Gå til innhold

Sniktitt: Dark Souls (X360, PS3)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vil det kreve Xbox gold membership for å spille på 360'n da?

 

Ja.

 

Altså, folk med Silver vil ikke få lov til å spille spillet i det hele tatt? Jeg har Gold, så det er jo ikke akkurat krise for min del, men jeg ville jo tro at filosofien bak å gi folk valget mellom silver og gold er at de som velger silver ikke skal gå glipp av enspillerinnhold. Uansett hvor integrert online-greien er i opplevelsen, så spiller vel de fleste primært i sin egen verden?

 

Ellers ser jeg veldig fram til dette.

Endret av Zealuu
Lenke til kommentar

Vil det kreve Xbox gold membership for å spille på 360'n da?

 

Ja.

 

Altså, folk med Silver vil ikke få lov til å spille spillet i det hele tatt? Jeg har Gold, så det er jo ikke akkurat krise for min del, men jeg ville jo tro at filosofien bak å gi folk valget mellom silver og gold er at de som velger silver ikke skal gå glipp av enspillerinnhold. Uansett hvor integrert online-greien er i opplevelsen, så spiller vel de fleste primært i sin egen verden?

 

Ellers ser jeg veldig fram til dette.

 

 

Å, jeg tenkte det var snakk om online-funksjonaliteten her. Nei, jeg kan umulig tenke meg at Xbox Live Gold vil være et krav for å spille dette spillet alene. Det var fullt mulig å spille forgjengeren uten å være tilkoblet Internett på PlayStation 3.

Lenke til kommentar

Vil det kreve Xbox gold membership for å spille på 360'n da?

 

Ja.

 

Altså, folk med Silver vil ikke få lov til å spille spillet i det hele tatt? Jeg har Gold, så det er jo ikke akkurat krise for min del, men jeg ville jo tro at filosofien bak å gi folk valget mellom silver og gold er at de som velger silver ikke skal gå glipp av enspillerinnhold. Uansett hvor integrert online-greien er i opplevelsen, så spiller vel de fleste primært i sin egen verden?

 

Ellers ser jeg veldig fram til dette.

 

 

Å, jeg tenkte det var snakk om online-funksjonaliteten her. Nei, jeg kan umulig tenke meg at Xbox Live Gold vil være et krav for å spille dette spillet alene. Det var fullt mulig å spille forgjengeren uten å være tilkoblet Internett på PlayStation 3.

Godt å høre =)

Lenke til kommentar

Jeg bestilte tre eksemplarer av Demon's Souls for ca. et år siden, beholdt ett selv og ga bort de to andre til kamerater. Tanken var at vi skulle prøve det litt hver for oss, for så å teste litt 'samspill', i mangel av et bedre ord. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er et av de verste møkkaspillene jeg har vært borti. Ja, jeg vet, det sier mye om meg og mine spillpreferanser (skal ha det så lett, tåler ikke en utfordring etc), men for faen - å spille i to-tre timer for så å dø helt uventet og MISTE ABSOLUTT ALT er ikke av interesse overhodet. Det er heller ikke denne oppfølgeren, selv om den kommer til 360 også.

 

Det skal også sies at ingen av de to kameratene brukte særlig lang tid på å lære å hate spillet heller. En av de få tingene jeg ikke savner fra 80-tallets konsollspill er å spille i flere timer bare for å måtte begynne fra scratch hvis man dør. Hadde kostet så lite å legge inn en save-funksjon, da kunne dette vært et ypperlig spill, for jeg likte omgivelsene og stemningen svært godt. Faktisk så godt at jeg håper noen en dag skal si til meg: "Men David da, du har jo misforstått hele opplegget! Se nå her.. Sånn, der fikk du lagret. Det kan du gjøre så ofte du vil, og du vil begynne igjen akkurat der med akkurat det du hadde da du døde."

