Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva synes du om foreldrene dine?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ehh hva skal jeg si..... Mamma er snill og kjefter når jeg gjør noe galt, jobber alltid sent (litt digg for da er det chill og gjøre ting man ikke får lov til og gjøre :p ). Krangler med henne 24/7, kan ha noe med at alle kompisene mine sier at jeg har aggresjonsproblemer, noe jeg tror kan stemme. Men eller er hun grei :)

 

Pappa derimot, bodde i bergen( jeg bor i oslo) hele barndomen min(det vil si da jeg var mindre, er 14 nå), har deprisjonsproblemer, og måtte dra til et sånn galehus aktig sted :p

Sender med mange rare meldinger hele tiden, som jeg ikke skjønner og da lurer jeg alltid på om han egentlig er helt frisk i hodet.....

Sier hele tiden at han er glad i meg og at han angrer på at han ikke var noe hos meg når jeg var liten, selv om det noen ganger virker som han ikke bryr seg om meg. Han kjenner meg nesten ikke, det eneste vi snakker om er om jeg har røyka hasj i det siste og barndomen hans.

 

Glad i begge, seff. Men tenker mye på om pappa er helt god i hodet, noe som gjør meg veldig ukonsentrert hele tiden..

Lenke til kommentar
Ehh hva skal jeg si..... Mamma er snill og kjefter når jeg gjør noe galt, jobber alltid sent (litt digg for da er det chill og gjøre ting man ikke får lov til og gjøre :p ). Krangler med henne 24/7, kan ha noe med at alle kompisene mine sier at jeg har aggresjonsproblemer, noe jeg tror kan stemme. Men eller er hun grei :)

 

Pappa derimot, bodde i bergen( jeg bor i oslo) hele barndomen min(det vil si da jeg var mindre, er 14 nå), har deprisjonsproblemer, og måtte dra til et sånn galehus aktig sted :p

Sender med mange rare meldinger hele tiden, som jeg ikke skjønner og da lurer jeg alltid på om han egentlig er helt frisk i hodet.....

Sier hele tiden at han er glad i meg og at han angrer på at han ikke var noe hos meg når jeg var liten, selv om det noen ganger virker som han ikke bryr seg om meg. Han kjenner meg nesten ikke, det eneste vi snakker om er om jeg har røyka hasj i det siste og barndomen hans.

 

Glad i begge, seff. Men tenker mye på om pappa er helt god i hodet, noe som gjør meg veldig ukonsentrert hele tiden..

 

Edit: Pappa har heller ingen jobb og drikker hver gang jeg er der, ikke veldig mye, men liker ikke at han drikker øl hele tide. Han har nettopp kommet ut av et forhold som varte i 12 år, han sliter med det, men mener ikke at det og drikke øl hele tiden hjelper :(

Lenke til kommentar
Ehh hva skal jeg si..... Mamma er snill og kjefter når jeg gjør noe galt, jobber alltid sent (litt digg for da er det chill og gjøre ting man ikke får lov til og gjøre :p ). Krangler med henne 24/7, kan ha noe med at alle kompisene mine sier at jeg har aggresjonsproblemer, noe jeg tror kan stemme. Men eller er hun grei :)

 

Pappa derimot, bodde i bergen( jeg bor i oslo) hele barndomen min(det vil si da jeg var mindre, er 14 nå), har deprisjonsproblemer, og måtte dra til et sånn galehus aktig sted :p

Sender med mange rare meldinger hele tiden, som jeg ikke skjønner og da lurer jeg alltid på om han egentlig er helt frisk i hodet.....

Sier hele tiden at han er glad i meg og at han angrer på at han ikke var noe hos meg når jeg var liten, selv om det noen ganger virker som han ikke bryr seg om meg. Han kjenner meg nesten ikke, det eneste vi snakker om er om jeg har røyka hasj i det siste og barndomen hans.

 

Glad i begge, seff. Men tenker mye på om pappa er helt god i hodet, noe som gjør meg veldig ukonsentrert hele tiden..

 

Edit: Pappa har heller ingen jobb og drikker hver gang jeg er der, ikke veldig mye, men liker ikke at han drikker øl hele tide. Han har nettopp kommet ut av et forhold som varte i 12 år, han sliter med det, men mener ikke at det og drikke øl hele tiden hjelper :(

Tenker du mye på at fattern din ikke var der når du var liten? kjipt at han drikker øl hele tiden, men tror du ikke han bryr seg om deg for det?

Lenke til kommentar

Heldigvis høres det ut som de fleste av dere har gode foreldre(med noen unntak) så Good for you. Vet selv hvordan det er å ikke ha en av foreldrene under oppveksten, min mor bodde i Oslo helt til jeg var 12 og jeg hadde derfor minimal kontakt med henne. Noe som gjorde at problemet med en streang far ble enda større.

