Gå til innhold

AMD: Moores lov går mot slutten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Å si at Moores lov ikke gjelder lengre, kan man vel først påstå når alle prosessorutviklere stopper opp utviklingen.

At en produsent har bestemt seg for å gi opp hele greiene, betyr jo ikke at f.eks Intel kommer til å gjøre det samme.

Husker da AMD virkelig var prosessorene du bare MÅTTE ha, og de knuste Intel ned i støvlene. Men så kom Core 2 (duo) prosessorene fra Intel og etter det har vel aldri AMD greid å hente inn forspranget. Det var i 2006.

 

Nei, så Moores lov gjelder vel så lenge de (den) største produsentene fortsatt velger å følge den. Så får AMD late som om den ikke gjelder mer :D

Endret av myhken
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Moores lov som den ble fremsatt gjaldt fra 1965 og til 1975, og del av grunnlaget for den var at han mente det var økonomisk mulig å doble antall transistorer på en flate hvert år, Dette var opprinnelsen, så har loven blitt noe modifisert.

 

Hva Gustafson sier bryter ikke med Moores lov siden Moore mente at økonomi var en faktor og faktisk at loven opprinnelig kun gjaldt til 1975.

Dette blir litt som sitatet om 640kb som feilaktig har blitt tillagt Bill Gates.

 

Jeg vil si at artikkelen understreker at Moores lov gjelder fortsatt.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Transistorer kan ikke bli mindre enn atomer så moores lov vil gå mot slutten før eller siden. AMD mener slutten begynner nå. Intel mener de klarer å holde ut til var det 12 nm? Det er uansett ikke langt igjen og "veggen" består av både kvanteeffekter på atomnivå, lekkasjestrømmer gjennom isolatorer, ledere som ikke kan få høyere ledningsevne enn kobber og hotspoter som blir mindre og mer intense og varmeledning derfra, høyere krav til silisiumrenhet, økende konsekvenser av produksjonsdefekter, økt sensitivitet for kosmisk stråling, økt behov for redundans osv. I tillegg har vi investeringskostnadene. Prisen på en ny produksjonslinje har steget jevnt og trutt med krympingen. I dag er den oppe i flere milliarder kroner og kan vanskelig skalere noe særlig lengre rent økonomisk. Intel har større finansielle muskler enn AMD og klarer nok derfor å tyne det litt lengre, men også de må stoppe. Moores lov går mot slutten. AMD er ett av de første selskapene som sier dette offisielt, men flere vil følge på. Før eller siden MÅ alle selskaper kaste inn håndkledet og takke for at Moores lov varte så lenge som den gjorde.

 

Hvordan vil markedet se ut når Moores lov har stoppet helt? Konkurransen om kostnadseffektivitet vil fortsette, men da med andre teknikker enn krymping. Kanskje billigere produksjonsutstyr tross like god kvalitet? Kanskje smartere kretsdesign for å øke ytelsen uten å øke transistortallet? Kanskje nye instruksjonssett og mer IA64-lignende prosessering? Kanskje brikkestabling for å få fysisk nærmere cache? Kanskje mer GPU-prosessering? Produsentene har mange veier å gå selv om den gamle moores lov-veien tar slutt. Utviklingen vil ikke stoppe selv om moores lov stopper.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Moores lov går vel mot slutten ja, det har vi visst lenge, utviklingen vil vel ettervert gå mer rykkvis når vi må over på nye teknologier, optiske transistorer, transistorer som kan ha 4 verdier eller noe annet, jeg vet i alle fall ikke:p

Optisk, altså 500nm (bølgelengden til lyset) eller deromkring? Det blir ikke mange transistorer per brikke da og klokkehastighetene deretter på grunn av latency. Å gå over til optisk er som å gå 20 år tilbake i tid. Optisk egner seg til en del bestemte ting, men som transistorer vil det aldri egne seg.

 

For AMD's vedkommende har vel strengt tatt Moores lov ikke blitt fulgt på en god stund nå...

Det er for tiden AMD som leverer flest transistorer per krone både innen CPU-markedet og GPU-markedet så jeg vil si de er i aller høyeste grad med fortsatt. Kanskje til og med markedsleder på akkurat det punktet. Merk deg bare at transistorer ikke er noe mål på hverken ytelse eller energieffektivitet.

Lenke til kommentar

Tja, det er vel ikke bare dette som stikker kjepper i hjulene til Moors lov.

Jeg er ingen fysiker/kjemiker, men et par oppslag i Wiki gir noen tankekors:

 

Vi snakker altså om 20nm. Hvis man ser på størrelsene på atomer så er de i størrelsesområdet 30 til 600 picometer.

 

1nm = 1000pm. Det vil si at pr. 1nm så får du plass til ca 30 Hydrogen atomer. Eller da 600 Hydrogen atomer på 20nm.

 

CPU kjerner er jo laget av noe som er noget tyngre og tettere en hydrogen. Silisium, som brukes i dag, har jo en atomradius på 111pm, eller sagt på en annen måte:

Det går 180 silisium atomer pr. 20nm.

