Gå til innhold

Big Bang-teorien, enkelt forklart


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nope, den var rotet. Dessuten var tidsskalaen i videoen feil. "Today" ble f.eks presentert som 300 K years fra starten, korrekt anslag er 13,8 milliarder år (13.8 billion years).

 

Ja nå føler du deg vel smart som kan kritisere vitenskapsmenn med mye utdanning og innsikt. Det stod ikke "today", men "the universe today". Og med det mener de et univers hvor atomer tar til seg elektroner, og klumper seg sammen, slik at fotoner kan bevege seg fritt gjennom rommet. Sist jeg leste meg opp på det var det riktig nok etter 250 K år at "tåken" lettet, men det er vel et definisjonsspørsmål av "dagens univers".

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er ikke kvantefysikere som har laget denne videoen, det er kommunikasjonsdesignere (som det sto i artikkelen). Jeg tror nok jeg vet nok om Det store smellet til å kunne kritisere kummunikasjonsdesignere.

 

Tidsskalaen var uansett en stor vits, den hadde kun to verdier, 1 sekund og 300 tusen år.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar
Quantum Mechanics (Space & Time)

“Science is not only compatible with spirituality; it is a profound source of spirituality. When we recognize our place in an immensity of light-years and the passage of ages, when we grasp the intricacy, beauty and subtlety of life, then that soaring feeling, that sense of elation and humility combined, is surely spiritual.” –

Atoms consist of 99.9999999% empty space. That means: everything from the chair you’re sitting on, the computer you’re staring at, even you, are only 000000001% there. In all actuality, nothing can exist separate from anything else. Everything is needed for anything to be possible. Maybe intuiting “space” is the mind’s way of preventing everything from being in the same place. Maybe “time” is the mind’s way of preventing everything from happening at once. Either way, much spiritual abundance is here to be had.

Perhaps space-time is nothing more than the insomnia of Infinity. Perhaps our searching for an explanation to time is akin to a fish searching for water. The fact that scientists can’t even explain something as simple as why the “arrow of time” only seems to move in one direction is absolutely bewildering. Most physicists even go so far as to claim that time is an illusion. And that’s because most of the research is pointing in exactly that direction. Pun intended. From Einstein’s relativity theory to Heisenberg’s uncertainty principle, from Schrödinger’s equation to Gödel’s incompleteness theorem, from quantum tunneling to the now eleven dimensions of space, space-time is one giant conundrum. It screams paradox. But is it really?

We find ourselves looking back and wondering: if history has proven, time and time again, that human perception is inadequate for explaining the way things “actually” are (flat earth, geocentric solar system, uniform time, etc.) who is to say that our perceptions are not tricking us into seeing what we think is real, as opposed to what is “actually” real? Perhaps the paradox isn’t time and space. Perhaps the paradox is us. It’s not reality that’s begging the question. It’s us, we, the very things pointing at everything and screaming “paradox” that needs to be questioned, measured, and deemed fallible. When we grasp the utter futility and beauty of this conundrum, a sense of humiliation and joy combines to gift us a spiritual goldmine of cosmic proportions.

http://higherperspective.com/2014/03/three-unexplained-scientific-concepts-can-make-us-spiritual.html

 

 

Det finnes gode teorier om hva som var før the big bang(selv om tid mye mulig bare er en illusjon), som absolutt er verdt en kikk.

 

http://www.truthcontest.com/entries/the-present-universal-truth/

Lenke til kommentar

Stort sett er videoen en ganske standard og helt grei fremstilling av big bang-modellen, men det er riktig at det fikk litt problemer med tidslinjen etterhvert. Det tidligste tidspunktene virket grei, men da de snakket om nøytralt hydrogen sto det fremdeles 1 sekund på min skjerm. Dette er helt feil, det skulle stått 400 000 år altså noe slikt som 1013 sekunder. De første galaksene ble dannet etter omkring 1 milliard år, og noe tidligere tidspunkt en dette er i hvertfall ikke representativt for universet i dag. De neste 13 milliarder årene frem til nå kan på sett og vis omtales som detaljer som ikke er verdt å henge seg opp i - i hvertfall fra et astronomisk kosmologisk synspunkt.

 

En litt mer detaljert og autoritativ tidslinje finnes for eksempel her.

