Gå til innhold

Test: Siljes fotoeksperimenter, del 4


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

 

Hæ?

 

--

 

Bilde nr to var best i mine øyne- bra komposisjon, bra dynamikk.

Det er en fin øyeblikksskildring, og akkurat her fungerer det ok fint at man ikke ser noe ansikt.

 

De øvrige bærer mer preg av manglende kontakt / tilfeldighet, og faller således i kategorien- "kjeedeeliiig" for min del.

 

--

 

Forøvrig er det ikke helt uvanlig at mennesker i dette landet kan reagere om man sikter på dem med en kanon ala Canon 5D mkII + 24-70mm- spesielt om man er en fersking som står og fomler med instillinger, komposisjon og fokus en halv evighet før man får tatt bildet. En av de viktigste komponentene i å ta bilder av mennesker vil være å kjenne utstyret sitt 100% (og kunne stole på ferdighetene sine i håndtering av det), slik at man frigjør all energi til å møte motivet med den tilstedeværelsen det fortjener.

Endret av silverhalide
Lenke til kommentar

Jeg synes bildene startet ut bra (øverst), men så ble det litt mer "casual" og mindre spennende etter hvert som jeg kom nedover.

 

Sikkert artige bilder hvis man kjenner personene i de to siste, - men jeg ser ikke det helt store i dem : /

 

...men personene i ditt første bilde er herlige ;)

Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

 

Hæ?

Kunne ikke sagt det bedre selv!

Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

 

Hæ?

Kunne ikke sagt det bedre selv!

Han vil behalda sideforholdet på bileta, slik at det blir enklare om du skal skriva ut.

Lenke til kommentar

For å være helt ærlig, så syns jeg bildene bærer for mye preg av "snapshot". Du er ikke spesielt heldig med lyset på noen av bildene fra 5 og utover, noe som lett kunne vært fikset ved å få hele personen inn i skyggepartiet, evt bare å snu personen slik at det direkte sollyset kun er med som hårlys/kicker.

 

Jeg likte bilde nummer 1, men skulle gjerne sett mer luft over hodene. Det harmonerer ikke helt.

 

Det var også litt rart at du ikke ble med på fotokonkurransen nå, hvor temaet var portrett.

Lenke til kommentar

Tror ikke du er alene om å slite med å ta portretter av folk. Det er nok antageligvis noe man må øve på. Selv synes jeg nesten at det må være folk (eller annet liv) med i bildene for at de skal bli verdt noe. Dette er da også en av grunnene til at jeg fotograferer lite og har fotografert lite de siste årene. Annet enn snapshots, selvfølgelig.

 

Skal man likevel være kritisk, så får jeg si at jeg synes det ble litt mye bakke i forhold til himmel på bilde 1. Men det hadde vel kanskje blitt i overkant smalt om du hadde tatt vekk noe av forgrunnen også.

 

Bilde 3 liker jeg veldig godt. Men, i en ideell verden der det tekniske ikke er begrensningen, så ville jeg vel kanskje ha holdt fokusen på barnet og dukken og gjort mor/bestemor noe mer uskarp. Litt for at for meg så er de snodig å se på et barn og dets kosedyr/dukke. De har en helt egen verden. Noe som også gjør at jeg synes det er forferdelig trist når jeg snubler over godt brukte kosedyr/dukker uten at det er noen eier i nærheten. Men uansett, jeg ser jo at det vil være vanskelig å få til med dine valgte objektiver.

 

Bilde 4 er også interessant, selv om jeg synes at damen var litt for mørk (fotografisk sett) i forhold til omgivelsene. Men nok en gang forstår jeg jo at du ikke har med deg reflektor og alt slik og at alt dermed ikke blir perfekt.

