Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Psykopat i nær familie


Anbefalte innlegg

Har akkurat hatt en krangel av dimensjoner med denne personen, og er så sint selv at jeg kjenner meg helt skjelven i hele kroppen.

 

Den det gjelder er min far. vanlige familieprobler er nok det første mange tenker, så la meg få skrive litt mer om min oppvekst, så får dere dømme selv om det er jeg eller han som er sprø.

 

status per i dag: foreldre skilt etter at det ble oppdaget at han hadde en annen familie på si med en unge og en til på vei (dette rett etter at min mor hadde født unge 5&6 i helsøskenflokken) at han var utro var jo i følge han min mors feil, da han hadde "advart henne" da hun brukte så mye tid på å etterutdanne seg. ellers har han vært utro gjennom hele tiden han var sammen med min mor. hun fikk flatlus da jeg var nyfødt, og i følge min far var jo det fordi hun ikke var renslig nok.

 

videre har faren vår alltid vært lite tilstede i oppveksten. gjorde seg mye ærend som ofte tok mange timer, eller flere dager. hisser seg fort opp over bagateller, kan ikke si at jeg husker han var voldelig, men jeg vet jeg hadde et håndmerke som satt på rumpa mi i godt over ei uke etter at han slo meg da jeg var lita.

ingenting av det jeg noen gang presterte klarte jeg av meg selv, i følge han, alle karakterer etc. etc. fikk jeg jo bare fordi de andre lærerne skulle smiske med han. når han skulle hjelpe med lekser endte det alltid med gråt og spetakkel fordi han fikk raserianfall. broren min fikk kjeft for å være fargeblind. når jeg hadde besøk kom han bestandig og skulle ydmyke meg foran vennene mine. dette har jeg senere snakket med min mor om (som aldri grep inn) og hun husker spesielt godt det at han aldri kunne la meg være i fred når jeg hadde besøk.

 

søsteren min prøvde han også å holde usosial. hun ble fortalt at det ikke var vits å få venner, for de kom ikke til å bry seg om henne uannsett (etc. etc) på den tiden var det få unger som kom på besøk til hjemplassen vår uansett da foreldrene til barna ikke villa la de komme hit (lang historie om overgrepsanklager etc.)

han lyver om penger, vanlige regler gjelder ikke for han, de dyrene han har/hatt, vil jeg klassifisere som å gå under dyremishandlig (mangel på mat, ly, ukontrolerbar avl etc) han manipulerer og snor alle rundt fingrene.

 

min mor skilte seg fra han da hun oppdaget utroskapen, men det ble slik at de ble boende som naboer til hverandre. han fortsatte å ta seg inn i huset som om ingenting var forandre, og ble etterhvert veldig voldelig mot henne. han har blandt annet prøvd å voldta henne fremfor søsknene mine, hevet henne ned ei trapp slik at rekkverket knakk, tatt kveletak på broren min når han prøvde å gå i mellom og utallige andre ting. det hele endte med at de i hui og hast måtte "flykte" til et annet sted og bo der, slik at de kom bort fra tyraniet hans. han har også vært i fengsel grunnet volden og drapstruslene han kom med over lengre perioder før min mor og søsken flyttet/ som vedvarte i år etterpå.

 

 

nå har det gått slik at jeg og min man for en periode har bodd som nabo til min far de siste to årene. dette for å spare penger. han tar det som en selvfølge at han kan komme og gå i huset jeg og mannen min bor i, og vi har hatt mange krangler om akkurat dette. det har resultert i at hyppigheten på besøkene tidvis går ned, men han "snor" seg unna ved å komme rekende hit når vi har besøk, og det siste halvåret har det blitt mer og mer av det. han har sluttet å ta kontakt med meg, og henvender seg nå altid til min mann (som deler mange av de samme interessene som min far, men som ikke har noe veldig kontakt med han- da han ser min far for det han er)

for meg er jo dette bare et pluss, jeg vil jo ikke ha kontakt med han i det store og hele, men jeg tror han selv ser på det som at han "straffer" meg.

han har tidligere hatt passordet til nettet vårt, noe som har gjort at han har kommet hit veldig ofte, da han "ikke har råd" til eget nett fordi han har så mange barnebidrag å betale.

 

jeg er lei av å ha han her, jeg vil ikke ha noe med han å gjøre overhodet, og har i løpet av tiden vi har bodd her kun vært i hans hus 2-3 ganger i forbindelse med familiære ting. I dag ble det en diger krangel fordi han ikke fikk passordet til nettet her, og for å være ærlig så husker jeg ikke halvparten av det som ble sagt, men det var mye og det var stygt. jeg sitter ikke som en nikkedukke og bare tar i mot all dritten han kommer med, men jeg synes det er forferdelig slitsomt å ha en far som han. det tærer ektremt mye på nerver og "sinnsro", det er som å ha en flis i sjela rett og slett.

når vi flytter videre herfra kommer jeg ikke til å ha noe kontakt med mannen overhodet, og jeg ønsker i alle fall ikke at barn (når den tid kommer) skal lære at "bestefar er en drittsekk, men det er greit for han er jo slekt"

jeg er vel den eneste av søsknene som "tør" si han midt i mot og direkte konfrontere han med løgnende, snokingen og bedragene hans. vi snakker jo om det oss imellom, men det er ingen av de andre som konfronterer han.

 

han har ikke noe diagnose som psykopat, men når man leser på de der listene som legges ut over psykopatrekk, så har han ganske full pott. Hele verden er ute etter han ,og alt er jo bestandig alle andres feil.

 

 

jeg er blitt ufør grunnet kronisk sykdom som kan trigges av mye stress over tid, og ja- jeg tenker at belastende barndom har mye å si for hvordan ting er i dag.

