Gå til innhold

Guide: Makro-/nærfotoguide, del 2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette var virkelig herlig lesing Carsten! Ikke bare utviser du din profesjonalitet i faget, men også innhold og "ordkvalitet" er i ypperste klasse (som vanlig) fra deg. Samtlige skribenter hos Akam.no bør virkelig "ta etter" deg - du hever nivået betraktelig. Jeg ser at du blir skrive om bruk av blits ved opptak og det gleder jeg meg virkelig til å lese.:)

Lenke til kommentar

Kjempeflott guide! :thumbup:

 

Et problem med makrodefinisjonen 1:1 er at det ikke tar hensyn til resultatet som er interessant for fotografen. Nærmere bestemt sier det ingenting om hvor stor f.eks en 1 cm lang flue blir på det ferdige bildet. Årsaken er at bildebrikken spiller en stor rolle. Et eksempel er at et makrobilde med 1:2 makroforhold tatt med en bildebrikke med 2x crop-faktor gir det samme resultatet som et objektiv med 1:1 makro på et fullformatkamera. Det betyr også at beskjæring av et bilde i etterbehandling kan bidra til å øke makroforholdet på bekostning av oppløsning. Dette kan være veldig nyttig med både 1:1 makro, 1:2, 1:4 osv. så fremt man ikke lar det gå alt for mye ut over oppløsningen (noe som igjen avhenger av hvordan man skal bruke bildet). Når definisjonen 1:1 strider med hva folk opplever som makro så vil jeg si at definisjonen er for trangsynt. Den bør beskrive det folk ønsker å vite om makro, ikke bare en av de faktorene som påvirker opplevd resultat.

 

Angående kategoriene 50-60mm, 90-100 og 150-200 så er jeg ikke helt enig. Flere objektiver faller utenfor inndelingen. Blant annet Olympus 35mm makro og Sigma 70mm makro. Et annet problem er at klassifiseringen tar utgangspunkt i hva som egner seg til blomster, insekter og begge deler. Som regel betyr lang brennvidde også lang arbeidsavstand slik at man ikke trenger komme så nær insekter at de flyr av gårde. Men arbeidsavstand og brennvidde er ikke proporsjonale. Blant annet har Tamron 90 mm kortere arbeidsavstand enn Tamron 60mm. Stikk motsatt av hva man skulle forvente. Det betyr blant annet et Tamron 60mm er egnet til insektfotografering selv om det havner i kategorien for ikke egnet til insektfoto.

 

f/2,8 opplever jeg som ganske unyttig innen makrofoto, men det har fordeler når man bruker objektivet til andre ting enn makro. Blant annet portrettfoto. Til makro synes jeg f/8-22 er det gunstigste, selv om f/16-22 gir diffraksjonsuskarphet. Her må man velge mellom pest eller kolera. For lite dybdeskarphet eller for lite skarphet i fokusplanet.

 

Dersom lukkertida blir i lengste laget er det ofte et bra kompromiss å øke ISO-verdien. Til blomsterfotografering uten stativ kan også bildestabilisering hjelpe mye. Det har jeg i hvert fall hatt god nytte av med Tamron 90mm på tur i botanisk hage.

 

Til slutt har jeg et ønske om et nytt (under)tema i del 3: "Focus stacking", en metode for å ta flere bilder av stillestående motiver, der man endrer på kun én faktor: fokus, mellom hvert bilde. I etterbehandlingen av bildene bruker man programvare for å stable de ulike fokusplanene oppå hverandre for å få en dybdeskarphet som ellers ikke ville vært mulig. For eksempel kan man ta bilde av en død husflue forfra med Canon MP-E 65mm og få den skarp helt fra øynene til bakbena.

Lenke til kommentar

Simen1 skriver:

"Et problem med makrodefinisjonen 1:1 er at det ikke tar hensyn til resultatet som er interessant for fotografen. Nærmere bestemt sier det ingenting om hvor stor f.eks en 1 cm lang flue blir på det ferdige bildet."

