– Solceller virker best ved lave temperaturer

[Kurt Lekanger]

Solenergi i kalde Norge er ikke så dumt som noen vil ha det til, mener Josef Filtvedt i Dynatec.

– Solceller virker best ved lave temperaturer

[Andrull]

Jeg skulle gjerne sett mer statistikk. Problemet er ikke bare lite sol, men overskyet vær, snø, regn som fryser på, mange regnværsdager osv...

 

Ellers kan man alltids kjøle ned solcellepaneler. Norge er topp land for vannkraft, som tilsier at det er mange regnværsdager her til lands...

 

Det er lite man kan gjøre med gråvær. Ja, i år så har jeg knapt sett solen denne vinteren. Og bare det å forhindre snå og is som fryser seg fast på overflater høres mer energi og tidkrevende enn å kjøle ned paneler.

[Simen1]

Skyet vær er typisk et kystproblem. På Østlandet er det faktisk helt ok skyforhold på linje med flate Midt-Europa. Det mest solrike området av Skandinavia er Bottenviken, inkludert helt nord ved grensen mellom Sverige og Finland (ca på breddegrad med Mo i Rana)

 

Skal se om jeg finner igjen den rapporten jeg leste om solforholdene.

 

Edit: Jeg fant et kart over soltimer/år

 

 

Se også side 5 her for et mer detaljert kart over Norske solforhold.

Endret 7. februar 2015 av Simen1

[LMH]

Morsomt kart!

Er det noko tal på kva som er minimum tal på soltimar ein treng?

Ser jo ut som det berre er å fylle opp østkysten av Sverige med panel.

Endret 7. februar 2015 av LMH

[Avlatsbrev]

Kan man om sommeren lagre opp soleneregi i disse cellene til senere bruk? Og hvor mye energi kan man i så fall lagre opp ved f.eks. 30 dager, á 8 sol-timer per dag, med gjennomsnittlig norsk solstyrke?

[LMH]

Ein kan ikkje lagre energien i solcellene. Lagring av energi er vel kanskje det største problemet med både sol- og vindenergi, då ein er avhengig av ein jamn tilførsel av sol/vind for å kunne ha ei påliteleg energikjelde.

[Simen1]

Er det noko tal på kva som er minimum tal på soltimar ein treng?

Det er spørs hva man vil oppnå. Hvis lønnsomhet er målet må man se hva man konkurrerer med i samme område. I Norge skal det godt gjøres å konkurrere med vannkraft dersom det ikke medfører store investeringskostnader. For eksempel er det både praktisk og lønnsomt å bruke på mange hytter og fritidsbåter fordi det er dyrt og upraktisk å koble de til strømnettet. I land med høyere generelle kraftpriser skal det mindre til før det blir lønnsomt.

 

Hvis vi snakker om Norge vs Tyskland så må vi også ta balansekraftens kostnad med i betraktningen. Når det er blå himmel og blåser i Tyskland leverer vindkraft og solkraft så mye at andre kraftverk må stå i kostbar og energikrevende standby i stedet for å produsere noe. I Norge har vi svært lett justerbar vannkraft som basiskraft og da spiller det mindre rolle om solkraft har veldig variabel produksjon.

 

Kan man om sommeren lagre opp soleneregi i disse cellene til senere bruk? Og hvor mye energi kan man i så fall lagre opp ved f.eks. 30 dager, á 8 sol-timer per dag, med gjennomsnittlig norsk solstyrke?

Solceller lagrer ingenting, men det er fult mulig å lage ulike former for energilager. Et av de mest kostnadseffektive lagrene er varmelager og kuldelager i forbindelse med steder der man trenger varme eller kulde. For eksempel kan man kjøle ned et fryselager som skal ha -20 grader eller kaldere til -22 grader når sola gir god energitilgang (dag) og la det varme seg opp til -20 når sola ikke skinner (natt). Tilsvarende kan man lagre varme til bygningsoppvarming i form av bergvarme når sola skinner og hente ut varmen derfra når sola ikke skinner i stedet for å belaste strømnettet.

[007CD]

Kan man om sommeren lagre opp soleneregi i disse cellene til senere bruk? Og hvor mye energi kan man i så fall lagre opp ved f.eks. 30 dager, á 8 sol-timer per dag, med gjennomsnittlig norsk solstyrke?

 

Idag finnes det ikke noen god måte å lagre energi på, så da har man store blybatteri (Ubåter har gigantiske batterier for å lagre nødstrøm i tilfelle reaktoren må stoppes.)

