Gå til innhold

Podcast: Vold i dataspill


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Blod og vold :excl: :thumbup: Hører på den etterpå, nå er det fotball på løkka.

 

Veldig fin diskusjon og det punktet hvor dere snakker om at spillere ikke tenker på skytingen men heller det å vinne (overlevelse instinktet). Dette syntes jeg passet veldig bra med min spill situasjon.

 

Men så klart kommer man ikke fra at situasjoner og ting som man ikke får gjort enten om det er fysiske eller konsekvenser for den handlingen, blir mer gøy når man kan gjøre noe umulig. Er jo gøy å løpe oppover empire state building sprette fra for så å slenge seg i full fart ned mot bakken også sende alt i 50 meters omkrets flyvende i alle kanter.

Endret av DagensDag
Lenke til kommentar

Jeg likte godt at det var flere dialekter i podcasten, og humoren til Marius!

 

Jeg er også enig med Marius at det handler mer om at man kan gjøre ting i spill, som man ikke kan gjøre i virkeligheten.

Det tror jeg er en av faktorene som bestemmer om et spill skal selge bra.

 

Grand Theft Auto- serien har jo mye vold, men har forsatt solgt bra. (Er da mer pga sandbox, men dog).

God of War- serien, mye blod og vold. Oh yeah!

 

En ting som jeg faktisk ikke har lagt merke til er at i Battlefield serien, så er det bare Battlefield Vietnam og Battlefield Bad Company 2 som inneholder blod, uten en modifikasjon.

 

Er da ikke ferdig med å høre på podcasten.

Lenke til kommentar

Det kan jo nevnes at A Tale in the Desert er et ikke-voldelig MMO der det handler om å bygge opp et samfunn (i hvert fall så vidt jeg har forstått ut ifra andres forklaring). Dessuten kan jeg av egen erfaring nevne at det å spille ikke-voldelige roller i Ultima Online var ganske gøy i sin tid. Der kunne en være smed, snekker eller lignende yrker, og selv om noe av arbeidet (innhøsting av ressurser) kanskje kunne virke kjedelig i lengden, så var det helt klart engasjerende når en kunne stå, snakke og handle med andre på torget i ulike byer. Sånn sett er jeg litt uenig i noe av det som ble sagt i podcasten.

Lenke til kommentar

Vold som underholdning er da slettes ikke noe nytt fenomen. Nå snakker jeg ikke om TV, film og bøker men laaaangt tilbake i tid. Romerne elsket å gå til arenaene og se på slaver drepe hverandre. Voldelige videospill - slik som jeg ser det - er bare en videreføring av denne fascinatsjonen som tydeligvis ligger i de fleste mennesker. Det er bare en moderne måte å kunne beseire andre på, men denne gangen uten at noen av deltakerne tar reell skade.

Lenke til kommentar

En artig og god podcast, om kanskje litt lang, som jeg i grunn synes ble bedre mot slutten, uten at jeg er helt sikker på hvorfor. Kanskje fordi starten var litt små-statisk og spørsmål/svar-aktig, mens slutten var litt mer åpen prat. Morsomt og rimelig engasjerende å høre på, holdt på å begynne å prate med dere selv til tider :p Skulle hatt en oral diskusjon med dere en gang!

 

Lydkvaliteten var forresten helt fin. Kom med en ny en så fort som mulig, interessant å høre på mennene bak teksten.

 

Litt spesielt at dere hadde en timelang podcast om vold, og ikke nevnte GTA en eneste gang (såvidt jeg fikk med meg, iallefall).

 

EDIT: Forresten, Tor Egil, ikke si slikt om Drømmefall! Ragnar Tørnquist har ikke sagt at det ikke blir noen oppfølger, bare at serien er lagt på is. Krysser fortsatt fingrene for at vi får høre noe nytt iløpet av de neste årene.

Endret av ShampooMacTavish
Lenke til kommentar

Nevnte de Portal? det er jo ett virkelig bra nesten ikkevoldelig-spill. Det går jo helt ut på hvordan du kan komme deg fra a til b. Husker jeg brukte en del tid på det

Selv om det ikke er noen direkte voldt mot andre mennesker i Portal, er det hele tiden små ting som hinter til at flere har blitt drept på diverse groteske måter på den samme ruta som man går i spillet. Folk har skiblet rabiat på veggene og de fleste har nok endt i den flotte ovnen som er på slutten av de orginale levlene. Så det spillet fucker nok like mye med hodet til folk som det å faktisk skyte noen i et spill.
Lenke til kommentar

Vi diskuterer hvorfor krig og vold preger de aller fleste dataspill.