 

CA svarer:

Kan ikke se at denne invendingen er korrekt. Betegnelsen 1:1 er angivelse av *opptaksmålestokk*, og sier intet om den størrelsen "på det ferdige bilde" som fotografen bestemmer seg for. Størrelsen "på det ferdige bilde" er udefinert, det er ingen grenser hverken opp eller ned.

 

Opptaksmålestokken ved 1:1 (leses som én til én) betyr at et objekt gjengis i det bakre fokusplanet (på sensorbrikke/film) akkurat like stort som objektet er i virkeligheten. Fluer er av varierende størrelse, men om man vet at en flue er 10mm lang, og er i fokus med objektivet i 1:1 blir fluen gjengitt med 10mm, og dette gjelder uansett om sensorbrikken/filmformatet er på 13.1 x 17.4 mm, APS-C (2 nesten like formater), 24x36mm, 6x9cm., 4x5" osv. eller noe annet. I artikkelserien er det altså *opptaket* og saker som har betydning for det, og ikke "det ferdige bildet" som drøftes. Man kan ikke basere er drøftelse av *opptaksteknikk* på hva slags bildestørrelse fotografen velger å lage på basis av et opptak.

 

Simen1 skriver:

"Årsaken er at bildebrikken spiller en stor rolle. Et eksempel er at et makrobilde med 1:2 makroforhold tatt med en bildebrikke med 2x crop-faktor gir det samme resultatet som et objektiv med 1:1 makro på et fullformatkamera. "

 

CA svarer:

Nei, man får ikke samme resultat. Sensorbrikken i et Olympus kamera er på 13.1 x 17.4 mm (et kamera med såkalt "2x crop-faktor"), og en 10mm stor flue blir gjengitt der med 5mm dersom opptaksmålestokken er 1:2. Er optaksmålestokken 1:1 blir en flue på 10 mm gjengitt med 10 mm stor, hverken mer eller mindre, uansett sensorbrikkens fysiske mål. Og størrelsen "på det ferdige bilde" er som sagt udefinert og er uten forbindelse med opptaksformatet.

 

Simen1 skriver:

"Det betyr også at beskjæring av et bilde i etterbehandling kan bidra til å øke makroforholdet på bekostning av oppløsning. Dette kan være veldig nyttig med både 1:1 makro, 1:2, 1:4 osv. så fremt man ikke lar det gå alt for mye ut over oppløsningen (noe som igjen avhenger av hvordan man skal bruke bildet). Når definisjonen 1:1 strider med hva folk opplever som makro så vil jeg si at definisjonen er for trangsynt. Den bør beskrive det folk ønsker å vite om makro, ikke bare en av de faktorene som påvirker opplevd resultat."

 

CA svarer:

"At man med god optikk, god bildebehandlings- og interpolerings/forstørringsteknikk kan lage rimelige store bilder av små ting er en annen sak og ikke det min artikkel handler om" - dét var noe jeg skrev som svar på en kommentar til første artikkel i serien. Absolutt alle fotografiske opptak kan forstørres uten begrensning (evt. fra opptak på små formater eller fra ekstreme utsnitt). Det forhold at det ikke er noen grenser for hvilken grad av forstørrelse man kan lage med et fotografisk opptak er jo i og for seg greit nok, det gjelder bare å vite hvordan det gjøres (ikke spesielt vanskelig) og å ha tilgang til nødvendig utstyr som (fysisk) stor skjerm (eventuelt storskjerm) eller utskriftsenhet for meterformater eller større. Det artikkelserien her - Del 1, Del 2, og Del 3 (som publiseres om en ukes tid) samt (om en viss tid) Del 4 - gjelder er *opptak* hvor størrelsesforholdet mellom gjengivelsen på sensorbrikke/film og objektets virkelige størrelse ikke atskiller seg så mye, et slikt størrelsesforhold/opptaksmålestokk er det naturlig å forbinde med den betegnelsen som artikkelserien har fått, altså "Makro-/nærfotoguide". For rent praktiske formål går artikkelserien gjennom spørsmål om opptak i målestokken fra 1:4 til 4:1. I dette området er det snakk om en ganske begrenset forminskning (1/4 til 1/1) og en viss forstørring, tom. 4x.