 

nb! Vi snakker her i 1 dimensjon, men det gir allikevel en indikasjon på hvilke utfordringer CPU industrien står ovenfor.

 

Det er jo muligens Grafen som er det store nye, men selv her er det utfordringer fordi et karbon atom har en radius på 67pm, eller da 298 atomer pr. 20nm. Fordelen med Grafen er jo at det opptrer i flak på en karbonatoms tykkelse og således vil man kunne lage veldig "flate" transistorer...

 

Alt dette er selvsagt bare gjettinger fra min side, men noe tyder på at vi når en eller annen grense her altså...

Lenke til kommentar

Å gå over til optisk er som å gå 20 år tilbake i tid. Optisk egner seg til en del bestemte ting, men som transistorer vil det aldri egne seg.

Det var da en fryktelig bastant påstand. Er verdensmarkedet for datamaskiner maks 5 enheter også? :p

Annet enn det vil jeg si at jeg liker å lese innleggene dine og mange ganger har du veldig mye nyttig/teknisk informasjon i postene dine.

 

 

Lenke til kommentar
Å gå over til optisk er som å gå 20 år tilbake i tid. Optisk egner seg til en del bestemte ting, men som transistorer vil det aldri egne seg.
Det var da en fryktelig bastant påstand. Er verdensmarkedet for datamaskiner maks 5 enheter også? :pAnnet enn det vil jeg si at jeg liker å lese innleggene dine og mange ganger har du veldig mye nyttig/teknisk informasjon i postene dine.

 

Viss lys mangler vesentlige egenskaper for å egne seg som transistor, så er nå det bare sånn det er bastant eller ikke :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Viss lys mangler vesentlige egenskaper for å egne seg som transistor, så er nå det bare sånn det er bastant eller ikke :)

Da skjønner jeg ikke hvorfor det brukes betraktelig med penger på dette i både AMD og Intel leirene hvis det er en vedtatt sannhet at lys ikke vil kunne brukes i prosessorer.

Endret av Kimma16
Lenke til kommentar

Da skjønner jeg ikke hvorfor det brukes betraktelig med penger på dette i både AMD og Intel leirene hvis det er en vedtatt sannhet at lys ikke vil kunne brukes i prosessorer.

Snakker du om overføring av data med optiske fibre med Thunderbolt-spesifikasjonen? Det er noe helt annet enn kretsdesign på en 20.-del av blått lys sin bølgelengde. Eller snakker du om måten vi lager integrerte kretser på?

 

Det vil aldri bli laget en større integrert krets med transistorer som fungerer med lys, silisiumbaserte kretser er langt mer plasseffektive og vil oppnå langt høyere klokkefrekvenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, jeg snakker selvfølgelig ikke om thunderbolt, men optiske prosessorer. Har nå sittet og googlet intenst en time og skjønner fortsatt ikke hvordan noen av dere kan si at dette er umulig. Hvorfor skrives det da så mye om det? Hvorfor brukes det masse penger på dette?

Endret av Kimma16
Lenke til kommentar

Kimma: Optisk prosessering begrenses av fysiske lover. Det er flere enorme akilleshæler. Lysets bølgelengde begrenser fysisk størrelse på hva enn man måtte finne på å bygge av optiske komponenter. Synlig lys er omtrent så langt det går an å tyne bølgelengden før lyset blir så energirikt at det ioniserer og dermed modifiserer det materialet det går gjennom. Optiske komponenter kan altså ikke bygges noe særlig mindre enn 500 nm. Dagens elektroniske kretser er delvis begrenset av latency eller rettere sagt tiden det tar å sende et signal fra transistor til transistor. Elektroniske signaler beveger seg med bortimot lysets hastighet i vakuum (30%? Noe sånt. Til sammenligning er hastigheten til lys i glass ca 60%). Signaltiden fra en transistor til en annen er altså ikke bare avhengig av hastighet men også avstand. Alle skjønner at det tar lengre tid å kjøre bil 500 km enn 20 km, så hvorfor skjønner man ikke at det tar lengre tid å sende et signal 500 nm enn 20 nm?

 

Innbyrdes avstand har direkte innvirkning på latency og dermed klokkehastigehter. Øker man avstandene med 25 ganger fra 20 til 500 nm må man regne med ca 1/25 av klokkehastigheten. Selv med dobbelt hastighet snakker vi om rundt 200 MHz kretser.

 

En annen ting er at hvis hver optisk komponent tar mye mer plass enn en elektronisk komponent så blir det også plass til langt færre på samme areal. I dag er vi bortskjemt med rundt 1000 millioner transistorer per brikke. Skal vi ha 25 ganger færre i både lengde og bredderetning så står vi i gjen med optiske kretser med usle 1,6 millioner optiske "transistorer". Det er mindre enn 486 hadde i sin tid.

 

Som sagt lys egner seg til bestemte ting, men ikke til general purpose CPU. Lys egner seg til høy båndbredde, særlig over lengre avstander og til en bestemt sær prosesseringsmåte matrisemultiplikasjon (eller rettere sagt gjorde det for noen år siden. Jeg vet ikke om GPU har tatt over det området nå)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...