Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mamma forskjellsbehandler meg veldig


Gjest Aeneas

Anbefalte innlegg

Gjest Guest_TS_*

Skriver dette som gjest for å ikke bli gjenkjent.

Jeg er en 18 år gammel gutt.

 

I det siste har jeg hatt store problemer med at mamma forskjellbehandler meg veldig i forhold til de andre søskene mine. Jeg har en større søster og to mindre søsken.

Nå i helgen, så dro mamma på cupfinale-tur med de to mindre søskene mine, og hun spurte aldri om jeg ville være med - enda hun vet jeg er sykt interessert i fotball. Mye mer enn mamma og søskene mine til sammen. Hun viste jeg ville på cupfinale og alt. Helt tilfeldig er det "svigerforeldrene" mine som inviterer meg på tur og jeg ble selvfølgelig sjeleglad for det. Dette fikk jeg vite etter at mamma hadde bestilt turen til seg og sine. Verdens snilleste svigerforeldre, og det er kanskje derfor jeg nå ser så tydelig hvordan min egen mor forskjelsbehandler meg.

Det har ingenting med at jeg er 18 år og er "ansvarlig for meg selv bla bla bla" Behandlingen startet lenge før jeg ble 18 år og det har vært sånn hele tiden.

 

Mamma og de to mindre søskene mine dro på et tidligere fly enn hva vi gjorde, så jeg spurte henne litt om jeg kunne få noen slanter så jeg kom meg rundt på trikk og slikt i Oslo. Ville vært dødelig pinlig å ikke kunne betale en tur inn til byen sammen med kjæresten min foran svigerforeldrene mine. Det var ikke snakk om en gang. Mamma har så aldeles ikke dårlig råd, og hun betaler tusenvis av kroner for seg og mine to mindre søsken for fly, hotell og cupfinalebilletter. Dette betaler hun fint, mens jeg er så utrolig heldig at jeg får det påspandert etter at mamma har bestilt til seg og sine. Jeg hadde aldri hatt råd til dette selv, så jeg føler meg uuutrolig heldig. Det hadde aldri blitt noen cupfinale sammens med foreldrene mine, rett og slett fordi de er så jævlig at de aldri ville betalt noe slikt for meg. Jeg mener ikke dette i seg selv er jævlig, men når hun drasser med seg søskene mine på tur og driter fullstendig i meg, så blir jeg en smule provosert.

Pappa er også på cupfinaletur, men da med jobben sin. De er begge skilt så mamma og pappa er på ingen måte sammen om at det er forskjelsbehandlig. Jeg forstår at pappa drar med jobben sin og det er naturlig at familien ikke er med da. Jeg bærer overhode ingen nag overfor pappa når det kommer til dette.

 

Greit. Jeg lot ikke dette gå inn på meg og det skulle ikke få ødelegge den fantastiske helgen i Oslo.

Hverken pappa eller mamma ringer meg i løpet av hele helgen i Oslo. Mamma sender en melding ut på kvelden hvor hun spør om det går bra og sier at hun står i kø til Saras telt. Jeg sender tilbake at det ikke går så bra etter at vi har stått 2 timer i kø for å slippe inn til saras telt, ikke har råd til å ta noen utepils og så og si ikke har noe penger. De kronene jeg har, må jeg pine på til tog, trikk ol. Jeg får aldri noe svar på dette.

Helgen går og når jeg kommer hjem, så kommer lillebroren min springende for å vise meg sitt nye skateboard han har kjøpt i Oslo. Jeg spør "jasså. har du så mye penger da?" da svarer han "nei. Jeg fikk det!" Altså et skateboard til 1.600,- kr og en hau med andre ting han bare får rett i hendene! På lillesøsterens min sitt rom ligger det strødd med poser fra Zara, H&M og gudene vet hva. Jeg spør lillebroren min hvorfor hun har så mange nett. "Mamma og *søstra mi* har vært på shopping"

Her har altså de fått fly, hotell, billetter, mange måltider!, klær, utstyr og alt mulig av mamma!

Jeg ble seriøst rasende når jeg kom hjem, for jeg tenkte meg at det ville bli slik. Det er ikke første gang dette skjer.

 

Når jeg kom hjem så sa jeg litt sånn "Det må jo være veldig dyrt for svigerforeldrene mine å betale alt dette for meg. Jeg er utrolig heldig! Tror jeg skal overføre litt penger til de når jeg får litt lønn på konto"

Nå stiller mamma seg med en gang i forsvarsposisjon og presterer å si følgende "Jaja. Men nå spiser jo hun (kjæresten min) litt her og sånn. Det koster jo litt ekstra å kjøpe inn litt ekstra mat"

Hva faen? Og det rettferdigjør liksom det faktum at det er svigerforeldrene mine som betaler for meg, mens mamma driter fullstendig i det og gir søskene mine alt? Dette er bare en dum dum unskyldning hun kommer med!

