Den store fysikkassistansetråden

ZerothLaw · 5. februar 2016

Korrekt, men den andre grafen viser at bindingsenergien er omvendt proporsjonal med massen. E=MC^2 forklarer at masse er energi, og det er derfor disse kan relateres til hverandre ved å si at massen til et nukleon er konstant. Det er også da denne bindingsenergien man kan høste ved hjelp av fisjon eller fusjon.

Virker ikke som den mest naturlige måten å se det på, siden massen forsvinner fra systemet (atomet) i form av energi. Massen til atomet er permanent lavere inntil det eventuelt får tilført denne energien igjen og nukleonene splittes fra kjernen.

Å si at massen er konstant strider også mot det vi ser på grafen (variabel masse per nukleon), og det hele blir fryktelig forvirrende.

Som nevnt, det er godt mulig jeg forklarer det hele på en dårlig måte. Men, det er definert massekonstanter for protoner og nøytroner, og andre partikler for den saks skyld. Poenget da er at siden det finnes konstanter, men disse ikke kan relateres til virkelig masse (iht grafene), så finnes det energi som kan høstes ved fisjon/fusjon som er gitt av massedifferansen mellom utgangspunkt og resultat.

Imsvale · 6. februar 2016

Som nevnt, det er godt mulig jeg forklarer det hele på en dårlig måte. Men, det er definert massekonstanter for protoner og nøytroner, og andre partikler for den saks skyld. Poenget da er at siden det finnes konstanter, men disse ikke kan relateres til virkelig masse (iht grafene), så finnes det energi som kan høstes ved fisjon/fusjon som er gitt av massedifferansen mellom utgangspunkt og resultat.

Vel, du viste selv til konseptet mass defect, som jo er differansen mellom atomkjernens teoretiske masse basert på nukleonenes massekonstanter, og kjernens reelle masse slik det er målt. For meg høres det ut som et ganske trygt grunnlag for å si at nukleonenes masse er variabel, men det er jo en definisjonssak hvordan man vil omtale dette. Massekonstanten er et greit utgangspunkt, men forteller ikke hele sannheten slik jeg oppfatter det.

Kan hende spørsmålet er mer komplisert enn jeg med min begrensede kunnskap kan fatte, men det fremstår jo såpass enkelt som at nukleonene har lavere masse når de er bundet sammen i en atomkjerne. Er det galt å si det slik? (I det minste i en forenklet forstand, for dette er neppe teoretisk fysikk på høyeste nivå.)

ZerothLaw · 6. februar 2016

Som nevnt, det er godt mulig jeg forklarer det hele på en dårlig måte. Men, det er definert massekonstanter for protoner og nøytroner, og andre partikler for den saks skyld. Poenget da er at siden det finnes konstanter, men disse ikke kan relateres til virkelig masse (iht grafene), så finnes det energi som kan høstes ved fisjon/fusjon som er gitt av massedifferansen mellom utgangspunkt og resultat.

Vel, du viste selv til konseptet mass defect, som jo er differansen mellom atomkjernens teoretiske masse basert på nukleonenes massekonstanter, og kjernens reelle masse slik det er målt. For meg høres det ut som et ganske trygt grunnlag for å si at nukleonenes masse er variabel, men det er jo en definisjonssak hvordan man vil omtale dette. Massekonstanten er et greit utgangspunkt, men forteller ikke hele sannheten slik jeg oppfatter det.

Kan hende spørsmålet er mer komplisert enn jeg med min begrensede kunnskap kan fatte, men det fremstår jo såpass enkelt som at nukleonene har lavere masse når de er bundet sammen i en atomkjerne. Er det galt å si det slik? (I det minste i en forenklet forstand, for dette er neppe teoretisk fysikk på høyeste nivå.)

Overhodet ikke galt å se det slik - det er jo strengt tatt den korrekte måten å se det på slik jeg har lært det. Jeg prøver bare å illustrere det at energien kommer fra en plass, altså massen til nukleonene, men ser når jeg leser bakover i tråden at det kan oppfattes som forvirrende, så skal ta selvkritikk der. Nå har også litt av hensikten min vært å si det at man ikke trenger å forholde seg til de nevnte grafer for å avgjøre hvilken prosess som foregår, men at dette heller kan bestemmes av reaksjonslikningen.

TRCD · 15. februar 2016

Hei har en oppgave anngående heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Et elektron hadde bevegelsesmengden 1,37*10^-15 kgm/s. Man skulle finne den minste usikkerheten man kan bestemme for posisjonen og jeg regnet meg fram til 0,385 mm. I fasiten står det i i tillegg at usikkerheten er 3,9 millioner ganger større en diameteren til det minste atomet. Hvorfor kommer de fram til dette?

