ole_marius

Bare for å være litt pirkete. Stipend er ikke gratis, 60 % av det du tar i stipend er et lån og derav koster penger. Dvs. Stipended er ikke gratis. Helt enig at det er kanskje det beste lånet du vil noen gang ta i livet pga. invistering i å kunne ta en utdanning.

Om du er norsk, ev. oppholdstillatelse (andre må korrigere meg her). Du har semesteravgift på ca. 800,- NOK per semester. Dvs. ca. 1 600 ,- NOK avgift per studieår. Hvis du trenger studielån for å komme deg igjennom studietiden vil du måtte ta opp et lån på ca. 400 000 - 500 000 NOK som skal tilbakebetales norske stat. Om du er utalandsk statsborger som ønsker å komme hit for å studere, så mener nå jeg å huske at det vil koste ish, ca. 100 000 i studieavgift per år til universitetene.

En del av å emigrere ut er å ta de reelle kostnadene. Det er hensikten med min kommentar. Fult for å flytte ut, men ha med f.eks. kostnader som helseforsikring, rain day found om noe skjer, skal barn studere i privat skole, hva koster høyere utdanning for barnet etc. Å kun se seg blind på hva en liter melk koster i Norge og i utlandet er håpløst utgangspunkt. F.eks. sør Afrika. Billigere å kjøpe seg hus, men med 10 % rente + helseforsikring gjør at dette landet flytter man først når man har kapital for å unngå de verste utgiftene for nedbetaling av boliglån

Så lenge du er aktivt bevist på trygderettigheter, hva du får i utbetaling hvis noe skulle skje (sosialpenger), skatteregler samt behov for helseforsikringer. Gjør noen tanker rundt dette, lag div budsjetter og se ann hvorhen det er lurt å flytte. Vi vurderte Danmark, Spania, Italia, Portugal og Sør-Afrika. Etter litt tallmagi endte vi opp med å bosette oss i Danmark. Er vanskelig å flytte ut av et land, så det å være bevist på faktisk levestandard etter utflytting er viktig. Alltid sett opp positive og negative ting per land. Det å plutselig oppleve det ene eller det andre etter man har flyttet vil gi harde konsekvenser.

Denne er allerede eksisterende. Har selv flyttet til Danmark, har egentlig ikke helt satt meg inn i hva de eksisterende reglene er, og hva som skal strammes inn.

Eneste man må huske på er å lage seg et regnestykke om du skal flytte til utlandet. Ved emigrasjon ut vil Norge som oftest kreve utflyttningsskatt, ofte kalt exit-skatt. Dette kan for mange komme som et sjokk og krever at man har tatthøyde for dette i personlige budsjetter og estimater for videre virke.

Om man kjøper via Nordnet, så er det momentant kjøp. Hvis det er utlandske fond så kan det ta et par minutter, ev 1 kvarter. Om du kjøper via en banks grensesnitt vil du først se kjøpet etter 2-3 dager

Et annet problem med å flytte ut av byen, er at man bruker nå mer penger på transport. Da jeg bodde i Oslo brukte jeg kun et enkelt månedskort. Da jeg flyttet til Sørumsand for å kjøpe bolig ble mine transportkostnader 3x

Regner med det er ironi ment. Like så har jeg sett litt på et tilfelle. Hvis man tenker egenkapitalkravet på 15 % består de neste årene, og tenker da en leilighet for 3 mill i dag. Med en nåværdianalyse med prisvekst for både daglig kaffebesøk av en kaffelatte for 50 kr på 4,5 % så får jeg følgende funn: Hvis du i 10 hele år drikker 365x10 = 3 650 kopper kaffelatte vil dette koste 252 602 kroner. Du kunne da basert på forenklingene her fått en differanse på 3 765 kroner sammenlignet med stigningen av egenkapitalen. Så om enn velger å drikke ekstreme mengder kaffelatte. Eventuelt så kan du også tenke deg slik at om du heller sparer disse pengene fremfor å bruke dem på kaffelatte, så har du i realiteten spart inn kun 3 756 kroner av hele prisstigningen. Dvs, at selv om du sparer vil prisstigningen av EK-kravet medføre at du er i samme båt som i dag. Videre så kan vi se på lønnsvekst og kravet om 5x inntekt. Samme forutsetninger med flat vekst på 4,5 % årlig. Her ser jeg at man vil etter 10 år kunne låne mindre. Dvs i år 0 mangler du 250 000 kr jamført kravet, mens i år 10 mangler du 388 242 kroner. I sum med superenkel forskning, så virker det for meg at om 10 år, så sliter man langt mer, enn sammenlignet i dag.

