Har lagt merke til at noen personer alltid sier navnet til den den de snakker med. Andre bruker nesten aldri navnet til personen med mindre de må. Har lagt merke til at personer som ikke kjenner meg overhodet bruker navnet mitt hele tiden når vi har hatt en samtale. Det kan gjerne ha vært i kontakt med det offentlige, lege, etc, evnt noen som ønsker å selge meg noe...
Jeg vet at generelt så elsker folk å høre lyden av sitt eget navn, så for min egen del synes jeg det blir veldig rart når en person jeg ikke kjenner gjentatte ganger bruker navnet mitt når vi har en samtale. Jeg føler det er på grensen til manipulasjon, og jeg får også en følelse at jeg blir snakket til som et barn, fordi man bruker veldig ofte barnets navn for å få dens oppmerksomhet.
For min egen del venter jeg med å bruke navnet til jeg kjenner vedkommende, eller av praktiske årsaker må bruke navnet til vedkommende.
Jeg vet heller ikke om folk som alltid bruker navnet til en person de ikke kjenner gjør det fordi de har hørt det er "bra" å gjøre, eller om det er en vane de bare har uten å tenke over det?
Er vel en bok av Dale Carnegie der han anbefaler å bruke navnet til den du snakker med gjenntatte ganger for å få den andre personen til å like deg. Ser også at når det kommer reklame i posten så prøver de å være veldig personlig i tonen i brevet og bruker navnet mitt gjentatte ganger. Det er kanskje derfor jeg føler meg manipulert når jeg møter fremmede som bruker navnet mitt til stadighet?
Hva er deres synspunkter og erfaringer med dette?