Les hele saken

 

 

Lurer litt på hva som egentlig betegnes som vold. Sjakk ser ikke eg på som vold, men likevel eliminerer man fienden ved å ta vekk hans symbolske "soldater", man kan si det er en krig på brettet. Starcraft 2 har vold og krig, men når man spiller selve spillet, ser man ikke på volden i det hele tatt, seriøst, man tenker ikke engang over at det er vold, og har svært lite å si for gleden. Når banelings(i sc2) løper mot fienden og sprenger fiendens marines opp i grønn syre, så ser eg kun at man fjerner brikkene til motstanderen.

Når eg så forestiller meg starcraft2 uten blod og gørr, vil dette gå utover spillefølelsen? Eg vil tippe nei, spillet hadde fortsatt vært veldig spennende og intenst. For meg er grønn syre kun en effekt, ikke noe mer.

 

Har testet God of War, og eg synes personlig dette er en helt annen type vold enn det man finner i starcraft.

Lenke til kommentar

Finnes det da noe man kan kalle nødvendig vold i spill?

 

Du har den unødvendige volden, som går ut på at utvikleren har øset med skikkelige brutale drap og kvestelser av motparten, langt utenfor det absolutt nødvendige for å forsere en hindring, kun for å underholde og triggre testosteronet hos de fleste Gamerne som spiller spillet.

God of War serien, Bayonetta, Ninja Gaiden o.l. har jo såkalte finishing moves som må påstås kun er der for å underholde på en morbid måte og gi spilleren et: "OH JESUS CHRIST INNI HAKKADALEN" øyeblikk.

Det er "kult", og det er på en eller annen uforklarlig måte underholdende for de aller fleste.

 

Så har du den nødvendige volden, der utvikleren kun bruker vold/drap som et middel på å forsere et hinder eller ha en progresjon i spillet.

Fable, Dead Space (noen vil kanskje undre seg over denne, men man spiller en overlevende på et skip full at romvesner, hva ville du ha gjort? Pluss at det ikke inkluderer draps-animasjoner som virker å ha det målet å fremkalle testosteron og wow-følelsen), Call of Duty (foruten No Russians første del i MW2) o.l.

 

Da kan man spørre seg; hvorfor lage vold i spill?

Er utviklerne voldelige personer som har et behov for å få utløp for sin aggressive adferd?

 

Det finnes så mange forskjellige utviklere som virker kun å ha et felles-trekk foruten det at de lager spill; de bruker vold.

Peter Molyneux og Cliffy B må sies å virke som to helt forskjellige personer, men fortsatt har begge brukt regelrett drap som den eneste måten å fullføre spillet på.

Forskjellen er selve utførelsen.

 

Der Peter lager en fantasiverden ispedd engelsk humor, satser Cliffy B på et kaffebrunt/mørkt helvete på jord (eller en annen jord) der krig rammer befolkningen, og det må sies at for en soldat er å drepe fienden den eneste måten å overleve.

Peter kunne selvfølgelig ha tilføyd mye mer brutalitèt og gørr der protagonisten slakter sine fiender med bruk av sverd/slagvåpen og magi, men volden er faktisk ikke i fokus her selv om mesteparten av spillet består av å drepe motstanderen.

Volden er ikke underholdningspunkt numero uno.

 

Cliffy B derimot kan sies å ha inkludert mer vold enn strengt talt nødvendig, men her har volden et mye større fokus da det trygt kan sies at du ikke gjør noe annet enn å kveste dine motstandere på veien mot seier.

Hvis Gears of War hadde blitt sluppet uten motorsag og kvestede Locusts, ville spillet ha hatt en like stor fanskare?

 

Alt kan forsvares og samtidig angripes på forskjellige måter, men når alt kommer til alt har det å gjøre med hva slags spill utvikleren vil lage.

 

Vil han/hun lage et spill der volden spiller den viktigste rollen, et såkalt action-spill?

Eller vil vedkommede lage et spill som skildrer en verden/virkelighet der volden kun er nødvendig for å overleve?

 

Det er vel ikke til å gjemme under en stol at spill som ikke inkluderer drap/kvestelser på noen som helst måte kan bli betegnet som barnslige, uavhengig av deres kvalitèter (objektive og subjektive), hvorfor?

Er det fortsatt hipt med krig, og i såfall hvorfor?

Vil vi oppleve disse verdene og feidene fordi vi har et undertrykt mørke i oss som elsker å se på personer/avatarer bli drept?

Eller ser vi ikke på volden i spill på samme måte som vold i virkeligheten?

Er ikke vold det samme uansett hvordan det prosjekteres?

