Gå til innhold

Ståle Nordlie

Medlemmer
  • Innlegg

    1 700
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Ståle Nordlie sine prestasjoner

1,2k

Nettsamfunnsomdømme

8

Hjelpsomme svar

  1. Dette virker ikke så enkelt. Jeg ender opp med mange spørsmål og få klare svar. Krikkert har funnet hjemmel i verkstedforskriften § 18 (sitert over). Så langt virker det greit. Men det besvarer ikke alle spørsmål. Kjapt: Kontrollene gjennomføres i en "hjemmegarasje". Da virker Grunnloven § 102 og EMK art. 8 relevante. Er det snakk om "husransakelse"? Og i så fall, er vi innenfor "kriminelle tilfeller"? Vegtrafikkloven § 31 har en generell straffebestemmelse for "bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov". Det inkluderer etter ordlyden bestemmelser i verkstedforskriften. Men hvis man i praksis ikke "straffer" folk for brudd på verkstedforskriften er det ikke opplagt. I tillegg har man altså den vanlige EMK-vurderingen. Trådstarters venn kan i teorien gå til sak og prøve å få fastsettelsesdom på at det har skjedd brudd på EMK (jf art. 13 jf. art. 8). Krever en slik kontroll et skriftlig enkeltvedtak? Med de saksbehandlingsregler og klagemuligheter det innebærer? Antakelig ikke, jf. kjennelsen i Rt-2003-301 (avsnitt 30). Men etter min mening virker det pussig. Kan politiet bistå? Etter politiloven § 2 nr. 5 skal politiet "på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane". Følger det av "lov eller sedvane" at politiet skal bistå med slike veksted-kontroller? Det virker ikke opplagt. Jeg ser ingen direkte hjemmel i forskriften. (Kanskje vegtrafikkloven?) Hva skjer om han ber kontrollørene ryke og reise? Forskriften § 19 har regler om "reaksjoner". Problemet her er at reaksjonene i utgangspunktet rettes mot "virksomheter og personer som driver godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy". I denne saken forutsetter vi at personen ikke trenger godkjenning. Likevel, i praksis må vedtak baseres på hva som er mest sannsynlig basert på tilgjengelige beviser. Hvis vegvesenet pålegger stans av virksomheten, etterfulgt av pålegg om tvangsmulkt, tror jeg det kan bli vanskelig å slippe unna uten å godta kontroll. Vegtrafikkloven § 31 (jf. verkstedforskriften § 18 andre ledd, om plikt til å bistå ved tilsyn) kan kanskje også gi hjemmel for staff.
  2. Juridisk høres dette ut som skatteloven § 13-2 og, eventuelt, § 13-3. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§13-2 Jeg trodde først det handlet om § 13-3, men når de snakker om innbetalt kapital er det formodentlig den generelle regelen i § 13-2 skatteetaten mener skal brukes. Og ja, det er mulig å ha negativ inngangsverdi. Eksempel:
  3. Har dere forsøkt flere banker? Bankene har ikke like regler for utstedelse av BankID. Men vennen din bør sende en klage. Hvis hen ikke får medhold bør hen så sende saken til Finansklagenemda Bank. Saken høres svært lik ut som FinKN-2023-868. Flertallet: (Mindretallet, representanten for bankene, var ikke enig med flertallet om bankenes kontraheringsplikt, men kom til samme resultat begrunnet med diskrimineringsloven.)
  4. Husleieloven: I denne kontrakten er opphørstidspunktet fastsatt. Det er altså en tidsbestemt leieavtale. Varigheten er 7 måneder. Dette er i utgangspunktet i strid med regelen i § 9-3 første ledd. Ingenting tyder på at utleier har gyldig grunn til tidsavgrensningen og har opplyst skriftlig om grunnen ved inngåelsen av avtalen. Avtalen skal derfor "anses som tidsubestemt", jf § 9-3 siste ledd. Hvis ikke annet er avtalt kan tidsubestemte avtaler sies opp av leier, jf. § 9-4, med oppsigelsesfrist "tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned" eller en måned for "leieavtale om enkelt beboelsesrom der leieren etter avtalen har adgang til en annens bolig", jf. § 9-6.
  5. Arveloven §§ 60 og 61: Etter § 60 er det et gjensidig testament "når to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre". Her har A opprettet testament til fordel for B og B har opprettet testament til fordel for A. I tillegg er testamentene opprettet samtidig, i forbindelse med samboerkontrakt, og begge parter visste om den andres testament. Både lovens ordlyd og omstendighetene ellers tilsier at dette er et gjensidig testament. Etter min mening er dette ikke uklart. (En eventuell uklarhet måtte være om det er en arvepakt, jf. al. § 49.) Hvis en advokat har vært involvert bør mannens arvinger vurdere erstatningskrav.
  6. Jeg er ikke overbevist om at det er tilstrekkelig hjemmel. Formuleringen er at "...bruksendring er søknadspliktig dersom..." . Regelen gjelder altså for "bruksendring". Paragrafen definerer ikke hva som er en bruksendring, den sier når bruksendinger er søknadspliktige. Hvis det å ikke bruke en eiendom ikke er en bruksending så er vi utenfor § 2-1. Når det gjelder håndheving er det formodentlig pbl. § 32-3 som er hjemmelen. Etter første ledd kan plan- og bygningsmyndighetene gi "pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid". Jeg mener det "ulovlige forhold" ved en ulovlig bruksendring er den, eh ... ulovlige endringen av bruk. Ikke eventuell "tilrettelegging" som muliggjør eller letter den ulovlige bruken. Det man kan kreve etter § 32-3 i denne sammenhengen er dermed at den ulovlige