 

EDIT: Minor typo

Endret av This is David
Lenke til kommentar

Fra DS-wikiet om saving:

 

"The game autosaves regularly and on most events, such as picking up an item, loading a new area, and dying. You can tell by the small blinking white dot at the top right corner of your screen. You can manually save your game simply by entering the Equipment menu. However, saving the game will not respawn you to a particular location if you die. Instead, your Soul Form will respawn at the Archstone associated with the area your last save was, and subsequently where your Bloodstain will be."

 

Om waypoints, archstones, og gameplayflyt:

 

"Demon Souls is a dungeon crawler with waypoints, basically. So when players refer to a level, they mean the span from one waypoint to the next. Waypoints are always guarded by a Boss.

You usually don't progress through all levels of one dungeon in one go, but switch around to see where you can advance the furthest.

If you die, you leave a Bloodstain, that has all your souls. (Kind of like your corpse in LoD) You will keep all your other belongings including your equipment and all items.

Then you start again at the beginning of the level and need to fight your way back to your stain. If you die again on the way, you will leave a new bloodstain and your old one (and thus all the souls you had at that point) will be gone.

 

Do understand that this is not as frustrating as it sounds, as you'll quickly learn to spend your souls when you can and even if you do die, it's rare to be unable to reclaim your souls."

Lenke til kommentar

Jeg blir nødt til å gi min helhjertede støtte til This is David. Jeg gledet meg svært til dette spillet, hørt mye om stemning, grafikk, miljøer osv. Med virkelig fare for å bli hyperdisset av de fleste her - Gudbedre for noe drit! Jeg har ingenting imot vanskelige spill, men dette surret er jo vanskelig ene og alene for vanskelighetens skyld. Man er aldri i nærheten av å bli godt nok belønnet for innsatsen. Gjentatt, ensformig banking av de samme fiendene, sitte på kanten av stolen med konstant dødsfrykt, komme lenger enn tidligere, dra til Nexus for å veksle inn sjeler - og se, o åpenbaring! Du har kun råd til å reparere sverdet ditt, slik at du kan gjenta den samme driten en gang til! Det påstås at Ninja gaiden er vanskelig (noe det egentlig ikke er) men det er jo til en gedigen forskjell faktisk morsomt og underholdende å spille!

 

Har lagt mange timer i dette for innbitt å like det, har lært meg kampteknikker og unnamanøvre og alt. Har til og med vært på Wiki-souls eller hva det nå heter og lært meg "builds" og info om strategier, fiender og utstyr. Men som "veteranspiller" (ja, jeg veit jeg har sagt det før) vil jeg ha en tydelig balanse mellom anstrengelse og belønning. Demon's souls gir meg overhodet ingen verdens ting tilbake, og jeg ender kun opp med å hate det intenst.

 

Til de som mener det er et "realistisk" kampsystem - teknisk har spillet en helt ræva "collision detection" og hugg og slag som ser ut til å være en halvmeter unna, treffer deg jaggu midt i panna, og når du skyter med bue går pilene mystisk nok rett frem, uten å trenge å ta hensyn til gravitasjon og vindforhold.

 

Til slutt begriper jeg heller ikke hva som er så fantastisk med grafikken. Enkle, triste og upersonlige omgivelser uten et eneste særpreg er alt jeg har sett så langt, og jeg har faktisk kommet et stykke på vei. Stemningen har jeg heller ikke funnet, så da må jeg vel fortsatt vente til jul. (Og DER fikk jeg hele hardcore-basen som livslange fiender....)

Lenke til kommentar

Jeg bestilte tre eksemplarer av Demon's Souls for ca. et år siden, beholdt ett selv og ga bort de to andre til kamerater. Tanken var at vi skulle prøve det litt hver for oss, for så å teste litt 'samspill', i mangel av et bedre ord. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er et av de verste møkkaspillene jeg har vært borti. Ja, jeg vet, det sier mye om meg og mine spillpreferanser (skal ha det så lett, tåler ikke en utfordring etc), men for faen - å spille i to-tre timer for så å dø helt uventet og MISTE ABSOLUTT ALT er ikke av interesse overhodet. Det er heller ikke denne oppfølgeren, selv om den kommer til 360 også.

