Politisk budsjett. Borgelig opplegg til katastrofe.

[Gjest Slettet+9871234]

Det var tidligere statsminister Per Borten som lanserte begrepet "bære staur" om en borgerlig politikk som sprikte i alle retninger. Det er vel det mildeste uttrykket man kan bruke om en eventuell ny borgerlig regjering.

 

Hvordan skal dette henge sammen:

1. Høyres skattepolitikk.
    
   
2. KrFs kontantstøtte
    
   
3. FrPs mangelfulle bokføring og populisme.
    
   
4. Venstre og Frps assylpolitikk?
   

Jeg vet at overskriften er sterk, men jeg mener å ha dekning for det i en borgerlig økonomisk politikk som ikke vil henge sammen.

Endret 3. april 2013 av Slettet+9871234

[Spartapus]

Er det ikke nettopp usikkerhetsmomentene som gjør en eventuell borgerlig regjering interessant? Jeg er spent på å se hvordan Høyre skal forene sine moderate forandringer i budsjett/skattepolitikk med FrPs løfter om store kutt, og hvordan Venstre og FrP skal møtes på områder som miljø og innvandring. Uansett hva som blir løsningen vil det bli mer interessant enn nok en runde med AP som dikterer og påhengspartiene SP og SV som i verste fall murrer litt før de er enige.

 

Nå kan det se ut som om utfordringene blir mindre enn ventet, da det virker som om Høyre og FrP vil ha stor nok oppslutning til å få flertall uten Venstre og nesten helt sikkert uten KrF. Jeg tror disse to småpartiene kommer til å flyte fritt mellom den nye, blå regjeringen og de rødgrønne.

[Herr Brun]

Man gjør kompromisser. Hvordan kan to av de mest eu-kritiske partiene sitte i en regjering som er verdensmester i å implementere eu-direktiver raskt, effektivt og uten spørsmål? Haugevis med områder hvor sv, ap og sp er uenige, men da gjør man kompromisser. Å bære staur passer like godt på dagens regjering, det ser man jo på sp og svs oppslutning. Man gir litt og tar litt.

Endret 3. april 2013 av Herr Brun

[Gjest Slettet+9871234]

Er det ikke nettopp usikkerhetsmomentene som gjør en eventuell borgerlig regjering interessant? Jeg er spent på å se hvordan Høyre skal forene sine moderate forandringer i budsjett/skattepolitikk med FrPs løfter om store kutt, og hvordan Venstre og FrP skal møtes på områder som miljø og innvandring. Uansett hva som blir løsningen vil det bli mer interessant enn nok en runde med AP som dikterer og påhengspartiene SP og SV som i verste fall murrer litt før de er enige.

 

Et eksperiment Norge ikke trenger.

[sofokles]

Inndekningen vil skje ved salg av statlige eierandeler, og salg av SDØE. Til underpris. Det er mitt tips. Alt skal ut, kjøp nå! 3 år senere flytter hovedkontorene ut.

Endret 3. april 2013 av sofokles

[Skatteflyktning]

Jeg vet at overskriften er sterk, men jeg mener å ha dekning for det i en borgerlig økonomisk politikk som ikke vil henge sammen.

Hvorfor forventes det at borgerlig budsjett skal henge mer sammen enn det Sosialistiske?

[Gjest Slettet+9871234]

Hvorfor forventes det at borgerlig budsjett skal henge mer sammen enn det Sosialistiske?

1. Du påstår å ha lest Das Kapital og har tydeligvis ikke oppfattet hva sosialisme er.
   
2. Kan du nevne ett norsk parti som i realiteten er et sosialistisk parti?
   

[Skatteflyktning]

Slurvete bruk av ordet sosialistisk fra min side påpekt.

 

Alle partier på stortinget er sosialistiske, dvs ønsker statlig kontroll over produksjonsmidlene.

 

Så da vil mitt spørsmål bli: Hvorfor forventes det at budsjettet til regjeingsalternativet skal henge mer sammen enn Regjeringens eget budsjett?