 

Bilde 6 & 7 synes jeg at begynner å nærme seg veldig en egen stil. Mener å huske at jeg har lest om en fotograf (hvis navn for tiden ikke er i hodet mitt) som fotograferte personer (inkl. Marilyn Monroe) mens de hoppet, nettopp for at de i en slik situasjon var konsentrert men samtidig avslappet, og helt seg selv. Det samme synes jeg du klarer litt med de folkene. Du får tatt bilder av dem i en situasjon der de er spontane og seg selv fullt og helt. Som du er inne på er det godt mulig at solbrillene tar vekk litt av livet i bildene, men jeg tror at du her kan ha noe å arbeide videre med. Ta bilder av folk mens de ler.

Lenke til kommentar

Hemmeligheten med gatefoto er å ha ett lite kamera & objektiv og å være kjapp.

 

Evt kan man ha ett gigantisk kamera & objektiv sånn at folk tror at man fotograferer fjellene borti hutiheiti i bakgrunnen istedenfor de, da pleier de som oftest ikke å bry seg.

 

Dette funker med 1DIII og 135L. Mange vanlige folk som har trodd at jeg tar bilde av noe "langt borti der" mens jeg egentlig tar bilde av dem. Muhahaha.

 

Lenke til kommentar

For å være helt ærlig, så syns jeg bildene bærer for mye preg av "snapshot". Du er ikke spesielt heldig med lyset på noen av bildene fra 5 og utover, noe som lett kunne vært fikset ved å få hele personen inn i skyggepartiet, evt bare å snu personen slik at det direkte sollyset kun er med som hårlys/kicker.

 

 

Dette var mine tanker også. Får snapshot/kompaktkamera-følelse av de fleste bildene, hovedsaklig pga. lys og utsnitt. Jeg synes det sjeldent er pent at bilder er akkurat croppet slik at motivet vises (ofte som et kvadrat) Luft er bra!

 

Men du er inne på noen ting i f.eks bilde 1 og 5, men for meg hadde ikke det holdt når jeg hadde utstyr til 30k. Men hele poenget med denne serien er vel at du skal få nytte av utstyret du enda ikke har så mye erfaring med :)

Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

 

Regner med dette er ment som en spøk? Man beskjærer da vel ikke bildene etter størrelsen på papiret man tilfeldigvis har for hånden? Man beskjærer selvfølgelig (hvis beskjæring er nødvendig) for å fremheve motivet på best mulig måte, og dersom man vil printe dette og papir i dette formatet ikke er tilgjengelig, benytter man den geniale oppfinnelsen papirskjærer (eller annen redskap som gjør samme nytten) for å tilpasse papiret til bildet etter utskrift.

Lenke til kommentar

Hemmeligheten med gatefoto er å ha ett lite kamera & objektiv og å være kjapp.

 

Evt kan man ha ett gigantisk kamera & objektiv sånn at folk tror at man fotograferer fjellene borti hutiheiti i bakgrunnen istedenfor de, da pleier de som oftest ikke å bry seg.

 

Dette funker med 1DIII og 135L. Mange vanlige folk som har trodd at jeg tar bilde av noe "langt borti der" mens jeg egentlig tar bilde av dem. Muhahaha.

 

 

Er jo greit å bare gå oppi trynet til de man tar bilde av om man kjenner de man tar bilde av iallefall. Det jeg gjør iallefall. Må ganske nært på for å dekke bildet men ansikt med 35mmen. :whistle:

Lenke til kommentar

Hemmeligheten med gatefoto er å ha ett lite kamera & objektiv og å være kjapp.

 

Evt kan man ha ett gigantisk kamera & objektiv sånn at folk tror at man fotograferer fjellene borti hutiheiti i bakgrunnen istedenfor de, da pleier de som oftest ikke å bry seg.

 

Dette funker med 1DIII og 135L. Mange vanlige folk som har trodd at jeg tar bilde av noe "langt borti der" mens jeg egentlig tar bilde av dem. Muhahaha.

 

 

Er jo greit å bare gå oppi trynet til de man tar bilde av om man kjenner de man tar bilde av iallefall. Det jeg gjør iallefall. Må ganske nært på for å dekke bildet men ansikt med 35mmen. :whistle:

 

Nå mente jeg for folk man ikke kjenner, da.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...