Gå til innhold

Artikkel: Sagaen om DLD ruller videre


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Takker for nok en god artikkel.

 

Når det gjelder dette avsnittet:

Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse til. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet.

 

Jeg har forstått det slik at dette gjelder i de tilfellene der det (for politiet) vil være til klar ulempe å vente på rettslig kjennelse. Dvs der det er vesentlig for etterforskingen å komme raskt i gang. Slik jeg da tolker det, må beslutningen kunne forsvares i etterkant.

Lenke til kommentar
Når det gjelder dette avsnittet:
Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse til. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet.

 

Jeg har forstått det slik at dette gjelder i de tilfellene der det (for politiet) vil være til klar ulempe å vente på rettslig kjennelse. Dvs der det er vesentlig for etterforskingen å komme raskt i gang. Slik jeg da tolker det, må beslutningen kunne forsvares i etterkant.

Da er det ganske surrealistisk, er det ikke, at Storberget mener at vi vil se en styrking av personvernet. I dag er det en selvfølge i enhver rettspraksis at overvåkning eller utlevering av overvåkningsdata om privatpersoner kun skal skje etter en rettslig avgjørelse. Det er det eneste som demmer opp for at politiet kan misbruke muligheten. Om politiet skal ha et smutthull åpner det jo plutselig opp for at eventuelle utro medarbeidere hos lovens lange arm (de finnes absolutt over alt) kan få utlevert svært sensitive data, helt uten å måtte forklare hvorfor til en nøytral rett? Jeg finner denne utviklingen svært skremmende.

Lenke til kommentar

Hardware.no går ganske kraftig ut her, verdt å merke seg (vinklingen kan bli ensidig av det). Er selv veldig mot dette direktivet, og det er greit med motvekt mot propagandaen til AP (de har til og med kjøpt reklameplass på Facebook).

 

http://www.youtube.com/watch?v=-HBZ4Gvotlo

 

Uansett vanskelig å ha en saklig debatt om det. Får bare smelt tilbake argumenter som impliserer at alle som er mot DLD er for barnepornografi, terror og hytteinnbrudd. Det blir så banalt.

Lenke til kommentar
Når det gjelder dette avsnittet:
Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse til. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet.

 

Jeg har forstått det slik at dette gjelder i de tilfellene der det (for politiet) vil være til klar ulempe å vente på rettslig kjennelse. Dvs der det er vesentlig for etterforskingen å komme raskt i gang. Slik jeg da tolker det, må beslutningen kunne forsvares i etterkant.

Da er det ganske surrealistisk, er det ikke, at Storberget mener at vi vil se en styrking av personvernet. I dag er det en selvfølge i enhver rettspraksis at overvåkning eller utlevering av overvåkningsdata om privatpersoner kun skal skje etter en rettslig avgjørelse. Det er det eneste som demmer opp for at politiet kan misbruke muligheten. Om politiet skal ha et smutthull åpner det jo plutselig opp for at eventuelle utro medarbeidere hos lovens lange arm (de finnes absolutt over alt) kan få utlevert svært sensitive data, helt uten å måtte forklare hvorfor til en nøytral rett? Jeg finner denne utviklingen svært skremmende.

Helt enig, og personlig er jeg helt enig i at dette direktivet er noe som bør unngås. Merker og at jeg blir smått provosert når AP (husker ikke om det var Storberget) brukte selvmordsbomberen i Sverige som argument for å innføre DLD.

Lenke til kommentar
Når det gjelder dette avsnittet:
Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse til. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet.

 

Jeg har forstått det slik at dette gjelder i de tilfellene der det (for politiet) vil være til klar ulempe å vente på rettslig kjennelse. Dvs der det er vesentlig for etterforskingen å komme raskt i gang. Slik jeg da tolker det, må beslutningen kunne forsvares i etterkant.

Da er det ganske surrealistisk, er det ikke, at Storberget mener at vi vil se en styrking av personvernet. I dag er det en selvfølge i enhver rettspraksis at overvåkning eller utlevering av overvåkningsdata om privatpersoner kun skal skje etter en rettslig avgjørelse. Det er det eneste som demmer opp for at politiet kan misbruke muligheten.

Tror ikke vi skal overdrive betydningen av såkallt rettslig kjennelse, i den tro at det liksom møtes alvorlige menn i sort kappe inne i en klassisk rettsal for å drøfte saken. Denne bestemmelsen betyr nok ikke mer enn at politiet bare innhenter godkjennesle fra en dommer, et skrivebords vedtak som kan gjøres unna på 5 min.

 

Fra tidligere overvåking/avlyttingssaker vet man dessuten av erfaring at dommere i slike saker ofte er særdeles lite kritiske/etterprøvende og stort sett gir cart blanche til de som spør.