Eller så må man lagre det ved å pumpe vann oppover i høyden og lagre det i en dam, sistnevnte har en god del miljøspørsmål knyttet til seg.

 

[sinnaelgen]

 

Mange tror solceller fungerer best jo nærmere ekvator du kommer, og at solenergi er lite effektivt så langt nord som Norge – på grunn av lite lys. Det er ikke riktig, forteller teknisk sjef Josef Filtvedt i Dynatec til Tek.no.

 

Nå har det alltid vært slik.

Nå er det jo også logisk at enhet som har større virkningsgrad jo mere lys det er vil virke bedre jo mer lys den bli utsatt for

 

men hva gjør man når solen varmer .

Skal man bruke solcellepanelet til å drive en vannpumpe som kjøler ned panelet.

Hva bli virkningsgraden da ?

 

 

Artikkelen er noe rar når den påstår at man bare kan kjøle ned panelet når det plasseres på et tak her nord , og ikke andre solrike og varme steder.

[Simen1]

007CD: Varmelager og kuldelager er en god måte å lagre energi hos sluttbrukerne. Varme og kulde utgjør over 50% av forbruket i boliger og ikke-industrielle bygg i Norge. Mye av den resterende andelen kan ofte reduseres ved at det utsettes til tilgangen er bedre. Bare ca 10-20% av forbruket må være elektrisk og kan ikke utsettes uten større ulemper.

 

PS. Sitter for øyeblikket med fulladet UPS, fulle batterier i telefon, bærbar PC og huset varmet opp til 24 grader (varmelager). Hvorfor? Fordi Tromsø befinner seg i stormens Oles stille øye for øyeblikket og stormfronten er ventet å nå byen i løpet av inneværende time. 18 000 er vist uten strøm i Lofoten. Strømmen går nok her også snart.

Endret 7. februar 2015 av Simen1

[Simen1]

Nå er det jo også logisk at enhet som har større virkningsgrad jo mere lys det er vil virke bedre jo mer lys den bli utsatt for

Nå forveksler du effekt med virkningsgrad. Virkningsgraden synker når lysstyrken stiger. Effekten stiger når lysstyrken stiger.

 

Illustrerende eksempel: Lav lysstyrke gir 20% virkningsgrad og 100 Watt effekt fra en bestemt størrelse og type solcelle. Høy lysstyrke på den samme solcella kan gi 15% virkningsgrad og 500 Watt effekt.

 

men hva gjør man når solen varmer .

Skal man bruke solcellepanelet til å drive en vannpumpe som kjøler ned panelet.

Hva bli virkningsgraden da ?

 

 

Artikkelen er noe rar når den påstår at man bare kan kjøle ned panelet når det plasseres på et tak her nord , og ikke andre solrike og varme steder.

I varme strøk kjøles av og til solcelleanlegg ned med vann fra grunnvann, reservoar eller sjøvann i lukkede sløyfer. Det reduserer virkningsgraden noe, men jeg vet ikke hvor mye. Siden det fortsatt er lønnsomt så regner jeg med man bruker godt under 20% av kraften fra solcellene til å kjøle de ned.

 

Her i nord kjøles solcellene ofte nok ned av lufta. Det blir sjeldent over 30 grader i lufta i Norge. I Sahara kan det være lange perioder med over 40 grader hver dag.

[Psykonaut]

Kan man om sommeren lagre opp soleneregi i disse cellene til senere bruk? Og hvor mye energi kan man i så fall lagre opp ved f.eks. 30 dager, á 8 sol-timer per dag, med gjennomsnittlig norsk solstyrke?

 

Spørs helt hvor mye batterikapasitet du vil kjøpe til anlegget ditt.

 

Ein kan ikkje lagre energien i solcellene. Lagring av energi er vel kanskje det største problemet med både sol- og vindenergi, då ein er avhengig av ein jamn tilførsel av sol/vind for å kunne ha ei påliteleg energikjelde.

 

Et solcelleanlegg består gjerne av en eller annen form for batterilagring, nettopp fordi det ikke er stabile energikilder. Spesiellt om det er til bruk i en bolig/hytte. Du kan også få mer eksotiske løsninger slik som en gigantisk prompepute gravd ned under plenen hvor man pumper inn trykkluft når panelene gir strøm og tar det ut gjennom en generator koblet til en trykkluftmotor. Er vel noen gårder i Danmark som har slike.

 

Man må ha en eller annen form for lagring. Sol og vind kan gi mye energi i enkelte perioder og lite i andre. De produserer også selvfølgelig gjerne mest når behovet er som minst.

