Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mamma forskjellsbehandler meg veldig


Gjest Aeneas

Anbefalte innlegg

Når du er 18 har foreldre ikke et juridisk ansvar til å brødfø deg.

 

Når du blir født kommer du med en 18 års kontrakt som heter Barneloven. Etter det er du voksen og kan ikke kjøpe sprit men dø for landet ditt.

 

Les barneloven én gang til. Foreldrenes omsorgsplikt kan forlenges så langt som ut den skolegangen som "må anses som vanlig", dvs. VGS. For øvrig er det antatt at omsorgsplikten helt eller delvis faller bort dersom barnet får egen inntekt av stabil og varig karakter.

 

For øvrig ser jeg ingen plikt for foreldre til å behandle barna sine likt. Det er opp til enhver forelder hva han/hun ønsker å belønne i form av monetære gaver. Siden jeg ikke har noen holdepunkter for at moren til TS er sosiopat, går jeg ut fra at dette er en bevisst handling fra hennes side med en dertil hørende årsak.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_TS_*
Helgen går og når jeg kommer hjem, så kommer lillebroren min springende for å vise meg sitt nye skateboard han har kjøpt i Oslo. Jeg spør "jasså. har du så mye penger da?" da svarer han "nei. Jeg fikk det!" Altså et skateboard til 1.600,- kr og en hau med andre ting han bare får rett i hendene! På lillesøsterens min sitt rom ligger det strødd med poser fra Zara, H&M og gudene vet hva. Jeg spør lillebroren min hvorfor hun har så mange nett. "Mamma og *søstra mi* har vært på shopping"

Jeg glemte å nevne at jeg også skatet mye på denne alderen.

Er dere klar over hvor lenge jeg måtte spare og styre på for å få råd til en ny skateboardplate når jeg var nøyaktig like gammeø som broren min? Dette var som regel bare noe jeg kunne kjøpe om jeg hadde spart på bursdagspenger og slike ting. Hjulene mine var ihjælslitte, men jeg hadde ikke råd til å kjøpe nye.

 

Jeg husker det som det skulle vært i går! Jeg knakk platen min på den lokale skatehallen fordi den var så slitt fra før (jeg skatet MYE) Jeg ble helt fra meg fordi det skulle være konkurranse i helgen og jeg ville jo selvfølgelig være med. Det var ALDRI snakk om at jeg kunne få en skateboardplate av mamma når jeg spurte om hun kunne betale litt av den eller noe.

Husker også da jeg bestilte en skateboardplate i posten, men jeg hadde ikke regnet inn frakten og noe andre greier (ung, dum, 14 år) så det ble noe over hva jeg akkurat hadde. Da jeg konfronterte dette, så ville ikke mamma være med meg å hente ut skateboardet. Så pakken lå der i 14 dager og ble sendt i retur. Dette er ren fakta og jeg husker det så ekstremt godt!

Ikke det at dette bryr meg sånn veldig... MEN

Når broren min er på samme alder så får han hele jævla skateboardet RETT i hånden enda han har et brett som er nesten helt nytt her hjemme!? Ikke bare en plate til 700,- men neida, trucker, hjul, skruer, kulelager.. ja ALT! Alt dette her koster over 1500,- kr!

Lenke til kommentar

Høres ut som sjulusiens grønne spøkelse har hatt en god fremmasj. Du er 18, grow up sier jeg. Du tar det for en selvfølge at du skal få det meste, men strengt talt slutter underholdsplikten ved basisfunksjonene. Det vil si mat, normal prisede klær og tak over hodet. Jeg antar at du bor gratis hjemme der du får dekket internett (normal hastighet ihvertfall) og strøm.

 

Som krikkert var inne på, hun er IKKE forpliktet til å gi deg noen utvidede monitæregaver. Hun har derimot en plikt til å forsørge deg,

 

Det skurrer når du først skriver:

 

dro mamma på cupfinale-tur med de to mindre søskene mine, og hun spurte aldri om jeg ville være med

 

Men når du ble spurt om å reise på ferie med dem så skrev du:

 

De dro også på danmarkstur nå i sommer, men jeg ville jo naturligvis ikke være med på en bilferie med to småsøsken når jeg er 18 år.