Vært å merke seg med forslaget som The Avatar stiller her det er å undersøke hvordan dette slår ut på egenkapitalkravet. om du mister x-antall kroner, hvor mye mindre y-kroner kan du få et nytt lån for mhp. generelle regelen med å ha 15 % EK.

Mange gode råd her. Ikke gjør drastiske valg, ikke gamble med at du kan finne en streng takstmann som på magisk vis fikser problemer som ikke er der. Jeg og kona kjøpte bitteliten leilighet i lille Sørumsand langt unna alt, investerte å bo der i 2 år for å selge of flytte til København. Ved å sette deg langsiktige mål, så er det lettere p akseptere hvorhen du har bodd. Ja kanskje ikke sexy område su bor i må, men gratulerer du er boligeier oh følger prisstigning og kan om et års tid begynne å velge mer og tilrettelegge et liv du faktisk vil ha. Som ung voksen er det normalt å ville ha mye nå.

Vi pleier å kjøpe 30-50 boksen med mutti tomatboks pga. Vår diett er veldig preget av stuing, paste etc som vi lager fra grunnen av. Mutti er tradisjonelt dyrt i Norge. Forutenom det kjøper vi inn havre pga vi spiser grøt til frokost, melk som vi fryser, koteletter. Er det juletider kjøper vi mye ribbe og pinnekjøtt. Mye buljonger, mel, såpe.æ, fryste urter, ost. Billig for kvalitetsvin samt øl. Som vist ovenfor spiser vi aldri søtt og styrer unna halvfabrikat. Så vi er utelukkende ikke interessert i søtt og sukker, så vi sparer nok ikke like mye på handelen som mange andre gjør.

Da vi planla hvorhen vi skulle flytte var det vanskelig å faktisk ha ærlige svar på hva hvert land finansielt koster. Ja skatteprosenten er lett å finne frem til, men en faktisk kostnadsindeks er ikke enkelt å få tak i. Med dette mener jeg da oppdaterte og gode tall som tar for seg alt av kostnader. Noen land har lavere skatt, men dårligere helsevesen som medfører at du må kjøpe dyre helseforsikringer. Eksempel er Sør Afrika. Ca. lik skatt som i Norge, lave kostnader på mat og tjenester. Derimot om du skal ha en god helseforsikring for å bruke private sykehus (anbefalt), samt nedbetale et boliglån hvorav normalrentenivået er rundt 10 % er dette et dyrt alternativ. Med eksempelet ovenfor, så ville det ha vært lettere om man hadde en stor organisasjon som lagde generelle indekser på faktisk kostnader slik at man kan gjøre informerte valg over hvorhen man flytter til. Å google expat hjelper litt, men å få helhetsbildet er nok noe vanskeligere.

https://studenterlunden.no/ Ingrid Birkeland Melcher, veldig flink og dyktig. Selv det å borre hull var aldri vondt med hun. Dyktig. Kanskje ikke det aller billigste men glad jeg brukte hun.

Her sliter jeg egentlig å forstå hvorfor flytting av russetiden er en politisk sak. Er det stortinget som institusjon som skal vedta noe som er en privat sak? Er ikke dette egentlig en mer naturlig saksprosedyra at man samler inn russepresidentene, og får dem til å vedta/eniges om å flytte russetiden? For meg er det mer nærliggende å tenke at dette er en riktig måte å gjøre det, ettersom jeg ikke ser hvilken myndighet stortinget skal ha over dette.