 

En ting er ihvertfall bestemmt, jeg skal være en god far når jeg blir det, ikke noe drittsekk opplegg her nei.

Lenke til kommentar
Gjest littmissfornøydsønn

hei! jeg er 16 år og har skilte foreldre. pappa er ganske streng og ganske gniten.

han har til tider vært et et umennskelig rævhøl.

før fikk jeg bare mat på bordet. til jul gav han klar beskjed om at jeg bare ønsker meg klær/absolutte nødvendige ting til all familie.

han har ikke dårlig råd. 2 hus, båt på vannet og hytte på landet.

mamma har fortalt meg at når de var sammen, så noterte han hver gang mamma kjøpte seg en "TOTALT UNØDVENDIG" coca cola fra butikken fordi hun var tørst.

han kom med notater og liste over "unødvendige ting".

han har forbedret seg etter at det ble rettsak da jeg ville flytte til mamma fordi han var slik.

vi skal nå flytte ut på landet mot barnas vilje. han er en slags militærmann

mamma er Utrolig snill og har et stort hjerte. men hun har elendig økonomisk råd. hun har slitt med økonomien fra dagen foreldrene mine ble skilt. hun har 3 barn, katter og ingen kjæreste. hun har hatt store problemer med kjærlighetslivet. typer som kommer, typer som går. (noen gikk før de kom også) hun har hatt 1 vellykket forhold for 2 år siden. vi bodde i et ganske stort hus til 4.2millioner. det ble svære byggeplaner i nærheten, og vi bestemte oss for å flytte. men mamma fikk beskjed om at når byggeprosjektet begynner og vi skal flytte, da ville han ikke bo med oss mer.

vi bor nå i en blokk med mulighet for hybel utleie. nå i det siste har det vært snakk om å leie ut den, og sliter nå mer en noen gang økonomisk. hun klager på hver eneste regning. 200 kr's regninger er også til å grine av.

hun gjorde det dårlig på skolen, og har alltid hatt dårlige jobber. (skobutikk, serveringssteder, ekstrahjelp på eldresenter, kantinedame på politistasjon osv)

hun prøver å gi oss alt, jobber ræven av seg for å klare å forsørge oss.

 

 

her må jeg gjøre det bedre. gjøre det bra på skolen, få meg en bra betalt jobb.

jeg har lært av pappa sine feil. strenghet. følelsen av at han kom til å slå meg når jeg gjorde noe galt. virket alltid sånn. høy stemme, kommer rasende mot deg og tar løfter meg etter nakkehårene. og hans gjerrighet = :sick:

 

kommer til å få meg en bortsjemt unge jeg altså :xmas:

Lenke til kommentar

Fattern daua da jeg var 15, og han 45, og fram til da så var han en helt grei far. Selv om han stengte veldig mange følelser og ikke var en person jeg kunne snakke med om sånne ting. Pappa var en fyr som veldig mange var glad i, og det gleder meg. Ellers så gikk han ikke til legen når han burde ha gjort det og han tenkte kanskje ikke alltid så mye gjennom ting han gjorde sånn generelt. Men jeg fikk mye igjen fra han på veldig mange områder.

 

Mamma har hjulpet meg utrolig mye. Hun kan jeg snakke med, kødde med, slenge dritt til. Og hun slenger dritt tilbake. Vi har gått gjennom veldig mye sammen og nå har det endelig ordna seg for hver av oss. Er veldig fornøyd med moren min jeg. :)

Endret av DemonFudge
Lenke til kommentar

Mamma er veldig snobbete, veldig opptatt av at folk synes det beste om hun og oppfører seg egentlig som "Bree" fra frustrerte fruer.

Aldri likt hun, helt forskjellig fra meg.

 

Pappa er vel som chong fra cheech and chong, ligner gjør han også.

Den kule typen, men får han ikke rusen sin er jævlig amper og umulig å være rundt. Da er det bare å pakke sakene sine og stikke. Han vet det selv og gir selv tegn om når det skjer.

Hadde egentlig ikke noen del i oppveksten min, bare de 2 dagene i månedene eg var regulert til å se han.

Lenke til kommentar
Mamma er veldig snobbete, veldig opptatt av at folk synes det beste om hun og oppfører seg egentlig som "Bree" fra frustrerte fruer.

Aldri likt hun, helt forskjellig fra meg.

 

Pappa er vel som chong fra cheech and chong, ligner gjør han også.

Den kule typen, men får han ikke rusen sin er jævlig amper og umulig å være rundt. Da er det bare å pakke sakene sine og stikke. Han vet det selv og gir selv tegn om når det skjer.

