Gå til innhold
Spørsmål om hus eller oppussing? Still spørsmål her! ×

Solcelleanlegg på hytta: montering, vedlikehold og tips


Anbefalte innlegg

1. Teksten er beskyttet av åndsverkloven og kan ikke benyttes uten forfatteren/kildens samtykke.

2. Har du noe du ønsker å tilføye på ang selve guiden så ta det opp via PM.

3. Tråden er ikke noe debattforum for OT-horer, kranglefanter etc, de som måtte prøve seg blir dyppet i fiskeslo og måkefjær for så å bli overgitt til nærmeste moderator.

4. Har du et problem så vært så snill å beskriv det skikkelig.

5. Ellers gjeller vanlig skikk og bruk. smile.gif

 

NB! Dette er en "gjør det selv" guide for personer som ønsker å sette sammen sitt eget solcelleanlegg. Undertegnede tar ingen ansvar grunnet feil begått pga manglende kunnskap, "10 tommeltotter" eller skjødesløshet. Føler du deg ikke kompetent nok til å sette opp/installere et solcelleanlegg selv, så søk råd hos en autorisert forhandler!.

 

 

Introduksjon

 


Norge er en stor bruker av solcelleanlegg. Totalt er det installert omlag 70 000 anlegg i hytter og fritidshus. Dagens hytteanlegg har gjerne et solcellepanel på 50-120W. En gjør-det-selv-pakke med panel på 50 W, batteri på 120 Ah/12V samt ledninger, kontakter og noen lampepunkter koster omlag 6000 kroner. Kostnader for å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller har gått nedover etterhvert som produksjonen av moduler har økt og produksjonsprosessen er blitt forbedret. De vanligst brukte solcellepanelene i dag har en virkningsgrad på 12-15 prosent. Et panel plassert i Sør-Norge gir ca 0,8 kWh per år.

 

Det første man må gjøre dersom man ønsker å anskaffe et solenergiverk er planlegge hvor stort forbruk en kan forvente. Start med å lage en skisse av hytta. Merk av alle steder i hytta som skal ha strøm, som lys (4,5,6,7) TV (11) osv. Gå nøye nøye gjennom forbruket, og bruk dette for å dimensjonere anlegget. Det er 3 ting som er særdeles viktig å ta i betraktning: Solcellepanelet (1), og batteri (2) og regulator (3)

DFSDSS.jpg

 

 

 

Størrelsen på batteribank

 


Batteriets oppgave er å sørge for at solenergien blir lagret og lever strøm til forbruk når sola ikke skinner. Valg av batteritype, kapasitet og antall batterier er derfor en viktig del av et solcelleanlegg. Det første du bør vite er hvor mye forbruk du vil ha, det andre hvor lenge ditt lengste opphold på hytta varer. Når hytta er i bruk, så benyttes først og fremst energien i batterier. Det er derfor viktig at batteriet har så stor kapasitet at det ikke blir utladet før man reiser hjem igjen.

 

 

 

rv-battery-watering-system-4.jpg

 

 

 

 

- La oss si at familien X skal bruke hytta maks en uke i gangen på vinteren. For å finne ut hvor stort/mange batteri en trenger, må vi først regne ut dagsforbruket og så ukesforbruket. NB! disse tallene er basert på hva en tror en blir å forbruke, men ikke vær for konservativ!.

 

Formelen er (Amperetimer = Watt : Spenning * Tid)

 

Her har vi anslått hva familien X blir å bruke i.l av 1 dag.

4st Leselamper 10w (halogen) @ 0,5t pr dag = 1,60Ah

1st Taklampe 15w (halogen) @ 2t per dag = 2,50Ah

1st Vannpumpe 30w @ 0,1T pr dag = 0,25Ah

1st LCD-TV 30w @ 3t pr dag = 7,50Ah

 

 

- Når vi har funnet ut ukesforbruket så vet vi minstekapasiteten batteriet må ha, Da har en grunnlaget for å finne et egnet batteri til anlegget.

