil fortsette i samme bane med konstant fart. Det skjer også ved bruk av Newtons tredje lov, at enhver kraft har en motkraft: raketter skyter ut drivstoff som da gir samme motkraft tilbake i form av hastighet.

 

Du har helt rett, jeg tenkte litt feil der. Skal vi sette et fartøy i elliptisk bane rundt sola (sammen med en planet) så må vi bruke massevis av kraft på nettopp det.

 

Jeg kom likevel til å tenke på et par gevinster vi kan ha av å "haike" med en elliptisk planet. Når vi sender opp romsonder fra jorda så utnytter vi at sonden i utgangspunktet har samme hastighet rundt sola som vi selv har (ca 29,78 km/s) og jordas rotasjonshastighet (0,46 km/s) ved ekvator. Det + raketter gir oss utgangshastighet. Denne hastigheten er i en bestemt retning som ikke nødvendigvis er riktig, men retningen kan dreies ved hjelp av andre planeter. New Horizons brukte Jupiter som slynge for å endre retning. Hastigheten i retning Pluto økte på bekostning av hastigheten i retning solroterende bane. Den samme teknikken som ved utskytning kan brukes "i revers" ved ankomst til en planet. Vi kan slippe å bremse opp fullt så mye at sonden "stopper" og følger planeten parallelt, men kan heller sette sonden i bane rundt planeten med den hastigheten som trengs for det. Det gir større muligheter for å bruke trege men effektive ionemotorer for å sakte redusere banehastigheten og høyden over planeten. Ionemotorer sparer vekt. Hvis planeten er nært sola når vi møter den så kan også solseil brukes i oppbremsingen (folde sammen og folde ut en gang for hver runde rundt planeten).

[Simen1]

Nei for Pluto er vel faktisk ikke lenger klasifisert som en planet egnetlig? Og den er vel heller egentlig ikke tilhørende vårt solsystem sånn offisielt sett alle fall? Nå er ikke jeg noen ekspert altså men er det ikke sånn at det ble bestemt at Vårt solsystem har 8 planeter og ikke 9, og at man da ekluderte Pluto eller noe sånt lurt?

Joda, Pluto ble degradert fra planet til dvergplanet i 2006, ca et halvt år etter at New Horizons ble sendt ut. Men Pluto er helt klart en del av solsystemet fortsatt. Den følger den samme solbundene banen selv om vi redefinerte typen objekt. Objektene i Kupierbeltet (ved Pluto og ennå et stykke lengre ut) og Oortskyen (ennå lengre ut) regnes for å være deler av solsystemet fordi det følger solas ferd gjennom rommet relativt til melkeveien.

[Simen1]

Lurer på hvilken ISO, blender og lukkertid de brukte. Solskinn på den avstanden er ikke slik vi kjenner det her.

Lukkertiden på sort/hvitt nærbildene av Pluto og Charon er 0,1 sekund. Kilde. Tidligere har det vært tatt noen bilder med 3 og 10 sekunder for å lete etter ringsystemer, men der ble P og C kraftig overeksponert.

 

Blenderdiameteren på sort/hvitt-kameraet LORRI er 208,3 mm. Brennvidden er 263 cm. Kilde. Det gir et blendertall på f/12,63. Sensoren er en BSI type CCD (altså ikke CMOS) med 1 Mp oppløsning (1024*1024 piksler). Hele bildefeltet er på 0,29 grader (vår måne er ca 0,5 grader sett fra oss), noe som gir 4,95 mikroradianer oppløsning. Det fanger lys i spekteret 350 - 850 nm. Dvs. synlig lys + litt av de nærmeste IR og UV-områdene. Sensoren er en e2v CCD47-20, som er 13,3*13,3 mm stor (aktivt område). Det vil si en crop-faktor på ca 2,3x i forhold til vanlig 35mm film.

 

Fargebildene kommer fra et annet instrument (Ralph) med lavere oppløsning, 4 fargebånd og svært avlang sensorform. Den tar ikke 2D bilder som LORRI, men fungerer mer som en scanner. Fargebildene og sort/hvitt bildene legges oppå hverandre for å skape fargebilder med høy oppløsning. Detaljgraden fra S/H bevares, men fargene har altså lavere oppløsning.

 

På denne type foto brukes nesten alltid base-ISO som vanligvis ligger på rundt 100. Jeg har ikke funnet noe konkret om ISO-verdi eller gain så jeg vil gjette en plass mellom ISO 80 og 200.

