Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Elenenergi oppgave


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I min tid på videregående, spesielt VG2 Elenergi så brukte vi alltid verste tenkelige tilfellet. Dette vil være kabelens motstand ved 70 grader (for PVC kabler er dette maks tillate temperatur). Dette gir en høyere motstand i lederen, som igjen gir mer spenningsfall.

 

For å være veldig pirkete, dersom boremaskinen sier 230 V uten noe slingringsmonn så er det nøyaktig 230 V den skal ha. Teknisk sett.

Lenke til kommentar

Teknisk sett så er det ingen elektriske produkter eller utstyr som krever 230V eksakt og uten slingringsmonn. Dette har noe av sin grunn at spenningen vil variere fra kontakt til kontakt i en bygning når det elektriske anlegget er i bruk, og spenningen vil også variere i den samme stikkontakten over døgnets 24 timer. Et produkt som krever eksakt 230V vil ikke oppfylle forskriftskravene i forskrift for elektrisk utstyr, og det vil være ulovlig å selge i Norge.

 

Det finnes ellers neppe noen regel som sier at skjøteledninger skal beregnes ved 70 grader.

 

Til sist så finnes det vel heller ikke noen regel som sier at spenningsfallet i skjøteledninger kan være opp til 4 %

Lenke til kommentar

Joda, det stemmer nok det uten at jeg er veldig oppdatert på hva lovverket faktisk sier. Mitt poeng var snarere at påstemplede verdier på elektrisk utstyr er det gjeldende. Ofte står det vel 220-240 V på mye utstyr, og det betyr at dette utstyret skal fores med en spenning innenfor de verdiene. I praksis har det vel stort sett ingen betydning på det meste av utstyr, men jeg snakker om hva som gjelder på papiret. Og da er jo skjøteledningens kvaliteter interresant i dette tilfellet. Men jeg er nok mye enig med deg arne22, og jeg vil også si at oppgaven er litt dårlig utformet da det nesten ser ut som at man skal behandle og utregne et provisorisk anlegg (skjøteledning) som fast opplegg.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Jepp, multiplisere med 2 funker! Da får du tilnærmet samme svar som meg!

Hei igjen!

 

Har lest en god del siden sist og blitt flinkere, d får meg til et nytt spm ang oppgaven:

 

For å finne spenningen ved borrmaskinen, må vi ikke regne ut resistansen og strømmen i BÅDE kabel og maskin? For deretter å finne spenningstapet?

Lenke til kommentar

Det finnes ellers neppe noen regel som sier at skjøteledninger skal beregnes ved 70 grader.

 

Til sist så finnes det vel heller ikke noen regel som sier at spenningsfallet i skjøteledninger kan være opp til 4 %

 

Spenningsfall skal beregnes med maks driftstemperatur i lederen. Avhengig av leder- og isolasjonsmateriale legger man til en faktor på R-komponenten av impedansen i lederen. For kopper og PVC-isolasjon er det 1.2. Da har man sikret seg mot at spenningsfallet ikke overstiger anbefalingene selv ved høy belastning.

 

Du har rett i at det ikke er noen regel om 4% spenningsfall, dog står det i NEK400 at det ikke anbefales mer enn 3% spenningsfall på belysningskurser og 5% på kurser til annet utstyr (Tabell 52F-1).

 

 

Legger ved fullstendig formel for spenningsfallberegning (trefasekurs):

chart?cht=tx&chl=\Delta u = \frac{P \times \alpha \times l}{U^2} \times 100 \times (r \times 1.2 + x \times \tan(\arccos(\phi)))

 

Hvor P er beregnet effekt til kursen, α er samtidighetsfaktoren og l er lengden på kabelen.

Ved en/to-fasekurser multipliserer man l med 2.

Lenke til kommentar

 

Jepp, multiplisere med 2 funker! Da får du tilnærmet samme svar som meg!

Hei igjen!

 

Har lest en god del siden sist og blitt flinkere, d får meg til et nytt spm ang oppgaven:

 

For å finne spenningen ved borrmaskinen, må vi ikke regne ut resistansen og strømmen i BÅDE kabel og maskin? For deretter å finne spenningstapet?

 

 

Strømmen er lik i både kabel og maskin.

Du regner på spenningsfallet til klemmene, ikke over viklingene i maskinen, derfor trenger man ikke vite hva som foregår inne i utstyret.

Lenke til kommentar

Prøvde å forklare det kort men kan utdype mer ;)

 

Når det kommer til spenningsfall i en kabel så er det avhengig av strømmen som går gjennom kabelen. Jo mer strøm som går, jo høyere spenningsfall får man. I vanlig drift så avhenger det av hva som er kobla til på enden av kabelen. Dette er grunnen til at boka tar med lasten (varmtvannstanken) i beregningen, for resistansen i kabelen + elementene danner grunnlaget for strømmen i kretsen.

 

Vanligvis når man beregner spenningsfall så skal man som sagt bruke verst tenkelige tilfelle. I praksis betyr dette at man bruker nominell verdi for sikringen (f.eks. 16A) og bruker det som grunnlag for strøm (I) i regnestykket. Da er beregningen uavhengig av hva man kobler til kursen, da den skal (i utgangspunktet) ikke føre mer strøm enn det sikringen tillater.

 

Jeg forstår tankegangen din, da det er riktig at i eksemplet over med skjøteledningen så er kabelen + maskin interresant i forhold til å finne den faktiske strømmen. Men gjør man det så blir strømmen lavere og derfor spenningsfallet lavere. Men det er en grei regel å bruke de verdiene som er påstemplet som grunnlag til beregningen, da det er nettopp disse verdiene man prøver å imøtekomme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...