Den store kjemiassistansetråden

[Janhaa]

jepp, to alkoholer danner en eter...

[Crieff]

Noen kyndige som kan fortelle meg hvordan jeg skal gå fram for å løse disse? 

En sølvnitratløsning lages ved å veie inn 0,4783g AgNO3 og deretter tilsette vann til volumet er 25,00 mL

a) 25,00 mL av en 0,250 M NaNo3-løsning tilsettes sølvnitratløsningen. Hva blir de molare konsentrasjonene av ionene etter at løsningene er blandet ([Ag+], [Na+] og [NO-3])? 

b)  Til løsningen i a) tilsettes en Na2CO3-løsning. Beskriv hva som skjer. (Gi også netto ionelikning for eventuelle reaksjoner) 

c)  Om Na2CO3-konsentrasjonen for løsningen i b) er 0,050 M, hvor stort volum av løsningen må tilsettes for at alt fra løsning a) skal reagere? 

[Raterd]

Jeg har et problem med en lærebok som motsier seg selv. Den hevder følgene:

-----------

Det er kun plass til 2 elektroner i hvert orbital. Derfor kan en s-orbitaler ha 2 elektroner, en p-orbital ha 6 elektroner, en f-orbital ha 14 elektroner. s orbitaler kan bare ha en retning og p-orbitalene kan ha tre forskjellige retninger der vi kaller de tre orbitalene for px py pz.

Et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen(bilde av en px orbital). Derfor er det slik at i første skall kan vi ha maksimalt 2 elektroner i skallets ene s-orbital og i andre skall kan vi ha 8 elektroner tilsammen i dens ene s-orbtial og dens ene p-orbital. Hvert skall har like mange orbitaler som nummeret på skallet

------------

Etter å ha lest dette så er det to ting jeg lurer på. Hvis et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen så betyr det at px er et p-orbital i en bestemt retning og at px kan ha opptil 6 elektroner. Og at et px orbital må bestå av 3 mindre orbitaler siden det kun er plass til 2 elektroner i et orbital. Noe gir mening helt fram til boken begynner å vise hvordan orbitalene fylles opp fra grunnstoffene hydrogen til neon. Den viser blant annet at karbon har en s orbital i første skall og en s orbital og to p orbitaler(px og py). Kvikk hode rengning viser at boken hevder at det er plass til 16 elektroner i karbon sine skall. Noe som er fullstendig feil.

 

Enn annen ting er at hvis en orbital max kan ha to elektroner og hvert skal har like mange orbitaler som nummeret på skallet så har

Første elektronskall 2 elektroner(riktig), andre har fire elektroner(feil), tredje har seks(også feil) osv..

 

Er det noen som kan oppklare litt her?

[Raterd]

En annen morsom vri fra læreboken:

Ioniseringsenergien definerer vi som entalpien som kreves for å gjerne et elektron uendlig langt bort fra et atom i gassfase.

 

Slik jeg har forstått det, så må dette være feil siden et atom kan aldri være i gassfase(eller i væske eller i fast form) fordi det er makroskopiske tilstander og ikke mikroskopiske. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette?

[GeO]

Jeg har et problem med en lærebok som motsier seg selv. Den hevder følgene:

-----------

Det er kun plass til 2 elektroner i hvert orbital. Derfor kan en s-orbitaler ha 2 elektroner, en p-orbital ha 6 elektroner, en f-orbital ha 14 elektroner. s orbitaler kan bare ha en retning og p-orbitalene kan ha tre forskjellige retninger der vi kaller de tre orbitalene for px py pz.

Et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen(bilde av en px orbital). Derfor er det slik at i første skall kan vi ha maksimalt 2 elektroner i skallets ene s-orbital og i andre skall kan vi ha 8 elektroner tilsammen i dens ene s-orbtial og dens ene p-orbital. Hvert skall har like mange orbitaler som nummeret på skallet

------------

Etter å ha lest dette så er det to ting jeg lurer på. Hvis et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen så betyr det at px er et p-orbital i en bestemt retning og at px kan ha opptil 6 elektroner. Og at et px orbital må bestå av 3 mindre orbitaler siden det kun er plass til 2 elektroner i et orbital. Noe gir mening helt fram til boken begynner å vise hvordan orbitalene fylles opp fra grunnstoffene hydrogen til neon. Den viser blant annet at karbon har en s orbital i første skall og en s orbital og to p orbitaler(px og py). Kvikk hode rengning viser at boken hevder at det er plass til 16 elektroner i karbon sine skall. Noe som er fullstendig feil.