- Legger vi sammen tallene ovenfor så får vi et dagsforbruk på.

 

11,85Ah

 

- Så ganger vi bare dagsforbruket med 7 for å få ukesforbruket.

 

11,85Ah * 7dager = 83Ah

 

 

I dette tilfellet er det hensiktsmessig å bruke et 140Ah batteri, dette for å ha noe å gå på i tilfelle oppholdet skulle vare lengre en planlagt eller at forbruket blir noe høyere en ventet.

 

- Det anbefales at batteriet ikke tappes mer en 80%. Dette innebærer at et batteriet på 140Ah har 112Ah disponibelt til forbruk.

 

140Ah * 80% = 112Ah

 

Med dette tatt i betraktning så ser vi at vi kan forbruke strøm i 9 dager uten noen form for opplading av batteriene.

 

112Ah : 11,85Ah = 9 dagers forbruk

 

 

 

 

Så i dette eksemplet så viser utregningen at et batteri på 140Ah vil være tilstrekkelig for en ukes opphold, og da har en 2 dager ekstra å gå på om nødvendig. NB ! det varierer hvordan produsentene velger å regne ut kapasiteten på batteriene sine, sjekk dette før du foretar utregningen!

 

 

 

 

Batterityper

 


Det er stor forskjell i egenskaper og pris på de forskjellige batteritypene, og det er flere faktorer som må vurderes for å kunne treffe riktig valg.

 

 

 

Blysyre-batteri: Den rimeligste batteritypen og har med våt elektrolytt, batteriet er ventilert og trenger periodisk tilsyn og etterfylling av destillert vann.

 

SMF-Batteri: Dette er lik et blysyrebatteri bare at det er en forseglet og vedlikholdsfri utgave som ikke skal etterfylles.

 

Gel-batteriet: Et bly-syrebatteri der elektrolytten har gelekonsistens, dette batteriet kan monteres i forskjellige vinkler. Gel-batteriet er tett og vil ikke søle syre uansett fysisk påvirkning, noe som er praktisk om batteribanken er mobil, f.eks i en båt.

 

AGM-batteriet: Har en porøs, svampaktig mikrofibermatte mellom blyplatene. Matten er 95% mettet med elektrolytt, og AGM er også i likhet med gel-batteriet et forseglet og vedlikeholdsfritt. Det deler også gel batteriets egenskaper med at det er meget robust og at det ikke lekker syre hvis det skulle bli hull i det.

 

 

Arealet på blyplatene i batteriet avgjør hvor høy strøm batteriet kan levere. Startbatterier som må levere høye strømmer med kort varighet har mange tynne plater med stor overflate mens fritidsbatterier som skal levere lavere strømmer over lengre tid har tykke blyplater og mindre totalt plateareal. Batteriets indre motstand vil også variere omvendt proporsjonalt med platearealet. Dette betyr i praksis at Startbatterier vil ha en større grad av selvutladning enn fritidsbatterier. Startbatterier bør ikke tappes mer enn 5% og vil raskt bli ødelagt om de blir utsatt for dyp utladning. Fritidsbatterier derimot er laget for dype sykluser og tåler utladninger ned mot 80% uten å ta skade.

 

Levetiden vil være avhengig av hvor dypt man tapper batteriet. Ved en syklusdybde på 50% vil batteriet leve dobbelt så lenge som om det ble tappet 80% før hver lading. Vanlige fritidsbatterier har en levetid på fra 2 til 12 år, mens de beste industrielle vil kunne fungere godt i over 20 år. Velger man å bruke et bilbatteri som fritidsbatteri, kan man forvente en levetid på 3 til 12 måneder. Kort sagt, bilbatterier eller rettere sagt startbatterier er ikke egnet som fritidsbatteri og har ikke noe i et solcelleanlegg å gjøre.

