Gå til innhold

Refleksjon: Trenger vi dypere spillhistorier?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Historiemessig har spill en stor fordel: evnen til å påvirke historien med handlinger. Dette er noe som ikke har blitt brukt på en spesielt god måte ennå og kan virkelig skille spill fra film. Mass Effect-serien hadde muligheten til å blir første ut til å klare dette, men snublet på mållinjen og hadde en uspektakulær slutt. Spill som Deus Ex: Human Revolution og Fallout-spillene lar deg begge påvirke spillverdenen, men det er likevel punkter hvor valgene dine vil ha en veldig klar og åpenbar effekt på historien. Klarer man å få gjort dette på en mer subtil måte står vi foran virkelig stor fortellerkunst.

Det virker som at på nåværende tidspunkt er det enten/eller med mekanikk og historie. Spill med fokus på historie fokuserer for mye på denne og tar bort mekanikken. Spill med spennende gameplay har en tendens til å glemme historien. Jeg har ennå tro på at det en dag vil komme ett spill som klarer å kombinere disse elementene og jeg mistenker at det vil komme i rollespill-genren. Men det kan ta tid fordi spillbransjen allerede har gått i Hollywood-fellen og ikke tør gamble på det ukjente og der masseappell er det viktigste og innovative konsepter må bli en umiddelbar suksess for å overleve.

Det bransjen ikke må gjøre er å tro at sørgelig musikk og retro-gameplay tilbyr "dybde". Dybde vil komme når ett spill klarer å spille på folks fullstendige følelsesregister på en måte som er unik for ett spill. Hvordan det vil skje aner jeg ikke. Men det er lov å håpe.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Ja, man trenger en god historie.

 

Det er jo egentlig litt underlig at folk sitter å gleder seg i måneder til ett nytt Battlefield og Call of Duty spill, når det egentlig ikke er noe forskjell fra tidligere (spillbarhet og bedre grafikk er jo nytt selvfølgelig). De nye utgavene går ut på akuratt det samme som forrige spill, gå rundt å skyte, uten noe som helst bakgrunn. Det verste er vel at enkelte skriker så høyt at de også får akuratt samme brett som i forrige spill inn i det nye.

 

Ja, jeg spiller også Battlefield. Men det er når man spiller de historie beserte spillene at de store spill gledene kommer. Skryim, Witcher 2 og Age of Conan er de siste gode opplevelsene jeg har hatt med historiebaserte spill. Men har dessverre ikke hatt tid til å sette med skikkelig ned med Skyrim enda. Og det er ikke bare rollespill, men f.eks. GTA serien har også en historie å fortelle. En spill serie mange ønsker kommer som online spill, noe jeg virkelig ikke håper de slipper. Da blir det bare å gå rundt i byen å skyte folk, uten noen grunn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det ikke plass til både filmatiske spill og "rene" interaktive spill? Hemmes utviklingen av spillmediet fordi folk lager spill som Uncharted og Heavy Rain samtidig som andre lager spill som Dark Souls og Journey? Trenger den ene typen spill gå på bekostning av den andre? Man kan da si at filmmediet har "funnet seg selv" selv om det gir oss både hjernedødt møl som Transformers (2 & 3) samtidig som vi får mesterverk som No Country For Old Men? Begge finner sitt publikum.

 

For øvrig morsomt at Øystein Furevik har tatt opp dette med et filmatisk spillmedium før (og Marius Jentoftsen før ham), men da så han på Heavy Rain som et steg i riktig retning.

Endret av ShampooMacTavish
  • Liker 9
Lenke til kommentar

Nei! Historier i spill er stort sett bare i veien for spillopplevelsen. De som ønsker historiefortellinger kan lese en bok eller se en film. Jeg legger kjapt fra meg spill som insisterer på å presse på meg en fortelling jeg ikke er interessert i, gjennom stadige avbrytende filmsekvenser i spillingen.

 

Spillmekanikk, konkurranse, ufordringer er elementer som skal til for et bra spill. En god idè som bakteppe, som kan gjøre at man ved å bruke fantasien kan skape sin egen lille historie i hodet mens man spiller gjør det enda bedre, og gjerne elementer som gjør at man knytter seg til spillet (f.eks. at navngitte soldater dør og forsvinner ut av spillet etterhvert som man kjemper (som i gode gamle x-com), at figurer utvikler seg (som i football manager).

 

Historie- og grafikkfokus kan ta seg en bolle. Det fungerer best som kamuflasje for dårlige spill, ikke som godt utgangspunkt for gode.

Lenke til kommentar

Jeg er svært glad for at et slikt tema blir tatt opp på journalistisk nivå og dermed satt fokus på for allmennheten. Det finnes faktisk fag på Universitetet i Oslo som i bunn og grunn har samme tema som hovedfokus, og her går diskusjonen rundt spill kontra film, og hvordan fortellerteknikk differensierer mellom de. Veldig interessant artikkel, som jeg hovedsakelig er enig i. Jeg kan også lene meg på en av de forestående kommentarene her, om at plass og åpenhet for flere typer "innovasjon" bør være tilstede. Heavy Rain/Journey og Transformers/No Country For Old Men.