 

Det som skulle vært interessant å vite er om DLD i såfall inneholder noen bestemmelse for hvor lenge en rettkjennesle gjelder for, dvs. om den er tidsbegrenset? Virker i allefall urimelig synes jeg, om et vedtak (etter at den saken det gjaldt for er avsluttet) fortsatt gir ubegrenset tilgang på ubestemt tid?

Lenke til kommentar

Artikkelen inneholder noe feilinformasjon.

Ref Artikkel:

*

Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet. Dette åpner altså for at et bevisst smutthull kan eksistere i lovteksten.

*

 

Faktiske forhold er som følger:

 

I henhold til regjeringens lovforslag vil Politiets sikkerhetstjeneste (PST) få tilgang til folks trafikkdata uten noe krav til mistanke overhodet. PST vil i henhold til politiloven § 17d kunne få utlevert trafikkdata uavhengig av noen konkret etterforskning, dersom “det er grunn til å undersøke om noen forbereder” for eksempel å forberede en såkalt terrorhandling, jf straffeloven § 147a.

 

Ref: http://www.uhuru.biz/?p=521

Lenke til kommentar

Det som skulle vært interessant å vite er om DLD i såfall inneholder noen bestemmelse for hvor lenge en rettkjennesle gjelder for, dvs. om den er tidsbegrenset? Virker i allefall urimelig synes jeg, om et vedtak (etter at den saken det gjaldt for er avsluttet) fortsatt gir ubegrenset tilgang på ubestemt tid?

Jeg tror jeg leste at dagens regler tilsier en åpning på 90 dager. Politiet kan gjøre nøyaktig det samme i dag, med eller uten DLD, så jeg forstår ikke helt oppstyret. Forskjellen blir lengre lagringstid hos ISP, med bittelitt flere detaljer, og en sentraliseringsfaktor. Istedenfor at poltitiet må sjekke VISA-historikken hos VISA, telefonhistorikken hos telefonselskapet, datahistorikken hos ISP osv osv, så kan politiet gå til ett sted?

 

 

Sånn som jeg ser det, så handler det om latmannskap hos poltitiet. Hvis ikke overgriperen har mobiltelefon på seg når han skal ut og overgripe, så blir saken for vanskelig for poltiet, så denne personen ikke finnes i DLD?

 

 

Lenke til kommentar

Artikkelen inneholder noe feilinformasjon.

Ref Artikkel:

*

Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet. Dette åpner altså for at et bevisst smutthull kan eksistere i lovteksten.

*

 

Faktiske forhold er som følger:

 

I henhold til regjeringens lovforslag vil Politiets sikkerhetstjeneste (PST) få tilgang til folks trafikkdata uten noe krav til mistanke overhodet. PST vil i henhold til politiloven § 17d kunne få utlevert trafikkdata uavhengig av noen konkret etterforskning, dersom “det er grunn til å undersøke om noen forbereder” for eksempel å forberede en såkalt terrorhandling, jf straffeloven § 147a.

 

Ref: http://www.uhuru.biz/?p=521

Dette er interessant, men jeg er usikker på riktigheten. I politiloven § 17D kan man lese (min utheving):

Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, 211, 212, 216 a, 216 b eller 216 m dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av

a) straffeloven § 147 a,

b) straffeloven §§ 90, 91 og 91 a eller

c) straffeloven §§ 222, 223, 227, 229, 231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.

 

Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 c, 216 a og 216 m kan bare gis når særlige grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å ransake noens private hjem etter bestemmelsen her.

 

Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til å forebygge et forhold som nevnt i første ledd bokstav c vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven § 216 m. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Straffeprosessloven § 216 d første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende.

 

Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste kan på samme vilkår som nevnt i første jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 202 b og 216 l.

 

Med andre ord skal en rettskjennelse til, men om det er snakk om mistanke om mulige angrep på våre styresmakter kan PSTs sjef gi en slik tillatelse. Dette er dermed et ganske markant annerledes bilde enn det du skisserer. Kanskje du sitter på informasjon, eller en tolkning av lovteksten, jeg ikke har? Isåfall forklar veldig gjerne!

Lenke til kommentar

MRN: Data skal ikke sentraliseres, og i dag må f.eks informasjon om en IP-adresse slettes etter maksimalt 21 dager, flere ISPer velger derfor å slette det med en gang.

 

Så forskjellen blir at mange flere personer skal ta hånd om mye større menger data. Det vil finnes veldig mange personer der ute som får full tilgang til alle logger om et firmas kunder. Når du ser hvor mye som blir lekket fra USA kan du tenke deg hvor mye som vil bli lekket fra norske firmaer hvor ansatte kan være f.eks studenter med en deltidsjobb.