 

Temperatur er et viktig punkt på sjekklista når batteribanken skal dimensjoneres. Batteriets kapasitet er målt ved 25°C og kapasitet avtar med synkende temperatur og omvendt ved stigende. Ved -20°C vil f.eks batterikapasiteten være ca. 50% av oppgitt.

 

 

 

 

 

Størrelse på Solcellepanelet.


Solcellepanelet sin jobb er å lade opp batteriene mellom hvert besøk. Det som avgjør hvilket panel du trenger og ev. hvor mange, er hvor lenge det er mellom hvert besøk og på hvilken årstid hytta er i bruk.

 

solar_panelsgg.jpg

 

Om sommeren i den lyseste årstiden vil et 60w panel lade et 140Ah batteri på under en uke. Vår og høst tar det normalt ca 2 uker, mens det om vinteren tar opptil 4 uker. Bruker vi eksemplet ovenfor så vil en med et 60w panel kunne benytte hytta en uke i vinterferien, da vil batteriet være fulladet igjen innen påske. En må dog ta i betraktning at antall Ah solcellepanelet leverer varierer etter årstid, værforhold og hvor du bor.

 

Tabellen viser antall ampere-timer (Ah) produsert pr. uke. Tallene er basert på mer enn 30 års innsamling av soldata og gjenspeiler faktiske forhold på fjellet i Sør-Norge. Husk disse beregningene gjeller for sør-norge, i nord-norge så må en ta høyde for mørketid, dårligere værforhold osv.

tabellsol.jpg

 

 

 

 

Valg av Regulator

 

Regulatoren har 3 hovedoppgaver. Den skal lade batteribanken, hindre at strømmen returnerer til panelet om natten og den skal fungere som styringstavle. Det som avgjør hvilken regulator du trenger er avhengig av batteritype, solcellepanel og størrelse på selve anlegget.

 

10503989.jpg

 

Det er mange regulatorer å få kjøpt og prisene varierer fra under 1000kr til over 6000kr, men det er en del funksjoner et styringspanel bør ha.

 

 

- Temperaturkompensert lading

Grunnen til at temperaturkompensering av ladespenningen er så viktig er fordi "gassgrensen" varierer med temperaturen, ved -20 grader er grensen på 15 volt og ved +20 grader er den 14,4. Det beste resultatet får en ved å velge en regulator som har ekstern temperatursensor montert på batteriet, da temperaturen kan variere veldig mellom batteriets og styringspanelets plassering.

 

- Batterivakt

Når spenningen på batteriet blir for lav så er det viktig at forbrukskursen kobles ut slik at batteriet ikke ødelegges og får ladet seg opp igjen. Dette forlenger også levetiden på batteriet og forhindrer at det tappes så lavt at det fryser på vinterstid.

 

- Styringstavle

Å kunne ha mulighet til å sjekke ladestrøm, batterispenning og forbruk under oppholdet gjør det mye enklere å ha kontroll på strømforbruket. Du får også viktig informasjon om hvor mye lading en får på batteriet, andre viktige funksjoner på styirngstavlen er sikringskurser til fordelig av forbruk i hytta. Noen regulatorer er så avanserte at de kan regne ut hvor mange Ah du har på batteriet til en hver tid, og noen har PC tilkobling for avansert overvåkning av lading og forbruk over lengre tid.

 

 

 

Regulatortyper


 

Shunt: Dette er den enkleste varianten, den fungerer slik at solcellepanelet kobles direkte til batterispenningen når batteriet trenger lading. Dermed synker panelspenningen ned til batterispenning (volt), men strømmen (ampere) opptettholdes omtrent som før. Denne regulatortypen fører til en del gassutvikkling og vannforbruk på batteriet og egner seg dårlig til forseglede batterityper som AGM og GEL. En annen ulempe er sperredioden som brukes for å hindre utladning fra panelet om natten forbruker så mye som 15w av panelets effekt på dagtid, og sammen med regulatorens relativt lave effektivitet på &--#60;70% så går mye av panelets effekt bort i tap.

