Gå til innhold

ANMELDELSE: Persona Q: Shadow of The Labyrinth


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Litt vanskelig å bli klok på denne anmeldelsen. Har anmelder noen som helst erfaring med hulekravling-sjangeren ut over Persona 4? Slik jeg forstår det har dette spillet mer til felles med Etrian Odyssey gameplaymessig, og det hadde vært interessant å høre hvordan det står seg mot EO 4 eller Millenium Girl. Ellers er ikke SMT-spillene ukjent med utforskning i førsteperson, og SMT4 har et kampsystem som minner ganske mye om EO/SMT: Soul Hackers. Med alle sideseriene i SMT har jeg ikke spilt absolutt alt, men kanskje andre har det, og vil sette pris på slik informasjon? Ellers finnes det jo ganske mange gode hulekravlere som ikke er Atlus-spill. Demon Gaze er et nylig eksempel.

 

Som du sikkert forstår har jeg ikke spilt Q, men som en som liker både Persona/SMT og hulekravlere synes jeg denne anmeldelsen fokuserer litt mye på Persona-aspektet. Når du i tillegg sier at dette ikke er spillets sterkeste side, blir jeg usikker på om det er verdt pengene. Heldigvis finnes det en haug med anmeldelser der ute (om ikke på norsk), så det er ikke noe problem å tilegne seg den informasjonen. Men hvis man har en viss interesse for sjangeren, er akkurat denne anmeldelsen litt mangelfull.

 

Veldig bra at dere anmelder denne tittelen, og kanskje jeg er i et så lite mindretall at anmelder ikke ser meg som målgruppe. I det tilfellet må vel jeg bare akseptere at denne informasjonen ikke er vektlagt.

Lenke til kommentar

Litt vanskelig å bli klok på denne anmeldelsen. Har anmelder noen som helst erfaring med hulekravling-sjangeren ut over Persona 4? Slik jeg forstår det har dette spillet mer til felles med Etrian Odyssey gameplaymessig, og det hadde vært interessant å høre hvordan det står seg mot EO 4 eller Millenium Girl.

Jeg har spilt EO1, 4 og Milennium Girl, og (selvsagt) Persona 4 Golden og Persona Q. Kort sagt? Persona Q har lite med "Persona" å gjøre,annet enn folkene. Gameplay er tvers gjennom Etrian Odyssey, på godt og vondt. Er det i Etrian Odyssey, er det stor sjanse for at det er mer her også. F.O.E., dører som kun går en vei, kart du må tegne selv, requests, selve ting for å "åpne" nye ting i butikken, you name it. Likte du Etrian Odyssey liker du dette også. Liker du Persona... tja, da er ikke så relevant, da de er svært annerledes spill. Begge er riktignok dungeon crawlers, men det er nok den eneste likheten. Du kan jo like gjerne sammenligne dette med Legend of Grimrock eller Might & Magic X. Det blir ikke helt det samme.

 

Når det er sagt er det ikke helt uten innflytelse fra Persona heller. Tvert imot er det også Persona tvers gjennom, men det er nok ikke så mye i gameplayet. Det går mer på historien, hvordan karakterene oppfører seg og alt det der. For å si det enkelst er gameplayet Etrian Odyssey tvers gjennom, mens resten er Persona tvers gjennom, og det funker. Jeg elsker Etrian Odyssey, men historien osv utenom labyrinten kan være litt for seriøs og kjedelig til tider. Det tok seg betraktelig opp i Milennium Girl, men også den kan være langtekkelig og kjedelig. Persona Q er mer slapstick komedie hele veien. Og da mener jeg typen avbryte utfforskingen av labyrinten fodi noen har stjålet kjøttgeléen til Chie. (og ja, den smaker like jævlig som det høres ut.) :p

 

Dette var svært nær med å bli mitt Årets Spill i fjor, uansett plattform. :)

Lenke til kommentar

Her må jeg være helt ærlig og si at jeg ikke har mye erfaring med "hulekravling" fra før av. Jeg listet meg litt bortpå Legend of Grimrock da det kom ut, og det er vel egentlig det.

 

Har lest andre steder at det ligner veldig mye på Etrian Odyssey, men da jeg ikke har spilt det selv følte jeg det ble litt rart å nevne det i anmeldelsen. Beklager uansett hvis det var noe essensielt som flere følte at manglet. ^^

Lenke til kommentar

Schreiber: Ja, det er det jeg har hørt andre steder. Takk for bekreftelse. Det er vel den delen av Atlus som utvikler Etrian Odyssey som har hovedansvaret for Persona Q. Er stor fan av Etrian Odyssey, så tenker at det blir dette jeg går løs på etter at jeg har gjort meg ferdig med SMT4. Enig i at EO og Persona ikke har så mye til felles annet enn turbasert kampsystem og tradisjonelle rollespillelementer. EO har vel aldri fokusert noe særlig på karakterutvikling siden du i stor grad skreddersyr laget ditt, men synes historien og loren er akkurat interessant nok til at det er trivelig krydder. Mitt største problem er at jeg som regel oppdager et eller annet grunnleggende gameplayelement jeg fullstendig har oversett midt i spillet, og dermed gir opp i frustrasjon. Fikk vel 30-40 timer ut av EO4 før jeg forstod at jeg ikke kunne et eller annet, og det samme skjedde også i Soul Hackers. :p Synes generelt disse spillene ofrer ganske mye tilgjengelighet for fleksibilitet i karakterutformingen, noe som er bra på noen måter og frustrerende på andre. Det er veldig morsomt å lære å spille avanserte spill, men det frister ikke akkurat å begynne på nytt når du forstår at du har gjort et eller annet veldig feil de siste titalls timene. Det er selvfølgelig mye enklere hvis man har fulgt en serie fra starten av eller bare har bred erfaring. Her kan Atlus kanskje lære litt fra NIS' Disgaea, hvis spill føles litt enklere å komme inn i og har mye av den samme dybden. Men spillene i seg selv er jo svært ulike.