(mamma har overhode ingenting i mot at kjæresten min spiser her og slikt, det er derfor jeg synes det er pill råttent gjort av henne å bruke dette som et argument)

 

Mamma krever inn på kronen når jeg skylder henne noe! Hun skulle f.eks ha igjen på kronen de 595,- kronene jeg trodde jeg fikk for å ha råd til å betale 2 privatisteksamener. Dette krever hun det fulle inn for. Hun krever inn på hver eneste telefonregning og betaler bare når hun ikke har noe annet valg. Skjer det at hun må betale noenhundrelapper, så går hun rundt og syter og kjefter på meg hele tiden for dette. "Den der telefonen til altså!" får jeg stadig vekk høre. Dette har hun gnelt om i 1 jævla år nå.

Hun har flere ganger betalt flybilletter til søsteren min fra og til Bergen! Dette koster over tusenlappen. Nå når jeg skal i militæret, tør jeg å sette mye på at hun aldri kommer til å betale en eneste helgereise hjem for meg!

 

Hun reiser på sydentur med seg og samboeren sin, og det ville aldri skjedd at hun tok med seg hele familien sin på sydentur. Det har skjedd, men det er lenge siden og med hennes tidligere ex-mann.

De dro også på danmarkstur nå i sommer, men jeg ville jo naturligvis ikke være med på en bilferie med to småsøsken når jeg er 18 år. Jeg bryr jo meg ikke om at de reiser på ferie, og de må jo de selvfølgelig få lov til. Det er bare det at når de kommer hjem, så har de to bortskjemte ungene fått 40 klesplagg hver og spist som en gal på resturanter rundt om i hele skandinavia. Når jeg spør om en 100-lapp for å ta bussen til og fra jobb, så slipper jeg å begynne å ta ut ekstra på butikken osv, så får jeg blankt nei! Dette er da noen dager etter at hun har kastet tusenlapper etter søskene mine i danmark.

Hadde også en periode hvor jeg var rimelig forbannet etter at de kom hjem fra den turen.

 

Jeg er rett og slett bare drittlei av denne forskjellsbehandligen! Søskene mine får alt de peker på, og kan fint komme hjem med et drøss av plastposer etter en lørdagstur i byen. Jeg får kjeft bare jeg spør om busspenger! Før når jeg var mindre, så husker jeg godt mamma brukte å kjefte på meg fordi jeg spurte om 30,- kr til å komme inn på den lokale skatehallen.

Det ble alltid styr når hun måtte kjøre meg en plass før når jeg var mindre, og kom bestandig med unskyldninger om hvorfor hun ikke orker eller kunne kjøre meg. Ble jeg en sjelden gang kjørt eller hentet, så fikk jeg dårlig samvittighet. Nå orker jeg ikke spørre henne lenger om hun kan svippe meg en plass, for jeg vet hva jeg får til svar. Hver eneste gang jeg spør om hun kan svippe meg en tur til pappa, så får jeg "åh.! kan ikke du ringe og spør om pappa kan kjøre deg da!?" Nå kjører hun søskene mine til og fra på fotballtrening flere ganger i uken, kjører søsteren min på teateret og sier omtrent ingenting på det! Hvorfor i hælvette skal det være slik nå noen år etter og de er i samme alder?

 

Alt dette har gjort til at jeg blir irritert hver gang jeg ser mamma og kjenner sinnet koker inni meg. Hun er jo egentlig en god mor, det er bare synd alt dette her skal ødelegge. Hun er alltid negativ og pesimistisk til meg, og det gjør jo at jeg er negativ tilbake. Jeg får alltid en "a-ha-opplevelse" hver gang jeg ser og hører hvordan foreldrene til de jeg kjenner oppfører seg. Det er ingen som har det slik. Selvfølgelig er det folk som har det laaaaaaaaangt værre en meg, og jeg er egentlig ganske heldig, men det betyr ikke at jeg skal bli behandlet på den måten når søskene mine nærmest blir sydd puter under armene på.

 

Synes dere jeg burde ta dette opp med mamma? Jeg har prøvd før, og det ender bare med at hun går i forsvarsposisjon og nevner alderen min (bullshit, det har alltid vært slik. 12 år eller 18 år - spiller ingen rolle)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_TS_*

Jeg tjener mine egne penger din drittunge, men du forstår vel ikke at dette er en smule begrenset når du går på skole og at en tur til Oslo med hotell og alt koster veldig mye penger. Dette er ikke en tur man kan planlegge lenge i forvegen også, for en cupfinale er ikke noe man vet lenge før.