Endret av -trygve
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det riktig å tenke som så at:

Universet utvider seg med akselerasjon, men at selve akselerasjonen er avtagende? Gitt at universet i starten utvidet seg enormt mye, men at dette avtok.

Altså akselerasjon det er en egenskap knyttet også til dagens univers, men det akselerer mindre og mindre etterhvert som tiden "går framover", ihvertfall dersom man plasserer alt i en tidslinje og kikker på endringen av den "kosmiske suppen".

Tatt fra artikkellenken din -trygve:

bigbang_timeline.jpg


Jeg tippet "universet på siden" for illustrasjonens skyld:

 

Sorry: funksjonen for FILVEDLEGG fungerer ikke for min del i øyeblikket. Oppdaterer tråden så snart jeg får det til å fungere. Jeg la den på siden for å få fram kurven for høyre kant av universets utvidelse og tok kun med kurven for og fra 10 i minus 38 sekund-aktig og utover.

Endret av G
Lenke til kommentar

For noen år siden var det korrekt å si at utvidelsestakten avtok mer og mer, slik figuren din viser. Det var dette kosmologene trodde inntil i 2002. Da ble det gjort svært mye mer nøyaktige målinger enn tidligere, og resultatet var mildt sagt overraskende. Resultatene viste at utvidelsestakten hadde avtatt i den første tiden, men at utvidelsen nå var i ferd med å øke igjen. Universet udvider seg altså rett og slett raskere og raskere igjen. På figuren din måtte toppen altså få en svak trompetform, ikke tulipanform. 2002-målingene har siden blitt bekreftet, og astrofysikerne som oppdaget utvidelsen har allerde fått Nobel-prisen i fysikk for oppdagelsen.

For å kunne forklare utvidelsen har man funnet opp såkalt mørk energi. Man tror denne motvirker gravitasjon og rett og slett blåser opp mellomrommene i universet, spesielt tomrommene mellom galaksene. På "korte" avstander, som inne i galaksene, vinner gravitasjonen. Dette holder galaksene sammen. Men på "store" avstander, som mellom galaksene vinner den mørke energien.

 

Dette er ikke merkeligere enn forholdet mellom gravitasjon og magnetisme. Hvis du løfter et lite jernstykke med en liten magnet, så overvinner den lille magneten hele Jordas gravitasjon. Men likevel er det Jordas gravitasjon som holder oss nede på bakken og holder månen i sin bane rundt Jorda. Magnetismen er sterkere på kort avstand, gravitasjon fungerer bedre på store avstander.

Ordet "mørk" i begrepet mørk energi betyr bare at vi foreløpig ikke vet hva dette er, vi kunne like gjerne kalt den ukjent energi. Man bruker det samme begrepet mørk om den ukjente materien man nå tror finnes i universet, og utgjør mesteparten av massen i det. Kvantefysikerne i CERN og tilsvarende miljøer jobber mye med å finne ut hva mørk materie og mørk energi egentlig er for noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
post-30484-0-64254300-1394450964_thumb.jpg

 

 

Nå måtte jeg legge bildet til via et annet innlegg (varsel til forumutviklerne). Og postet det inn som sharedmedia-metoden. Kopi fra annet innlegg.

 

UFF, det ser ut til at jeg tegnet forrige graf på feil side av tulipanen. La til ditt trompetforslag i nyere tid:

 

post-30484-0-31413300-1394451469_thumb.jpg

 

 

En ganske fin tilnærming med denne Petunia-blomsten. Noen billioner X eldre enn dagens univers. En nokså grei tulipanstart, og så over til trompetformen:

 

post-30484-0-92419700-1394451916_thumb.jpg
Faktisk så trompetaktig form at den starter å vokse særdeles kraftig mot tuppen, slik at universet bøyer seg over og tilbake. Kanskje det til slutt vil omslutte seg selv?
Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg følte for å forklare noe om fart og akselerasjon for de som ikke har lært så mye om fysikk. Kan jo hende noen av disse lurer på hva jeg mener med:

 

"Avtagende akselerasjon"

 

De fleste har nok et enklere forhold til enheten fart. Meter per sekund (eller kilometer per time om man multipliserer med 3,6).

 

Farten kan øke eller den kan bli lavere. Akselerasjon er ikke noe annet en at farten øker akselerert, dvs. at den øker hurtigere og hurtigere dess lengre tid man setter inn i likningene. Det er da også logisk at en fart som øker med økt akselerasjon, at det da vil gå sinnsykt raskt etterhvert.