 

Enn annen ting er at hvis en orbital max kan ha to elektroner og hvert skal har like mange orbitaler som nummeret på skallet så har

Første elektronskall 2 elektroner(riktig), andre har fire elektroner(feil), tredje har seks(også feil) osv..

 

Er det noen som kan oppklare litt her?

 

I vanlig dagligtale sier man at det er tre p-orbitaler i hvert skall (fra og med skall 2): p_x, p_y og p_z. Hver av disse består av to «lober» slik boken sier, og de tre orbitalene danner tilsammen et underskall/subskall som man innimellom omtaler som p-skallet. Det er dette p-skallet læreboken din feilaktig omtaler som en p-orbital, men vanlig språkbruk tilsier at det er tre orbitaler (altså plass til seks elektroner).

 

Elektronskall 1 består av orbitalen 1s med plass til to elektroner, mens elektronskall 2 består av orbitalene 2s, 2p_x, 2p_y og 2p_z. Hver av disse fire orbitalene har plass til to elektroner, så det blir plass til åtte elektroner totalt i skall 2. Karbon har alle de tre p-orbitalene (x, y og z), men det trengs bare to for å gi plass til de fire valenselektronene (to går i 2s, de to andre går i hver sin p-orbital, f.eks. x og y).

 

En annen morsom vri fra læreboken:

Ioniseringsenergien definerer vi som entalpien som kreves for å gjerne et elektron uendlig langt bort fra et atom i gassfase.

 

Slik jeg har forstått det, så må dette være feil siden et atom kan aldri være i gassfase(eller i væske eller i fast form) fordi det er makroskopiske tilstander og ikke mikroskopiske. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette?

 

Teknisk sett har du vel rett i dette med mikro/makro, men definisjonen gir jo mening allikevel siden poenget er at atomet befinner seg tilstrekkelig langt fra alt annet.

[hurdava]

-

Endret 6. oktober 2015 av Havardu

[Raterd]

I vanlig dagligtale sier man at det er tre p-orbitaler i hvert skall (fra og med skall 2): p_x, p_y og p_z. Hver av disse består av to «lober» slik boken sier, og de tre orbitalene danner tilsammen et underskall/subskall som man innimellom omtaler som p-skallet. Det er dette p-skallet læreboken din feilaktig omtaler som en p-orbital, men vanlig språkbruk tilsier at det er tre orbitaler (altså plass til seks elektroner).

 

Elektronskall 1 består av orbitalen 1s med plass til to elektroner, mens elektronskall 2 består av orbitalene 2s, 2p_x, 2p_y og 2p_z. Hver av disse fire orbitalene har plass til to elektroner, så det blir plass til åtte elektroner totalt i skall 2. Karbon har alle de tre p-orbitalene (x, y og z), men det trengs bare to for å gi plass til de fire valenselektronene (to går i 2s, de to andre går i hver sin p-orbital, f.eks. x og y).

 

Teknisk sett har du vel rett i dette med mikro/makro, men definisjonen gir jo mening allikevel siden poenget er at atomet befinner seg tilstrekkelig langt fra alt annet.

Tusen takk for hjelpen. Jeg har blitt ganske kritisk til læreboken etter som det ikke er ett kapittel der det ikke står noe som er teknisk sett feil. Noe som er veldig forstyrrende når det er første gang man setter seg inn i stoffet. En stiller seg spørsmålene om man i det heletatt forstått noe av det man har lest.

Endret 6. oktober 2015 av Raterd

[28teeth]

Jeg sliter litt med å forstå endoterm reaksjon (og kanskje eksoterm).

 

Ved endoterm reaksjon tar blandingen,med stoffer som reagerer med hverandre, opp energi fra omgivelsene. Sant? Men hvorfor synker temperaturen i blandingen da?

 

Ved eksoterm reaksjon så skaper reaksjonen varme, og da gir det litt mening at blandingen får høyere temperatur ..

[Janhaa]

Jeg sliter litt med å forstå endoterm reaksjon (og kanskje eksoterm).