 

 

PWM: Er en forkortelsen for pulsbreddemodulering, dette gjør at en får en bedre kontroll på ladingen og derfor mindre gassutvikkling og vannforbruk. Denne kan bruker på både blysyre, agm og gel batteri hvis den er konstruert med omstiller. Effektiviteten på disse er en god del høyere siden pwm regulatorene bedre kan tilpasse seg til batteriets behov og de har temperaturkompensert lading. Selv med disse funksjonene så greier heller ikke PWM regulatorene og utnytte hele panelets effekt til det fulle, for også denne lager en direktekobling mellom batteri og panel.

 

 

MPPT: Dette er den mest avanserte typen regulator som er å få til solcelleanlegg, den inneholder en DC-DC omformer med en effektivitet på &--#62;95% samt en avansert batterilader. Hemmeligheten ligger i måten DC-DC kretsen omformer strømmen som kommer fra panelet på. En DC til DC omformer fungerer på sett og vis som en trinnløs elektrisk girkasse, den justerer forholdet mellom volt og ampere slik at "utvekslingen" til en hver tid er optimalt. Til forskjell fra de andre så holder MPPT regulatoren panelet og batteriene helt adskilt slik at panelet får jobbe med full effektivitet.

 

 

Kort forklart:

Tradisjonelle regulatorer regulerer slik at solcellepanelet kobles direkte til batterispenningen når batteriet trenger lading. Dermed synker panelspenningen ned til batterispenning (volt), men strømmen (ampere) opptettholdes omtrent som før. Tar vi et 120W panel og kobler til en tradisjonell regulator vil panelspenningen falle til ca. 12V istedenfor 17V, regner vi ut i fra dette medfører dette et tap på 35W.

 

Tradisjonell regulator:

12V x 7,1A=85W.

 

En MPPT regulator beregner hele tiden hvilket strøm/spenning forhold panelet vil gi størst effekt og gir dermed hele tiden maksimal ladestrøm. Hvor denne effekt toppen befinner seg varierer med solforhold og paneltemperatur samt paneltype. Vi ser av dette at ladestrømmen har økt til 10A og all effekten fra panelet er kommet til nytte.

 

MPPT regulator:

17V x 7,1A og gjort denne om til 12Vx10A=120W

 

 

 

 

 

Kabeldimensjonering

 

Bruker man for tynne kabler får man et tap i form av spenningsfall. Er tverrsnittet for lite i forhold til strømmen som går igjennom kablene, kan man oppleve at feks TV`en ikke fungerer tilfredstillende eller at det ikke er mulig å få slått på. Det vil derfor lønne seg å bruke en kabel med stort nok tverrsnitt fram til det området som trenger mye strøm og så fordele det med tynnere ledninger via en koblingsboks.

 

 

kabel25.jpg

 

For å finne ut hvilket tverrsnitt en trenger, så kan en benytte seg av tabellen nedenfor for å finne ut hvilket tverrsnitt en behøver til de forskjellige kursene. Tabellen gjeller for 12v anlegg, et spenningstap på maks 2,5% og en 2 leder flertrådet kabel. Mellom solcellepanel, regulatoren og batterie(ne) kan en gjerne bruke kabel med ekstra godt tverrsnitt, dette gjeller også storforbrukere som Tv, radio, vannpumpe ect. Til andre ting som lys er det ikke like stort krav til tverrsnitt siden forbruket er relativt lavt, men husk ta høyde for fremtidige utvidelser på lyskursene! de aller fleste oppgraderer anlegget med flere lyspunkter etter hvert.

 

 

 

tabell.jpg

 

 

 

 

Installasjon

 

Der medfølger stort sett alltid en monteringsbeskrivelse i et solcelleanlegg, der monteringen blir beskrevet trinn for trinn med tekst og skisser.