Endret 15. juli 2015 av Simen1

[DataFMT]

 

 

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

 

Eeeehhhhhh?? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet. Da innebærer Newtons første lov i vakuum (som verdensrommet er) at enhver kreft vil fortsette i samme bane med konstant fart. Det skjer også ved bruk av Newtons tredje lov, at enhver kraft har en motkraft: raketter skyter ut drivstoff som da gir samme motkraft tilbake i form av hastighet.

Du har helt rett, jeg tenkte litt feil der. Skal vi sette et fartøy i elliptisk bane rundt sola (sammen med en planet) så må vi bruke massevis av kraft på nettopp det.

 

Jeg kom likevel til å tenke på et par gevinster vi kan ha av å "haike" med en elliptisk planet. Når vi sender opp romsonder fra jorda så utnytter vi at sonden i utgangspunktet har samme hastighet rundt sola som vi selv har (ca 29,78 km/s) og jordas rotasjonshastighet (0,46 km/s) ved ekvator. Det + raketter gir oss utgangshastighet. Denne hastigheten er i en bestemt retning som ikke nødvendigvis er riktig, men retningen kan dreies ved hjelp av andre planeter. New Horizons brukte Jupiter som slynge for å endre retning. Hastigheten i retning Pluto økte på bekostning av hastigheten i retning solroterende bane. Den samme teknikken som ved utskytning kan brukes "i revers" ved ankomst til en planet. Vi kan slippe å bremse opp fullt så mye at sonden "stopper" og følger planeten parallelt, men kan heller sette sonden i bane rundt planeten med den hastigheten som trengs for det. Det gir større muligheter for å bruke trege men effektive ionemotorer for å sakte redusere banehastigheten og høyden over planeten. Ionemotorer sparer vekt. Hvis planeten er nært sola når vi møter den så kan også solseil brukes i oppbremsingen (folde sammen og folde ut en gang for hver runde rundt planeten).

Solseil har vel liten effekt der det er så lite lys at man ikke kan bruke solpanel til strøm.

Hochmann-transfer / baneendringer hjelper vel heller ikke særlig på små objekter som små dverg-planeter, like godt som gasgiganter. Håper det blir noe av plasma-motorer som den de jobber med hos ad astra. Xenon ion-motor er kul teknologi, men det tar evigheter endre hastighet.

[Karl Gunnar]

Hvordan er overføringshastigheten, for å ikke snakke om overføringstiden, fra sonden?

 

Overføringshastigheten er antatt å være på ca 1kB/s og bruker ca 4,5 timer på å nå jorden

[Karl Gunnar]

 

 

 

 

Det hadde vært kult om vi fant en dvergplanet, miniplanet eller komet en sonde kunne få haik med langt forbi pluto og som kom tilbake etter hvert uten at vi trengte å bruke noe særlig energi på det.

Eeeeh? Er ikke som om vi bruker noe energi i selve ferden, da man fortsetter i nøyaktig samme fart man kommer opp i, i verdensrommet. Du har ikke luftmotstand, friksjon, gravitasjon og andre slike krefter vet du...

Legg merke til uthevingen...

Du tenker det slik som en planet som går i bane rundt solsystemet vår, ikke sant? Der vi bare kan sette oss på den til deen kommer på et punkt i banen rundt solen som er nærmest oss?

Problemet med det er at den da måtte hatt med seg enorme mengder drivstoff for å bremse den ned nok til å fanges av den lave gravitasjonen til objektene der ute. Det er derfor den bare flyr forbi pluto og ikke går i bane rundt den.

[Simen1]

Hvordan er overføringshastigheten, for å ikke snakke om overføringstiden, fra sonden?

Overføringshastigheten er antatt å være på ca 1kB/s og bruker ca 4,5 timer på å nå jorden

Riktignok kilobit, ikke kilobyte. På pressekonferansen i går fikk de spørsmålet og de sa det varierer. Når Pluto står lavt (10 grader) over horisonten sett fra 70m-antenna som skal motta signalet så er det 1 kbit/s, men når antenna peker mer rett opp så klarer de å komme opp i 4 kilobit/s.

 

Hvert bilde a 1 Mp skal visstnok ta i gjennomsnitt 42 minutter å overføre. På grunn av jordrotasjonen laster de bare ned data ca 8 timer i døgnet. De skal etter planen bli ferdig med all nedlasting i oktober/november 2016.