 

Ved endoterm reaksjon tar blandingen,med stoffer som reagerer med hverandre, opp energi fra omgivelsene. Sant? Men hvorfor synker temperaturen i blandingen da?

 

Ved eksoterm reaksjon så skaper reaksjonen varme, og da gir det litt mening at blandingen får høyere temperatur ..

Idet bindingen frigir energi øker temperaturen. Det skjer en overføring av indre kinetisk energi fra blandingen (systemet) til omgivelsene, det er strengt tatt denne overføringen av energi som er varme. I dagligtalen sier man det er varmere der den indre kinetiske indre energien er høyest. Varmeoverføring skjer fra der det er høyest tempepratur til der det er lavere (eksoterm => ut av systemet delta H <0).

 

For en endoterm reaksjon blir det motsatt, etter hvert som produkter dannes synker temperaturen fordi den indre kinetiske indre energien går til de nye bindingene. Da vil det ledes varme inn fra omgivelsene siden de har høyere temperatur (endoterm => energi går inn i systemet delta H>0). Dette vil "oppleves/oppfattes" som kaldt.

Her kan man også bruke Lé Cháteliers prinsipp som forklaring.

[28teeth]

 

Jeg sliter litt med å forstå endoterm reaksjon (og kanskje eksoterm).

 

Ved endoterm reaksjon tar blandingen,med stoffer som reagerer med hverandre, opp energi fra omgivelsene. Sant? Men hvorfor synker temperaturen i blandingen da?

 

Ved eksoterm reaksjon så skaper reaksjonen varme, og da gir det litt mening at blandingen får høyere temperatur ..

Idet bindingen frigir energi øker temperaturen. Det skjer en overføring av indre kinetisk energi fra blandingen (systemet) til omgivelsene, det er strengt tatt denne overføringen av energi som er varme. I dagligtalen sier man det er varmere der den indre kinetiske indre energien er høyest. Varmeoverføring skjer fra der det er høyest tempepratur til der det er lavere (eksoterm => ut av systemet delta H <0).

 

For en endoterm reaksjon blir det motsatt, etter hvert som produkter dannes synker temperaturen fordi den indre kinetiske indre energien går til de nye bindingene. Da vil det ledes varme inn fra omgivelsene siden de har høyere temperatur (endoterm => energi går inn i systemet delta H>0). Dette vil "oppleves/oppfattes" som kaldt.

Her kan man også bruke Lé Cháteliers prinsipp som forklaring.

 

Når ammoniumnitrat (salt) og vann reagerer med hverandre, er det en endoterm reaksjon. Reaksjonen tar varme fra omgivelsene og splitter saltet. Det dannes ikke noen nye bindinger, eller gjør det?

[Janhaa]

NH4^+ + H2O => NH3 + H3O^+

Endret 11. oktober 2015 av Janhaa

[28teeth]

NH4^+ + H2O => NH3 + H3O^+

Går ikke saltet i oppløsning? Dannes det ikke Ammonium og Nitrat?

[Janhaa]

 

NH4^+ + H2O => NH3 + H3O^+

Går ikke saltet i oppløsning? Dannes det ikke Ammonium og Nitrat?

 

jo, sant d,

 

 NH4NO3(s) =H2O=> NH4NO3 (aq)

 

men forklaringa over holder allikevel...

[28teeth]

 

 

NH4^+ + H2O => NH3 + H3O^+

Går ikke saltet i oppløsning? Dannes det ikke Ammonium og Nitrat?

 

jo, sant d,

 

 NH4NO3(s) =H2O=> NH4NO3 (aq)

 

men forklaringa over holder allikevel...

 

Rekasjonslikningen din støtter forklaringen om at ved endoterm reaksjon så går energien til nye bindinger, men reaksjonslikningen du skrev opp nå støtter jo ikke forklaringen.

[GeO]

 

 

Jeg sliter litt med å forstå endoterm reaksjon (og kanskje eksoterm).

 

Ved endoterm reaksjon tar blandingen,med stoffer som reagerer med hverandre, opp energi fra omgivelsene. Sant? Men hvorfor synker temperaturen i blandingen da?

 

Ved eksoterm reaksjon så skaper reaksjonen varme, og da gir det litt mening at blandingen får høyere temperatur ..