 

80w09.jpg

 

Verktøy

 

-Batteridrill

-10mm bor

-Liten skiftnøkkel

-Stjernetrekker

-Avbiter

-Tec7 eller tilsvarende

-Liten/stor flatrekker

-Kabelskotang

-Hammer

 

 

 

Solcellepanelet

Som nevnt tidligere så omdanner et solcellepanel sollys til elektrisk energi. Mengden strøm det produserer er avhengig av mengden sollys som treffer panelet, det er derfor viktig at solcellepanelet plasseres på en sydvendt vegg. Solcellepanelet må plasseres slik at ingen av cellene skyggelegges. Dersom dette skjer vil effekten av solcellepanelet bli kraftig redusert.

Solcellepanelet må derfor plasseres så lav på veggen at det ikke skyggelegges av takmønet under sommerhalvåret. Ta også i betraktning hvor høyt snøen legger seg i vinterhalvåret. Snøen må ikke dekker hele eller deler av panelet i vintersesongen.

Videre er det viktig at det ikke står trær i veien for solcellepanelet. Har man flere enn ett solcellepanel skal disse plasseres på samme veggen (syd/sydvest) Det har ingen hensikt å spre solcellepanelene rundt hytta for å forsøke å fange sol hele dagen.

Solcellepanelet kan om nødvendig monteres på et nærliggende tre. Sørg for å benytte vannfast kryssfiner med minst 21mm tykkelse og bruk patentbånd for å feste det til stammen. For øvrig gjeller de samme betingelsene.

 

Solcellepanelet effekt er også avhengig av vinkelen det monteres i. Det er justerbare festebraketter å få kjøpt der en kan justere vinkelen på panelet i forhold til veggen, å vinkle panelet i forhold til veggen kan gi opp til 25-30% mer strøm sammenlignet med et panel som er montert i flukt med veggen.

 

- 55 grader i Kristiansand S

- 53 grader i Oslo

- 50 grader i Trondheim

- 44 grader i Trømsø

- 43 grader i Kirkenes

 

Dette er de optimale vinklene for mest effekt på sommeren, MEN for helårsdrift anbefales det å ha panelet i 20 graders vinkel som en gylden middelvei.

 

 

Batteriene

 

Solcellepanelet plasser som nevnt på syd/sydvest veggen, plasser gjerne batteriene i stua hvis denne er sydvendt og gjerne bak en sofa.

 

- Uansett hvilket type batteri en har så skal det benyttes en batterikasse

 

- Blysyrebatterier skal i tillegg ha lufting, dette fordi under lading så utvikkles der knallgass og syredamp

som kan tære på treverk metall og stoff som måtte være i nærheten.

 

- Batteriet bør stå så nært regulatoren som mulig.

 

 

Vanlige spørsmål


 

 

questionmark.gif - Jeg synes det er dårlig utvalg av lamper for 12v, kan jeg kjøpe/bruke en 220v lampe i stede?

 

 

Ja, de aller fleste 220v lamper lar seg bruke enten direkte med et enkelt pærebytte, eller via å skifte til 12v kontakt og pære

 

 

Her er et eksempel på ombygging av en 220v bordlampe.

 

For å gjøre denne ombyggingen trenger en: 12 støpsel, 12v pære, flatrekker, avbitertang og Multimeter (ikke med på bildet).

DSCF0004-2.jpg

 

 

1. Her er en lampe som skal ombygges. I dette tilfellet er det en bordlampe med E14 kronepære, hel kuppel og eurokontakt.

DSCF0002.jpg

 

2. Det første en må gjøre er å fjærne 220v kontakten, i dette tilfellet var kontakten helstøpt så den måtte klippes av.

DSCF0008.jpg

 

3. Så avisolerer en ledningen og måler hvilket av ledningene som går til bunnen av pæresokkelen, denne ledningen skal være pluss.

