Gå til innhold

Kommentar: ? Hvem skal betale for at du surfer så mye på mobilen?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vel, hvis man hadde satt opp wlan der mobildata ble brukt mye kunne man spart mobilnettet for mye.

 

Ja, noen tog og busser har slikt, men det fungerer ofte særdeles dårlig.

 

Kanskje ha abbonoment på slike soner fordelt over norges mest brukte steder, tog, buss o.l. De fleste ville greit betalt litt for det. Ville bespart mobilnettet en del trafikk og, ikke minst, kanskje gjort det enda litt billigere for oss dataslukere :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vel, hvis man hadde satt opp wlan der mobildata ble brukt mye kunne man spart mobilnettet for mye.Ja, noen tog og busser har slikt, men det fungerer ofte særdeles dårlig.Kanskje ha abbonoment på slike soner fordelt over norges mest brukte steder, tog, buss o.l. De fleste ville greit betalt litt for det. Ville bespart mobilnettet en del trafikk og, ikke minst, kanskje gjort det enda litt billigere for oss dataslukere :D

Altså, hvor tror du WiFi på tog, buss etc. henter datatrafikken sin fra? Joda, mobilnettet, så det bedrer ikke situasjonen noe, tvert i mot vil jeg tro en slik løsning vil ødelegge folks opplevelse.

 

Når det gjelder artikkelen, så er det ikke annet enn kun tall. Grovt sett så er dette noe alle teleselskaper er klare over og har tatt inn over seg for lenge siden. Noe av problematikken her er standariseringen av mobilnettene internasjonalt sett, samt byråkratiets lange saksgang. Ett eksempel på dette er auksjoneringen av 800-båndet som ikke har startet ennå (!!).

 

Videre så er jeg tvilsom til rapporten, hva gjelder en økning innen SMS-trafikken. Her peker flere rapporter, både nasjonalt og internasjonalt, på at den trafikken, sammen med tale, kun peker én vei - nedover! Dette går i takt med andelen solgte smarttelefoner.

 

Igjen, kommentaren er bare en oppramsing av tall og statistikker, ikke noe særlig egne meninger, analyser etc.

Lenke til kommentar

Det trådløse nettet på toget leveres av ICE.

Dette skryter ICE av i sin egen TV-reklame.

ICE spesialiserer seg på å levere bredbånd der andre aktører ikke klarer det.

Steder som hytta og skjærgården, samt på veien.

Deres nyeste TV-reklame viser en batteridreven, trådløs router i lommestørrelse, som du kan ha i bilen.

 

Å sette opp router med dekning fra ICE på toget og bussen påvirker ikke Telenor og NetCom i noen negativ retning. Det er helt forskjellige frekvenser.

 

Det er også disse frekvensene som er ICE sitt store fortrinn.

Strålene til mobiltelefoner takler ikke hindringer, og krever nesten fri sikt.

ICE sine lavere frekvenser kommer nesten til over alt, og har mye lengre rekkevidde.

 

Men dessverre er tunneler fremdeles et problem for ICE.

Ingenting virker inni fjellet uten at det monteres sendere der inne. Og det er dyrt.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Det trådløse nettet på toget leveres av ICE.Dette skryter ICE av i sin egen TV-reklame.ICE spesialiserer seg på å levere bredbånd der andre aktører ikke klarer det.Steder som hytta og skjærgården, samt på veien.Deres nyeste TV-reklame viser en batteridreven, trådløs router i lommestørrelse, som du kan ha i bilen.Å sette opp router med dekning fra ICE på toget og bussen påvirker ikke Telenor og NetCom i noen negativ retning. Det er helt forskjellige frekvenser.

Dette er kun tildels sant. Det er riktig som du sier at ICE leverer til toget, men NSB benytter en SIMULA-løsning som går ut på å benytte to nett samtidig - alt etter hva som gir best hastighet til enhver tid.

 

I sentrale strøk vil Telenor sitt nett være foretrukket, mens i grisgrendte strøk vil ICE slå inn. De mest trafikkerte tog-strekningene er nettopp i de sentrale strøk - ergo vil ICE kun kunne ta veldig små deler av forbruket slik det er per i dag. Enda mindre vil det være om 10 år.

