Colin.

Hvis du ikke vil at din rolle skal kritiseres, så trenger du heller ikke kritisere andres tradisjonelle roller og for så å si de ikke lever opp til sine egne idéer. Akkurat det er å være like "idiotisk" som de du kritiserer. At menn reiser til utlandet for å søke etter sin preferanse er like naturlig som at kvinner her på berget har sine preferanser.

Hva du anser som feminint, trenger ikke andre å anse som feminint. Hvis noen har et gitt syn av hva som er feminint/maskulint for dem, og det innebærer tradisjonelle roller, hvem er du til å si at de da "ironisk nok" ikke etterlever disse idéene, bare fordi at for deg så kan du ikke akseptere at andre ikke vil leve et liv på dine premisser. Det virker nesten som at du har et kompleks ved at du må forsvare at f.eks menn kan like baking eller at kvinner skifter dekkene på bilen. Hvis du ønsker en kvinne som skifter dekkene på bilen og du baker, go for it, men ikke forvent at andre automatisk skal dele ditt syn over hvordan du velger å leve livet ditt. Hvis du skal kritisere tradisjonelle roller, så får du sannelig akseptere at andre også kritiserer din nymotens (feministiske) rolle.

Jaha? På hvilken måte etterlever de ikke disse idéene? Det betyr ikke at alle og enhver ikke kan gjøre opp sin egen mening over hva som er maskulint eller feminint. Du har jo jamret over preferanser osv. i en rekke innlegg, så om noen har en preferanse om feminitet så skal de vel få lov til det.

Spør deg selv, hvem er det som har makten til hver en tid, så får du svaret over hvem som har mest ansvar for at situasjonen er som den er. Å ha liknende meninger og livssyn er jo ganske så ideelt om man har planer om et livslangt forhold. Fra biologien så er submissive feminint og dominator maskulint, så at den maskuline part ønsker å ta kontrollen i forholdet er jo naturlig for å sikre at forholdet ikke går i dass, som beskytteren. Kræsjen blir dog om man har to maskuline individer i et forhold, da blir det fort uenigheter for kursen videre, som fører til brutte forhold og skilsmisse. Hvis man skal være arbeidsløs og passe på hjemmet, så er det jo i de fleste tilfeller pga at man har stiftet familie og ønsker selv å oppfostre sin familie på best mulig måte etter sitt livssyn. Du som kvinne, hva er ditt syn på feminitet?

Jeg vet ikke hvilke valg du tok i 20-årene, men jeg var like til stede da som nå mentalt sett og valgene jeg tok i 20-årene var valg en voksen person tok. Man gjør unge mennesker en bjørnetjeneste i dag ved å behandle dem som barn. Når man er 20+ så skal man være moden. Men nå har jo jeg ikke vokst opp i et hushold uten to tilstedeværende foreldre, så det kan jo være der litt av grunnen ligger til at jeg ble voksen som normalt med en relativt god mental helse. Det er mye som kan ende opp med å ikke bli optimalt. F.eks at folk stikker ifra hverandre uten omtanke for andre enn sin egen navlebeskuende tilværelse. Ingen vet hvor lenge noen lever, så da går man utifra statistikk. For min del, så har jeg satt øvre grense ved 65 år for å stifte egen familie. Håper jeg får drømmen oppfylt før den tid da, har et par ti-år på meg på å ta noen gode valg.

Den eneste vurderingen man trenger å ta, er om de to voksne selvstendige individene behandler hverandre bra. 20-åringer er voksne. Synes det er ekstremt teit å bagatellisere en 20-årings evne til å tenke og oppføre seg selv. Den totale egoisme er vel at man ikke unner andre den glede man selv har hatt.

Å? Sett ned på av en grunn? Er de ikke to voksne individer i stand til å ta egne valg?

Å juhuu altså, hvis to voksne folk spiller med åpne kort i det henseende av å ha seg ved kjødelig lyst, no worries. Men om to voksne som spiller med åpne kort i det henseende av å inngå forhold (der den ene part er utenlandsk), så skal man se på økonomisk forhold for å si om man kan si no worries? Haha. 🤪 Begge individer er voksne og er i stand til å ta egne valg, så hva er problemet? Gjennomsnittlig levealder her på berget er vel 83-84 år, så det 60-årige individet har all anledning til å være en tilstedeværende far/mor.

Hvis du vil ha en polsk partner, så er det bare å satse Neffi. Ingenting i veien for det! Jeg dømmer deg ihvertfall ikke for å søke utenlands. Er jo greit å ikke måtte tilbringe alderdommen alene. Dette tenker jeg passer som perfekt for deg. De vil nok akseptere deg som bare det da.