Aldri det det handler om heller. Aldri klaget på at noe mangler, men hvordan søskene mine får absolut alt.

Det handler så absolut ikke om hvor mye penger en får, men hvordan behandligen er. Hadde ingen fått en dritt, så hadde jeg aldri sagt noe på det heller. Heller det at ingen får en dritt, enn at noen få skal få alt!

 

Jeg var forberedt på at det ville komme noen slike kommentarer, og jeg bryr meg ikke nevneverdig med det.

Lenke til kommentar

Når jeg var 18 måtte jeg betale for å bo hjemme. Flytt ut. Mange foreldre fungerer akkuratt slik fuglene som sparker ut ungene av redet. De ønsker ikke "kaste" deg ut men de føler det er på tide at du begynner å ta vare på deg selv etter at de har tatt vare på deg i 18 år. De føler også mange ganger at unge er late, noe som mange faktisk er etter å ha levd et liv der de får alt på sølvfat. Kan det være at du krever mye uten å gjøre noe igjen? Vaske klær, lage middag, støvsuge osv er en enkel måte å vinne foreldres gunst på.

 

Jeg hadde det ganske likt som deg når jeg var 18 da mest fordi jeg ikke forsto og egentlig kunne akseptere den "brå" forandringen foreldre tar når du blir eldre/myndig. Når de var 18 så måtte de igjennom det samme. Min mening er og at du ikke har krav på det samme som søskene dine da dere ikke er likestilte pga alder. Du har mer frihet og mer ansvar. Mitt tips blir da som sagt enten å flytte ut (ting blir somregel mye bedre da) eller å vise at du er faktisk voksen nok å gi igjen for alt du får.

Lenke til kommentar

Det her var faktisk litt rystende å lese. Forskjellsbehandling forekommer hos alle (i mine øyne). Gjerne med at yngre søsken får mer enn den eldste, men slik er det altså ikke her.

At det finnes andre som har det langt værre enn deg selv synes jeg du skal brette pent sammen og legge i "ignoreringsskuffen." Så lenge det er noe som virkelig plager deg skal du ikke tenke at du "egentlig har det ganske greit."

Jeg synes dette er noe du bør ta opp med henne. Om hun går rett i forsvarsposisjon og vranglås kan du for eksempel nevne tanken om familieterapaut eller lignende slik at hun kanskje forstår hvor alvorlig situasjonen er for deg.

Du sier du er 18 og jobber. Da kan jo også en egen hybel være en idé, eller? Da "løser" du jo også problemet, samt at det kan virke inn på din mor i positiv forstand.

 

-Deluze

Lenke til kommentar

Egentlig merkelig dette. Selv har mine foreldre vært pinlig nøyaktige på at det skulle være likt mellom meg og mine. Nesten så det ble og blir pinlig noen ganger. Men jeg forstår jo det at de vil dette.

 

Selv hadde jeg blitt eitrandes forbanna, og det vil nok du også bli når årene går. Skulle det i tillegg også fortsette etter dine søsken også blir 18 så er jeg stygt redd for at det vil bli brudd mellom deg og din mor.

 

Longshot;

Du har aldri hatt følelsen at du blir straffet for at din far og mor gikk fra hverandre?

Endret av Luftbor
Lenke til kommentar
Gjest Guest_TS_*
Når jeg var 18 måtte jeg betale for å bo hjemme. Flytt ut. Mange foreldre fungerer akkuratt slik fuglene som sparker ut ungene av redet. De ønsker ikke "kaste" deg ut men de føler det er på tide at du begynner å ta vare på deg selv etter at de har tatt vare på deg i 18 år. De føler også mange ganger at unge er late, noe som mange faktisk er etter å ha levd et liv der de får alt på sølvfat. Kan det være at du krever mye uten å gjøre noe igjen? Vaske klær, lage middag, støvsuge osv er en enkel måte å vinne foreldres gunst på.

 

Jeg hadde det ganske likt som deg når jeg var 18 da mest fordi jeg ikke forsto og egentlig kunne akseptere den "brå" forandringen foreldre tar når du blir eldre/myndig. Når de var 18 så måtte de igjennom det samme. Min mening er og at du ikke har krav på det samme som søskene dine da dere ikke er likestilte pga alder. Du har mer frihet og mer ansvar. Mitt tips blir da som sagt enten å flytte ut (ting blir somregel mye bedre da) eller å vise at du er faktisk voksen nok å gi igjen for alt du får.

