Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Sliter med å vise følelser!


Anbefalte innlegg

Hey! Jeg sliter virkelig med å vise følelser vis jeg er face to face med noen fordi har aldri tidligere vist følelser før og har stort sett hadd mange dårlige venner så vis du viser følelser så blir du mobba. What do to now? kjenner at det er vanskelig å prøve å vise følelser! fordi alt blir stengt inne heletiden Anonym poster: 7a7c50fa50d53dd8cdfa6f14bdffa30a

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det med og bli mobba for div ting er veldig individuelt med tanke på område , ett sted er det klær du blir mobba for andre steder er det om du ikke er tøff nok , MEn om dette ikke er et skolemiljø eller vennekrets syntes jeg dette er helt på trynet , Men terapi hjelper eller skaff deg et annet sted og være , Hold deg kald på skolen ( om dette gjelder skolen ) og vær med en annen vennekrets utenom . For og si det sånn så er det bedre og skjule noe i en kort tid i løpet av dagen en og bli mobba om tilfelle skulle være så ekstremt . Terapi hjelper også . Men det er nok mer om dem du omgås med

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hey! Jeg sliter virkelig med å vise følelser vis jeg er face to face med noen fordi har aldri tidligere vist følelser før og har stort sett hadd mange dårlige venner så vis du viser følelser så blir du mobba. What do to now? kjenner at det er vanskelig å prøve å vise følelser! fordi alt blir stengt inne heletiden Anonym poster: 7a7c50fa50d53dd8cdfa6f14bdffa30a

 

Hva mener du konkret med "vise følelser"?

 

:)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det finnes vel og medisin som gjør man litt mindre sårbar og følsom.

Snakk med legen om dette kan vurderes.

 

Hvis det er sånn at man har lite trening i sosialt spill, så er det bedre å trene opp evnene man har behov for, fremfor å legge på mentale plaster.

Lenke til kommentar

Hvordan får man sosial intelligens?

Godt spørsmål. Jeg vil vel si at du får en høyere sosial intelligens, som du sier, ved hjelp av trening. Altså å eksponere seg selv for sosiale situasjoner, prøving og feiling, osv. Det hjelper nok også å bare observere sosiale situasjoner, og analysere. Se reaksjoner, kroppsspråk. Du får vel også et godt grunnlag gjennom oppveksten, hva du blir lært opp til gjøre, se, reagere på, osv.

 

Det var det beste svaret jeg klarte å komme med for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Godt spørsmål. Jeg vil vel si at du får en høyere sosial intelligens, som du sier, ved hjelp av trening. Altså å eksponere seg selv for sosiale situasjoner, prøving og feiling, osv. Det hjelper nok også å bare observere sosiale situasjoner, og analysere. Se reaksjoner, kroppsspråk. Du får vel også et godt grunnlag gjennom oppveksten, hva du blir lært opp til gjøre, se, reagere på, osv.

 

Det var det beste svaret jeg klarte å komme med for øyeblikket.

 

Det er en måte, ja - men det er en annen måte, og det er å se på seg selv med rettferdige øyne. Man finner evig nok av gode kvaliteter i seg selv, og da blir man intelligent på en stødig måte. Med stødig måte, mener jeg at man da ikke er betinget av andres mer eller mindre rettferdige dom, og får en god indre balanse av egen viten og praksis basert på den grunnleggende kvaliteten i ens egen kjerne.

 

 

free your mind

 

:)

Lenke til kommentar

Det er en måte, ja - men det er en annen måte, og det er å se på seg selv med rettferdige øyne. Man finner evig nok av gode kvaliteter i seg selv, og da blir man intelligent på en stødig måte. Med stødig måte, mener jeg at man da ikke er betinget av andres mer eller mindre rettferdige dom, og får en god indre balanse av egen viten og praksis basert på den grunnleggende kvaliteten i ens egen kjerne.

 

 

free your mind

 

:)

Interessant. Men likevel, er ikke andres dom selve grunnlaget for sosial intelligens? Måten du framstår på, framfor andre mennesker. Det har da liten nytte å selv "kjenne" sine egne kvaliteter, om ingen andre klarer å se det?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Interessant. Men likevel, er ikke andres dom selve grunnlaget for sosial intelligens? Måten du framstår på, framfor andre mennesker. Det har da liten nytte å selv "kjenne" sine egne kvaliteter, om ingen andre klarer å se det?

 

Hvis du ellers er vanlig oppegående, er min påstand at du har alt du trenger i deg selv - det er bare å lete litt innover! Vi går rundt å engster oss for å trå noen på tærne, eller at noen ikke skal like oss osv - derfor forsøker vi å korrigere oss selv når vi får kritiske signaler. Det gir ikke et tydelig bilde av en selv, fordi det er basert på så mange usikkerhetsfaktorer, at verdien er nesten å regne for bortkastet. For den ene personen kan du bli en helt, og for en annen person blir du en skurk, og begge har rett, eller feil - men det er umulig å finne korrekt svar/dom på - fordi da må du ha hele historien om disse som avsier dommen om deg, ikke sant?