[LucarioX]

Nå kan det se ut som om utfordringene blir mindre enn ventet, da det virker som om Høyre og FrP vil ha stor nok oppslutning til å få flertall uten Venstre og nesten helt sikkert uten KrF. Jeg tror disse to småpartiene kommer til å flyte fritt mellom den nye, blå regjeringen og de rødgrønne.

Det tviler jeg sterkt på. Forspranget kommer til å krympe kraftig frem mot valget. Høyre og FrP har aldri hatt rent flertall alene, og mye tyder på at FrP overvurderes betydelig på enkelte målinger. Forrige valg var ikke engang alle fire partier nok.

 

Sjansen for at det blir borgerlig flertall denne gang er nok stor, men det flertallet inkluderer også Venstre og KrF. Om de rødgrønne skulle vinne igjen, tror jeg skuffelsen blir stor, særlig hos Høyre. Hvordan skal de vinne i fremtiden, når de ikke klarte det med et så stort forsprang, og med regjeringsslitasjen til motstanderen?

 

Personlig tror jeg forhandlingene om en plattform skal gå greit. Norsk politikk har alltid bygget på kompromisser. De rødgrønne er vel så uenige i mange viktige saker, men har likevel holdt sammen i snart åtte år

[Gjest Slettet+9871234]

Alle partier på stortinget er sosialistiske, dvs ønsker statlig kontroll over produksjonsmidlene.

 

Hvorfor gav da regjeringen fra seg aksjemajoriteten i de store bankene som de overtok etter bankkrisen på 1980 tallet? Mener du at det ville vært bedre å selge våre oljefelt på rot da oljeprisen lå på et par dollar fatet slik noen borgerlige økonomer ville? Mener du at det er bedre å selge ut våre kommunale kraftverk (noen kaller det vårt arvesølv) slik noen borgerlige økonomer vil?

 

Og meg bekjent er sosialismer mer enn kontroll over produksjon som i det vesentlige kommer fra naturressurser. Delvis kontroll over viktige naturresurser er også noe annet enn eierskap som Marx hevdet slik jeg har oppfattet hans lære. Sosialistisk kommandoøkonomi er like langt fra den blandingsøkonomien vi i dag opplever her i landet som ultra liberalistisk voodoo økonomi.

 

Jeg mener vår blandingsøkonomi kan beskrives som liberal sosialdemokratisk og er fjernt fra sosialistisk kommandoøkonomi. Du har tydeligvis ikke forstått forskjellen på sosialdemokrati og sosialisme. Mener du Sv er et sosialistisk parti, selv om de har det ordet i navnet (jfr. lenke ovenfor)? Personlig vil jeg at stor produksjon basert på våre naturressurser skal være på statlige hender. Det er en vesentlig grunn til at jeg stemmer sosialdemokratisk. Kall gjerne arbeiderpartiet kraft sosialistisk, men den kraft sosialismen har kommet landets innbyggere til gode fremfor å berike noen få turbo kapitaliser som stikker av straks naturgrunnlaget er ødelagt eller uttømt. Fisken i havet er en naturressurs som bør komme den kystnære befolkning til gode fremfor turbokapitalister som Kjell Inge Røkke. Sv støtter sjarkfiskeren og småbrukeren og er en vesentlig grunn til at jeg i en egen tråd lenket til ovenfor kaller partiet småborgerlig.

 

Vi har ingen sosialistiske partier på det norske storting, men et stort sosialdemokratisk som er for blandingsøkonomien (den gyldne middelvei som Aristoteles forumlerte det).

Endret 5. april 2013 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

Jeg skrev kontroll, ikke eiendom.

[Herr Brun]

Noterer meg at kgun som vanlig ikke klarer å svare på helt enkle spørsmål, men heller krangler om ting som er på siden av temaet. Jaja...

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg skrev kontroll, ikke eiendom.