 

Forstørring under opptak er en vesentlig del av artikkelseriens Del 3 som blir publisert om en ukes tid.

 

Simen1 skriver:

"Blant annet har Tamron 90 mm kortere arbeidsavstand enn Tamron 60mm."

 

CA svarer:

Dette må være en misforståelse. Korteste arbeidsavstand er det samme som nærgrensen (= closest focusing distance). Tamron SP 90/2.8 Di AF Macro har en nærgrense på 29 cm., mens Tamron 60/2.0 Di II Macro har en nærgrense på 23 cm. Arbeidsavstanden/nærgrensen er som kjent avstanden fra sensorbrikken - bakre fokusplan - til fremre fokusplan, det er muligens en sammenblanding her med avstanden fra objektivets fremste del til fremre fokusplan.

 

MVH CA

Carsten Arnholm

Lenke til kommentar

I et avsnitt helt i starten av del 2 er en setning ikke blitt helt god. :cry: Avsnittet lyder slik:

 

"Det skal vel i og for seg alltid gå an å lage store bilder av små ting med nesten alle typer kamera. Med diverse kompaktmodeller kan mye slikt gå ganske bra. Men når kravene til bildekvalitet og opptaket skal være i målestokken 1:1 (eller i forstørrelse) så blir nok speilreflekskamera det verktøyet som gir den den beste kvaliteten. Artikkelen her forutsetter speilrefleks med utskiftbar optikk – da kan både mellomringer, konvertere (telekonverter) og forsatslinser brukes."

 

Setningen som begynner med "Men når kravene til bildekvalitet ..." rettes hermed slik:

 

"Men når kravene til bildekvalitet er forholdsvis høye må opptaket gjøres i god målestokk, som f.eks. 1:4 - 1:2 - 1:1 - 2:1 - 4.1, (2:1 og 4.1 betyr forstørrelse under opptaket), og da blir nok speilreflekskamera det verktøyet som best kan tilfredsstille kvalitetskravene."

 

MVH CA

Carsten Arnholm

Lenke til kommentar
Kan ikke se at denne invendingen er korrekt. Betegnelsen 1:1 er angivelse av *opptaksmålestokk*, og sier intet om den størrelsen "på det ferdige bilde" som fotografen bestemmer seg for. Størrelsen "på det ferdige bilde" er udefinert, det er ingen grenser hverken opp eller ned.
Dette diskuterte vi i forrige del også, og konklusjonen var at vi er fundamentalt uenige om dette, og det er antakelig det eneste vi blir enige om, men jeg prøver likevel igjen:

 

Når alt kommer til alt er nemlig ikke opptaksmålestokken en vesentlig faktor for den som skal se på bildet. Det som er vesentlig, er hvor stor del av bildeflaten et motiv med en gitt størrelse fyller. Dersom jeg tar bilde av en flue med fullformat og 1:1-forstørrelse, og den dekker 50% av bildebredden, eller om jeg tar bilde av den samme fluen med 2x crop og 1:2-forstørrelse, med samme arbeidsavstand etc, vil fluen fremdeles dekke omlag 50% av bildeflaten. Når jeg da skal vise eller skrive ut bildet, er det eneste parameter som egentlig er av interesse, ikke hvilken opptaksmålestokk som ble brukt.

 

Det blir som om jeg skulle kjøre noen fra Oslo og Lillehammer i enten en BMW 1-serie eller en Toyota Avensis og brukte like lang tid uansett hvilken av bilene jeg velger. Når turen var overstått er det vesentlige for den jeg kjørte at de kom seg fra Oslo til Lillehammer på en viss tid, ikke om Avensisen hadde 126 eller 177 hk, og BMWen 136 eller 163 spiller faktisk ingen rolle - det vesentlige er at turen tok like lang tid og at man kom i mål. For sjåføren (eller fotografen) kan naturligvis følelsen av bilene/utstyret i bruk også være vesentlig, men når det kommer til bildene har det ingen praktisk betydning.