 

Derfor går du heller inn i deg selv, finner din kjerne, som du vil konstantere består av: godhet

Når du nå vet at du er en god person/vesen - så kan du trygt følge din egen "natur", fordi du er et naturlig vesen - og når du som naturlig vesen, følger din natur, da er du helt i tråd med det du egentlig er, og du behøver ikke bekymere deg. Du kan rett og slett ikke gjøre feil - du er god - ikke tenk på det engang - du er god!!!!

 

Klart at du vil møte en og annen som ikke liker din godhet, men det får du ikke gjort annet med, enn å la sånt bare fare forbi - mens du fortsetter uten å lagre det signalet.

 

Håper jeg ikke forvirrer for meget - kan av og til gjøre det, uten at det er meningen ... :p

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Det finnes vel og medisin som gjør man litt mindre sårbar og følsom.

Jepp!

Fåes kjøpt på polet.

 

Neida, fra spøk til revolver...

 

Hey! Jeg sliter virkelig med å vise følelser vis jeg er face to face med noen fordi har aldri tidligere vist følelser før og har stort sett hadd mange dårlige venner så vis du viser følelser så blir du mobba. What do to now? kjenner at det er vanskelig å prøve å vise følelser! fordi alt blir stengt inne heletiden Anonym poster: 7a7c50fa50d53dd8cdfa6f14bdffa30a

 

Å bli mobbet fordi man viser følelser høres for meg noe merkelig ut i voksen alder uten at jeg betviler det du sier. Altså jeg tviler ikke på at du har opplevd det du sier, men jeg tviler på at voksne mennesker mobber fordi noen velger å vise følelser. Så det er nok noe som henger igjen fra bardommen og jeg tror ikke det er noe fare for at du vil bli utsatt for mobbing i voksen alder grunnet dette.

 

Så sant du ikke omgås samfunnets aller laveste "IQ-bremser" så har du nok ikke noe å frykte.

 

Så det heler koker jo ned til hvordan DU skal tørre å begynne å vise følelser og det er jo en helt annen sak. Det er nok lett å si "hopp i det", men som noen her har nevnt så får man vel medikamenter på resept som gjør en litt "tøffere". Er vel noe som kalles for "Lykkepillen"?

 

Alkohol i små mengder kan hjelpe å løsne stemningen, men kan være farlig da man fort kan bli avhengig den dagen man begynner å bruke det som "medisin". Alt med måte mener nå jeg.

 

Uansett så har jeg nok vert heldig med oppveksten min og har aldri opplevd mobbing. De få som har prøvd seg fikk en lærepenge og gjorde ikke dette igjen. Dette var på ungdomskole nivå.

 

Men det mest politisk rette svaret her er vel å anbefale en tur til psykolog?

Endret av BjerkneZ
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Men det mest politisk rette svaret her er vel å anbefale en tur til psykolog?

 

Ikke for å være slem, men disse stadige rådene om å finne eksperter for enhver liten bagatell, er som å skyte spurv med kanon, og kan få de som er litt utafor, til å tro enda sterkere på selvdiagnosen ...

 

Det mange trenger i dag, er rett og slett gode samtalepartnere

 

Og det krever ingen utdannelse - bare et villig menneske som aktivt lytter og støtter

Lenke til kommentar

Ikke for å være slem, men disse stadige rådene om å finne eksperter for enhver liten bagatell, er som å skyte spurv med kanon, og kan få de som er litt utafor, til å tro enda sterkere på selvdiagnosen ...

 

Det mange trenger i dag, er rett og slett gode samtalepartnere

 

Og det krever ingen utdannelse - bare et villig menneske som aktivt lytter og støtter

Jeg er fullstendig enig med deg, men når man har problemer med å snakke med andre og vise følelser etc. så blir jo dette fort et problem. En psykolog kan man fint prate med og man får et objektivt svar fra en som ikke har noe som helst kjennskap til deg. Venner bare jatter med (stort sett) og forteller deg det du vil høre. Det er mange ganger hyggelig, men at det hjelper så veldig vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg er fullstendig enig med deg, men når man har problemer med å snakke med andre og vise følelser etc. så blir jo dette fort et problem. En psykolog kan man fint prate med og man får et objektivt svar fra en som ikke har noe som helst kjennskap til deg. Venner bare jatter med (stort sett) og forteller deg det du vil høre. Det er mange ganger hyggelig, men at det hjelper så veldig vet jeg ikke.

 

Den er grei - jeg reagerer spontant på sånne forslag, men for all det, noen ganger har folk det virkelig heftig, og må ha kyndig hjelp. Mulig at min spontanitet i reaksjonen, er basert på noen år jobbing i barnevernet, og har dermed sett på fagidiotene råde som de vil, og de stakkars barna skjønte ikke engang hva som traff dem ... for å si det litt flåsete :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...