Guide: Slik virker Internett

[Redaksjonen.]

Det er imponerende at det i det hele tatt fungerer.

 

Guide: Slik virker Internett

 

[Eplenektar1]

Til forfatter av "artikkelen"

 

Måtte bare lese dette og jeg skjønner at ønsket er å gjøre det enkelt for hvermannsen å lese, men denne artikkelen har så mange feil at jeg får vondt inne i meg når jeg leser.

 

- Det går an å bruke norske ord i en norsk artikkel. "Det amerikanske forsvarsdepartementet" kan man skrive i stedet for "United states department of defence". Hvordan du som journalist kan tålerere en slik utvanning av det norske språk er for meg begredelig.

 

- Dårlig setningsoppbygning i mange tilfeller og dårlige forklaringer. Liten sammenheng og relativt sett ikke greit å publisere dette dårlige forsøket på en artikkel nå. Start på nytt og ha litt kvalitet i blikket når du skriver.

 

[Tåkefyrste]

Synes det var en god artikkel jeg. Utrolig at man skal gidde å klage over hver minste detalj.

 

Og hvorfor må alt på død og liv fornorskes? Man oversetter da vel ikke Apple iPhone til Eple iTelefon heller?

[Vannlinjen]

Til forfatter av "artikkelen"Måtte bare lese dette og jeg skjønner at ønsket er å gjøre det enkelt for hvermannsen å lese, men denne artikkelen har så mange feil at jeg får vondt inne i meg når jeg leser. - Det går an å bruke norske ord i en norsk artikkel. "Det amerikanske forsvarsdepartementet" kan man skrive i stedet for "United states department of defence". Hvordan du som journalist kan tålerere en slik utvanning av det norske språk er for meg begredelig.- Dårlig setningsoppbygning i mange tilfeller og dårlige forklaringer. Liten sammenheng og relativt sett ikke greit å publisere dette dårlige forsøket på en artikkel nå. Start på nytt og ha litt kvalitet i blikket når du skriver.

 

Reagerer selv på bruk av engelske ord og elendige oversettelser som har gode norske alternativer. Hovedsakelig gjelder dette Amobil og Hardware, vet ikke hvorvidt de andre sidene i nettverket har det samme problemet som jeg vil kalle det.

 

Ubegripelig hvordan en person som lever av å skrive tekster ikke har det minste interesse i å vedlikeholde sitt eget språk.

 

Man kan godt overse mange småting her og der, men når det finnes norske oversettelser er det vel sunn fornuft å benytte seg av disse?

 

Utenom den lille småtingen synes jeg det var en fin artikkel.

Endret 11. juli 2012 av Okeho

[slippern]

Grei artikkel, men kunne godt ha tatt med TCP og UDP protokollen mtp på pakketap..

[Nedward]

Når det gjelder bruk av engelske ord så syns jeg det er likså greit. Man finner ikke så informasjon om TCP hvis man søker på "Overføringskontrollprotokoll".

 

I tillegg var protokollene frigitt og satt som en åpen standard, slik at alle kan bruke dem og utvikle på dem uten restriksjoner eller kostnader, og her ligger også grunnen til at ingen "eier" Internett.

Dette hadde vært sant hvis internett var definert av bare TCP/IP. Slik jeg ser det er det ICANN som har kontrollen over det folk flest kaller internett.

Endret 11. juli 2012 av Nedward

[endrebjo]

Pakketabellen som er klippet og limt fra Wikipedia uten videre forklaring forteller meg at 160-192 bits i hver IPv4-pakke blir brukt til adressering og annet tjafs. Men den sier ingenting om hvor mye data det er i en slik pakke. Det interessante er jo om adresseringen utgjør 1%, 10% eller 90% av en pakke.

[Eplenektar1]

Synes det var en god artikkel jeg. Utrolig at man skal gidde å klage over hver minste detalj.Og hvorfor må alt på død og liv fornorskes? Man oversetter da vel ikke Apple iPhone til Eple iTelefon heller?

 

Egennavn er faktisk noe man normalt sett ikke oversetter. Se f.eks. på bilmodeller.