Nå er det jo faktisk slik at dette har pågått lenge før jeg ble 18 år, og det som provoserer mest er at jeg aldri ble behandlet slik som søskene mine gjør når jeg var på nøyaktig samme alder. Hadde jeg blitt behandlet likt og det ble slutt på det etter at jeg fylte 18 år, så hadde jeg aldri sagt noe på det heller. Det har aldri vært noe "brå" foranding inne i bildet.

Det framstår kanskje som at jeg er bortskjemt, men det er ikke å skjemme bort hverken den ene eller den andre dette handler om.

Om det nå skulle gå på alder, hvorfor får min søster som er 3 år eldre enn meg igjen, veldig mye mer enn meg? Hun får/fikk (når hun studrerte for 1 år siden) overført penger nå og da og får ofte betalt hjemreisen hit til byen.

 

Det er faktisk jeg som gjør mest her i huset av søskene mine når det kommer til husarbeid. Jeg kunne godt gjort en del mer, men søskene mine gjør aldri en dritt. De roter bare til og setter skittene talerkener bare rett på benken uten å engang vaske av og sette de inn i oppvaskmaskinen. Hvorfor skal jeg drive å rydde og styre på når søskene mine gir faen? Har aldri hatt problemer med å hjelpe litt til, men mamma sier ALDRI noe på det om jeg hjelper til. Jeg kan ta ut og inn av oppvaskmaskinen og støvsuge hele huset, og det uten at hun gidder å si noe en gang.. kanskje et "åja". Hun kommenterer kun når noe er ikke er gjort, og aldri når noe er gjort. Mamma er bare slik. Hun har veldig lett for å gi ris, men problemer med å gi ros.

 

Flytte ut? Til hvor da? Betale strøm, leie, mat og alt annet med hva da? En stakkars månedslønn på noen tusenlapper? Jobbe så mye at jeg akkurat får nok, men til gjengjeld er så sliten at jeg ikke orker å gjøre en shit på skolen pga lange lange dager med skole og mye jobbing. Skal jeg finne meg i det, når ingen av de andre søskene mine må det?

Hadde de andre måttet det når de fylte 18 år, ja så greit nok.. men slik er det ikke.

Lenke til kommentar
tjen dine egne penger syteunge. når jeg var 18 jobba jeg 6 dager i uka vedf siden av allmenn

Dagens dummeste kommentar?

 

Når jeg var 18 måtte jeg betale for å bo hjemme. Flytt ut. Mange foreldre fungerer akkuratt slik fuglene som sparker ut ungene av redet. De ønsker ikke "kaste" deg ut men de føler det er på tide at du begynner å ta vare på deg selv etter at de har tatt vare på deg i 18 år. De føler også mange ganger at unge er late, noe som mange faktisk er etter å ha levd et liv der de får alt på sølvfat.

 

Jeg hadde det ganske likt som deg når jeg var 18 da mest fordi jeg ikke forsto og egentlig kunne akseptere den "brå" forandringen foreldre tar når du blir eldre/myndig. Når de var 18 så måtte de igjennom det samme. Min mening er og at du ikke har krav på det samme som søskene dine da dere ikke er likestilte pga alder. Du har mer frihet og mer ansvar. Mitt tips blir da som sagt enten å flytte ut (ting blir somregel mye bedre da) eller å vise at du er faktisk voksen nok å gi igjen for alt du får.

Les nå i det minste hva trådstarter skrev da. Blir jo sagt opptil flere ganger at det lenge har vært slik, lenge før han ble atten. Om jeg forsto det riktig handler dette om forskjellsbehandlingen mellom han og søskene, ikke at trådstarter er sur for at han får for lite. Am I right? Å bli behandlet som om man man er mindre verdt enn sine søsken av sin egen mor, forstår jeg absolutt at kan være veldig sårende!

 

Har egentlig ikke noe direkte tips til deg, trådstarter, men å ta det opp igjen, og prøve å fortelle hvor sårende og alvorlig dette er for deg, hadde kanskje vært en begynnelse? Nå vet ikke jeg akkurat hva du har sagt tidligere og hvordan hun har reagert...