 

Er det en solcellefarm eller noe slikt så kan du pumpe det nogenlunde rett ut på nettet. Da kommer energilagringen din i form av tilgodeskrivning på strømregningen din eller utbetaling. Mulig strømselskapene er litt tilbakeholdne siden det for kan bli kluss på nettet med mange små produsenter. Men igjen burde være fint mulig å ha sanntidsregulering av slike små bidragsytere.

[sinnaelgen]

nå var det den totale affekten jeg tenkte på.

hvis man ønsker 500 watt så bryr man seg lite om virkningsgraden .

 

jeg vet ikke hvordan du regner det men lav virkninggrad og høy effekt eller høy virkningsgrad og lav effekt er noe som ikke virker direkte logisk

 

Drar man inn temperatur så forstår jeg at panele mister lit av virkningsgraden på grunn av overoppheting , ikke på grunn av for mye lys

Har man oppnådd maks virkningsgrad allerede ved lite lys så skal den ikke bli mindre med mere lys

Da gir scellen en viss mengde energi enten det er lite eller mye lys

da blir det feil å bare sette virkningsgraden opp i forhold hvor sterkt sola skinner

[Gravitass]

007CD: Varmelager og kuldelager er en god måte å lagre energi hos sluttbrukerne. Varme og kulde utgjør over 50% av forbruket i boliger og ikke-industrielle bygg i Norge. Mye av den resterende andelen kan ofte reduseres ved at det utsettes til tilgangen er bedre. Bare ca 10-20% av forbruket må være elektrisk og kan ikke utsettes uten større ulemper.

 

PS. Sitter for øyeblikket med fulladet UPS, fulle batterier i telefon, bærbar PC og huset varmet opp til 24 grader (varmelager). Hvorfor? Fordi Tromsø befinner seg i stormens Oles stille øye for øyeblikket og stormfronten er ventet å nå byen i løpet av inneværende time. 18 000 er vist uten strøm i Lofoten. Strømmen går nok her også snart.

 

Går det ikke ann å bruke svære superkondensatorer da? For å ta de største hoppene, og bruke batteri/varmelager til de større periodene?

[-NOR-SleepyNOZ]

Tror heller at grunnen til bedre solenergi i Norge er skarpere lys. For eksempel: Er du i Italia eller Tyskland som begge er langt lengre sør, er det mer sol men enda så blir du fortere solbrent i Norge enn de to andre landene. Jeg har ingen statistikk men har opplevd det slik selv

[Simen1]

BlueShroom: Solceller i fritidsbåter og på hytter har som regel batteri, men det er mange anlegg uten batteri, som bruker vanlig nettstrøm som "backup" og utfyllende på effekt. Sistnevnte type fungerer veldig godt i Norge siden vi kan bruke vannmagasiner som lager. Det fungerer sånn at når solkraft og vindkraft leverer mye så kan vannkraftverkene levere tilsvarende mindre og dermed spare vannet i magasinene til tider med mindre sol og vind.

 

Trykkluftlager er så vidt jeg husker fra regnestykker noe av det minst effektive og dyreste måten man kan lagre strøm på.

 

Det stemmer ikke at behov og produksjon er i motfase. Man får gjerne mye sol i forbindelse med høytrykk. Om vinteren er det som regel veldig kaldt når det er høytrykk og behovet for strøm er stort. Dette gjelder selvsagt godt sør for polarsirkelen. Om sommeren betyr høytrykk varm luft og behov for aircondition, i hvert fall godt sør for polarsirkelen og innlandsklima. Vind kommer ofte i forbindelse med lavtrykk, altså i motfase til sol. Vind gir høyt varmetap fra bygninger om vinteren. Altså i fase med forbruket.

[Simen1]

nå var det den totale affekten jeg tenkte på. hvis man ønsker 500 watt så bryr man seg lite om virkningsgraden .

Ikke rart det blir misforståelser når du skriver det stikk motsatte. Godt vi fikk det oppklart.

 

Når det er sagt så henger selvsagt virkningsgrad og effekt sammen til en viss grad.

 

jeg vet ikke hvordan du regner det men lav virkninggrad og høy effekt eller høy virkningsgrad og lav effekt er noe som ikke virker direkte logisk

Tja, men forsto du det illustrerende eksemplet?

 

Drar man inn temperatur så forstår jeg at panele mister lit av virkningsgraden på grunn av overoppheting , ikke på grunn av for mye lys

Det henger selvsagt sammen. Som om Åge Alexandersen skulle skrevet det selv. Mykje lys og mykje varme henger sammen. Det lyset som ikke blir omsatt til elektrisitet (ca 80%) blir hovedsaklig til varme.

