inside_446486

Jeg har byttet standard IP-subnett på ruteren og husker ikke hva den kom med. :0) Admin-grensesnittet på ruteren er tilgjengelig via https på samme IP-adresse som default gateway om du bruker en av Ethernet-portene (som ikke er i bridge mode).

Dersom familiemedlemmet ikke trenger/ønsker eget utstyr bak ZyXel-ruteren kan du få satt opp port forwarding via admin-grensesnittet - logg inn som "admin" og passordet som står bak på boksen.

Ved overgang fra koaks (Telia) til fiber (GlobalConnect) hos oss trakk montøren fiberen inn dit beboerene ønsket. Kabelen de brukte er av typen "bendbright"- 4.5 mm 4-fiber (G4-9/125) - hvit kabel som kan bøyes en god del og fremstår som "ringeledning" - det bør være uproblematisk å få denne trukket helt frem. Få med i kontrakten at det inkluderes "inntil X meter" internkabling fra inngangsdør så man unngår diskusjoner underveis.

Ja, utenfor Norge - i land der kobbernettet lever en stund til. Men tjenesten kan ikke nås fra en sluttbruker med modem i Norge eller andre land der kobbernettverket allerede er nedlagt. Da ser jeg bort fra smale løsninger som å bruke et modem tilknyttet en VoIP-adapter siden dette fra før krever «tilgang til internett» med noe annet enn dial-up.

Dersom Altibox skulle behøve 2 separate VLAN for «TV» og «internettaksess» kan disse kombineres på 1 kabel mellom 2 switcher som støtter «VLAN tagging» og samle begge VLAN på en «Trunk» mellom switchene før det går videre til ruteren. Evt kombinere funksjonene i en ruter i den andre enden som støtter VLAN tagging på LAN-portene (i praksis en innebygget switch). Trenger hverken være kostbart eller vanskelig men behøver et minumum av innsikt og forståelse av oppsettet. Bromodus er i denne sammenhengen relevant for å flytte ruting/NAT-jobben til mesh-ruteren.

Første innskytelse er at det er forhandlet en hastighet på 100 Mbps her. Er alle 4 par i kabelen korrekt og godt terminert? Skal du over 100 Mbps er det er krav. Selv en enkelt dårlig terminert leder kan gjøre at du detter ned på 100 Mbps (som bruker 2 par).

Motsatt erfaring her. HFC bød på en god del problemer, og etter overgang til fiber (Ethernet) har jeg hatt 6 år med neglisjerbar nedetid, bedre kapasitet, symmetrisk båndbredde og lavere pris. Bonus med mindre fokus på mersalg og produktbundling i vårt tilfelle. Ren internettaksess uten andre tjenester jeg ikke bruker. Klart man kan levere et dårlig produkt over fiber - velger f.eks. ISP en elendig CPE så er det jo kjørt - men generelt burde det være gode forutsetninger til stede for å levere et bedre produkt. Ville personlig ikke vurdert å skifte en velfungerende fiberleveranse med HFC. På den annen så kunne vi i borettslaget hos meg levd godt med HFC om det bare hadde vært stabilt over tid her. Når det først var stabilt var det «helt greit» men ikke mer.