 

Et eksempel som kan bli mer og mer vanlig, og som allerede har skjedd i Bergen nå:

 

Alle menn som var i området rundt Oslo S Fredag den 13.november 2010 må herved møte opp på politihuset for DNA-testing grunnet en voldtekt som ble utført en gang den dagen. (Det vil da inkludere alle som har hatt en mobil i området, logget på trådløst nettverk i området, alle som har validert et flexus-kort i området osv)

 

Selv om akkurat du skulle være uskyldig kan jeg garantere deg at omgangskretsen din vil bli skeptisk til deg om det skulle skje flere ganger.

Lenke til kommentar
Jeg tror jeg leste at dagens regler tilsier en åpning på 90 dager. Politiet kan gjøre nøyaktig det samme i dag, med eller uten DLD, så jeg forstår ikke helt oppstyret. Forskjellen blir lengre lagringstid hos ISP, med bittelitt flere detaljer, og en sentraliseringsfaktor. Istedenfor at poltitiet må sjekke VISA-historikken hos VISA, telefonhistorikken hos telefonselskapet, datahistorikken hos ISP osv osv, så kan politiet gå til ett sted?

 

 

Sånn som jeg ser det, så handler det om latmannskap hos poltitiet. Hvis ikke overgriperen har mobiltelefon på seg når han skal ut og overgripe, så blir saken for vanskelig for poltiet, så denne personen ikke finnes i DLD?

Dagens regelverk tilsier at trafikkdata kan lagres for faktureringshensyn. Disse dataene skal slettes etter at fakturaen er betalt, dog er dette en regel som ikke alltid følges. Med DLD alle former for slik data bli lagret i 6-24 måneder. DLD er noe veldig annet enn et latmannskapsverktøy for politiet. Det er ikke det engang - for det vil ikke eksistere noe sentralisert register, som nevnt i lovforslaget fra Ap vil hver teletilbyder selv ha egne registre med egen teknologi og drifting. På den fronten er det ingen endring fra dagens praksis.

Lenke til kommentar

Istedenfor at poltitiet må sjekke VISA-historikken hos VISA, telefonhistorikken hos telefonselskapet, datahistorikken hos ISP osv osv, så kan politiet gå til ett sted?

Det er vel fortsatt ikke snakk om noe sentralisering. De forskjelige tilbyderne skal lagre sine egene data så lenge DLD påkrever det. De er åpnet for at de selv velger hvordan de lagrer dette, så frem det er sikkert.

Lenke til kommentar

Med DLD alle former for slik data bli lagret i 6-24 måneder.

La oss si at det endelige forslaget som vedtas av stortinget blir 12 måneder pålagt lagringstid, så vil det vel alikevel bli slik at i det øyeblikket politiet har fått rettslig kjennelse, så kan man "fryse" historikken fra da av hos ISP, slik at det i praksis ved en senere gjennomgang kan inneholde trafikkdata for både 2 og 3 år, for å si det sånn?

Lenke til kommentar

Ap er overvåkningspartiet fremfor noen. De har en tvilsom historie når det kommer til overvåkning av politiske fiender. F.eks. drev de med politisk overvåkning under den kalde krigen. Og Ap er kanskje det partiet som stiller seg minst kritisk til overvåkningssamfunn som Kina. Raymond Johansen gikk ut og hyllet Kina for hva de har fått til der. Men han unnlot å snakke om demokrati og ytringsfrihet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her er en liste over "grove" forbrytelser som jeg har funnet i Ap sitt lovforslag, der de vil at DLD skal brukes til å finne den skyldige:

 

- Lekkasjer av gradert materiale til Wikileaks eller journalister. Hva da med kildevernet for varslere?

 

- Dersom sønnen din eller leieboeren laster opp/ned noe på nett kan du bli involvert via DLD.

 

- Dersom du plager naboen eller en FrP-representant på nett eller mobil er dette grovt nok for DLD.

 

- Dersom du doper deg på treningsstudio eller har brukt narkotika/legemidler er det grovt nok for DLD, men SV vurderer jo å legalisere narkotika...

 

- Hvis naboen din eller andre mener du har svindlet dem kan de gå til domstolen og få frigitt disse dataene fra DLD.

 

- Plateselskapene har advokater som jobber med saksøking av fildelere, uansett om det er voksne eller barn som gjør dette. Alt de trenger er å få godkjenning fra domstolen for å få data fra DLD.

 

----

 

Hovedproblemet er likevel at du ikke trenger å gjøre noe galt for å havne i registeret, alle nordmenn unntatt de som tar sine forhåndsregler mot dette ender opp i DLD. Lagrede data fra DLD som videreformidles via domstolene har vi kontroll på, men ikke det som går til etterretningen eller via utro tjenere.

 

 

DLD er som å skyte spurv med kanoner, man vil treffe så sjelden at for å forsvare det vil man i fremtiden måtte lagre hva du gjør i tillegg for at det skal ha noen nytte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...