 

Som du selv sier, så er ICE på en helt annen frekvens. De er på 465-frekvensen som gir lang rekkevidde, men svært dårlig kapasitet sett på antall signaliseringer hver base klarer i forhold til f.eks. 3G på 2100-frekvensen. Med andre ord vil ICE aldri kunne ta noe særlig trafikk fra de tre andre nettene, Telenor/Netcom/Mobile Norway.

 

Husk - ICE benytter det gamle NMT-nettet som er satt opp for flere tiår siden (med litt vedlikehold naturligvis).

Endret av Andey-
  • Liker 1
Lenke til kommentar

@andey:

 

ICE bruker det samme frekvensbåndet som NMT - ikke det samme nettet. Teknologisk bruker ICE CDMA (altså heldigitalt). NMT brukte analog taleoverføring og digital signalering, dvs en radikalt annen teknologi. Så i realiteten er at det er et helt nytt nett. ICE bruker ellers mange av de samme "senderpunktene", men langt fra alle. Vet om flere steder som hadde NMT 450 dekning og som ikke har ICE-dekning.

 

Ellers har du helt rett når det gjelder Jernbaneverket/NSB sin internett på tog løsning. Den skifter mellom mobil og ICE. I tillegg setter JBV opp egne løsninger i tunneler og noen "spesielle punkt".

 

Ellers peker artikkelen på et problem mange av oss som er "brukere" har vanskelig for å se. Og i realiteten er det vi som må betale, uansett om det er penger eller dårligere kapasitet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Det trådløse nettet på toget leveres av ICE.Dette skryter ICE av i sin egen TV-reklame.ICE spesialiserer seg på å levere bredbånd der andre aktører ikke klarer det.Steder som hytta og skjærgården, samt på veien.Deres nyeste TV-reklame viser en batteridreven, trådløs router i lommestørrelse, som du kan ha i bilen.Å sette opp router med dekning fra ICE på toget og bussen påvirker ikke Telenor og NetCom i noen negativ retning. Det er helt forskjellige frekvenser.
Dette er kun tildels sant. Det er riktig som du sier at ICE leverer til toget, men NSB benytter en SIMULA-løsning som går ut på å benytte to nett samtidig - alt etter hva som gir best hastighet til enhver tid.I sentrale strøk vil Telenor sitt nett være foretrukket, mens i grisgrendte strøk vil ICE slå inn. De mest trafikkerte tog-strekningene er nettopp i de sentrale strøk - ergo vil ICE kun kunne ta veldig små deler av forbruket slik det er per i dag. Enda mindre vil det være om 10 år.Som du selv sier, så er ICE på en helt annen frekvens. De er på 465-frekvensen som gir lang rekkevidde, men svært dårlig kapasitet sett på antall signaliseringer hver base klarer i forhold til f.eks. 3G på 2100-frekvensen. Med andre ord vil ICE aldri kunne ta noe særlig trafikk fra de tre andre nettene, Telenor/Netcom/Mobile Norway.Husk - ICE benytter det gamle NMT-nettet som er satt opp for flere tiår siden (med litt vedlikehold naturligvis).

 

Det er jo meningsløst og ikke bruke begge nettene samtidig. Du er helt sikker på at dem kjører kontinuerlige båndbredde tester på begge nettene og kun velger det med best hastighet?

Lenke til kommentar

Dette fremstår som en helt meningsløs problemstilling for min del. Tviler på at det var like mye dataforbruk for 5 år siden som det er nå, og det var ikke et problem. Det virker som om Nygård her er helt ute å kjøre hva artikkelen angår.

 

Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Det trådløse nettet på toget leveres av ICE.Dette skryter ICE av i sin egen TV-reklame.ICE spesialiserer seg på å levere bredbånd der andre aktører ikke klarer det.Steder som hytta og skjærgården, samt på veien.Deres nyeste TV-reklame viser en batteridreven, trådløs router i lommestørrelse, som du kan ha i bilen.Å sette opp router med dekning fra ICE på toget og bussen påvirker ikke Telenor og NetCom i noen negativ retning. Det er helt forskjellige frekvenser.
Dette er kun tildels sant. Det er riktig som du sier at ICE leverer til toget, men NSB benytter en SIMULA-løsning som går ut på å benytte to nett samtidig - alt etter hva som gir best hastighet til enhver tid.I sentrale strøk vil Telenor sitt nett være foretrukket, mens i grisgrendte strøk vil ICE slå inn. De mest trafikkerte tog-strekningene er nettopp i de sentrale strøk - ergo vil ICE kun kunne ta veldig små deler av forbruket slik det er per i dag. Enda mindre vil det være om 10 år.Som du selv sier, så er ICE på en helt annen frekvens. De er på 465-frekvensen som gir lang rekkevidde, men svært dårlig kapasitet sett på antall signaliseringer hver base klarer i forhold til f.eks. 3G på 2100-frekvensen. Med andre ord vil ICE aldri kunne ta noe særlig trafikk fra de tre andre nettene, Telenor/Netcom/Mobile Norway.Husk - ICE benytter det gamle NMT-nettet som er satt opp for flere tiår siden (med litt vedlikehold naturligvis).
Det er jo meningsløst og ikke bruke begge nettene samtidig. Du er helt sikker på at dem kjører kontinuerlige båndbredde tester på begge nettene og kun velger det med best hastighet?

 

jupp, har sett når de tester dem, og de kjører båndbredde test hvert 10m eller noe sånt no

Lenke til kommentar
Det trådløse nettet på toget leveres av ICE.Dette skryter ICE av i sin egen TV-reklame.ICE spesialiserer seg på å levere bredbånd der andre aktører ikke klarer det.Steder som hytta og skjærgården, samt på veien.Deres nyeste TV-reklame viser en batteridreven, trådløs router i lommestørrelse, som du kan ha i bilen.Å sette opp router med dekning fra ICE på toget og bussen påvirker ikke Telenor og NetCom i noen negativ retning. Det er helt forskjellige frekvenser.
Dette er kun tildels sant. Det er riktig som du sier at ICE leverer til toget, men NSB benytter en SIMULA-løsning som går ut på å benytte to nett samtidig - alt etter hva som gir best hastighet til enhver tid.I sentrale strøk vil Telenor sitt nett være foretrukket, mens i grisgrendte strøk vil ICE slå inn. De mest trafikkerte tog-strekningene er nettopp i de sentrale strøk - ergo vil ICE kun kunne ta veldig små deler av forbruket slik det er per i dag. Enda mindre vil det være om 10 år.Som du selv sier, så er ICE på en helt annen frekvens. De er på 465-frekvensen som gir lang rekkevidde, men svært dårlig kapasitet sett på antall signaliseringer hver base klarer i forhold til f.eks. 3G på 2100-frekvensen. Med andre ord vil ICE aldri kunne ta noe særlig trafikk fra de tre andre nettene, Telenor/Netcom/Mobile Norway.Husk - ICE benytter det gamle NMT-nettet som er satt opp for flere tiår siden (med litt vedlikehold naturligvis).
Det er jo meningsløst og ikke bruke begge nettene samtidig. Du er helt sikker på at dem kjører kontinuerlige båndbredde tester på begge nettene og kun velger det med best hastighet?
jupp, har sett når de tester dem, og de kjører båndbredde test hvert 10m eller noe sånt no

 

Hei NSB, jeg kan levere multiWAN og caching proxy løsning rimelig. Dette kan øke hastigheten med 50-500%

Lenke til kommentar

Dette fremstår som en helt meningsløs problemstilling for min del. Tviler på at det var like mye dataforbruk for 5 år siden som det er nå, og det var ikke et problem. Det virker som om Nygård her er helt ute å kjøre hva artikkelen angår.

 

Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.

 

Artikkelen minner meg litt om uttalelser fra blant annet Telenor om at de vurderte/vurderer tiltak der brukerne betaler for forbruk. Det gikk noe i retning av at det er urettferdig når tante Olga på 80 år må betale 250 kroner for å sende et par e-poster og bruke nettbank mot superbruker Nerdolf som laster ned et par GB i døgnet. Det er en måte å fremstille slitasje/kostnader ved forbruk som ikke gjenspeiler virkeligheten. Bredbånd og mobilnettleverandørene tjener penger som gress, men allikevel hyles det om at "noen må betale".

Lenke til kommentar

Hvis hastigheten på nettverket øker i samme tid og det blir flere frekvenser til mobilt bredbånd, har det da noe å si at trafikken øker? Get har satt opp hastigheten på bredbåndet mitt med 2000% og jeg bruker 1000% mer data. Prisen er lik som før. Hvem taper på dette? Hvem må betale mer? Har Geelmuyden Kiese oppdrag fra Telenor/teleindustrien?

Lenke til kommentar

Dette fremstår som en helt meningsløs problemstilling for min del. Tviler på at det var like mye dataforbruk for 5 år siden som det er nå, og det var ikke et problem. Det virker som om Nygård her er helt ute å kjøre hva artikkelen angår.

 

Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.

 

Artikkelen minner meg litt om uttalelser fra blant annet Telenor om at de vurderte/vurderer tiltak der brukerne betaler for forbruk. Det gikk noe i retning av at det er urettferdig når tante Olga på 80 år må betale 250 kroner for å sende et par e-poster og bruke nettbank mot superbruker Nerdolf som laster ned et par GB i døgnet. Det er en måte å fremstille slitasje/kostnader ved forbruk som ikke gjenspeiler virkeligheten. Bredbånd og mobilnettleverandørene tjener penger som gress, men allikevel hyles det om at "noen må betale".

Svært godt poeng!

 

Trist at en person med såpass lang erfaring skal fremstå som så lite reflektert ved å skrive en lavkvalitetsartikkel som dette.

Endret av Okeho
Lenke til kommentar
Dette fremstår som en helt meningsløs problemstilling for min del. Tviler på at det var like mye dataforbruk for 5 år siden som det er nå, og det var ikke et problem. Det virker som om Nygård her er helt ute å kjøre hva artikkelen angår.Noen må ta regningen? Jøsses, sier du det? Etterspørselen etter sko øker stadig, hvem tar regningen? Mest meningsløse artikkelen jeg har lest på lenge.
Artikkelen minner meg litt om uttalelser fra blant annet Telenor om at de vurderte/vurderer tiltak der brukerne betaler for forbruk. Det gikk noe i retning av at det er urettferdig når tante Olga på 80 år må betale 250 kroner for å sende et par e-poster og bruke nettbank mot superbruker Nerdolf som laster ned et par GB i døgnet. Det er en måte å fremstille slitasje/kostnader ved forbruk som ikke gjenspeiler virkeligheten. Bredbånd og mobilnettleverandørene tjener penger som gress, men allikevel hyles det om at "noen må betale".

Jup, det floppet hardt, problemet var også forbigående da prisene de betalte ut falt kraftig. Nå er folk vant til at forbruk på internett er gratis, at det koster så mye for mobilt bredbånd og at prisingen er såpass uoversiktilig hos mange levrandører er en stor bremser for utbredelsen. Men teleselkapene er vant til å ta seg grovt betalt, sms prisen er jo latterlig.

Bruken begrenser seg selv etter kapasiteten, det går ikke å se video vis du får 100kb/s. Er det for dyrt vil kun de med god råd surfe på nettet mobilt for morro skyld, de andre kun for nødvendig ting.

 

Enten så fikser teleselspene dette eller så løser andre aktører det senere på andre frekvenser. Koliktiv er i ferd med å løses , masse wifi omkring ganske greit å få mye mer.

Lenke til kommentar

Hadde vi ikke akkurat samme diskusjon for 12-13 år siden da antall mobiltelefonsamtaler var i ferd med å "eksplodere"?

 

Det er jo dette vi faktisk har markedskrefter for. De som i konkurransen finner løsningen mellom hva kundene kan betale og vil betale, vinner.

 

 

Rolig, det ordner seg. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...