Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva gjør man med en gal, løgnaktig og narkoman forelder?


Gjest Guest_Johanne_*

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_Johanne_*
Hva ønsker du selv å gjøre med situasjonen? Hva vil hjelpe deg og ditt liv? Samt andres?

 

Det er det jeg ikke vet lengre. Har to mindre søsken og vi bor hos min far som har slitt med mamma helt siden jeg ble født, for å beskytte oss. Hun er 45 år og er syltynn. Det er verre enn noen gang. Etter at min minste bror tok henne på fersken da hun tok en sprøyte, ble hun sendt på rehab igjen.

 

Da meg og min far kjørte bort idag var hun ruset med en kjent narkoman herfra, selv om hun før på dagen sa hun var på jobb i Oslo.

 

Det er så jævlig slitsomt og FLAUT at jeg holder på å bli gal......

Hater å snakke om sånne ting som dette, fordi jeg ikke føler noe behov for støtte. Men jeg vil ha noen gode og ærlige råd.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Johanne_*
Kan du ikke bo sammen med din far da?

 

Det gjør jeg, men det er så fælt å se alle i familien bli knust hver gang hun lyger om å ha sluttet. Hun oppfører seg som en opprørsk 16-åring. Æsj.

Lenke til kommentar

jeg hadde en mor som var narkoman hun gikk på smertestillende og ikke sprøyter men jeg husker jeg syns det var veldig flaut når venna mine kom til meg å sa dem hadde sett moren min helt borte vekk eller når jeg selv så det hjemme hos oss. men det tok til slutt knekken på leveren hennes å hun døde etter 2 uker i koma når jeg var 14, tristeste dagen i mitt liv. Jeg har desverre ikke noen gode råd å gi for som du sikkert vet så er det en veldig vanskelig situasjon, men jeg forstår åssen det er å ha en narkoman mor.

 

det er bare henne som kan hjelpe seg selv hvis hun ikke vil selv så er det ingen som kan hjelpe henne.

Endret av abbyjr
Lenke til kommentar

Spør hun om hun faktisk er så egoistisk at hun prioriterer sin falske lykke ovenfor sine barn.

Hun risikerer faktisk at dere mister ei mor alt for tidlig. Det blir som feige folk som tar livet sitt for å "reparere" problemene man har, når man faktisk kun dytter problemene til nestemann, nemlig folk som elsket dem, familien.

 

Jeg hadde blitt såpass forbanna til det punktet hvor jeg faktisk hadde anmeldt hun. 1 år i fengsel kan kanskje hjelpe kjerringa litt.

Og dette vil du jo gjøre for hennes beste, noe hun vil skjønne når hun blir rusfri og dermed har nok hjerneceller, eller da hun faktisk klarer å bruke de få hjernecellene hun har igjen til at hun klarer å se situasjonen annerledes.

 

Det å bli anmeldt av sin egen familie vil også gi hun et skikkelig slag i trynet, noe hu fortjener.

Endret av o(O)phus
Lenke til kommentar

I og med at jeg ikke er eller har kjennskap til en liknende situasjon kan jeg bare prøve å gi veldig generelle råd. Jeg regner med at dere har tatt dette opp flere ganger med moren din. Så vanskeligt som det er å stoppe å bruke stoff så er det fremdeles veldig mulig. Prøv å gi henne en virkelig alvorsprat hvor du/dere kan gi henne et mål, et løfte om å gjøre noe spesielt når hun blir ren. Gi henne belønnelser på veien når hun har klart x antall uker ren. Gi henne konstante påminnelser og motivasjon til å fortsette som ren. Alikevel, når man blir kvitt noe ifra livet sitt må det erstattes med noe annet for å fylle det tomrommet. Prøv å finn noe som kanskje kan være en erstatning for stoffet slik at trangen blir overført der. Prøv å få henne aktiv og ta henne med ut. Å sitte mye inne med samme rutiner kan gi sterke abstinenser, og desto mer hun har å gjøre, desto mindre vil lysten på stoffet bli. Humøret vil også bli bedre av fysisk aktivitet. Igjen, for å avlaste deg selv kan det være lurt å prate (fortsette å prate med) med kontaktpersonen din hos barnevernet, en terapaut eller en psykolog.