 

Det skal også sies at ingen av de to kameratene brukte særlig lang tid på å lære å hate spillet heller. En av de få tingene jeg ikke savner fra 80-tallets konsollspill er å spille i flere timer bare for å måtte begynne fra scratch hvis man dør. Hadde kostet så lite å legge inn en save-funksjon, da kunne dette vært et ypperlig spill, for jeg likte omgivelsene og stemningen svært godt. Faktisk så godt at jeg håper noen en dag skal si til meg: "Men David da, du har jo misforstått hele opplegget! Se nå her.. Sånn, der fikk du lagret. Det kan du gjøre så ofte du vil, og du vil begynne igjen akkurat der med akkurat det du hadde da du døde."

 

Demon's Souls er et av mine favorittspill til denne generasjonen og selv om jeg klarte å hangle meg i gjennom det er jeg enig i at spillet ville vært lettere å like med mindre repetisjon, dvs. savepoints og/eller mindre straff hvis du dør. Hvis det var checkpoints underveis i brettene, eller du rett og slett beholdt sjelene når du døde (å ta brettet om igjen er da straff nok?), så ville jeg likt spillet enda bedre enn jeg gjorde og jeg er sikker på at det ville blitt en kjempehit og ikke bare en kultklassiker. For problemet er jo ikke vanskelighetsgraden på fiendene per se; de aller fleste av dem fikser du uten større problemer, men når det først kommer et vanskelig parti som du dør ofte på må må du repetere alt det foregående gameplayet som du allerede har mestret, og det er bare kjedelig.

 

Selvfølgelig, hver gang jeg sier dette så kommer resten av fansen etter meg med fakler og høygafler. Jeg forstår at det er enkelte gamere som faktisk savner den store fallhøyden fra tidligere generasjoners spill og hvis From vil lage spill kun for disse så kan man ikke si noe på det, annet enn at det er synd at en så god spillopplevelse skal gjøres utilgjengelig for mange gamere bare pga. én etter min mening uheldig designavgjørelse. De kunne i det minste hatt flere vanskelighetsgrader, slik at de som vil ha frustrerende utfordringer får det mens de som bare vil seile gjennom og se spillets "bells and whistles" kan gjøre det. Men også her er fansen uenig; spillet SKAL være utilgjengelig, og de verner om mangelen på vanskelighetsgrader fordi de mener det er altfor få spill som kun er laget for den harde kjernen.

Lenke til kommentar

Jeg bestilte tre eksemplarer av Demon's Souls for ca. et år siden, beholdt ett selv og ga bort de to andre til kamerater. Tanken var at vi skulle prøve det litt hver for oss, for så å teste litt 'samspill', i mangel av et bedre ord. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er et av de verste møkkaspillene jeg har vært borti. Ja, jeg vet, det sier mye om meg og mine spillpreferanser (skal ha det så lett, tåler ikke en utfordring etc), men for faen - å spille i to-tre timer for så å dø helt uventet og MISTE ABSOLUTT ALT er ikke av interesse overhodet. Det er heller ikke denne oppfølgeren, selv om den kommer til 360 også.

 

Det skal også sies at ingen av de to kameratene brukte særlig lang tid på å lære å hate spillet heller. En av de få tingene jeg ikke savner fra 80-tallets konsollspill er å spille i flere timer bare for å måtte begynne fra scratch hvis man dør. Hadde kostet så lite å legge inn en save-funksjon, da kunne dette vært et ypperlig spill, for jeg likte omgivelsene og stemningen svært godt. Faktisk så godt at jeg håper noen en dag skal si til meg: "Men David da, du har jo misforstått hele opplegget! Se nå her.. Sånn, der fikk du lagret. Det kan du gjøre så ofte du vil, og du vil begynne igjen akkurat der med akkurat det du hadde da du døde."

 

EDIT: Minor typo

 

 

Noob

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...