[marsboer]

Pakketabellen som er klippet og limt fra Wikipedia uten videre forklaring forteller meg at 160-192 bits i hver IPv4-pakke blir brukt til adressering og annet tjafs. Men den sier ingenting om hvor mye data det er i en slik pakke. Det interessante er jo om adresseringen utgjør 1%, 10% eller 90% av en pakke.

 

Jovisst gjør headeren det.

 

Du har "header length" feltet, som angir lengden på headeren i antall 32-bits ord. Siden feltet er på fire bits er teoretisk maks lengde på headeren 2^4 x 32 bit = 512 bits = 64 bytes.

 

I tillegg har du header feltet "total length". Dette feltet angir den totale størrelsen på pakken i antall bytes. Siden feltet er på 16 bits er dermed den teoretiske maksstørrelsen på pakken 65 536 bytes (2^16). Det er dermed bare å trekke den faktiske "header length" fra "total length" og du har størrelsen på nyttedataene i en pakke.

Endret 11. juli 2012 av marsboer

[marsboer]

Jeg synes forøvrig at "Slik virker internett" er en svært misvisende tittel. Guiden sier egentlig lite om hvordan internett virker. Guiden er kun en forklaring på hvordan internett ser ut ute hos hjemmebrukeren fra bredbåndsrouteren og inn, men forteller ingenting om det som faktisk får internett til å rulle og gå ute hos ISPene. F.eks skjønner jeg ikke at f.eks BGP, selve rutingprotokollen som danner internetts ryggrad, ikke er nevnt. DNS er jo også selvskrevet som en helt essensiell del av internett. MPLS er jo også noe som burde vært nevnt om man snakker om hva som faktisk muliggjør det internett vi kjenner.

Endret 11. juli 2012 av marsboer

[FrihetensRegn]

Hva med hvordan nettet henger sammen, fysisk? Hvilke selskap, hvilke kabler, hvilke land, kan f.eks. Sverige og Danmark stenge hele Norge ute av internettet, eller går det via england? Hvordan kommer min data fra Norge til Kina, hvilke land går det igjennom, hva slags fysiske kompnenter brukes? Er det fiberkabler langs sjøen?

[OSPF]

Pakketabellen som er klippet og limt fra Wikipedia uten videre forklaring forteller meg at 160-192 bits i hver IPv4-pakke blir brukt til adressering og annet tjafs. Men den sier ingenting om hvor mye data det er i en slik pakke. Det interessante er jo om adresseringen utgjør 1%, 10% eller 90% av en pakke.

 

(MTU - Overhead) / (MTU + frame) * 100 = % Effektivitet

 

Dette er et spørsmål med mange svar. Dette kommer av at det er utrolig mange kombinasjoner av protokoller og options til protokollene som blir brukt. Men hvis en skal generalisere så kan en da si at Ethernet II protokollen som vanligvis benytter en MTU (Maximum Transmission Unit) på 1500 bytes, sammen med TCP/IP hvor benyttelse av kun 20 bytes i TCP og 20 bytes i IPv4 til nødvendig overhead er ganske vanlig. Så ender vi opp med følgende regnestykke

 

(1500 - 20 - 20) / (1500 + 38) * 100 = 94.9285 %

 

I tillegg til dette kan det være helt forskjellige protokoller benyttet i flere av leddene i kommunikasjonsbanen.

 

Merk, dette er ikke den reelle effektiviteten, kun den ideelle. Hvis du virkelig vil lære hvor effektivt overføringen er bør du lese deg opp på BDP ( Bandwidth delay product) og TCP congestion control. Hvor begge de kan ha særdeles stor innvirkning på utnyttelsen av båndbredden.

[OSPF]

Pakketabellen som er klippet og limt fra Wikipedia uten videre forklaring forteller meg at 160-192 bits i hver IPv4-pakke blir brukt til adressering og annet tjafs. Men den sier ingenting om hvor mye data det er i en slik pakke. Det interessante er jo om adresseringen utgjør 1%, 10% eller 90% av en pakke.