 

Ellers får jeg igrunn bare ønske deg og dere lykke til :hm:

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Johanne_*
Spør hun om hun faktisk er så egoistisk at hun prioriterer sin falske lykke ovenfor sine barn.

Hun risikerer faktisk at dere mister ei mor alt for tidlig. Det blir som feige folk som tar livet sitt for å "reparere" problemene man har, når man faktisk kun dytter problemene til nestemann, nemlig folk som elsket dem, familien.

 

Jeg hadde blitt såpass forbanna til det punktet hvor jeg faktisk hadde anmeldt hun. 1 år i fengsel kan kanskje hjelpe kjerringa litt.

Og dette vil du jo gjøre for hennes beste, noe hun vil skjønne når hun blir rusfri og dermed har nok hjerneceller, eller da hun faktisk klarer å bruke de få hjernecellene hun har igjen til at hun klarer å se situasjonen annerledes.

 

Det å bli anmeldt av sin egen familie vil også gi hun et skikkelig slag i trynet, noe hu fortjener.

 

Ja, du aner ikke hvor mange ganger jeg har skjellt henne ut og spurt henne hva som feiler henne.

Hun lyger så sykt mye at... ja, det er patetisk. Som da vi så henne med sprøyten, bortforklarte hun at det var vitaminer. Alle smertestillende er noe hun tar en gang i uken for å få sove sier hun. Og hun har visst aaaldri vært skikkelig narkoman. I det siste løy hun om at hun hadde fått en jobb i Oslo, men kunne ikke si noe om det, da det var et ''hemmelig opplegg''. De sykeste ting.

 

Ja, vurderer faktisk å anmelde nå når du nevnte det.. men får så vondt i meg av det. Som idag, da vi kom bort, sier hun til han junkien ''det er datteren min! hei johanne''. Fikk en ekkel følelse av det, måtte bare gå.

 

Men hva faen. Jeg må jo gjøre noe snart.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Johanne_*
jeg hadde en mor som var narkoman hun gikk på smertestillende og ikke sprøyter men jeg husker jeg syns det var veldig flaut når venna mine kom til meg å sa dem hadde sett moren min helt borte vekk eller når jeg selv så det hjemme hos oss. men det tok til slutt knekken på leveren hennes å hun døde etter 2 uker i koma når jeg var 14, tristeste dagen i mitt liv. Jeg har desverre ikke noen gode råd å gi for som du sikkert vet så er det en veldig vanskelig situasjon, men jeg forstår åssen det er å ha en narkoman mor.

 

det er bare henne som kan hjelpe seg selv hvis hun ikke vil selv så er det ingen som kan hjelpe henne.

 

Å, herregud... så utrolig trist. Jeg vet ikke hva jeg skal svare en gang..

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Johanne_*
I og med at jeg ikke er eller har kjennskap til en liknende situasjon kan jeg bare prøve å gi veldig generelle råd. Jeg regner med at dere har tatt dette opp flere ganger med moren din. Så vanskeligt som det er å stoppe å bruke stoff så er det fremdeles veldig mulig. Prøv å gi henne en virkelig alvorsprat hvor du/dere kan gi henne et mål, et løfte om å gjøre noe spesielt når hun blir ren. Gi henne belønnelser på veien når hun har klart x antall uker ren. Gi henne konstante påminnelser og motivasjon til å fortsette som ren. Alikevel, når man blir kvitt noe ifra livet sitt må det erstattes med noe annet for å fylle det tomrommet. Prøv å finn noe som kanskje kan være en erstatning for stoffet slik at trangen blir overført der. Prøv å få henne aktiv og ta henne med ut. Å sitte mye inne med samme rutiner kan gi sterke abstinenser, og desto mer hun har å gjøre, desto mindre vil lysten på stoffet bli. Humøret vil også bli bedre av fysisk aktivitet. Igjen, for å avlaste deg selv kan det være lurt å prate (fortsette å prate med) med kontaktpersonen din hos barnevernet, en terapaut eller en psykolog.