Lenke til kommentar

Utviklingen av filmmediet er da særdeles subjektivt. Hvis du mener at No Country for Old Men representerer kulminasjonen av 150 år med filmhistorie har du sannsynligvis sett jævlig lite film. Positivisme og kultur er en innmari dårlig kombinasjon i mine øyne.

 

Det var et eksempel, og det beste jeg kom på i farten. Men jo, jeg synes No Country For Old Men er en fantastisk film, selv om den kanskje ikke er den beste i filmens historie. Men det finnes folk som synes det også.

 

Men beviser ikke egentlig dette bare poenget mitt? Noen liker det ene, andre liker noe annet. Smaken er som baken. Man kan lage filmer som noen mener er elendige som andre mener er fantastiske, og omvendt igjen. Det er plass for alle, og én retning innenfor et medium kan utvikle seg uavhengig av hvordan en annen retning utvikler seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da jeg leste overskriften tenkte jeg med en gang JA, vi trenger spill som Planescape:Torment igjen. Men så så jeg at artikkelen handlet om filmspill.

Jeg skjønner ikke helt at spill som Heavy Rain er det eneste som blir trukket frem når man snakker om spillhistorier. Når jeg tenker på historieformidling i spill tenker jeg mest på RPG spill hvor historien formidles gjennom dialog og hvor man har en viss mulighet til å påvirke handlingen.

Jeg tenker også på spill som Fallout: NV hvor du mister den røde tråden til fordel for alle de geniale småhistoriene som blir slengt mot deg ved hvert hjørne.

Så tenker jeg på spill som The Witcher som presenterer historien både gjennom filmer og dialog og hvor du får en del muligheter til å bestemme utfallet.

Først lenger nede på listen kommer filmspill som Heavy Rain (dog jeg personlig likte det ganske godt) eller spill som Final Fantasy.

 

Siden jeg foretrekker RPGer så er historier ganske viktig for meg, men ikke ytterst nødvendig i alle mulige sjangere. Jeg synes det er unødvendig å klatte på en redd verden historie i alt fra plattformspill til FPS, men den gammedagse RPG sjangeren (dog ikke rene action-RPGer) er på mange måter avhengig av dialog og da er det jo greit å være interessert i det diverse NPCer pjatter om.

 

Det er rett og slett litt merkelig for meg å snakke om spill som Dark Souls og Heavy Rain i forbindelse med historier i spill.

Jeg vil heller ha en diskusjon om hvordan man kan overføre konseptet i spill som PS:T til et mer moderne format uten å fremmedgjøre enten det moderne spillmarkedet eller gamle tilhengere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

hva er galt med cod?? det er et action spill og er ikke laget for 60 timmers historie følelse ladded spill mekanisme. her er det 30min bang bang og så gjør mann noe annet. helt perfekt for kjedelige høst kvelder..

 

Hva er galt?

 

Det spillet (som er ekstremt enkelt å lage) får mer oppmerksomhet enn spill som har veldig god historie og krever ekstremt dyktige spillutviklere.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Da er det jo publikum sin skyld. Tror du Activision hadde fortsatt å publisere CoD 4-kloner om det ikke solgte? Jeg er langt fra noen markedsliberalist, men at markedet tilpasser seg forbrukernes ønsker er jo, til en viss grad, et faktum. Brorparten av markedet liker og forbruker ting som "de som har peiling" ikke liker. Det samme ser man i alle bransjer som selger "kultur". Twilight havner på topplister. Justin Bieber havner på topplister. Transformers havner på topplister. Det er ikke Stephenie Meyer, Justin Bieber eller Michael Bay sin "feil". Det er forbrukernes "feil".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da er det jo publikum sin skyld. Tror du Activision hadde fortsatt å publisere CoD 4-kloner om det ikke solgte? Jeg er langt fra noen markedsliberalist, men at markedet tilpasser seg forbrukernes ønsker er jo, til en viss grad, et faktum. Brorparten av markedet liker og forbruker ting som "de som har peiling" ikke liker. Det samme ser man i alle bransjer som selger "kultur". Twilight havner på topplister. Justin Bieber havner på topplister. Transformers havner på topplister. Det er ikke Stephenie Meyer, Justin Bieber eller Michael Bay sin "feil". Det er forbrukernes "feil".

 

Et annet eksempel kan blant annet være Apple som tar i bruk psykologisk markedsføring som sørger for at majoriteten av forbrukerne 'akseperer' deres overprisede produkter. I sammenheng med det faktum at markedsledere som "Activision" har posisjonert seg på en slik måte at de har direkte kontroll over spillerne, så kan de forandre 'standarden'. Men dette er noe de nekter å gjøre av økonomiske årsaker slik du nevnte. I relasjon til det faktum at de har muligheten til å forandre standarden slik jeg nevnte tidligere men nekter å gjøre dette, så blir dermed problemet også relatert til Activision. Med andre ord, problemet kan relateres til både spillutviklere og publikum.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...