Idet bindingen frigir energi øker temperaturen. Det skjer en overføring av indre kinetisk energi fra blandingen (systemet) til omgivelsene, det er strengt tatt denne overføringen av energi som er varme. I dagligtalen sier man det er varmere der den indre kinetiske indre energien er høyest. Varmeoverføring skjer fra der det er høyest tempepratur til der det er lavere (eksoterm => ut av systemet delta H <0).

 

For en endoterm reaksjon blir det motsatt, etter hvert som produkter dannes synker temperaturen fordi den indre kinetiske indre energien går til de nye bindingene. Da vil det ledes varme inn fra omgivelsene siden de har høyere temperatur (endoterm => energi går inn i systemet delta H>0). Dette vil "oppleves/oppfattes" som kaldt.

Her kan man også bruke Lé Cháteliers prinsipp som forklaring.

 

Når ammoniumnitrat (salt) og vann reagerer med hverandre, er det en endoterm reaksjon. Reaksjonen tar varme fra omgivelsene og splitter saltet. Det dannes ikke noen nye bindinger, eller gjør det?

 

Det dannes nye bindinger når ionene løses i vann. Hvis du f.eks. løser opp jern(III)nitrat, Fe(NO₃)₃, i vann, så er det ikke «nakne» Fe³⁺-ioner som virrer rundt i løsningen, men komplekser av jern(III)ioner og vann, [Fe(H₂O)₆]³⁺. Hvert jern(III)ion er omgitt av seks vannmolekyler, og mellom vannmolekylene og metallatomet er det vanlige kovalente bindinger. Noe lignende er det antageligvis for ammonium- og nitrationer (er bare litt usikker på antall vannmolekyler som omgir ionene, derfor eksempelet med Fe). Det er uansett balansen mellom bindingene som brytes i krystallen og de nye bindingene som dannes til vannmolekylene som avgjør om løselighetsreaksjonen blir endo- eller eksoterm.

[28teeth]

Det er uansett balansen mellom bindingene som brytes i krystallen og de nye bindingene som dannes til vannmolekylene som avgjør om løselighetsreaksjonen blir endo- eller eksoterm.

 

Hva mener du med dette?

 

(Mange takk for svar!:-)

[GeO]

Det jeg mente var at når et salt løses i vann, så brytes det bindinger (ioniske bindinger i krystallen). Dette krever energi, og er en endoterm prosess. På den annen side dannes det også nye bindinger mellom vannmolekyler og ionene som oppløses, og dette er en eksoterm prosess. Om totalreaksjonen blir endo- eller eksoterm kommer an på hvilket av disse bidragene som er størst, og dette avhenger igjen av bl.a. ionenes størrelse, elektronkonfigurasjon og forskjellig sånt. Dette er grunnen til at noen salter løser seg endotermt i vann, mens andre løser seg eksotermt (og at det er vanskelig å spå på forhånd hvordan et gitt salt vil oppføre seg).

[Vulpes Vulpes]

Jeg vet hva en syre er og jeg vet hva en sur løsning er. Men hvordan i helvete kan man se forskjell på syrer og sure løsninger bare ved å se på kjemisk formel og form? Hvordan kan jeg vite at HCl (g), C17H31COOH (l) og Fast sitronsyre er syrer, mens HCl (aq) og Konsentrert HNO3 er sure løsninger?

 

Er dette bare en puggesak, eller er det noen logiske mønstre her? Er alt som er (aq) løsninger?

 

Har jeg rett om jeg sier at fast sitronsyre er CH3COOH (s), og at konsentrert HNO3 altså er (aq)?

 

Unnskyld språkbruken.

Endret 16. oktober 2015 av _Perra

[GeO]

Du har rett, (aq) betyr at det er snakk om en løsning i vann.

[Gjest Slettet-P8zKbRH56D]

Trenger hjelp til kjemioppgave

 

Gitt følgende likevekt: PbCl₂ (s) <-> Pb²⁺ (aq) + 2Cl^- (aq)

 

Hva skjer med likevekten om man:

 

1) Adder så mye Ag at det dannes bunnfall av sølvklorid?

 

Blir vel ikke noen likevekt lengre da? Vil den gå til høyre?

 

2) Settet til natriumnitrat

 

Uendret?