 

Jeg ser helt ikke hvorfor det skulle stille seg annerledes med tanke på en cupkamp. Situasjonen er strengt den samme, du ville ha reist med moren din og dine to «barnslige» småsøsken.

 

Ser også at du drar paraleller til situasjonen når du var 14 år. Faktum er at den økonomiske situasjonen til din mor kan ha vært drastisk forskjellig på den tiden, i forhold til det den var nå.

 

Som nevnt har du to alternativer:

 

1. Ta tyren ved hornene og konfronter moren din direkte på en voksen måte. Ikke snakk indirekte, eller prøve å gå rundt grøten. Ta heller ikke med "ja men de får jo mer enn det jeg fikk når jeg var 14", høres bare barnslig ut og at du er sjalu på dine søsken. Bare si at du synes det var dårlig at hun ikke kunne avse deg en 100- lapp (kan også sette inn 200- lapp, men ikke vær for grådig. 500 er etter min mening grådig) slik at du kunne hatt råd til andre ting enn kun offentlig transport.

 

En god fremgangsmåte kan jo være "Mamma, jeg synes det var dårlig at jeg ikke fikk en 100- lapp av deg når jeg spurte deg om penger. Som du vet så hadde jeg dårlig råd og hadde knapt nok penger til transport." Svarer hun at du er sjalu på dine søsken eller lignende kan du bare si "jeg bryr meg ikk om hva mine søsken fikk, og uansett er ikke det som er sentralt. Jeg vet også at du ikke har noen forpliktelse til å gi meg pengene, men jeg synes det var dårlig fordi du visste jeg hadde lite med penger."

 

Da høres du plutslig 100 hakk mer voksen, og kanskje moren din begynner å tenke seg om litt. Det er ikke noe poeng å krangle rundt det, eller å strø salt i sårene.

 

2. Flytt når du har sjangsen, og brenn alle broer. (Typisk 4 åring oppførsel som jeg har liten sans for, tenk Tine reklame).

 

Si det til henne og dra til din far. Slike mennesker er det bare å kaste på søpla, mor eller ei!

 

Du har ingen innsikt i saken til å komme med slike uttalelser. Det kan for alt du vet være gode grunner til at hun gjør som hun gjør.

Lenke til kommentar

KVTL: Han er jo blitt forskjellsbehandlet hele livet. At du da kommer med "Grow up" er helt på trynet og har ingen relevans her. Det er forskjellsbehandling fra han var liten han klager på. Synes du det er rett at broren får et skateboard just like that, mens han ikke fikk hjelp med Fraktkostnader? Nei, give me a break.

Endret av Hans-o
Lenke til kommentar

Når du er 18 er du over juridisk alder at foreldre må forsørge deg. Hvis foreldre nekter å forsørge deg når du er over 18 vil du ikke få en rettsak med forsømmelse/neglisjering. Når du er over 18 er det kommunen/statens ansvar at du har et sted å bo osv. På samme måte får ikke foreldre som har barn med fødselsskader støtte når barnet er over 18 som om barnet var et barn under 18. De kan søke men da gjelder andre regler. Hvis barnets mentale alder er under 18 år kan det være forskjellig.

 

Igjen, atferden din TS og dine handlinger høres ut for meg som utløselsesfaktoren på forskjellsbehandlingen. Det blir umulig for oss å gjette oss fram til hvorfor det er slik. Halvparten her skriver med sympati noe som er helt ok, er helt enig at du har det kjipt men det er kun DU som kan løse dette. Du er 18 og må "steppe up" eller holde ut til du kan flytte ut. Sånn generelt, krangler dere mye? Utenom økonomiske ting, som husarbeids og skole? Noen mødre er kjipe men du kan ikke gjøre stort mer en det KVTL sier.

Lenke til kommentar

Hans-o du er 1990 modell og ikke stort eldre en TS. Ser ut som det er alder som sier noe om hvor vi står i saken i denne tråden. De som er eldre syntes dette ikke bare er urettferdig men minner litt om sjalusi og modenhet parret med 18 åringers hormonelle holdninger. Det er ikke uten grunn det er 20 års grense på alt over 22% alkohol.

