Foreldre som fremdeles prater til meg som om jeg skulle vært en liten unge.

[Gjest Guest_heipådeg_*]

Hei! Dette kan sikkert virke litt teit, ettersom jeg er 22 og bor ikke hjemme lenger (jeg studerer så kommer jo hjem i ferier).

 

Men saken er uansett den at mine foreldre prater til meg som om jeg skulle vært en 10åring. Det er i og for seg bagatellsituasjoner det er snakk om, men uansett sliter jeg litt med å forholde meg til dette. Eksempler kan være hvis jeg har glemt å levere en jobbsøknad vil jeg få en lekse om hvor sløv og lat jeg er eller hvis jeg har et uhell og søler litt saft på bordet får jeg kjeft som om jeg skulle vært 10.

 

Dette er jo ting jeg egentlig bare burde ignorere, men jeg synes egentlig ikke det er noe koslig å komme hjem når jeg blir behandlet slik. En annen ting jeg stusser på er hvorfor brødrene mine ikke blir behandlet slik. Jeg skiller meg ikke noe spesielt ut i forhold til de, og har kanskje til og med vært litt snillere og flinkere enn de når det gjelder oppførsel og skole osv opp igjenom årene.

 

Jeg har vært den som har tørt å si i fra derimot, og jeg anser meg selv som ganske flink til å prate for meg. Dette kan jo kanskje være en årsak til deres måte å snakke til meg på..?

 

Jeg lurer derfor på hva det kan komme av? har noen opplevd det slik? hva kan jeg gjøre for å forholde meg til dette? har prøvd å si i fra at de kan slutte å prate til meg som jeg skulle vært en liten unge, men har ikke hatt noen samtale hvor jeg forteller dette.. så kanskje noen råd om hvordan jeg kan ta opp dette på en seriøs måte?

 

Takk:)

[jultomten]

Hei! Dette kan sikkert virke litt teit, ettersom jeg er 22 og bor ikke hjemme lenger (jeg studerer så kommer jo hjem i ferier).

 

Men saken er uansett den at mine foreldre prater til meg som om jeg skulle vært en 10åring. Det er i og for seg bagatellsituasjoner det er snakk om, men uansett sliter jeg litt med å forholde meg til dette. Eksempler kan være hvis jeg har glemt å levere en jobbsøknad vil jeg få en lekse om hvor sløv og lat jeg er eller hvis jeg har et uhell og søler litt saft på bordet får jeg kjeft som om jeg skulle vært 10.

 

Dette er jo ting jeg egentlig bare burde ignorere, men jeg synes egentlig ikke det er noe koslig å komme hjem når jeg blir behandlet slik. En annen ting jeg stusser på er hvorfor brødrene mine ikke blir behandlet slik. Jeg skiller meg ikke noe spesielt ut i forhold til de, og har kanskje til og med vært litt snillere og flinkere enn de når det gjelder oppførsel og skole osv opp igjenom årene.

 

Jeg har vært den som har tørt å si i fra derimot, og jeg anser meg selv som ganske flink til å prate for meg. Dette kan jo kanskje være en årsak til deres måte å snakke til meg på..?

 

Jeg lurer derfor på hva det kan komme av? har noen opplevd det slik? hva kan jeg gjøre for å forholde meg til dette? har prøvd å si i fra at de kan slutte å prate til meg som jeg skulle vært en liten unge, men har ikke hatt noen samtale hvor jeg forteller dette.. så kanskje noen råd om hvordan jeg kan ta opp dette på en seriøs måte?

 

Takk:)

De fleste foreldre er da slik i noen grad! Jeg nærmer meg 40 (!), og kjenner meg likevel delvis igjen i det du beskriver: Kjeft om du søler kan være ubehagelig, men foreldre reagerer ofte slik. Har du glemt å levere en jobbsøknad, fortjener du kanskje kritikk? Hvis du blir behandlet anderledes enn dine brødre, bør du kanskje ta dette opp med foreldrene dine? Er det virkelig slik, eller er det bare noe du tror? Gjør de det fordi de har større foventninger til de enn til brødrene?

 

Mvh Jultomten

[TheWankership]

Tror de fleste er slik. Bor hjemme, ta i går f.eks. " Ikke drikk så mye da" " KOmmer du hjem i natt, eller sover du der?"

" Hvem skal være der?". Irriterende

[manjana]

Hvis det faktisk er slik at du glemmer å levere en jobbsøknad, så må jeg si at jeg støtter dine foreldre fullt ut.

Skal man behandles som en voksen så bør man oppføre seg som en også.

[Kristiiin]

Jeg kjenner meg igjen. Blir gal av at m+p snakker til meg om om jeg er en liten unge av og til. Nå er jeg er flink økonomisk, men siden jeg var sløv og kjøpte godteri for alle pengene mine i en alder av åtte, vil de alltid si "du har så dårlig økonomisk sans du, lillemor blablabla.." Enerverende til tusen.