 

Har man oppnådd maks virkningsgrad allerede ved lite lys så skal den ikke bli mindre med mere lys

Da gir scellen en viss mengde energi enten det er lite eller mye lys

da blir det feil å bare sette virkningsgraden opp i forhold hvor sterkt sola skinner

Dette skjønte jeg ikke.

[Simen1]

Går det ikke ann å bruke svære superkondensatorer da? For å ta de største hoppene, og bruke batteri/varmelager til de større periodene?

Det er mulig, men ikke lurt. Superkondensatorer er veldig dyre per Wh. Man får mye større kapasitet for et bestemt budsjett ved å gå for blybatterier. Superkondensatorer er egnet for mye kraftigere strømtopper enn det man får fra solceller og vanlige forbrukssvingninger.

 

Tror heller at grunnen til bedre solenergi i Norge er skarpere lys. For eksempel: Er du i Italia eller Tyskland som begge er langt lengre sør, er det mer sol men enda så blir du fortere solbrent i Norge enn de to andre landene. Jeg har ingen statistikk men har opplevd det slik selv

"Skarpere lys"? Det er større solinnstråling per kvadratmeter bakke i Italia enn i Norge på skyfrie dager. Det kommer av vinkelen på solinnstrålinga er brattere i Italia. Hvis man vinkler panelene vinkelrett på sola så får man omtrent samme innstrålingseffekt på bortimot 1000 Watt per kvadratmeter solceller. Skyggen blir lengre i Norge på grunn av vinkelen. Tenk deg 1000 Watt fordelt utover en lang skygge i Norge eller ut over en kort skygge i Italia.

 

Fra én kvadratmeter solcellepanel kan man få ut ca 100-200 Watt avhengig av type panel man kjøper. Resten er refleksjoner og varmetap.

[sinnaelgen]

 

nå var det den totale affekten jeg tenkte på. hvis man ønsker 500 watt så bryr man seg lite om virkningsgraden .

Ikke rart det blir misforståelser når du skriver det stikk motsatte. Godt vi fikk det oppklart.

 

Når det er sagt så henger selvsagt virkningsgrad og effekt sammen til en viss grad.

 

jeg vet ikke hvordan du regner det men lav virkninggrad og høy effekt eller høy virkningsgrad og lav effekt er noe som ikke virker direkte logisk

Tja, men forsto du det illustrerende eksemplet?

 

Drar man inn temperatur så forstår jeg at panele mister lit av virkningsgraden på grunn av overoppheting , ikke på grunn av for mye lys

Det henger selvsagt sammen. Som om Åge Alexandersen skulle skrevet det selv. Mykje lys og mykje varme henger sammen. Det lyset som ikke blir omsatt til elektrisitet (ca 80%) blir hovedsaklig til varme.

 

Har man oppnådd maks virkningsgrad allerede ved lite lys så skal den ikke bli mindre med mere lys

Da gir scellen en viss mengde energi enten det er lite eller mye lys

da blir det feil å bare sette virkningsgraden opp i forhold hvor sterkt sola skinner

Dette skjønte jeg ikke.

 

jeg kan jo forklare det på en annen måte

Hvis man har en mengde vann som skal renne fra en beholder til en annen gjennom noen rør så er det begrenset hvor mye vann som kan renne gjennom rørene uansett hvor mye vann som er i den beholderen

virkningsgraden for røret ender seg ikke med vannmengden

 

Det betyr at disse solcellen kan lage strøm fra en viss mengde lys.

Kommer man over så blir det ikke mere strøm , men kommer man under så blir det mindre strøm

akkurat som hvor mye vann som transporteres gjennom dette røret

 

Men så har man muligheten for varmen (fra lyset eller andre steder ) kan påvirke solcellen sine egenskaper

 

 

man må ikke glemme at eldre solceller bare tok i mot en bestemt del av lyset

Den nye typen skal kunne ta i mot flere deler av lyset ( og ikke nødvendigvis bare det lyset vi ser )

Endret 7. februar 2015 av den andre elgen

[Simen1]

Vel, nå er ikke solceller et sånt lukket rørsystem der alt som kommer inn må komme ut på den andre siden. Som sagt går rundt 80-90% av lyset tapt, hovedsaklig i form av varme. Tapsgraden varierer med temperatur og lysstyrke. Innfør et variabel tapsledd på 80-90% i vann-analogien din så begynner det å ligne på noe.