Ljóseind · 15. februar 2016

Hei har en oppgave anngående heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Et elektron hadde bevegelsesmengden 1,37*10^-15 kgm/s. Man skulle finne den minste usikkerheten man kan bestemme for posisjonen og jeg regnet meg fram til 0,385 mm. I fasiten står det i i tillegg at usikkerheten er 3,9 millioner ganger større en diameteren til det minste atomet. Hvorfor kommer de fram til dette?

Det kan passe ganske greit tror jeg. 1Å (Å=Ångstrøhm) er 10^(-10) meter, og fungerer som en ganske vanlig atomær lengdeenhet. Mange regner hydrogenatomets diameter (hydrogen er det minste atomet) for å være omtrent 1Å.

Hvis du deler svaret ditt på 1Å får du forholdet mellom usikkerheten i posisjon og diameteren til hydrogen, og det blir ganske riktig 3,85 millioner, svært nære 3,9 millioner.

0.385mm/1Å=(3.85*10^-4)/(10^-10)=3.85*10^6

Forresten, hvis du noen gang tar kvantemekanikk på universitetet vil du få muligheten til å regne ut denne diameteren selv fra bunnen av! Ganske morsomt!

Endret 15. februar 2016 av Ljóseind

harlaut1 · 16. februar 2016

Hei, sitter litt fast på en oppgave i fysikken..

En bil må sette ned farten og får akselerasjonen -3.2m/s^2 i 2.5s. I denne tiden kjører bilen 45 m. Regn ut farten før og etter fartsendringen.

Noen som kan hjelpe meg litt her?

Ljóseind · 16. februar 2016

Hei, sitter litt fast på en oppgave i fysikken..

En bil må sette ned farten og får akselerasjonen -3.2m/s^2 i 2.5s. I denne tiden kjører bilen 45 m. Regn ut farten før og etter fartsendringen.

Noen som kan hjelpe meg litt her?

Dette kan man løse ved å dra opp et par formler og styre og tulle, men det er lettere å løse mer intuitivt.

Siden bilen bremser med 3.2m/s^2 i 2.5 sekunder, altså bilen mister 3.2m/s av sin fart hvert sekund, da vet vi at den totalt mister

3.2m/s^2 * 2.5s = 8m/s av sin opprinnelige fart.

Bilen bremser ned med jevn akselerasjon, og da vet vi at gjennomsnittsfarten ligger midt mellom den opprinnelige farten (kall denne for v1) og farten den fikk etter å ha mistet 8m/s (v2).

Vi vet at gjennomsnittsfarten til bilen i de 2.5 sekundene førte den 45 meter. Da må vi ha at gjennomsnittsfarten er 45m/2.5s = 18m/s

Gjennomsnittsfarten er like langt fra starthastigheten som fra slutthastigheten, og det er 8m/s mellom startfart og sluttfart. Da må farten før være 18m/s+4m/s = 22m/s og hastigheten etter være 18-4m/s = 14m/s.

Endret 16. februar 2016 av Ljóseind

Chris93 · 16. februar 2016

Beregn størrelsen av det angulære momentet (spinnet, i kgm^2/s) som et elektron kan ha i seg selv når det befinner seg i et nivå i et atom. (Dette angulære momentet betegnes vanligvis som S).

Jeg sitter litt fast med denne oppgaven. Jeg vet ikke om jeg helt skjønner hva de spør om.

Jeg vil tro jeg skal bruke $L=mvr$ , der m er elektronmassen, v er lysetshastighet og r er elektronets radie. Elektronet er et punkt og dermed så blir r 0, det samme med L.

Er dette riktig? For jeg synes det ikke samsvarer med $chart?cht=tx&chl=S=\sqrt{\frac{1}{2}(\frac{1}{2}+1)}\hbar$ .

Ljóseind · 16. februar 2016

Beregn størrelsen av det angulære momentet (spinnet, i kgm^2/s) som et elektron kan ha i seg selv når det befinner seg i et nivå i et atom. (Dette angulære momentet betegnes vanligvis som S).

Jeg sitter litt fast med denne oppgaven. Jeg vet ikke om jeg helt skjønner hva de spør om.

Jeg vil tro jeg skal bruke $L=mvr$ , der m er elektronmassen, v er lysetshastighet og r er elektronets radie. Elektronet er et punkt og dermed så blir r 0, det samme med L.