 

Ønsker deg hvertfall masse lykke til, og håper ting bedrer seg for deg! :)

Lenke til kommentar
Nå når jeg skal i militæret, tør jeg å sette mye på at hun aldri kommer til å betale en eneste helgereise hjem for meg!
Du skal vite at det stort sett bare er pappagutter som flyr hjem på helgeperm. Du kan også bruke det som en mulighet til å sette mamma på prøve. Når det plutselig går 1,5-2 måneder mellom hver gang mamma får se deg (og hun innser at dette muligens er fremtiden), begynner hun kanskje å sette litt mer pris på deg. Endret av endrebjo
Lenke til kommentar

det var satt litt på spissen men du tar poenget?

du er myndig nå, hvor lenge hadde du egentlig tenkt til å bli være avhengig av foreldrene dine? "åh jeg får ikke utepils og fotball cup av foreldrene mine" - du syter over luksusproblemer og du har ALL mulighet til å ta deg en jobb ved siden av skolen til å finansiere øl og fotballinteressen din. på tide å bli voksen sier jeg... og det er vel kanskje det mora di prøver å fortelle deg og.

Lenke til kommentar
det var satt litt på spissen men du tar poenget?

du er myndig nå, hvor lenge hadde du egentlig tenkt til å bli være avhengig av foreldrene dine? "åh jeg får ikke utepils og fotball cup av foreldrene mine" - du syter over luksusproblemer og du har ALL mulighet til å ta deg en jobb ved siden av skolen til å finansiere øl og fotballinteressen din. på tide å bli voksen sier jeg... og det er vel kanskje det mora di prøver å fortelle deg og.

Men herregud, er du er du blind, eller er det prosesseringen av informasjonen du sliter med?

 

Forskjellsbehandling er forjævlig, stort mer er det ikke å si om det. De som har lest ferdig førsteposten uten å forstå at det er det det handler om, og ikke at han forventer at moren betaler alt for ham, bør ta seg en bolle og se om hjernen har skrudd seg på til i morgen.

 

red:leifedit

Endret av NgZ
Lenke til kommentar

^ Jeez, du har fremdeles ikke lest startinnlegget ser jeg? Problemet er ikke at han syns han får for lite. Saken er at moren hans systematisk gir de andre barna "alt" de vil ha, mens han får kjeft for å be om noen tiere til bussen, fordi det ville føre til stress for ham å få tatt ut noe akkurat da.

 

At dette har pågått i lengre tid er jo også en av grunnene til at han tar det opp. Skjønner du ikke at han føler seg urettferdig behandlet når søskene får alt de peker på på shoppingtur når de er 13, når han selv fikk kjeft for å pent spørre om 30 kr til inngangsbillett til skatehallen (?) på den samme alderen? Det har jo heller ingen ting med alder å gjøre, hans eldre søsken får også klart mer enn han får.

 

Og når moren kan få seg til å bruke tusenvis av kroner på ekstra ting i Oslo, mens hun samtidig ikke gidder å ta ham med, er ikke det litt rart? Om det gikk på at hun ikke hadde nok penger, hadde hun vel vært litt mer sparsommelig på ekstrautgiftene?

 

Og, han jobber jo! Slutt å terpe på det. Skjønner imidlertidig at det er en grense på hvor mye du kan jobbe, når du fremdeles holder på med utdanningen din. Er ingen vits i å jobbe for å få råd til å studere, når du feiler studiene fordi du må jobbe for mye.

 

EDIT: Noen slo meg i å kommentere. Pilen skal peke på innlegget etter det innlegget som kommer rett før dette.

Endret av Constanse
Lenke til kommentar

Hva er den klare grunnen til å forskjellsbehandle en 20-åring og en 18-åring da? Eller å forskjeldsbehandle to 13-åringer? Det er urettferdighet fra hans barndom han tar opp her, blandt annet.

 

Forresten kudos til deg at du har klart å lese (?) i gjennom hele denne tråden uten å få med deg stort mer enn 20%.

Lenke til kommentar
klart man behandler småunger forskjellig fra en 18åring, hva hadde du og TS forventa.
Men se nå til helvete og les førsteinnlegget da. Herregud.

*Obigatorisk morsomhet som trekker intelligensen i tvil, selv om jeg egentlig burde blitt imponert over at folk som ikke klarer å lese, likefullt klarer å skrive.*

Lenke til kommentar

Enten vil du ikke forstå eller så er det noe som er skrudd sammen galt. Han sier jo at han ALDRI ble behandlet sånn når han var en "småunge". Les det, forstå det, så kommenter.

 

Si til Mora di at hu bare får pelle seg til helvete og stikk til din far eller flytt for deg selv. Slike folk gjør meg sint.

Lenke til kommentar
Jeg står fortsatt på mitt om at trådstarter bør stå på egne bein.

Kan være slitsomt når man går på skole.

 

Før du begynner å angripe meg vil jeg bare si at jeg er under 18 og hadde fint greid meg uten hjelp fra min mor (tjener 6 000 - 15 000 i mnd + borteboerstipend), selv om jeg selfølgelig setter pris på den :) .

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...