 

For all del, jeg sier ikke at opptaksmålestokk ikke er en vesentlig parameter, men når man sammenlikner bilder er den revnende likegyldig så lenge avbildningen av motivet er det samme - og det kan man få til med 1:2-forstørrelse og 2x crop eller 1:1 og fullformat. Som Simen1 påpeker er det "1:1-definisjonen" av makro som er "problemet", da den ikke er like relevant nå som sensorene har forskjellig størrelse og målestokken/forstørrelsen alene ikke forteller noe om hvor stor andel av bildeflaten motivet dekker.

 

Forøvrig er det en flott guide Carsten, mange gode tips og fine eksempler. Det er ikke meningen å virke svært kritisk til det finfine arbeidet du gjør for oss i Akam...

Lenke til kommentar

Er ikke noe av poenget at det er ved opptak 1:1 at man må tenke på det med at den smale DOF'en ikke øker noe særlig ved mindre blender? Da blir det jo feil å si at det er det samme at man tar i opptak 1:2, siden den egenskapen ikke lenger er så fremtredende? Eller misforstår jeg nå?

Dybdeskarpheten avhenger av to ting, størrelsen på inngangspupillen og avstanden fra sensor til fokuspunkt. Med mindre blender får du større dybdeskarphet, uansett hvilken forstørrelse du bruker.

 

Et Olympus-kamera med 50mm f/2@f/2 (1:2-makro) og et fullformatkamera med 100mm makro @f/4 vil gi tilnærmet samme bilde, vil ha tilnærmet samme arbeidsavstand og vil gi tilnærmet samme skarphetsområde. Identisk bilde er ikke mulig å få med to forskjellige sensorstørrelser uansett, men gjelder uansett om man bruker 1:1 forstørrelse eller ei.

 

Men ja, det er riktig at du får andre dybdeskarphetsegenskaper med forskjellig objektiv og sensor. Men det avhenger heller ikke om du bruker 1:1 eller 1:2 forstørrelse, det har med forskjeller i brennvidder og blenderåpninger ved samme arbeidsavstand å gjøre.

Lenke til kommentar

k-ryeng skriver:

"Når alt kommer til alt er nemlig ikke opptaksmålestokken en vesentlig faktor for den som skal se på bildet."

 

CA svarer:

Nei, hvem har sagt noe om det? Jeg trodde det var klart at artikkelserien er råd mv. til den som skal LAGE bilder (gjøre opptakene), ikke til den som får se det ferdige resultatet. Og de råd mv. som artiklene inneholder tar dessuten sikte på at det skal være mulig å oppnå høy bildekvalitet, herunder med skikkelig god detaljgjengivelse ("skarphet"). For den som LAGER bilder kan det forøvrig umulig være "revnende likegyldig" hvordan resultatet blir? Men settes kvalitetskravene tilstrekkelig lavt og/eller man holder seg til svært små formater for visning av resultatet slår forskjellene i kvaliteten på opptaksteknikken eller utstyrsvalget ikke så mye ut.

 

k-ryeng skriver:

"Dybdeskarpheten avhenger av to ting, størrelsen på inngangspupillen og avstanden fra sensor til fokuspunkt."