Apropos egoistisk idé, å bruke andre for egens kjødelige lyst, mens man forkaster dem etterpå, ser jeg du skrive noe kritisk mot dem? Nei. Du burde ikke fokusere så mye på hva andres måte å oppnå kjærlighet på er, samtidig som du overser den brutale destruktive kulturen som befinner seg rett under nesa på deg. Trodde du hadde tatt en tur innom et visst annet forum nå og tatt innover deg skadene kulturen har påført individer her på berget. Tror ikke du skal bekymre deg så mye over de som kommer fra fattige kår, de er mer enn nok i stand til å ta egne selvstendige valg uten at du skal sette golddiggers merkelapp på dem bare fordi de kommer fra fattige kår.

Du har en merkelig måte å konstruere narrativet. Ekte kjærlighet kommer ikke på et feministisk premiss. Hadde så vært tilfelle, så hadde ikke norske forhold gått i dass i den grad de gjør. Å forsørge sin partner og familie er en måte å vise kjærlighet på, uten at det nødvendigvis er hele bildet i et kjærlighets-forhold. At mennesker ikke skal få velge den partner de selv vil fordi de er fattige, eller at de som er bedre stilt økonomisk ikke skal få velge den partner de vil, er et syn ment for å kontrollere. Du kunne like godt sagt at de som har et bedre utseende med seg ikke bør velge de som har et dårligere utseende, fordi da vil den som er dårligere stilt her se på det som en mulighet å bli sammen med den som har bedre utseende, mens den som har bedre utseende ser det og "benytter" seg av det. Det vil alltid være en maktsituasjon uansett hvordan du vrir og vender på det, og ikke bare når det gjelder økonomi. Om fattige kan bli sammen med en velstående nordmann økonomisk sett og samtidig få mer økonomisk makt til å forsørge sin familie i sitt hjemland, så er jo ingenting bedre enn det? Om en ensom nordmann som aldri får sjansen av kulturelt skadede kravstore individer, så er vel ingenting bedre enn det? Det viktigste er jo hvordan man trives i lag og har det, at man tar vare på hverandre som et samspill. Ekte kjærlighet er etter mitt syn forhold som varer, der man står sammen i gode og dårlige dager, og ikke stikker så fort man møter noe motgang i livet. Økonomi, utseende eller annet fasademessig definerer ikke hvorvidt et forhold er basert på ekte kjærlighet eller ikke. I en perfekt verden hadde alle hatt like forutsetninger, men sånn er det ikke. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og "spekulere" til man bli grønn i huet helt til man finner sin utkårede. Det er jo bedre å spekulere i hvordan man skal få et livslangt forhold, enn de individene som spekulerer i hvordan raskest mulig komme i buksa på motparten uten noen form for anger over å gjøre dette...

Så lenge du har Gud i ditt hjerte, så har du ingenting å frykte. Be om tilgivelse for de feil man har begått, og ta valg fremover basert på etisk riktig moral og ikke moral utifra hva kulturen man lever i forventer. Sjelen må av og til ut på eventyr for å finne den som er ment for akkurat oss, og da må man ikke la sitt sinn forkludres av de som innerst inne ikke har våres velvære som prioritet. Kjærligheten finnes, man må bare søke der våres essens, holdninger og livssyn verdsettes. En mann defineres utifra karakter og holdninger, og ikke en fasade som kjekkhet. I de mørkeste stunder må man huske på at Gud elsker oss. Hva så om man blir valgt bort i en destruktiv råtten kultur? Verden er så mye mer, så mye mer å se, oppleve og møte mennesker med den hellige ånd intakt. Ønsker deg lykke til og jeg håper du treffer din sjelevenn. 💓 Gud velsigne deg. 💖

Så istedenfor å gjøre det som er det riktige, så lar du kulturen diktere hvordan du skal behandle deg selv. Jaja, du får bare gi han godene du kan tilby da, så får han lete etter kjærligheten mens han har deg på si.

Jeg har gitt sjanser til de som har skavanker som meg selv utseendemessig. Fordi jeg søker noe mer meningsfullt enn et kortvarig forhold bygget på utseende/fasade/materialistiske goder. Statistikken lyver ikke over hvem som blir vurdert. Bitter, så klart, men jeg har aldri latet som om jeg er så super duper sterk og lykkelig over å være alene som enkelte ender opp med å gjøre når de innser tiden har gått og toget har forlatt perrongen... Nei, jeg er ærlig. Med min helse og situasjon skulle jeg absolutt ønsket noen rundt her med familie-ambisjoner kunne gitt meg sjansen på samme måte som utenlandske gjør, fordi å reise langt er krevende. Disse du snakker om, som mener de er som luft, har jeg ikke sett på Tinder ihvertfall. De ekstremt få jeg har matchet med her på berget, sier som regel ingenting, der samtalen må holdes kunstig i gang av meg alene. Jeg har mitt på det rene og forsøkte i mange år, men det var ikke godt nok for individer her på berget. Det er viktig at man ikke narrer seg selv ved å ikke ønske å se den harde realiteten. Først når man ser realiteten for det den er, kan man selv ta grep.

Eyes of a Believer - The Afters --- Denne dukket plutselig opp i anbefalingslisten min i går, og for en fantastisk nydelig sang! Virkelig inspirerende og ga meg troen på en fin fremtid. 🥰