Hadde egentlig ikke noen del i oppveksten min, bare de 2 dagene i månedene eg var regulert til å se han.

 

What, røyker faren din tha herb? :p

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest gutt_23

moren min:

stor sosial angst, "hater" å være/gjøre noe utenfor husets 4 vegger, klager ALLTID, kan faktisk ikke huske sist gang det kom noe positivt fra henne.

hun har en noe fysisk krevende jobb og dette er vel kanskje det hun klager mest over, HVER dag klager hun over jobben.

hun er også evig pessimist, alt hun ikke er garantert at funker nekter hun på.

jeg er IT-konsulent i norges beste drift-senter, og hun nektet på at jeg klarte å sette opp IP-telefon hos dem, selv om hun absolutt ikke vet hva det egentlig dreier seg om.

dette gjentar seg alltid, om alt.

og hun skal ha kontroll på tv`n, om det ikke er noe hun ikke vil se på, så er det ikke fritt frem for andre, det er enkelte ting hun ikke vil se på som andre gjerne vil se på. hun kan sitte dypt opptatt med noe helt annet, totalt uinteressert i hva som er på TV, men klager fortsatt på at det er noe på som hun ikke vil at skal være på.

hun vil bli oppfattet som litt "finere" dame, veldig opptatt at det alltid er ryddig, at soverommet ser bra ut, fin bil, ryddig hage osv, vokste opp i ett hjem som var veldig fint, er en god del penger som ligger i den siden av familien.

over hodet ikke teknisk anlagt.

 

faren min:

sosial som bare det, kjenner 90% av byen, er masse ute, drar gjerne på arrangementer rundt om kring.

har vært på fest med han ett par ganger, kjempemorro.

han elsker alt som er gammelt og samler på det.

han bryr seg ikke om hva andre syntes, han er typen som klatrer opp i søpplekontainere for å hente en gammel stol han vil ha, selv om 2 av beina er knekt er slitt.

hadde det vært opp til han hadde huset og hagen vært fyldt til randen med gamle "skatter", biler og lignende.

han fikser gjerne eldre biler, jeg vokste mer eller mindre opp under panseret på diverse biler.

vokste opp med alkohol og biler, han har virkelig levd på kanten fra han var 15 eller noe, han kommer stadig med nye historier om hva han drev med, nei, det er ikke skrøner.

 

ingen av dem har særlig peiling på økonomi eller alt rundt det, de har ikke noe utdannelse.

de har generellt lite kontroll, ingen fremtidsplaner, budsjett eller noe, de lever nå, det som skjer det skjer.

økonomien er ingenting å skryte av.

men, de er relativt ålreite begge to, jeg er ikke som noen av dem.

 

har forresten aldri fått noe støtte fra noen av dem, aldri noen som har pushet meg til å gi noe som helst ekstra utenom meg selv.

ekstremt skjeldent jeg fikk skryt av noe slag, er vel kanskje dette som har gjort at jeg har ett langt ifra åpent forhold, har jeg problemer med noe fikser jeg det selv, aldri snakket om følelser med de, de har aldri vært med meg på noe.

f.eks når jeg gikk på kampsport i ca 4 år var de kun med på 2 graderinger, dette var mens jeg var 9-13 år eller noe.

 

men, til tross for dette har jeg god kontakt med de, støtter dem økonomisk når det trengs og har kommet langt i livet i forhold til jevnaldrende, fet jobb, fet bil og fet lønn, alt takket være meg og bare meg.

Lenke til kommentar
Foreldrene mine er snille og omtenksomme, men en smule overbeskyttende til tider.

Er vel som normalt da, helt greit...

 

Mamma har det med å skulle bestemme ALT, nesten aldri noen som sier imot henne så det verste er at vi lar henne gjøre det og.

Pappa bryr seg ikke om en dritt. Sier ikke stor i løpet av dagen, bare sitter med avisa :p

Mamma setter i overkant for mye grenser, pappa setter så godt som ingen.

Lenke til kommentar

Nå er jeg da "voksen" og slik sett flyttet hjemmefra, men en tur hjem til mamma og pappa kommer støt og stadig og ingenting er så fredelig etter lange dager på jobb som å dra hjem og blir "bortskjemt" av mamma. Ja jeg er en liten pus av meg.

 

Foreldrene mine er av det beste slaget som finnes i mine øyne, snill, støttende og behjelpelig. Slik sett er jeg forferdelig heldig for jeg har en familie rundt meg som jeg kan kontakte hele tiden og som holder godt sammen til tross for noen humper i tidens vei. Vi er totalt sett en familie på 5 (har 2 søstre) og samholdet er eksemplarisk.

 

All kudos til mine foreldre :)

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...