DSCF0009-1.jpg

 

4. I dette tilfellet var det den blå ledningen som skulle være pluss, sett på den nye 12v kontakten. NB!, på et 12v støpsel så er det en tynn og en tykk pinne, den tykke pinnen skal alltid være pluss (+)

DSCF0010-1.jpg

 

5. Sett så i en 12v E14 pære, her har jeg benyttet en LED variant på 1w. Du kan også bruke 12v glødelampe/halogen eller sparepære. Et annet alternativ er å skaffe en adaptersokkel slik at du kan bruke G4 halogenpære eller G4 LED pære.

DSCF0012-1.jpg

 

 

NB! Er en usikker på om en er skikket til å gjøre denne modifiseringen så anbefales jeg på det sterkeste at en kyndig person gjør denne modifiseringen. Faren for elektrisk sjokk er ikke til stede i et 12v anlegg, men brannfaren ved feil er like stor!.

 

 

 

 

Endret av Rebel-Rider
  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...
Videoannonse
Annonse
  • 9 måneder senere...

Hei!

 

Du skriver det ikke burde brukes bilbatterier, dette lurer jeg litt på.

Hvorfor ikke? Min erfaring med gelebatterier er at de tåler dype utladinger og holder lenge på strømmen, samt høy strømevne. Det koster litt dog, gjerne 3-5000 for et 60-70 Ah batteri, men jeg ser ikke helt hvorfor dette ikke burde fungere.

 

Mvh Fredrik

Lenke til kommentar

Saken er at batteriets egenskaper alltid blir et kompromiss, selv om du tar et startbatteri og hiver på calcium og gel teknologi så blir det aldri noe fritidsbatteri av det. Årsaken til dette har jeg forklart ovenfor, eller for å si det slik: å bruke et startbatteri i et solcelleanlegg blir som å setter Usain Bolt til å løpe 10.000m. Uansett hvor hardt en prøver så kan en ikke få en langdistanseløper og sprinter i en og samme pakken, det samme gjeller for batterier.

 

 

Du kan lese mer detaljert om disse tingene i linken under.

 

http://www.windsun.com/Batteries/Battery_FAQ.htm

 

Lenke til kommentar

Du skriver det ikke burde brukes bilbatterier, dette lurer jeg litt på.

Hvorfor ikke? Min erfaring med gelebatterier er at de tåler dype utladinger og holder lenge på strømmen, samt høy strømevne. Det koster litt dog, gjerne 3-5000 for et 60-70 Ah batteri, men jeg ser ikke helt hvorfor dette ikke burde fungere.

 

Om man går til en forhandler av solstrøm får man også gelebatterier av type "fritidsbatterier". Som tåler dype utladinger og holder lenge på strømmen, men altså ikke er optimert for å gi en stor og kortvarig startstrøm, men en langvarig lavere strømstyrke som passer bra til TV og belysning, f.eks.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

De fleste solcellepanel kommer med enten 10, 20 eller 25års effektgaranti, denne garantien innebærer at paneler skal yte minimum 80 eller 90% av effekten etter et gitt antall år (garantien varierer mellom produsentene). Men går vi ut ifra at panelet har 20års effektgaranti (la oss si 90%) så vil det si at panlet skal yte minst 108w etter 20år. Men husk at garantien er "worst case scenario", i realiteten så er effekttapet forsvinnende lite. Har selv et 47W solarex solcellepanel på hytta som har 23år bak seg og det yter faktisk opp mot 50W på en kald og solrik dag (med en MPPT regulator), ikke dårlig for et panel med 10 års effektgaranti.

 

Vedlikehold er det fint lite av, å holde det rent er stort sett hele vedlikeholdet.

Lenke til kommentar

Har du skrevet alt dette selv, eller er det stort sett klipp og lim fra internett? Hvilken bakgrunn har du innen faget? Og har du noen kilder på det du skriver? :)

 

Veldig flott og lærerik artikkel! Solcellepanel har jeg alltid synes har vært interessant, men kanskje ikke fult så effektivt her i Norge(?)