 

Så vidt jeg vet mente Marx statlig eierskap til produksjonsmidlene. Så vidt jeg vet sa han også at menneskenes skjebne vart sterkt lenket til produksjonesmidlene. Menneskenes bevissthet dannes med andre ord av deres forhold til produskjonsmidlene.

 

Norges Kommunistiske Partik - NKP kan nok mye mer om dette enn meg og tilsynelatende også enn deg.

 

 

 

Klassekampen som drivkraft

 

Bruken av redskaper og utviklingen av stadig mer effektive produksjonsmidler bestemmer menneskets arbeid og samfunnets utvikling. Produksjonsmidlene (maskiner, redskaper, råstoffer, teknologi og lignende) og det arbeidende mennesket utgjør samfunnets produktivkrefter. Den viktigste og avgjørende siden ved samfunnet er den materielle produksjon. Utviklingen av produktivkreftene skaper endringer i den materielle produksjon og fører til endringer i samfunnslivet. Slike endringer er det mest revolusjonerende element i samfunnsutviklingen. Når endringene fører til interessemotsetninger mellom samfunnsgrupper blir det kamp; særlig om fordelingen av den materielle produksjonen. Motsetningene og sammenstøtene mellom mennesker av forskjellig sosial status og tilhørighet viser allerede før Marx progressive lære at det måtte eksistere ulike samfunnsklasser som står i kamp med hverandre. Marxismen analyserer klasser ut fra hva slag forhold mennesker står i til produksjonsmidlene. Klassebegrepet brukes til å forklare at en gruppe mennesker står i samme forhold til produksjonsmidlene. Vi får forskjellige klasser i samfunnet som står i ulike forhold til produksjonsmidlene og fordelingen av den materielle produksjonen. Det oppstår motsetninger mellom dem som fører til klassekamp. For eksempel: slavene i oldtida sto i det samme forhold til datidens produksjonsmidler og slaveeierne, som var den herskende klasse, sto i et helt annet forhold til disse. De hadde helt ulike interesser for å leve. Slik er det også i det kapitalistiske samfunnet. De som eier industrien og bankene – eier produksjonsmidlene – har et helt annet forhold til produksjonsmidlene enn de som lever av lønn; å selge sin egen arbeidskraft for å overleve. Vi har fått kapitalistklassen (borgerskapet) og arbeiderklassen.

 

 

 

På et visst stadium i samfunnsutviklingen oppsto kapitalismen og klassedelingen og klassekampen. Siden klassedelingen skjedde, har de samfunnsmessige forhold vært basert på utbytting – kapitalisten beriker seg på arbeiderens arbeid og materielle produksjon. Formene har vært forskjellige og variert fra slaveriet, livegenskapen til lønnsarbeid. Fellestrekket gjennom historien har alltid vært at produksjonsforholdet har vært basert på privat eiendomsrett til produksjonsmidlene (Kapitalistklassen) og utbytting av arbeidskraften til de klasser som ikke eier produksjonsmidler – arbeiderklassen. Dette har ført til sterke og kontinuerlige motsetninger som manifesterer seg i klassekamp. Marx lære om den vitenskaplige sosialismen viser oss altså at klassesamfunnet oppsto ikke tilfeldig men på et trinn i historien da et fåtall mennesker tilegnet seg eiendomsretten over produksjonsmidlene.

 

 

Den vitenskapelige sosialismen viser oss klassekampens rolle har alltid vært drivkraften i samfunnsutviklingen. Den viser at all historie er en historie om klassekamp. Det ene samfunnssystemet avløser det andre ved en lovmessig prosess. En ny klasse tar makten og ledelsen av samfunnet ved revolusjon, fredelig eller ikke-fredelig.

 

 

 

Den vitenskapelige sosialismen viser at det kapitalistiske samfunn er det siste av alle klassesamfunn i historien. Det vil bli avløst av sosialismen, som er første trinn i utviklingen fram mot det klasseløse kommunistiske samfunnet.