 

Klager likevel ikke. Det er ikke akkurat standard i dag med spill som varer nærmere hundre timer, og selv om du bare ser halvparten av innholdet, må det kalles mye underholdning for pengene.

 

Espen: Det er ikke akkurat noen katastrofe, spesielt siden det nok er snakk om et forsvinnende lite mindretall som i Norge spiller EO. Problemet er vel at de som liker denne typen spill som regel er ganske lidenskapelig opptatt av hvordan mikrosystemer fungerer, og potensielt havner i klinch med anmelder hvis han/hun ikke deler deres opplevelse av spillet. Ikke at det er vesensforskjellig fra spillere generelt sett, men det er ikke alle som setter like mye pris på mikrosystemer, og spesielt ikke når det krever flere titalls timer å virkelig forstå greia.

 

Kritikken du kommer med virker relevant, og karakteren skiller seg jo ikke fra de generelt positive omtalene spillet har fått, så jeg betviler ikke at du setter pris på spillet av de riktige årsakene. Måtte sjekke om Gamer hadde anmeldt noe lignende tidligere, og vi må faktisk tilbake til 2005 for å finne siste anmeldelse av et EO-spill. Da var det Øystein Furevik som vurderte det første Etrian Odyssey. Akkurat den omtalen var i kraftig konflikt med det folk setter pris på ved sjangeren, og selv om EO har forbedret seg ganske mye med iterasjonene, vil vel de færreste som har spilt et eneste lignende spill være enige i at spillet var så dårlig som han skulle ha det til. Men Atlus hadde vel neppe laget en remake hvis de var helt fornøyde med resultatet den gang.

 

Uansett skal visst Q være en veldig god inngangsport til sjangeren. Så hvis du har lyst til å bruke mye tid på minimale justeringer av ferdighetsparametre og informasjonssanking av ymse art, har du også mye å se fram til. Selv synes jeg sjangeren er glimrende autopilot-spill fordi de ikke krever så mye der og da, men samtidig legger opp til langsiktig planlegging. Det er også veldig mye å gjøre, og som regel kan du dele spillene opp i ganske overkommelige bolker uten at det går ut over flyten. Ja, og F-O-E!

 

Endret av Feskinger
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her må jeg være helt ærlig og si at jeg ikke har mye erfaring med "hulekravling" fra før av. Jeg listet meg litt bortpå Legend of Grimrock da det kom ut, og det er vel egentlig det.

 

Har lest andre steder at det ligner veldig mye på Etrian Odyssey, men da jeg ikke har spilt det selv følte jeg det ble litt rart å nevne det i anmeldelsen. Beklager uansett hvis det var noe essensielt som flere følte at manglet. ^^

Ligner? Det er en ren blåkopi av Etrian Odyssey tvers gjennom. Faktisk så mye at det ville ha brutt det meste av kopirettigheter om det ikke var en crossover. ;) Så ja, jeg ville absolutt ha lagt svært stor vekt på det i anmeldelsen. Skal man anmelde et crossover-spill er det jo en fordel å kjenne til spillene den er en crossover av. Det blir jo som å anmelde Street Fighter X Tekken om bare legge vekt på den ene serien, uten å nevne den andre engang.

Lenke til kommentar

EO har vel aldri fokusert noe særlig på karakterutvikling siden du i stor grad skreddersyr laget ditt, men synes historien og loren er akkurat interessant nok til at det er trivelig krydder.

Nettopp av denne grunnen gleder og gruer jeg meg til Etrian: Mystery Dungeon. Om du ikke kjenner til det er det et Mystery Dungeon-spill satt til Etrian Odyssey. Så vidt jeg kan se er det Mystery Dungeon hele veien, så hva Etrian Odyssey skal tilføre aner jeg ikke. Får vi lage karakterer selv, og i så fall, fokuserer de mest på en eller to NPCer som i Milennium Girl? Jeg ser bare ikke helt hvor bra lore det er i Etrian Odyssey gjennom hele serien. Til nå har spilene virket ganske uavhengig av hverandre. Men når de klarer å lage et knallbra rytmespill basert på Final Fantasy klarer de vel det meste. :p

 

(men irriterende nok kommer det i mars i Japan og april i USA, men ser ikke ut til å komme til Europa i det hele tatt? FFS, Atlus...)

Endret av Schreiber
Lenke til kommentar

Det blir jo som å anmelde Street Fighter X Tekken om bare legge vekt på den ene serien, uten å nevne den andre engang.

 

Er nå ikke helt det samme, da det faktum at det er et cross-over-spill ikke er spesielt åpenbart ? for uinnvidde er det ikke tydelig i det hele tatt. Hadde spillet hett "Persona x Etrian Odyssey" hadde det selvfølgelig vært helt annerledes.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...