 

Ellers får jeg igrunn bare ønske deg og dere lykke til :hm:

 

Takk for det :)

Men vi har nok prøvd alle slike ting, men hun ser ut til å gi faen til slutt uansett.

Lenke til kommentar
Takk for det :)

Men vi har nok prøvd alle slike ting, men hun ser ut til å gi faen til slutt uansett.

 

Hmm.. Dere har stilt henne et ultimatum også en eller flere ganger? Regner vel i grunn med det. Lite hyggelig, men en tvangsinnleggelse hadde vel vært det beste for begge parter slik som du har gitt inntrykk av. :ermm:

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Johanne_*
Takk for det :)

Men vi har nok prøvd alle slike ting, men hun ser ut til å gi faen til slutt uansett.

 

Hmm.. Dere har stilt henne et ultimatum også en eller flere ganger? Regner vel i grunn med det. Lite hyggelig, men en tvangsinnleggelse hadde vel vært det beste for begge parter slik som du har gitt inntrykk av. :ermm:

 

 

For å si det sånn...

Vi har flyttet tre ganger, kontrontert dealerene, snakket med henne, trodd på henne, sendt henne på rehab to ganger, hun har gått i terapi, men sluttet etter en liten stund og selvfølgelig vist henne kjærlighet hele veien.. men vet ikke om jeg vil være glad i noen som velger å leve som en narkohore og velger heroin framfor sine barn.

 

Forresten, er det lovlig med tvangsinnleggelse i Norge?

Lenke til kommentar

narkomane lever i et veldig stressende miljø å de påvirker hverandre, når familien konfronteren dem så blir det bare enda tyngre for dem å de har en tendens til å velge sprøyta framfor familien, jeg sier ikke at det er feil å konfrontere men jeg tror kjanse moren din innerst inne vet at det hun gjør verken er bra for segselv eller familien å derfor lyver hun, for hun klarer ikke å slutte. Det beste er å få henne ut av miljøet sitt men hun er en voksen kvinne med egne valg så det er sikkert ikke så lett.

 

man kan tvangsinlegges i norge men jeg vet ikke hva kriteriene for det er, problemet med det er at hun forstatt vil være tett innpå andre narkomane så dersom hun ikke vil slutte hjelper det ikke i lengden, men det gir henne en pause fra dopet så kroppen hennes får hvilt seg så sånn sett er det bra.

Endret av abbyjr
Lenke til kommentar

Snakk med kontakten din i barnevernet, og finne evt et alternativt hjem. Har selv sett situasjoner med barn og alkoholiserte/narkomane foreldre, og det har først vært da de har blitt så lei at de har flyttet ut at forelderen har tatt hintet.

Ord hjelper lite for en som er avhengig. Det er først når de ser at de kan miste sine nærmeste at de tar til fornuften.

 

Forresten kan jeg også si at i det tilfellet der min kamerat måtte flytte vekk fra sin alkoholiserte mor i en alder av 16, har han fått et mye bedre forhold til moren, og hun har også fått livet sitt på rett kjøl.

 

Men snakk mer med kontakten din i barnevernet, og se på alle alternativer som en mulighet.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Gjest Guest_jill_*
Hva gjør man med en gal, løgnaktig og narkoman forelder?

 

 

Hei, du med en narkoman forelder...

 

Det er ikke så mye å gjøre, jeg skal ikke si at du må bare godta det, men du må i hvertfall bare leve med det...

Jeg mistet faren min i 2005, da jeg var 15.. Jeg hadde ikke hatt kontakt med han det siste året, da jeg var dritt lei av de gale løgnene og beskyldningene.. Rett før han døde prøvde han og få kontakt med meg, men jeg nektet. Han snakket med mamma og ba henne om unnskyldning. Jeg angrer den dag i dag, og vil mest sannsynlig gjøre det resten av mitt liv på at jeg ikke hørte da han ville be om unnskyldning. Han hadde gjort det så mange ganger før, men denne gangen var visst annerledes sa mamma, og det var den også, han visste han kom til å dø...

 

Det er en tøff problemstilling du har, men desverre ikke så mye håp.

 

Sett krav, men ikke vær for streng. Distanser deg fra problemene så godt du kan!

 

Lykke til:D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...