 

CA svarer:

Tja, det ble vel en noe spesiell beskrivelse. Dybdeskarphet er en funksjon av *arbeidsblender* (effektiv blender, forklart i artiklene), objektivets brennvidde samt dessuten av gjengivelsesmålestokken. Se f.eks. hvordan inntrykket av dybdeskarphet blir totalt forskjellig alt etter gjengivelsesmålestokk i de to versjonene av dette bildet :

 

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_bilde.cgi?id=312165

 

Opptaksmålestokken har også betydning, nemlig for hvordan dybdeskarpheten fordeler seg. Ved en "normal" opptaksmålestokk (som f.eks. når det gjøres opptak på noen få meters hold eller mer) ligger dybdeskarpheten (Depth of field) med ca. 1/3 i forkant av fremre fokusplan og med 2/3 i bakkant av dette. Er opptaksmålestokken i det området som denne artikkelserien omhandler (altså i området for nærfoto/makro) fordeler dybdeskarpheten seg stort sett nærmere ca. 1/2 i forkant av fremre fokusplan og med 1/2 i bakkant av dette.

 

For et Canon-kamera av APS-C-typen (f.eks. 40D) med 100mm brennvidde, f/11 og 10m opptaksavstand beregner f.eks. DOFMaster fordelingen til å være 39% i forkant av motivet og 61% i bakkant.

 

Endrer vi opptaksparametrene til 30 cm. opptaksavstand (det er anslagsvis opptak i 1:1) beregner DOFMaster fordelingen til å være 50% i forkant av motivet og 50% i bakkant.

 

http://www.dofmaster.com/dofjs.html

 

Gå til: http://www.akam.no/artikler/makro-_naerfotoguide-_del_2/75489/2 - studér de to bildene av den skråttstilte linjalen med f/11 og f/22 (flytt musen over og vekk fra bildet).

 

Gir f/22 mer dybdeskarphet? DOFMaster vil beregne seg frem til et "ja" som svar på dette, men det gir ikke god informasjon til den som skal LAGE NOE med denne opptaksmålestokken. Mitt svar blir "nei", for *skarpheten* (i fokusplanet) minker og noen økt dybdeSKARPHET viser seg egentlig ikke, det meste er at det som var uskarpt med f/11 er litt mindre uskarpt med f/22.

 

Jeg ser også omtale av "problem med makrodefinisjonen 1:1", og det kretses kanskje litt vel mye om opptaksmålestokken 1:1. Artikkelserien beskriver seg faktisk som "Makro-/nærfotoguide", og i den beskrivelsen ligger ikke noe mer enn at temaet er opptak på kort avstand. Det området som helt konkret er angitt som tema er opptak hvor opptaksmålestokken gjør det nødvendig å ta hensyn til forholdet mellom nominell og effektiv blenderåpning (et område som går fra opptak i 1:4 og over i opptak med forstørrelse). Språklig er artiklenes tema altså litt svevende angitt som "Makro-/nærfotoguide". Allerede i første artikkel pekte jeg på at ordet "makro" desverre er bitt et av de mest misbrukte ordene innfor optikk og fotografering. Strengt tatt er makro opptak i 1:1 eller forstørrelse, dette er det tradisjonelle innholdet i begrepet og jeg foretrekker for mitt vedkommende å holde meg til det. Begrepet "makro" er misbrukt fordi det, også av optikkprodusentene, er blitt brukt på en så svevende og uklar måte at det faktisk er vanskelig å forstå hva det mer konkret siktes til når man støter på ordet. Og som jeg pekte på innledningsvis i "Makro-/nærfotoguide, del 2" så skal det vel i og for seg alltid gå an å lage store bilder av små ting med nesten alle typer kamera, men det er altså ikke temaet for disse artiklene.

 

MVH CA

Carsten Arnholm

Lenke til kommentar

Nei, hvem har sagt noe om det? Jeg trodde det var klart at artikkelserien er råd mv. til den som skal LAGE bilder (gjøre opptakene), ikke til den som får se det ferdige resultatet.

Det er ikke vesentlig for fotografen heller, bortsett fra når utstyret skal anskaffes. Deretter er det hva man ser i søkeren som er relevant, i kombinasjon med arbeidsavstanden. Da er forstørrelsen ikke lenger relevant, så lenge den er god nok. 1:2 forstørrelse gir deg samme detaljnivå med 2x cropsensor som 1:1 forstørrelse på fullformet, dét er relevant for fotografen...