 

Hvorfor er krigs-spill mer populært hos den "gangse skare", mens spill som kanskje er litt mer alternative og utfordrende på andre måte hos den "harde kjerne"?.

(Jeg kunne også stilt spørsmål ved underholdningen vi finner i Grøsser-filmer og action-filmer, men jeg vil ikke spore av så alt for mye her).

 

Denne debatten føler jeg skaper flere spørsmål enn svar (som det også "advares" mot i starten av podcasten), men det er et utrolig spennende emne da det tar opp teamet om det underbevisste i folk.

Endret av Snurreleif
Lenke til kommentar

Sånn.. da har jeg hørt gjennom hele podcasten uten å ha hørt The Sims nevnt en eneste gang. Det synes jeg blir ganske spesielt når man diskuterer hvorvidt spill kan lykkes kommersielt uten vold...

 

Ellers bringer det meg inn på min opprinnelige innvending i debatten. Jeg tror rett og slett vi mennesker har et behov for vold/konkurranse, spesielt da menn. Vi lever i tidenes fredeligste samfunn, aldri før har det vært så trygt for mennesker å leve som i dag (f.eks i Norge?). Og antakelig har vi aldri i like stor grad tidligere undertrykt instinktet om å slå ned noen vi ikke liker.

 

Harald Eia tar opp akkurat dette i en episode av Hjernevask, hvor "konklusjonen", hvis det er noen, er at menn har anlegg for voldelig atferd mens kvinner har mindre av dette. Det stemmer jo bra med at The Sims er stemplet som et "jente"-spill. Vi får altså utløp for våre behov og fantasier gjennom spillene. Menn får lov til å skyte konkurrentene sine, jenter får utløp for andre behov... romanse, omsorg, kreativitet? (Hva nå enn The Sims dreier seg om).

 

Ellers vil jeg støtte de som er opptatt av dype historier i spill. Spill som Fahrenheit, Syberia, The Longest Journey, Dreamfall, angivelig også Heavy Rain som jeg ikke har prøvd, alle disse spillene gjør noe helt spesielt via historien og denne typen spill tror jeg bare vil vokse etterhvert som spillmediet spiser seg inn i markedet til bøker og film.

 

 

PS Før jeg blir skutt av noen kvinnelige forumbrukere her (no pun intended), så husk at disse angivelige forskjellene mellom kjønn er statistiske, og enkeltindivider kan variere mer enn kjønnene. Poenget mitt var egentlig helt uavhengig av jente/gutt-aspektet, men programmet til Eia sitter ferskt i minnet :)

Lenke til kommentar

Det skal vell heller litt til for at folk skal bli lei av shooter. Det kommer alltid noe nytt, og som dere sa, det er historien som driver.

 

Nytt innhold trekker til seg spillere. Det er det som holder spillene i gang. MMO er eksempel på det. Du klarer å ikke å holde et MMO levende i mange år, uten nytt innhold. Det som selger, og som er mest populært, er innhold som driver. Spill som både er bra teknisk og har en bra historie

Lenke til kommentar

Så lenge jeg har mitt trøstige +14 Flaming longsword of Icewindale, ser jeg ingen grunn til å sette noen poeng i hverken CHA, INT eller PER. :ph34r: De som står i veien for meg burde jo skjønne hva som kommer til å bli utfallet, enn så lenge jeg har en liten fordel av reload :blink:

 

Neida. Her er en god og morsom artikkel om dette emnet fra en av utviklerne i Irontower Studios[/url. Man bør også få med seg kommentarene.

Lenke til kommentar

Eg er mann, og eg har overhodet ikke noe behov for vold. Virker som om mange har misforstått hva vold er. Når eg fisker, kutter opp fisk så blod spruter (overdrevent!), er ikke dette vold. Eg får ikke noe testosteron kick av dette. Mange her beveger seg helt på bærtur hva vold er.

 

Vold er og har aldri oppfostret noe som helst godt, og å si at menn får kick av dette er ikke på sin rette plass. Menn som faktisk får kick av vold, er på villspor her i livet, og man kan ikke se på dette som normalt. Menn har fysisk styrke, og det at vi har "annlegg" for å utøve vold er kun fordi det av og til kan få utfall i å få viljen raskest. Kjenner du en mann du har respekt for som utøver vold mot andre?

 

Når en hund ser du kutter opp en bytte (hjort f.eks), starter de å salivere i munnen sin. Man kan ikke dermed dra konklusjon at disse simpelt hen bare ELSKER blod og gørr. Kanskje er det noe veldig primitivt i oss som ser på blod i spill på en annen måte enn man har trodd. Har en følelse av at man tenker vold i dataspill på samme måte som vold på ute på byn en fredags kveld.