 

Det er også logisk at noe kan senke hastigheten. Og dersom man først har oppnådd å være i en fart av økt akselerasjon, så vil det måtte en del til for at farten skal senkes, det vil også normalt ta tid, for hvis ikke må man i fysikken omforme farten til en annen energiform direkte og umiddelbart. Og det er i våre liv noe mer uvanlig, om man ikke da snakker om f.eks. lyspartikler og den "eksotiske verdenen av kvantefysikk".

 

Ok, så finnes det også en mulighet for å senke farten, og da må man før man får senket farten fire en god del på akselerasjonen først. Man kan kalle akselerasjonen en komponent "av et ekstra superduper gir". Så først senker man akselerasjonen INNTIL man ikke lengre har noen akselerasjon før man kan senke selve farten.

 

Jeg håper akselerasjon var mer forståelig for folk nå. :)

 

Innforstått så vil universet som kort tid etter dets oppstandelse og fikk en avtagende akselerasjon likevel ha en økning i fart, og den øker mer og mer. Det er KUN akselerasjonen som avtar, inntil den forsvinner slik at farten kan senkes. Jeg tenker at man også kan senke farten med en "akselerasjonskomponent", og det motsatte av akselerasjon kalles retardasjon.

 

Altså kan farten senkes ekstra hurtig med retardasjon, før farten når null, og eventuellt endrer vektor i motsatt retning 180 grader på.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Akselerasjon

 

Akselerasjon har altså benevnelsen "meter per sekund per sekund" eller "meter / sekund i andre potens".

Endret av G
Lenke til kommentar

Vi skjønner, men 2002-målingene (og nyere) tilsier altså en annen framtidig utvikling for universet, nemlig Den store oppløsningen (Big Rip): http://apod.nasa.gov/apod/ap071021.html

 

 

How will our universe end? Recent speculation now includes a pervasive growing field of mysterious repulsive phantom energy that rips virtually everything apart. Although the universe started with a Big Bang, analysis of cosmological measurements allows a possibility that it will end with a Big Rip. As soon as few billion years from now (noen milliarder år i norsk tellemåte), the controversial scenario holds, dark energy will grow to such a magnitude that our own Galaxy will no longer be able to hold itself together. After that, stars, planets, and then even atoms might not be able to withstand the expansive internal force. Previously, speculation on the ultimate fate of the universe centered on either a re-collapsing Big Crunch or a Big Freeze. Although the universe's fate is still a puzzle, piecing it together will likely follow from an increased understanding of the nature of dark matter and dark energy.

 

040518_darkenergy_3poss_02.jpg

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Blomsten (Petunia) tegner jo Big-Rip ganske bra, eller?

 

Astrofysikk med kvantefysikk blir ganske sprøe greier kan det se ut til. Fantomenergi som nevnt i lenken din:

http://en.wikipedia.org/wiki/Phantom_energy

 

 

Og så vitenskapens uendelige tørst etter svar. Da må det selvfølgelig diktes opp nye muligheter. Og her har de diktet opp enda en form for mørk materie ved siden av den andre sorten de enda ikke forstår helt. Herlig. Men, ingen skal kunne ta de for å ta feil heller. Kanskje det til og med er et riktig svar?

 

Vil vi noensinne komme til bunns i dette, og det har jo lite å si for mitt korte og usle jordiske liv annet enn den materien kroppen min bestod av? Målestokken blir jo helt absurd stor i forhold til det attosekundet om ikke betraktelig mindre jeg utgjør av universets utvidelser :)

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Ultimate_fate_of_the_universe#False_vacuum

 

 

Cosmic uncertainty

Each possibility described so far is based on a very simple form for the dark energy equation of state. But as the name is meant to imply, very little is actually currently known about the real physics of thedark energy. If the theory of inflation is true, the universe went through an episode dominated by a different form of dark energy in the first moments of the Big Bang; but inflation ended, indicating an equation of state much more complicated than those assumed so far for present-day dark energy. It is possible that the dark energy equation of state could change again resulting in an event that would have consequences which are extremely difficult to predict or parametrize. As dark energy and dark matter themselves are also totally hypothetical and have not been conclusively proven, the possibilities surrounding them are currently unknown.

Endret av G
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...