Vel, trådstarter spurte om erfaringer med koaks kontra alternativer, og dette er min egen opplevde erfaring etter å ha hatt internettaksess over koaks (krydret med litt DSL i perioder) i 21 år (perioden 1999-2020) - og noen refleksjoner basert på disse erfaringene. 1. I vårt tilfelle: jo. Det er stor forskjell på switchet Ethernet kontra en delt koakskabel, enten det er buss- eller stjernetopologi. Du deler mediet med andre som henger på samme splitter/forsterker og det skal ikke mer til enn 1 defekt enhet hos en sluttkunde før hele segmentet (en oppgang, en blokk, eller et borettslag eller et nabolag) er jammet og ubrukelig for toveis kommunikasjon. Problemet reduseres med mindre segmenter og bedre overvåkning men blir ikke borte. Eks. en nabo med en gammel TV var alt som skulle til for å slå ut internettaksess for hele borettslaget hos oss, og det tar tid å lete frem og isolere støykilden og frem til da er det bare sorgen. Slike problemer oppsto stadig vekk. I dag er jeg godt beskyttet mot naboenes herjinger. 2. Ja - kan ikke se at jeg har hevdet noe annet? Svakheter, skader og feil oppstår uavhengig av materialvalg og teknologi. Det finnes flere felles knutepunkter der det kan oppstå feil. Men min erfaring er at det er langt færre (og annerledes) feil etter overgang til fiber. Ja, i teorien kan GPON kan havne i tilsvarende utføre om noen kobler til noe som "jammer" den optiske returkanalen, men så langt er det kanskje ikke så mye forbrukerutstyr som tilkobles på den måten, så sannsynligheten er langt lavere så lenge kvaliteten på terminaler er god. En defekt ONT kan vel slå ut et helt segment på samme måte som et defekt kabelmodem kan slå ut et koaks-segment. 3. Jeg vil hevde det er relevant fordi man kan oppnå konkurranse dersom flere operatører kan benytte etablert infrastruktur, enten samtidig eller over tid. Behold spredenett og skap, bytt switch og aksess. Jeg har til gode å se en eneste kabel-TV-operatør som har åpnet sitt koaksnett for andre operatører. I Oslo er min erfaring at det er et duopol i praksis; enten "eier" Telia et område ellers "eies" det av Telenor. Finnes noen eksempler på det motsatte så er det interessant å vite om verden har gått videre. Ser da bort fra borettslag/sammenslutninger som er så store at de har etablert eget "antennelag" og videreselger tjenester fra operatørene under eget navn. Din "abc" er fornuftig nok, og alle får gjøre sin egen vurdering, men mine resultater av denne er som følger: a) I vårt tilfelle er var ikke koakstilbudet stabilt eller pålitelig, og det var svært begrenset oppstrøms kapasitet. b) Innholdet var det samme, bare levert på en dårligere og dyrere måte enn jeg får i dag. Ingen av operatørens påstått "verdiøkende" tjenester førte til noen økt opplevd verdi for meg. TV? Nei takk. Filmarkiv? Nei takk. Telefoni? Trenger ikke. Alarmtjenester? Har fra før. c) Det var dobbelt så dyrt for halve kapasiteten nedstrøms og under en tiendedels kapasitet oppstrøms. Dette i et relativt nytt nett som har gjennomgått mange oppgraderinger og stadige lovnader om neste generasjons nett og fantastiske hastigheter. Etter overgang til fiber har det de siste 6 år vært neglisjerbar nedetid, som kan telles i timer og det meste av dette skyldes konfigfeil fra operatør siden jeg har bedt om et avvikende oppsett hos meg. Det er svært interessant å følge med på utviklingen, nyere modulasjonsteknikker og annet som benyttes innenfor kabel-TV, og de har gjort mye bra arbeid for å redusere alle problemene jeg nevner over, men problemene er fortsatt redusert og ikke eliminert. Sammenligner man fiberoptisk transmisjon kontra RF over koakskabel vil fiber på mange områder ha de beste forutsetningene. Det er mange gode grunner til at Televerket i 1980 begynte å teste ut fiber i det offentlige nettet som erstatning til koaks for transmisjonslinjer, og de gjorde ikke ting for moro skyld men etter en helhetsvurdering som sikkert minner om abc over. Det tok noen år før utrullingen startet for fullt, men i våre dager er det neppe mange koaks-transmisjonslinjer igjen, og det går enten i fiber eller radiolinje. På lokalnett-siden kan man spørre seg hvor mange lokalnett man i dag ser basert på Ethernet over koaks? Forsvinnende få. Første generasjons fibermateriell er allerede så gammelt at det har havnet på museum DigitaltMuseum

Overgangen fra et (relativt nytt) koaksnett til et nytt fibernett her i borettslaget har vært natt og dag ift. stabilitet, pålitelighet og kapasitet. Så har du et reellt valg der du bor/flytter så velg fiber helt frem, det kommer du ikke til å angre på! Koaks er og blir et delt medium, og det skal relativt lite til før en enkeltkomponent skaper problemer for alle som henger på samme distribusjonsledd. Det finnes gode muligheter for å levere et elendig produkt gjennom en tipp topp fiberaksess, så teknologien løser ikke alt av problemer, men grunnforutsetningene er veldig mye bedre. Gode terrengegenskaper på en bil kan alltids kompensere for en dårlig vei, men det har sin kostnad ift. høyere slitasje på bilen, lavere hastighet og mulighet for plutselig stans. Det hjelper veldig at koaks-nettene har blitt modernisert i flere omganger, siste del av nettet mot sluttbruker stadig krymper (og med det også problemene), det er jo på mange måter fint å tyne en installert base til det ikke funker lengre, og kapasiteten i løsningene begynner også å ligne på noe. Om leverandøren i området der du skal flytte har overtalt borettslag, sameier eller velforeninger til å holde liv i den lokale koaksen litt til, er det fint for leverandøren, da får de enda litt mer inntekter uten å gjøre alt for mye, og kabelen får noen år ekstra levetid. Spesielt Telia er gode på å fremsnakke koaksens gode sider, og har et selgerkorps som er spesialtrent i å overtale styrer med en høy snittalder. Et av hovedproblemene jeg ser med koaks i et større perspektiv er at det er en teknologi som ikke er forbundet med reell konkurranse. I et fibernett har man i hvertfall en praktisk mulighet til å kunne åpne for en delingsmodell der selve nettet er nøytralt og tilbyderene konkurrerer om kundene - selv om den muligheten ikke er tatt i bruk her i landet enda - utenom private initiativ som OpenNet.

Gratulerer! 90% av naboene her lever godt med NAT/fw-tjenester fra ZyXel-boksen og medfølgende ZyXel-AP. Antar det er representativt for Homenet-kundemassen og derfor en fornuftig standard-konfig - og "tryggere" enn den delte konfigen vi opprinnelig fikk.