Lenke til kommentar
Når du er 18 er du over juridisk alder at foreldre må forsørge deg. Hvis foreldre nekter å forsørge deg når du er over 18 vil du ikke få en rettsak med forsømmelse/neglisjering. Når du er over 18 er det kommunen/statens ansvar at du har et sted å bo osv. På samme måte får ikke foreldre som har barn med fødselsskader støtte når barnet er over 18 som om barnet var et barn under 18. De kan søke men da gjelder andre regler. Hvis barnets mentale alder er under 18 år kan det være forskjellig.

 

Nei. Les barnelova igjen. Og jeg kan ikke huske noen kommunal/statlig rett til bolig noe sted i velferdsretten...

 

Det er uansett usannsynlig forskjellsbehandling når Mora ikke engang kan bidra med fraktkostnader sånn at han kan mpotta skateboardet han har betalt selv, mens broren, når han er på samme alder, bare får ett. Det er forskjellsbehandlig, enkelt og greit.

 

... Og så? Forskjellsbehandling er ikke ulovlig, ei heller er det umoralsk.

Lenke til kommentar

Alle i norge har krav på en plass å bo. Hvis du ikke kan betale for deg selv får du bostøtte og husbanklån. Det er slik alkoholikere og heroin misbrukere har leiligheter. Jeg jobber med å fikse elektriske installasjoner i nettopp slike boliger nesten hver dag. Kommunene eier og driver ganske mange tusen leiligheter i Norge.

 

Så du mener da at når en er 18 år og går på skole og foreldrene hiver denne personen ut så kommer foreldrene til å bli dømt for brudd på barneloven? Når du er 18 er ikke foreldre ansvarlig for deg lengre. Uten verge får du frihet og ansvar. Foreldre som har barn over 18 kan kreve husleie osv og. Selv om personen er på skole.

Lenke til kommentar
Alle i norge har krav på en plass å bo. Hvis du ikke kan betale for deg selv får du bostøtte og husbanklån. Det er slik alkoholikere og heroin misbrukere har leiligheter. Jeg jobber med å fikse elektriske installasjoner i nettopp slike boliger nesten hver dag. Kommunene eier og driver ganske mange tusen leiligheter i Norge.

 

Ah, du tenker på sosialtjenesteloven § 3-4. Hvor i denne bestemmelsen står det at alle i Norge har krav på en plass å bo?

 

Så du mener da at når en er 18 år og går på skole og foreldrene hiver denne personen ut så kommer foreldrene til å bli dømt for brudd på barneloven? Når du er 18 er ikke foreldre ansvarlig for deg lengre. Uten verge får du frihet og ansvar. Foreldre som har barn over 18 kan kreve husleie osv og. Selv om personen er på skole.

 

Husleie kan kun kreves på grunnlag av avtale eller lov. Ellers kan du få lov til å lese barnelova § 68. LESE. Ikke late som.

 

Du har rett i teorien det loven sier om "skolegang" men dette er sterkt behovsprøvd. Foreldre vil ikke bli dømt for omsorgssvikt i en slik situasjon. Hvis ungen går på skole til han er 22 år påstår du at han har krav på å bo hjemme? Vidergåene skole er frivillig på lik linje som høyskole.

 

OK, la meg lime inn bestemmelsen så du kan få slippe å trykke på linken jeg la inn ovenfor...

 

§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

 

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

 

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

 

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

 

Legg merke til den uthevede, kursiverte, og understrekede delen.

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

Ja denne gjelder hvis foreldre og barn har avtale om en slik ordning med en tidsramme på hvor lenge dette skal vedvare. Hvis en slik ordning ikke eksisterer er ansvaret endt når du er 18 år. Ved spesielle saker KAN (altså de kan under vise forutsetninger) bli pålagt av domstol til å betale hvis det er umulig for 18 åringen å skaffe middler til å betale for utdanningen av seg selv. Det er for å sørge for at 18 åringer uten mulighet for å ha inntekt skal kunne ta utdanning uavhengig av økonomisk situasjon. Dette er behovsprøvd.

 

Av norske lover KAN du bli pålagt mye rart i en domstol, det betyr dermed ikke at du SKAL.

 

Kan= du kan bli pålagt om en ting men brudd på dette er kun en straffehandling etter du har blitt pålagt.

 

Skal= du skal følge denne loven og brudd er en straffehandling.

Lenke til kommentar

Eksempler på SKAL og KAN:

 

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

 

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.

 

Legg merke til den uthevede, kursiverte, og understrekede delen.

Endret av Bloodwake
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...