Jovisst gjør headeren det.Du har "header length" feltet, som angir lengden på headeren i antall 32-bits ord. Siden feltet er på fire bits er teoretisk maks lengde på headeren 2^4 x 32 bit = 512 bits = 64 bytes.I tillegg har du header feltet "total length". Dette feltet angir den totale størrelsen på pakken i antall bytes. Siden feltet er på 16 bits er dermed den teoretiske maksstørrelsen på pakken 65 536 bytes (2^16). Det er dermed bare å trekke den faktiske "header length" fra "total length" og du har størrelsen på nyttedataene i en pakke.

 

Ett nettverk består av flere lag, og TCP/IP er kun ett av de lagene. Du må regne sammen overhead fra alle nettverkslagene for å finne reell utnyttelsesgrad.

[xcomiii]

Denne filmen bør alle se, den forklarer helt genialt hvordan ting virker.

En klassiker som ble laget omtrent rundt år 2000.

 

[Hieronymus]

Folk som sitter på gutterommet og skriver "artikler" er ikke journalister.

[frankhaugen]

Takk for at dere bruker engelske ord, for selv om vi skal bevare det norske språket er det mye egennavn det er snakk om eller navn som ikke er oversettbare så jeg støtter bruken av engelsk slik den er. Setningsoppbygningen tyder på at det er en teknisk utdannet person og ikke journalistikk eller språk -utdannet.

 

Åja sånn FYI og Off-Topic: ALDRI OVERSETT "OPEN SOURCE" TIL "FRIPROG"!! korrekt oversettelse er "åpen kildekode". "friprog" høres ut somom det er en markedsføringsperson fra BI som har funnet på, (noe det sikkert er), og hører ikke hjemme i et teknisk miljø -.-

 

-frank

[kallis83]

"uten TCP/IP er det ikke sikkert vi hadde hatt internett"

jo? det er flere protokoller. TCP/IP er et sikrere men tregere regelverk enn f.eks UDP, som fortsatt brukes.

hadde vært ok om noen i redaksjonen som skrives slike artikler har utdanning på feltet. cisco-sertifiseringer etc bla. noen som skriver for dinside vet ikke hva en router gjør engang.

[marsboer]

Ett nettverk består av flere lag, og TCP/IP er kun ett av de lagene. Du må regne sammen overhead fra alle nettverkslagene for å finne reell utnyttelsesgrad.

 

Det er jo en selvfølge, men siden spørsmålet dreide seg konkret om hvor mye av en _IPv4_ pakke som består av nyttedata (sett fra IPv4 headerens ståsted), så er det jo naturlig å ikke blande inn andre protokoller. Jeg benyttet også pakke som dataenhet for å gjøre det helt klart at jeg snakket om kun IP og lag 3, og ikke f.eks ramme eller segment som tilhører henholdsvis lag 2 og 4 (typisk ethernet og tcp/udp)

Endret 11. juli 2012 av marsboer

[Horrorbyte]

Greit nok å publisere gamle artikler igjen, men dere kan jo ofre litt tid på korrektur. Språket er ikke bra. Jeg ønsker ikke å delta i norsk vs. engelsk-diskusjonen over her, men det er så dårlig skrevet at det er vanskelig å lese. Når jeg som har utdannelse innen feltet må lese ting to og tre ganger, så er noe feil.

 

Jeg skal ikke kun være negativ. Det er ganske mange viktige ting som nevnes, og mange av forklaringene er veldig klassiske. Sånn sett er det et godt forsøk på å bringe kunnskap til folket, men det blir litt rotete og jeg tror det vil være vanskelig å få god forståelse av Internett sin virkemåte ved å lese denne artikkelen. Det er et stort tema, så hvorfor ikke skrive mer og dele det opp?

[MrLeftfield]

GUIDE: Slik skriver vi artikler!

 

1) Agurknytt

2) Agurknytt

3) "Duh"-artikkel

4) "Old-artikkel"

5) Agurknytt

6) Agurknytt

7) En artikkel som faktisk ER nyttig

 

Dette går under punkt 1,2,5 og 6. Kanskje litt #3 også.