Etter 6 år som kunde av Homenet på deres eget nett (switchet Ethernet, ikke GPON) har jeg hatt en meget stabil og pålitelig internettaksess med god kapasitet til en god pris - uten problemer som er verdt å mase så mye om. De tilbyr her i borettslaget et ferdig driftet oppsett med driftet wifi til de som vil ha slikt, mens de som liker å drifte slikt selv kan bruke eget utstyr, inkludert bruk av egen optikk i eget utstyr (på eget ansvar) om ønskelig. Standardoppsettet her er «bridge mode» på 2 av 4 porter på ZyXel-CPE samt et separat ZyXel-AP (ax) som også kan brukes i mesh. Jeg har i perioder kjørt utenom Homenets CPE, men bruker den nå som en ren mediakonverter siden jeg tidvis tilkobler annet utstyr paralellt med prod-nettet og vil ha dette uberørt. Synes selv jeg vinner lite på å bruke egen optikk - utenom «følelsen» av bedre kontroll inkl. mulighet for å se signalstyrke på det ca. 10 meter lange fiberstrekket til switchen deres. Bruker dog egen mur og egne AP. 2 ganger gjennom 6 år har de etter en oppgradering rotet til DHCP- konfigen som åpner for samtidig bruk av 2 public-adresser hos meg Kundeservice har dog fikset det kjapt, og det tar kort tid å passere 1. linje. Langt bedre dialog der enn hos f.eks. Get/Telia. Vi har ikke TV i fellesavtalen med Homenet, men overlater det til hver enkelt. De andre i borettslaget som abonnerer på TV-tilbud har ikke sagt et pip, og det tyder på at de er fornøyd. Selv har jeg testet Viasat 4K-tilbudet en periode, og faktisk kjørt en Telia boX over Homenets nett en periode siden det var mer stabilt enn Telias egen koaks som levde parallelt her en stund, men har valgt det bort til fordel for en Apple TV - savner ikke tilværelsen bak en DVB-boks.

Meh - ser ut som jeg måtte registrere meg på nytt - selv om jeg bestemt mener jeg har brukt Min side etter de oppgraderte. Burde vært mulig å fange opp hos kundeservice så håper de legger til rette for det senere.

Siden forrige uke får jeg hverken logget inn eller skiftet passord på HomeNets "Min side". Virker nesten som min bruker-ID er borte fra systemet, og jeg blir hverken gjenkjent via e-postadresse eller mobiltelefonnummer. Kundeservice har videresendt saken til den/de som administrerer "Min side" og jeg venter på en løsning. Ser HomeNet skriver i en nylig e-post at Min Side "oppgraderes", så jeg antar noe har gått på trynet i oppgraderingen. Sitat: "Nå lanserer vi en oppgradert versjon av Min side, som gjør det enda lettere å optimalisere nettet hjemme hos deg." Antar denne "optimaliseringen" er noe halvautomatisk konfig-hjelp e.l. for de som bruker HomeNets administrerte firewall og wifi - sikkert fint for majoriteten av brukere, men jeg bruker eget utstyr og ønsker i utgangspunktet bare å kunne logge inn for å sjekke en faktura. Har andre HomeNet-kunder her nylig opplevd noe lignende? Update: Meh - ser ut som jeg måtte registrere meg på nytt - selv om jeg bestemt mener jeg har brukt Min side etter de oppgraderte. Burde vært mulig å fange opp hos kundeservice så håper de legger til rette for det senere.

Noe lignende skjedde hos meg en morgen for noen uker siden. Da kunne jeg kun bruke port 1 og 2 der de leverer en privat IP bak ZyXel-boksens mur. På port 3 og 4 kom det ingen respons på DHCP-forespørsler. Kundeservice fikset (som alltid) dette raskt. Skyldtes tydeligvis et eller annet avvik i en konfig som var rullet ut natten før problemet oppsto. Kanskje bridge mode på port 3/4 nå kun leveres på bestilling og ikke lenger er standard hos alle? Ref. potensiale for problemer nevnt over. Det rakk jeg ikke spørre kundeservice om.

I praksis tror jeg 10 Gbps forblir et nisjeabonnement som noen få anskaffer og enda færre klarer utnytte i praksis, så de har nok god tid på å oppjustere uplink-kapasiteten. I mellomtiden vil man kanskje gradvis ende opp med en «dårligere» teoretisk overbookingsfaktor enn man har i dag, uten at majoriteten merker noe særlig til disse forholdene da de knapt konsumerer nok til å fylle en 100 Mbit-aksess. Da tenker jeg på de som skaffer «10 Gbit» for å være «bedre enn naboen», kunne si til andre at man har det, eller føle seg «fremtidsrettet». Om de vil får de vel få lov til det. Er vel egentlig bare fint om noen kan trygge bunnlinja til Homenet så de har råd til oppgraderinger på andre områder der det kanskje behøves mer.