bruken stanser. Dette synes da også å være utgangspunktet i forarbeidene. I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), er "bruk som oppholdsrom for mennesker i bygning der tillatelse ikke foreligger" gitt som eksempel på en situasjon der man kan gi pålegg om "opphør av bruk". Dette blir uansett en ganske teoretisk diskusjon. I praksis vil mange bruksendringer skje etter fysiske byggearbeider som i seg selv medfører søknadsplikt. Jeg kan for eksempel ikke tenke meg at man lovlig kan bygge en leilighet i en låve uten å søke for selve byggearbeidene. Dermed vil kommunen ha grunnlag for å kreve retting/tilbakeføring selv om bygningen ikke brukes ulovlig som bolig. "Tilrettelegging" for en ulovlig bruk kan også indikere at det sannsynligvis skjer slik ulovlig bruk.
  7. Nøyaktig hvor er pengene nå? Er de kanskje deponert etter bustadoppføringslova § 49 om "deponering av omtvista vederlag"? Edit: Hvor lenge siden er det pengene ble holdt igjen?
  8. Høyesterett snakker blant annet om dette i HR-2019-1662-A: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/september-2019/hr-2019-1662-a.pdf Særlig avsnitt 46-53 ("samme rettsforhold") og 60-71 ("oppstått").
  9. "I norsk er det ikke obligatorisk å bruke aksenttegn." https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Statssprak/statssprak-32016/aksenttegn-i-norsk/ Styrets tolkning virker fornuftig og naturlig.
  10. (Jeg kopierer litt her og der fra et annet innlegg om liknende tema.) Først, det er ikke opplagt at trærne er i strid med reglene i naboloven. Naboen har anført § 3: Det er i praksis tre vilkår som alle må være oppfylt før naboen kan kreve at et tre fjernes. Det viktigste her er antakelig at det ikke må være "nemnande om å gjera for eigaren" å ha treet. Fra Einar Bergholm, Rettigheter i fast eiendom (2016) side 242 (sitert fra sitat i LB-2021-061379): Man kan altså trekke inn mange momenter. Hvis det er nevneverdig om å gjøre for deg å ha disse trærne kan ikke naboen kreve dem fjernet etter naboloven § 3. Og hvis trærne ikke er i strid med § 3 kan han heller ikke kreve erstatning etter § 9 jf. § 3. Du bør dermed ikke være for "snill". Trekk fram alle (saklige) argumenter for hvorfor du ønsker å beholde trærne. Det at du har kappet dem tidligere beviser ikke at du ikke hadde rett til å la dem vokse. Hvis denne saken havner i retten vil antakelig naboen også trekke inn den generelle regelen i naboloven § 2, om å ha noe som er "urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom". I motsetning til § 3 kan § 2 involvere en interesseavveining. Det betyr at det ikke er nok i seg selv at eieren har en nevneverdig grunn. Men i praksis er visst domstolene "meget tilbakeholdne" med å bruke § 2 hvis et tre ikke kan fjernes etter § 3 (jf. artikkel i PA-2009-7-38 av Einar Bergsholm, via LB-2021-061379). Selv om naboen skulle ha rett på erstatning tviler jeg på om han kan kreve mye. Riktig nok er det ikke noe krav om skyld for at du skal bli ansvarlig. Det holder at naboen har lidt et økonomisk tap som følge av skade eller ulempe i strid med §§ 2-5. Så "jeg viste ikke" eller andre variasjoner av "det var ikke min skyld" er ikke gode forsvar. Andre har nevnt naboloven § 9 tredje ledd, som sier at erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis naboen "etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare". Men hvis naboen ikke visste om en skade er det vanskelig å påstå at god skikk tilsa at han burde sagt fra. Det viktigste etter min mening er at naboen bare kan kreve erstatning for økonomisk tap som følger av regelbruddet. For naboloven § 2 betyr det at man bare får erstatning for tap som følger av at "tålegrensen" er oversteget. (Jf. note 22 til gl. § 9 på Rettsdata.no og LB-2020-46612.) Det samme prinsippet må gjelde for § 3 når det gjelder trehøyde. Det betyr at naboen må sannsynliggjøre at skaden har skjedd fordi trærne var for høye. Eller eventuelt at skaden har blitt større enn det den ellers ville blitt fordi du ikke kappet trærne. Det vil si, hvis et 300 cm tre hadde vært ok etter naboloven § 3, og du lot treet vokse til 301 cm, skal du erstatte kostnadene som på en eller annen måte følger av at treet var 1 cm høyere enn det burde vært. Ikke alle kostnader som følger av at treet eksisterer. Eller, hvis 4 av 5 trær er lovlige, og alle har røtter over til naboeiendommen, så kan naboen bare kreve erstatning for skader som følger av at det femte treet var for høyt.
  11. Håndverkertjenesteloven: En prisangivelse omfatter i utgangspunktet merverdiavgift. Hvis det var et prisoverslag (i motsetning til en uforpliktende prisantydning) kan prisen ikke gå over med mer enn 15%. Det gjelder ikke hvis annet er avtalt eller håndverkeren har krav på tillegg etter § 33.
  12. Avstanden til "hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen". Hvis huset står 10 meter unna treet og hagen er 3 meter unna er avstanden 3 meter. Tomtegrensen har først og fremst betydning ved at man ikke kan måle til nærmere treet enn "granneeigedomen". I praksis kan jeg tenke meg at man likevel ofte vil (og bør) bruke tomtegrensen i tvilstilfeller. Dermed unngår man vanskelige skjønnsvurderinger og at målepunktet flytter seg fra dag til dag.
×
×
  • Opprett ny...