 

For den som LAGER bilder kan det forøvrig umulig være "revnende likegyldig" hvordan resultatet blir? Men settes kvalitetskravene tilstrekkelig lavt og/eller man holder seg til svært små formater for visning av resultatet slår forskjellene i kvaliteten på opptaksteknikken eller utstyrsvalget ikke så mye ut.
Eller dersom utstyret kommer over en viss terskel og størrelsen på visningsmediet er moderat (<A1)...

 

k-ryeng skriver:

"Dybdeskarpheten avhenger av to ting, størrelsen på inngangspupillen og avstanden fra sensor til fokuspunkt."

 

CA svarer:

Tja, det ble vel en noe spesiell beskrivelse. Dybdeskarphet er en funksjon av *arbeidsblender* (effektiv blender, forklart i artiklene), objektivets brennvidde samt dessuten av gjengivelsesmålestokken.

Jepp - og inngangspupillen er entydig bestemt av effektiv blender og brennvidde (dvs, egentlig er det motsatt, effektiv blender er definert av inngangspupill og brennvidde), og forstørrelsen (eller gjengivelsesmålestokken om du vil) er entydig bestemt av brennvidde og fokusavstand. Med andre ord - dybdeskarphetsområdet er entydig bestemt av inngangspupill og fokusavstand. Naturligvis kommer diffraksjon også inn i bildet dersom blenderåpningen blir tilstrekkelig liten, og det er en helt reell problemstilling i makro/nærbildefotografering.

 

Se f.eks. hvordan inntrykket av dybdeskarphet blir totalt forskjellig alt etter gjengivelsesmålestokk i de to versjonene av dette bildet :

Det er jo overhodet ikke det samme, DOF og hvilket inntrykk det gir ved et utsnitt.

 

Endrer vi opptaksparametrene til 30 cm. opptaksavstand (det er anslagsvis opptak i 1:1) beregner DOFMaster fordelingen til å være 50% i forkant av motivet og 50% i bakkant.
Det er riktig nok. Nå skal det sies at DOFMaster ikke gir nøyaktige beregninger av DOF når man er rundt nærgrensen til objektivene, rett og slett fordi formlene som benyttes antar at fokusavstanden er vesentlig lenger enn brennvidden, noe som ikke er tilfelle når man opererer med 300mm fokusavstand og 100mm brennvidde. Men fordelingen mellom skarphetsområdet foran og bak stemmer nok sånn høvelig.

 

Gir f/22 mer dybdeskarphet?
På 150mm eller mer vil svaret være ja, på 100mm tja på og mindre enn 100mm nei...

 

Og som jeg pekte på innledningsvis i "Makro-/nærfotoguide, del 2" så skal det vel i og for seg alltid gå an å lage store bilder av små ting med nesten alle typer kamera, men det er altså ikke temaet for disse artiklene.
Beklager å si det, men jeg ser virkelig ikke meningen med å avgrense til 1:1 så lenge sensoren kan varierers, da du ikke vil se forskjell på bildekvaliteten på en Olympus E-620 med 50mm f/2 (og 1:2-forstørrelse) og en D700 med 105mm f/2.8VR, og du vil knapt se forskjell på bildene som leveres fra kameraene også. Det som er og blir vesentlig, og som vil være omtrent like utfordrende uansett hva slags utstyr du jobber med, er å få et motiv med en viss størrelse til å fylle en viss andel av bildeflaten... Du kan gjerne begrense dette til motiver mindre enn 24x36mm, men å begrense det til 1:1 forstørrelse er i praksis ganske meningsløst. Selvfølgelig må du gjerne gjøre dette, men da er bruksnytten av artiklene du skriver også betraktelig redusert.
Lenke til kommentar

Simen1 skriver:

"Blant annet har Tamron 90 mm kortere arbeidsavstand enn Tamron 60mm."