Er dette riktig? For jeg synes det ikke samsvarer med $chart?cht=tx&chl=S=\sqrt{\frac{1}{2}(\frac{1}{2}+1)}\hbar$ .

Skal du ikke bare sette inn verdien for h-bar i formelen for S?

Spinnet S kan jeg ikke se for meg at du kan finne med formelen for L. Jeg vet ikke hvorfor du vil legge lyshastigheten og elektronets radius inn i formelen for L.

L=mvr tror jeg du kan bruke for å lage en kvasivitenskaplig tilnærming til den såkalte "banedreieimpulsen", som ofte betegnes som L innen kvantemekanikk. Da bruker du at r er den mest sannsynlige avstanden for et elektron fra atomkjernen, og en numerisk verdi for v kan man foreslå ved å vurdere sannsynlighetsstrømmen rundt en atomkjerne. m ville da vært elektronmassen.

Chris93 · 16. februar 2016

Skal du ikke bare sette inn verdien for h-bar i formelen for S?

Spinnet S kan jeg ikke se for meg at du kan finne med formelen for L.

Vel oppgaven sier at svaret skal oppgis i kgm^2/s. Noe som forvirret meg veldig, som du sikkert ser.

Jeg ser nå at Js er det samme som kgm^2/s så forslaget ditt ang S, som jeg avfeide på egenhånd, er nok korrekt. Takk uansett

Cashper · 23. februar 2016

Hei dere,

Holder på med en skoleoppgave der jeg må utføre noen beregninger.

Oppgave: skal utforme en fallsikring til klatreutstyr, en person veier 150kg, og tauet strammes etter 1m. Hvor mye påkjenning blir påført fallsikringen?

takk på forhånd!

harlaut1 · 1. mars 2016

Noen som kan hjelpe med denne:

En romsonde med masse 920kg har myklandet på mars. Hvor stor tyngde har den der?

Alex T. · 1. mars 2016

Noen som kan hjelpe med denne:

En romsonde med masse 920kg har myklandet på mars. Hvor stor tyngde har den der?

Det du trenger er nok tyngdeakselerasjonen. Vet ikke hvilket nivå du er på, men du kan finne den hvis du kjenner til radiusen og massen til Mars...eller så kan du søke den opp

harlaut1 · 4. mars 2016

1) en bilist som kjører i 70 km/h, oppdager plutselig røyk fra bilmotoren. derfor bestemmer han seg for å stanse bilen raskt mulig. bilen med fører og last har massen 1200 kg. bremsekraften er hele tiden 8,0 Kn. hvor lang tid tar oppbremsingen? og hvor lang kjører bilen i bremse tiden?

Litt usikker på hvor jeg skal begynne i denne oppgaven.. Hvilken av bevegelsesformlene skal jeg bruke?

BigJackW · 4. mars 2016

Tegn figur og sett opp newtons andre lov for å finne ... ?

harlaut1 · 4. mars 2016

Tegn figur og sett opp newtons andre lov for å finne ... ?

Har gjort det, men finner ikke utav det.

Taake89 · 4. mars 2016

Helt enkel brøkregning.

F=m*a

a=F/m

Nå har du funnet ut akselerasjonen, og da burde du fint kunne klare å finne tiden.

Raspeball · 4. mars 2016

Evt så kan du bruke definisjonen av arbeid og kinetisk energi til å finne strekningen, og ut i fra det tiden.

Edit: Skriveleif

Endret 4. mars 2016 av Raspeball

lysbringer · 4. mars 2016

Hei!

Jeg har prøve på mandag, og greier ikke å løse disse oppgavene! Kunne noen ha hjulpet meg frem, eller er det noen som vet hvordan man gjør dem? (kjernefysikk)

ZerothLaw · 5. mars 2016

Hei!

Jeg har prøve på mandag, og greier ikke å løse disse oppgavene! Kunne noen ha hjulpet meg frem, eller er det noen som vet hvordan man gjør dem? (kjernefysikk)

Kan gi noen hint og tips:

7.29: Hvor mange timer er det i et år?

7.30: a) les litt om betastråling, og b) søk litt på Google.

7.31: Google!

7.33: Finn ut hva som er så spesielt med grunnstoffet jern i forhold til fusjon og fisjon, så skjønner du nok hvordan du skal løse den. Bruk Google.

7.34: Finn ut hvor mange slike reaksjoner som skjer (tips: antall mol deuterium)

7.35: a) E=mc^2, b) som 7.34, og c) Fordi man per i dag benytter mer energi på å opprettholde prosessen enn hva man får ut av den.

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer