Guide: Elektronikkens verden – Del 3

[Nilsen]

Vi guider deg gjennom det mest grunnleggende innen elektronikkfaget

 

Guide: Elektronikkens verden – Del 3

[vidarsd]

For de som driver på med PLS eller tenker seg å lære seg det så bruk helle ladder diagram enn funksjonsblokk

 

 

Har du styrestrømsdiagrammet til en kobling så bare tegner du det rett av i ladder

 

Og skal du nå levere noe i funksjonsblokk så kan du i de fleste program konventere til funksjonsblokk og andre programeringsmetoder

[mongojarle]

Jeg driver litt med PLS'er, og skulle gjerne lært meg ladder. Vet du vidarsd (eller noen andre), om noen gode gratis online guider/tutorials eller bøker? Programmerer bare i ST nå.

[Hunter147]

Jeg driver litt med PLS'er, og skulle gjerne lært meg ladder. Vet du vidarsd (eller noen andre), om noen gode gratis online guider/tutorials eller bøker? Programmerer bare i ST nå.

 

Sender PM.

[Hazukichan]

gode elektrnikk sider:

www.element-14.com

www.hackaday.com

[hillmar]

For de som driver på med PLS eller tenker seg å lære seg det så bruk helle ladder diagram enn funksjonsblokk

 

Det er vel en litt bastant påstand?

 

Om du burde bruke det ene eller det andre kommer ann på hva pls'en skal brukes til...

[Konglomat]

Veldig enig med hillmar over. Og hvorfor drar du inn PLS Vidar? Er ikke det guiden handler om. For folk som vil forstå hvordan MCU/PLS/IC/PC/whathaveyou fungerer er det essensielt å ha en grunnleggende forståelse av digitalteknikk.

 

Når det kommer til PLS-programmering kommer du uansett ikke langt uten å kunne skikkelig programmering. Ladder-programming fungerer fint helt til du vil PLS'en skal utføre mer enn helt basic operasjoner.

 

Og til HW: Veldig bra guide! Finnes for lite som dette på norsk. Skulle ønske dette kom ut da jeg var 14

[Jee]

gode elektrnikk sider:

www.element-14.com

www.hackaday.com

 

Takk Jeg har lenge lett etter elektronikk blogger/sider

[RoaRawR]

dette er gode artikler som liker og lese;) godt arbeid og lett og lese

[baguett]

Bra guide, igjen

 

 

Men hvorfor har dere alltid en 560 ohm's motstand i skjemaet for bryterne?

[endrebjo]

Men hvorfor har dere alltid en 560 ohm's motstand i skjemaet for bryterne?

For å begrense strømmen gjennom dioden.

Ellers risikerer du at den brenner opp.

[baguett]

Men hvorfor har dere alltid en 560 ohm's motstand i skjemaet for bryterne?

For å begrense strømmen gjennom dioden.

Ellers risikerer du at den brenner opp.

 

aah, tankte på det

 

Det som var så rart var at jeg klarte å regne at det gikk 11,2V igjennom dioden etter motstanden, så jeg tenkte at 0,8V ikke kunne ha mye å si for brannfare x)

[endrebjo]

Det som var så rart var at jeg klarte å regne at det gikk 11,2V igjennom dioden etter motstanden, så jeg tenkte at 0,8V ikke kunne ha mye å si for brannfare x)

Det ligger sjeldent mer enn 0,7-0,8 V over en vanlig diode (ikke LED, der husker jeg ikke spenningen i farten. Jeg tror den er høyere). Så hvis vi tar utgangspunkt i 0,7 V, så vil det ligge 12 - 0,7 = 11,3 V over motstanden. Med ohms lov får vi dermed en strøm på 11,3 / 560 = 0,02 = 20 mA gjennom motstanden, og dermed også 20 mA gjennom dioden. EDIT: Når vi gjør slike antakelse (0,7 V over dioden) må vi etter å ha funnet et svar (20 mA) gå tilbake til strøm-spennings-karakteristikken til dioden og sjekke om det kan gå ca. 20 mA gjennom den ved 0,7 V spenning, og eventuelt gå tilbake og korrigere antakelsen vår (kanskje 0,72 V var en bedre antakelse). Man kan selvfølgelig sette opp likninger for strøm/spenning med diode også, men disse er ulineære (typisk eksponentielle) og er derfor ikke alltid like lett å løse analytisk/symbolsk. Numerisk går det greit hvis du kan algoritmer for slikt.

Hvis dioden hadde stått alene ville det lagt 12 V over dioden, og med tanke på den bratte strøm-karakteristikken til en diode ville det gått fryktelig mye strøm i den. Resultatet ville vært at den brant opp.

 

Du ser forskjellen ganske tydelig i dette programmet som simulerer kretser teoretisk. Legg merke til strømmen (I) nede i høyre hjørne (og forsåvidt effekten P også). Tilførselsspenningen er 12 V.

 

Kretsen til venstre vil selvfølgelig ikke oppføre seg akkurat slik. Ved så stor strømgjennomgang (tilnærmet kortslutning) vil den indre motstanden i spenningskilden skape et såpass stort spenningsfall at spenningen over dioden kanskje stabiliserer seg på rundt 0,8-0,9 V. Men også i dette reelle tilfellet vil strømmen være for høy til at dioden kan leve særlig lenge.

Endret 30. mai 2011 av endrebjo

[voident]

Må si jeg heller forbinder en nettverksanalysator, som er vist på bildet på siste siden, med analog elektronikk (RF/mikrobølge) enn digitalteknikk.

[stoff3r]

Flotte artikler!

 

Er det noen som har utdanningen Dataelektroniker fra videregående, og som kan fortelle meg litt hva jobben der (du har) går ut på? Har søkt det som voksenopplæring nå til høsten, men lurer på om jeg har valgt riktig.

[lceman™]

Flotte artikler!

 

Er det noen som har utdanningen Dataelektroniker fra videregående, og som kan fortelle meg litt hva jobben der (du har) går ut på? Har søkt det som voksenopplæring nå til høsten, men lurer på om jeg har valgt riktig.

 

Jeg ble utdannet serviceelektroniker rett før reformen kom og de skulle endre navn på alt, og jobber i dag som omreisende servicetekniker for en leverandør av multifunksjonelle kontormaskiner.

Tilbringer all min tid ute hos kunder eller i bilen, så det er en ålreit jobb hvis du ikke liker å sitte på det samme kontoret eller det samme verkstedet dag ut og dag inn. Bare ikke forvent så veldig mye på lønnsfronten, da burde du blitt elektriker istedet...

[baguett]

Det som var så rart var at jeg klarte å regne at det gikk 11,2V igjennom dioden etter motstanden, så jeg tenkte at 0,8V ikke kunne ha mye å si for brannfare x)

Det ligger sjeldent mer enn 0,7-0,8 V over en vanlig diode (ikke LED, der husker jeg ikke spenningen i farten. Jeg tror den er høyere). Så hvis vi tar utgangspunkt i 0,7 V, så vil det ligge 12 - 0,7 = 11,3 V over motstanden. Med ohms lov får vi dermed en strøm på 11,3 / 560 = 0,02 = 20 mA gjennom motstanden, og dermed også 20 mA gjennom dioden. EDIT: Når vi gjør slike antakelse (0,7 V over dioden) må vi etter å ha funnet et svar (20 mA) gå tilbake til strøm-spennings-karakteristikken til dioden og sjekke om det kan gå ca. 20 mA gjennom den ved 0,7 V spenning, og eventuelt gå tilbake og korrigere antakelsen vår (kanskje 0,72 V var en bedre antakelse). Man kan selvfølgelig sette opp likninger for strøm/spenning med diode også, men disse er ulineære (typisk eksponentielle) og er derfor ikke alltid like lett å løse analytisk/symbolsk. Numerisk går det greit hvis du kan algoritmer for slikt.

Hvis dioden hadde stått alene ville det lagt 12 V over dioden, og med tanke på den bratte strøm-karakteristikken til en diode ville det gått fryktelig mye strøm i den. Resultatet ville vært at den brant opp.

 

Du ser forskjellen ganske tydelig i dette programmet som simulerer kretser teoretisk. Legg merke til strømmen (I) nede i høyre hjørne (og forsåvidt effekten P også). Tilførselsspenningen er 12 V.

 

Kretsen til venstre vil selvfølgelig ikke oppføre seg akkurat slik. Ved så stor strømgjennomgang (tilnærmet kortslutning) vil den indre motstanden i spenningskilden skape et såpass stort spenningsfall at spenningen over dioden kanskje stabiliserer seg på rundt 0,8-0,9 V. Men også i dette reelle tilfellet vil strømmen være for høy til at dioden kan leve særlig lenge.

 

 

Stemmer vel det du sier, jeg var litt trøtt da jeg skrev det

 

 

Etter mine beregninger tåler en vanlig Lysdiode 30mA

[stoff3r]

Flotte artikler!

 

Er det noen som har utdanningen Dataelektroniker fra videregående, og som kan fortelle meg litt hva jobben der (du har) går ut på? Har søkt det som voksenopplæring nå til høsten, men lurer på om jeg har valgt riktig.

 

Jeg ble utdannet serviceelektroniker rett før reformen kom og de skulle endre navn på alt, og jobber i dag som omreisende servicetekniker for en leverandør av multifunksjonelle kontormaskiner.

Tilbringer all min tid ute hos kunder eller i bilen, så det er en ålreit jobb hvis du ikke liker å sitte på det samme kontoret eller det samme verkstedet dag ut og dag inn. Bare ikke forvent så veldig mye på lønnsfronten, da burde du blitt elektriker istedet...

 

Regner med ikke alle dataelektronikere reiser rundt og reparerer printere? Det hadde vært nedtur i så fall.

[lceman™]

Flotte artikler!

 

Er det noen som har utdanningen Dataelektroniker fra videregående, og som kan fortelle meg litt hva jobben der (du har) går ut på? Har søkt det som voksenopplæring nå til høsten, men lurer på om jeg har valgt riktig.

 

Jeg ble utdannet serviceelektroniker rett før reformen kom og de skulle endre navn på alt, og jobber i dag som omreisende servicetekniker for en leverandør av multifunksjonelle kontormaskiner.

Tilbringer all min tid ute hos kunder eller i bilen, så det er en ålreit jobb hvis du ikke liker å sitte på det samme kontoret eller det samme verkstedet dag ut og dag inn. Bare ikke forvent så veldig mye på lønnsfronten, da burde du blitt elektriker istedet...

 

Regner med ikke alle dataelektronikere reiser rundt og reparerer printere? Det hadde vært nedtur i så fall.

 

Hver sin smak, jeg tenkte det samme når jeg møtte opp på VK2 første dag og fikk vite at vi skulle skru kopimaskiner, men jeg fikk utplasseringsplass hos et firma som driver med slikt, og det falt mer i smak enn å sitte og leke med servere.

 

Stortrives med jobben min, får slippe inn mange morsomme steder, har til en viss grad frihet under ansvar, møter stadig nye feil og utfordringer, og får lov til å skru maskiner i hundretusenkronersklassen i fillebiter

[Woltox]

Hadde et programm på skolen som vi kunne leke oss med grunnelektronikk, noen som husker hva det heter?

Lage kretser, teste det.

Endret 3. juni 2011 av Woltox