 

CA svarer:

Dette må være en misforståelse. Korteste arbeidsavstand er det samme som nærgrensen (= closest focusing distance). Tamron SP 90/2.8 Di AF Macro har en nærgrense på 29 cm., mens Tamron 60/2.0 Di II Macro har en nærgrense på 23 cm. Arbeidsavstanden/nærgrensen er som kjent avstanden fra sensorbrikken - bakre fokusplan - til fremre fokusplan, det er muligens en sammenblanding her med avstanden fra objektivets fremste del til fremre fokusplan.

Slik jeg har forstått det er "minste fokusavstand" målt fra sensorplanet, mens "minste arbeidsavstand" er målt fra fronten av objektivet. Tamron 90/2.8 har en minste fokusavstand på 29 cm, mens Tamron 60/2 har 23 cm. Forskjellen i lengde mellom de to objektivene er 1.7 cm og i tillegg har Tamron 90/2.8 sitt frontelement trukket ganske langt tilbake i objektivet (vet ikke nøyaktig hvor mye), så i sum tipper jeg at effektiv "arbeidsavstand" blir ca den samme for disse to objektivene. Men fordelen med Tamron 90/2.8 er at man da har en "innebygget solblender" inkludert i regnestykket.

Lenke til kommentar

Det jeg forstår med ordet arbeidsavstand er avstanden fra fremre del av objektivet (filtergjengene) til motivet. Med fokusavstand forstår jeg avstanden fra sensor til motivet.

 

Arnold: Jeg ser på Tamron 90/2,8 sin "innebygde solblender" mer som en ulempe enn fordel. Ved makrofoto vil jeg har mest mulig lys inn på motivet fra sidene og "solblenderen" skygger en del for motivet.

 

For insektets del tror jeg det er hvor stor del av synsfeltet som dekkes av bevegelig kamerautstyr/fotograf som er viktig for vurderingen om insektet skal bli værende eller stikke av.

Lenke til kommentar

Arnold: Jeg ser på Tamron 90/2,8 sin "innebygde solblender" mer som en ulempe enn fordel. Ved makrofoto vil jeg har mest mulig lys inn på motivet fra sidene og "solblenderen" skygger en del for motivet.

Det er kanskje en ulempe i forhold til en hypotetisk Tamron 90/2.8 uten denne "solblenderen", men det kan jo umulig være en ulempe i forhold til Tamron 60/2 som skygger like mye for motivet uten å skygge for uønsket lys på frontelementet. (Tamron 60/2 skygger faktisk litt mer for motivet siden det er ørlite grann tykkere enn 90/2.8 dersom vi antar at arbeidsavstanden er den samme.)

Endret av arnold_layne
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-8KNN5m3B
Beklager å si det, men jeg ser virkelig ikke meningen med å avgrense til 1:1 så lenge ... osv. osv. bortetter

 

Er ikke dette egentlig ganske enkelt? Hvis en skal forstå artikkelseriens innhold er en nødt til å legge Arnholms definisjon til grunn, siden det er med utgangspunkt i denne definisjonen artikkelen er skrevet. Når han i tillegg faktisk presiserer hva han mener så nøye som han gjør burde det ikke lenger kunne herske noen begrunnet tvil om hvordan begrepet skal forstås.

 

Å lese artikkelen med bakgrunn i egenproduserte definisjoner av ord og uttrykk kan ikke tjene til annet enn forvirring for leseren selv.

 

Slik sett er det eneste meningsløse jeg ser her det å komme med redefinisjoner på ord og uttrykk slik at alt løser seg opp i et språklig kaos fordi ingen lenger skjønner hva som egentlig menes. Her har jo Arnholm rett: Det at uttrykket brukes og har blitt brukt så upresist gjør at man ikke lenger uten videre forstår hva som egentlig menes når ordet brukes.

 

Jeg vil på det sterkeste anbefale alle å legge Arnholms definisjon på ordet makro til grunn når de leser denne utmerkede artikkelserien. Alt er mye mer forståelig da, og meget nyttig hvis man ønsker å prøve seg på makrofotografering - i Arnholms betydning av ordet.