 

Menneskehetens historie kjenner tre hovedtyper av samfunn som bygger på at et fåtall - en liten herskende klasse - utbytter og undertrykker det store flertall. Disse samfunnssystemene er: slaveholdersamfunnet, føydalsamfunnet og det kapitalistiske samfunnet.

 

Dersom du ikke evner å se forskjellen på dette og politikken til de partiene som i dag sitter på det norske stortinget så:

1. Oppfordrer jeg deg å gå til øyenlege å kjøpe nye briller.
   
2. Tviler jeg virkelig sterkt på om du virkeli har lest eller forstått Das Kapital.
   
3. Ditt utsagn om at alle partier på det norske storting er sosialistiske er mindre seriøst enn Carl Ivar Hagen som til stadighet stemplet alle som var uenige med ham som sosialister.
   
4. Som besvarelse i stil på folke og ungdomsskolen ville den stått til stryk.
   

[Skatteflyktning]

Så vidt jeg vet mente Marx statlig eierskap til produksjonsmidlene. 

 

Jeg skrev sosialistisk, ikke marxistisk.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg skrev sosialistisk, ikke marxistisk.

 

Der er nær sammenheng .

 

Kontroll over og noen ganger eierskap til virksomhet i stor skala basert på naturressurser definerer jeg ikke som sosialisme eller marxismen, men som god norsk sosialdemokratisk blandingsøkonomi som verner om vårt arvesølv.

 

Vil du at våre oljefelt og kommunale vassdrag skal selges til utlendinger?

 

Forskjellen på den rødgrønne regjeringen og det borgerlige alternativet i den saken er alene grunn nok til å stemme status Quo ved kommende stortingsvalg.

Endret 5. april 2013 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

Der er nær sammenheng .

Ja

 

Forskjellen på den rødgrønne regjeringen og det borgerlige alternativet i den saken er alene grunn nok til å stemme status Quo ved kommende stortingsvalg.

Forskjellen er så forsvinnende liten at det kan ikke sies å eksistere noen grunn til å stemme i det hele tatt.

[sofokles]

Sånn vil det jo alltid være, noe vil være felles. Ellers ville jo hvert valg medføre "revolusjon" .

 

OsnittR er felles

 

Velg Obama hvis O-OsnittR er viktigst for deg

Velg Romney hvis R-OsnittR er viktigst for deg

[Gjest Slettet+9871234]

Forskjellen er så forsvinnende liten at det kan ikke sies å eksistere noen grunn til å stemme i det hele tatt.

 

Så du mener der er liten forskjell på en regjering som vil ha kontroll over våre naturressurser og en som vil selge dem til utlendinger? Der er vi fundamentalt uenige og jeg velger også en regjering som satser på resurrsbevarende sjarkfiskere fremfor en regjering som satser på en som bruker havets buldoser til å ødelegge korallrev og rasere livsgrunnlaget for fisken og soper med seg alt som lever uansett om det brukes eller skylles over bord.

 

Der er en fundamental og milevid forskjell på leveringsplikt som denne regjeringen vil gjeninnføre og tilbudsplikten som den siste borgerlige regjeringen åpnet for. Hvorfor tror du Kjell Inge Røkke hyller en borgerlig regjering?

Endret 5. april 2013 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

Tipper KIR hyller en borgelig regjering fordi han anser det som høyst sannsynlig at neste regjering blir borgelig, og foretrekker å ha ett godt forhold til neste regjering.

 

Om 4 eller 8 år, når det ser til til å skifte tilbake til AP vil han trolig hylle AP.

[Gjest Slettet+9871234]

Tipper KIR hyller en borgelig regjering fordi han anser det som høyst sannsynlig at neste regjering blir borgelig, og foretrekker å ha ett godt forhold til neste regjering.

 

Det mente han vel den dagen han lanserte hva han stemmer og hvor dårlig han synes regjeringens fiskerimelding er. Heldigvis har han liten innflytelse på den meldingen.