 

Konklusjon: Tror begrepet vold må kraftig defineres før vi beveger oss ut på diskusjon om dette.

Lenke til kommentar

..

Konklusjon: Tror begrepet vold må kraftig defineres før vi beveger oss ut på diskusjon om dette.

Beklager saksing av sitatet, men svaret mitt er myntet på den siste setningen i innlegget til Mahler.

 

Følgende er en definisjon.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.» (Isdal 2000).

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2003/nou-2003-31/4/4.html?id=372790

Lenke til kommentar

Eg er mann, og eg har overhodet ikke noe behov for vold. Virker som om mange har misforstått hva vold er. Når eg fisker, kutter opp fisk så blod spruter (overdrevent!), er ikke dette vold. Eg får ikke noe testosteron kick av dette. Mange her beveger seg helt på bærtur hva vold er.

 

 

Kanskje det, men for meg som er veganer, er det å ta livet av ein annan skapning (om det så er ein fisk) ei brutal, unødvenig og valdeleg handling. Alt handlar om auget som ser, og sjølv om du personleg og forståeleg nok ikkje ser nokon vald i det du og mange andre gjer på ein heilt normal fisketur, ser ikkje alle ting på same måte.

 

Spørsmålet her slik eg ser det er ikkje om vald i dataspel er det same som i røynda. For min del lurer eg meir på kvifor vi i utgangspunktet finn så tor glede i brutale og ofte fullstendig nådelause handlingar. Det seier noko litt rart om psyken vår, gjer det ikkje? Om vi innerst inne tek avstand frå ekte vald, kvifor omfamnar vi han i underhaldningsindustrien?

 

Spesielt interessant blir jo dette når ein ser på kor akseptert valdeleg underhaldning er i nesten alle land, medan det vi alle er født med, nakne kroppar, generelt sett blir sett på som noko skitent som vi må vernast mot.

 

Eg skal vedde ganske mykje på at ein tilfeldig TV-kanal ville ha vist ein person som fingrane kappa av i tur og detaljert orden lenge før den ville vist ein erigrert penis som penetrerer ein vagina. Det til trass for at dei fleste helst vil unngå det første, men gjerne erfare det siste.

Lenke til kommentar

Helt klart den beste podcasten så langt! Synes dette er en interessant diskusjon. Som Øystein så tar jeg i mot nye konsept med åpne armer, da det så absolutt bare er sunt for mediet. Jeg ser heller ikke på spill kun som en form for underholdning. Tvert i mot. Det samme gjelder film og musikk. Det er noe som skurrer enkelte ganger når jeg diskuterer et av disse mediene med folk, da vi har forskjellig syn på hva dette faktisk er for noe. Noen misliker gjerne noe, fordi de sammenligner det med noe helt annet.

 

Det er viktig å ikke greie alt under en kam. Det er mange som gjør det, derfor blir enkelte spill totalt misforstått. Ta Killer 7 f.eks. Dette er et av mine favoritt spill. Veldig engasjerende på en intellektuell måte, med et konge soundtrack fra Masafumi Takada. På en måte så er det soundtracket i seg selv som bidro til at dette ble et så spesielt og (for meg) engasjerende spill. Eller soundtracket fra Jack Wall og co i Mass Effect. Selvsagt et helt annerledes spill, men jeg vil bare påpeke at det har vanvittig mye å si for opplevelsen, og hvordan den blir. Det henger helt klart sammen. Noen ganger betyr det mer, andre ganger mindre. Enkelte ganger er det helt uunværlig.

 

Ta en David Lynch film f.eks. Dette ser jeg helt klart på som en kunstform, å kunst er som oftest alt annet enn 'bare underholdning'. Hvis jeg forventer noe som helst fra en slik regissør, så må det være å bli overrasket på en eller annen måte. Det er derfor mange blir skuffet og anser det som en skikkelig "bomtur" av en film, fordi de tror f.eks at dette her er noe enkelt og underholdende å slå ihjel en kveld med.

 

Ble et litt rotete innlegg dette her. Men tror det jeg vil fram til er at vi trenger mer visjonærer i spill industrien, ja. Folk som bryr seg om innovasjon og kvalitet, og som våger å prøve og kanskje feile. Av øknonomiske årsaker kan dette selvsagt ikke være en stor "maskin" som pumper ut spill, men kanskje en liten gruppe lidenskapelige utviklere som lever for det de skaper, å bryr seg i så liten grad som det lar seg gjøre om det "nødvendige onde". Altså den økonomiske delen. For når det kommer til stykke så betyr den delen (etter min mening) i seg selv fint lite.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...