Lenke til kommentar

Ikke alt nei, jeg har brukt flere kilder og teksten er skrevet på grunnlag av dette, dog forenklet, oppdatert og skrevet på en lettfattelig måte. Mye av veiledningen som er å få tak i dag er skrevet på en forferdelig "nerdet" måte og det fokuseres for mye på å imponere med fremmedord og vanskelige formuleringer. Selv er jeg utdannet serviceelektroniker og har jobbet en del år i fritidsbransjen så jeg forstår logikken bak, og jeg kan til forskjell fra "hvitfrakkene" som har skrevet mye av dokumentasjonen gjøre meg forstått ovenfor "normale" folk.

Og det er det som er målet med denne tråden, gjøre solcelleanlegg forståelig for normale folk. Og tro det eller ei, solcellepanel er faktisk ikke en dum ide i Norge. Vi har masse fyrlykter og andre automatiserte ting som faktisk får strømmen sin fra solcellepanel og dette har de hatt i over 25 år. Du behøver ikke å ha direkte sollys heller, solcellepanel lader faktisk i overskyet vær også!.

 

 

Noen av kildene

 

Kursmatriell fra Primus vind, solstrøm og gassanlegg. (1992)

Batterikurs Sønnak (2008)

AudioLight "råd og tips for montering av solcelleanlegg" (1985)

Audiolight "når hytta ikke har strøm" (1987)

 

 

Kildene kan virke ganske datert, men de er meget velforfattet så noen av setningene er hentet direkte fra bøkene/heftene fordi de var så godt skrevet. De anstrengte seg mye mere før i å gjøre seg forstått en det som mange av forfatterene gjør i dag, og jeg har også brukt de samme metodene i tråden.

Lenke til kommentar

Kildene kan virke ganske datert,

 

Samtidig har jeg inntrykk av at solstrøm kom som ei kule på hyttemarkedet på 80-tallet, og siden den tid har det vært en laangsom utvikling, så kilder fra 80-tallet kan godt brukes ennå.

 

Forskjellene nå i forhold til for 25 år siden er gjerne større batterier med gele som tåler dyputlading, litt større eller litt flere paneler, slik at man har litt mer kapasitet til litt større hytter eller litt mer TV-titting. Og så har man gjerne litt mer avansert styringsboks. Og omsider er det kommet en lyskilde som er vesentlig mer effektiv - LED. LED er kanskje det eneste som oppfattes som litt revolusjonerende på dette området, panelene og batteriene er som før, bare litt større både i fysisk størrelse og kapasitet.

Lenke til kommentar

Vel, det har da skjedd "litt" på 25år?.

 

I 1985:

 

1. Brukte en 12v fargetv på 14" 35-50w (i dag får du 22" LED tv med dvd og rikstuner som bruker 22w)

2. Var det vanlig å ha 10w glødepærer og 8w/13w lysrør (I dag får du 1-5w led pærer og led lister som lyser mye bedre en førstnevnte)

3. Regulatorene var av den "batterikokende" shunt typen som hadde høyt egetforbruk og effekttap (I dag har vi MPPT regulatorer som lar deg benytte hele panelets effekt)

4. Var et 60W panel 110x50x5 cm (nå du får 100W panel som er 103x52x3cm)

5. Var det vanlig med åpne blysyrebatteri som krevde fast tilsyn og etterfylling (I dag har vi vedlikeholdsfrie GEL/AGM batterier som er mye bedre en de åpne)

 

 

Kineserenes inntog på solcellemarkede har ført til at utvikklingen på solceller har skutt fart. Kineserene lanserte i 2010 et 140w solcellepanel som er kortere og smalere en konkurrentenes 120w (147x65 vs 152x68) og til lavere pris. Noen av disse kinapanelene har allerede kommet til norge via div importører, de andre produsentene blir neppe å sitte stille å se på at kineserene tar markedet fra dem.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...