 

"Makro" som prefiks refererer forøvrig ikke til at noe er smått eller har med små ting å gjøre. Ref. f. eks. uttrykket makrokosmos som refererer til hele universet.

Lenke til kommentar
Er ikke dette egentlig ganske enkelt? Hvis en skal forstå artikkelseriens innhold er en nødt til å legge Arnholms definisjon til grunn, siden det er med utgangspunkt i denne definisjonen artikkelen er skrevet. Når han i tillegg faktisk presiserer hva han mener så nøye som han gjør burde det ikke lenger kunne herske noen begrunnet tvil om hvordan begrepet skal forstås.
Jeg har ingen problemer med å forstå artikkelseriens innhold med bakgrunn i min "definisjon" av begrepet makrofotografering.

 

Presiseringen Arnholm gjør med

Men når kravene til bildekvalitet og opptaket skal være i målestokken 1:1 (eller i forstørrelse) så blir nok speilreflekskamera det verktøyet som gir den den beste kvaliteten.

og

Med makroobjektiver forstår jeg i denne artikkelen i hovedsak objektiver som er beregnet for å virke godt rent optisk i området for nærfoto/makro, og som har mulighet for fokusering til en opptaksmålestokk på 1:1.

er etter min mening unødvendig snever, og har som jeg har prøvd å forklare i det uendelige liten sammenheng med hva man til syvende og sist faktisk tar bilde av. Det er en presisering som kunne gi mening da brorparten av fotografene brukte like stor sensor, 135-film, men i dag når sensorene generelt har forskjellig størrelse forteller det lite eller ingenting om hva slags bilder du kan ta. Hvor stor andel av bildeflaten som dekkes av motivet har som sagt forsvinnende lite å gjøre med hva slags opptaksmålestokk du bruker når man ikke definerer sensorstørrelsen, og når alt kommer til alt er det i mitt hode dét som er viktig i makrofotografering. De fleste tipsene og rådene Arnholm gir er likevel dekkende og gode, så det er denne unødvendige presiseringen jeg anser som meningsløs. Det fører bare til at færre lesere ser nytteverdien av artikkelen, selv om de kunne hatt god nytte av den med det utstyret de besitter.

 

Jeg gidder ikke bruke mer tid på dette, jeg har sagt mitt så får dere høre på det dere vil...

Lenke til kommentar

 

 

De fleste tipsene og rådene Arnholm gir er likevel dekkende og gode, så det er denne unødvendige presiseringen jeg anser som meningsløs. Det fører bare til at færre lesere ser nytteverdien av artikkelen, selv om de kunne hatt god nytte av den med det utstyret de besitter.

 

Jeg gidder ikke bruke mer tid på dette, jeg har sagt mitt så får dere høre på det dere vil...

Vel, dette må du presisere nærmere: Hvordan har færre lesere ha nytte av "tipsene og rådene"?

Hva slags utstyr besitter de som ikke har nytte av denne artikkelen?

Endret av Kris100
Lenke til kommentar

Vel, dette må du presisere nærmere: Hvordan har færre lesere ha nytte av "tipsene og rådene"?

Hva slags utstyr besitter de som ikke har nytte av denne artikkelen?

De som besitter Olympus med 50mm f/2 og "bare" 1:2 forstørrelse vil kunne ta de "samme" bildene som de med 5DII og ~100mm makro med 1:1 forstørrelse, og de førstnevnte utelates av en eller annen merkelig grunn fra Arnholms definisjon. De som sitter med andre 1:2-makroer og crop-kameraer vil heller ikke omfattes av definisjonen til Arnholm, selv om de ikke helt kan oppnå samme dekning av bildeflaten som FF med 1:1-objektiver, er det heller ikke så langt unna. Og det er mange produsenter som leverer slike, også rennomerte sådanne, som Carl Zeiss. Disse vil kunne ha god nytte av tipsene og rådene som kommer, men da er det uheldig at de kan komme på de tanker at "denne artikkelen er ikke for meg, for jeg har ikke utstyret den er for".
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...