 

 

jeg er så sliten av alt dette.

er det noen der ute som har opplevd noe av det samme?

,..hjertesukk,...



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132

Høres ut som dere har tenkt på det, men flytt. Så fort som mulig.

Karen er jo skada, og det høres ikke ut som han kommer til å bli bedre. Folk har kuttet kontakten med familie for mye mindre.

Lenke til kommentar

jo, vi har flytteplaner vi. det var aldri meningen at vi skulle bli her så lenge som vi ble. men grunnet nav og min utredning har det blitt altfor lenge.

 

det eneste som holder oss tilbake nå er bare det at mannen min leter etter jobb, og vi ser etter plasser vi kunne tenke oss å bo.

om vi finner noe er vi klar til å dra i morgen omså, så det er ikek det det står på....

 

trengte bare å få ut litt frustrasjon rundt dette. det er så fælt å ha han som familie, og jeg skjemmes over at han er faren min...

jeg får migreneanfall etter at han har vært her

 

 



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar

 

Den det gjelder er min far. vanlige familieprobler er nok det første mange tenker, så la meg få skrive litt mer om min oppvekst, så får dere dømme selv om det er jeg eller han som er sprø.

 

Som vanlig er saken veldig klar og opplagt når vi får høre bare den ene parten i en konflikt. Selvsagt er de opplevelsene du forteller om uakseptable uansett, men jeg vil ikke dømme faren din som psykopat uten å ha fått hans versjon også. Det kan jo hende at dere begge er sprø. :)

 

I den krangelen sa du vel ting selv som du angrer på nå? Det er nok riktig å flytte, men hvordan har du tenkt å hindre at problemene blir med på lasset? For er du normalt utrustet, og ingen psykopat selv, så kommer dine egne feil mot faren din til å hjemsøke deg.

Lenke til kommentar

joda, min fars versjon er som alltid at det bestandig er andre som har skyld i alt.

Det er jo min mors skyld at han var utro. hun tok jo ekstrautdanning og brukte tid på det. må jo skjønne at han har konstante behov vettu.

er min mors skyld at han fikk seg en ny familie fordi han hadde advart henne om at hun måtte holde seg hjemme og ikke være borte. da måtte man jo forvente at han skulle gjøre andre gravide i mellomtiden, sant?;)

min mors skyld at han måtte drapstrue hele familie med avsagd hagle, og vi hadde jo skyld alle sammen for at han ble fengslet for drapstruslene.

vår skyld at han mistet jobben grunnet dom....og listen fortsetter i det uendelige.

en ting er å være utro, og så gå hver til sitt vd skilsmisse. en annen ting er den fysiske og psykiske terroren han har drevet med i årevis både før og etter alt kom for en dag.

 

og selvfølgelig er det jo min skyld som provoserer han med å nekte han passordet til nettverket her, slik at han ikke skal sitte her borte hele dagen på nett.

 

 

jeg lurer på hva du definerer som mine feil her. er det min feil at jeg gjentatte ganger har bedt han holde seg unna, og gitt han klar beskjed om at han er uønsket her. for å være helt ærlig så angrer jeg ikke på en døyt jeg har sagt til han. jeg hater han for alt det vonde han har gjort mot familien min og meg. jeg vil ikke ha noe med han å gjøre.

tja, ikke ta problemene med på lasset? det er vel åpenlyst det, jeg kommer ikke til å ha noe med kontakt med han overhodet etter at vi har flyttet. forøvrig har jeg ikke hatt noe kontakt med han den perioden vi har bodd som naboer heller, med unntakene av når han invaderer huset vi bor i.



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar

Du valgte ikke dine foreldre, Dine foreldre valgte deg. Det at du SKAL elske din far og mor er mildt sagt bullshit, ja det virker kynisk og rart og si det men de er bare 2 mennesker som obligatorisk må ta seg av deg til du er 18 år,

 

Men du finner ingen regler om at du må ta deg av dem,være glad i dem eller ha kontakt med dem.

 

Du trenger ikke ha kontakt med et menneske som bare gjør livet ditt surt selvom det er din far. Jeg har ikke hatt mye problemer på den fronten men kanskje jeg er litt unormal der men jeg har aldri i livet skjønt hvorfor folk tillater foreldre og terrorisere dem når de har muligheter til og unngå det ( altså etter fylte 18 og spesielt når du bor for deg selv ). Det han driver med er ikke mer lov selvom han er din far, Slutt og tenk på han som familie for han er ikke det på den måten han er og begynn heller og behandle han som den drittsekken han er.

Lenke til kommentar

nei, det er sant og jeg er veldig enig med deg. Det er som sagt en grunn til at Jeg ikke tar noe kontakt med Han.

og jeg synes at det å skrive ting ned er en god måte å få ut oppbygd trykk, noe som det var ekstremt mye av når tråden ble startet.

 

nå skal det sies at han for det meste bruker huset han bor i som "oppbevaringsplass" og han bor for det meste hos damen han fikk nye barn med. problemene kommer da når han får det for seg at han skal være "hjemme" for en periode.

 

 

uannsett, muligheten jeg og min mann har ventet på har endelig kommet. så når papirene er i orden er vi long gone=)



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar

Håper alt ordner seg for deg/dere og du må bare være sterk nok til og skjønne at om han skulle komme krypende tilbake etter en lang periode uten kontakt så må du bare fortsette og si nei for om han er som du beskriver så vil det nok ikke være så overaskende om han skulle gjort det. Er han som du beskriver er han nødt for og være i kontakt med folk han kan kontrollere eller hvertfall kjenner godt nok til og manipulere.

Lenke til kommentar

tro meg, jeg vet han ikke kommer til å forandre seg.

jeg har tross alt kjent han hele livet, og det han har gjort mot oss er for grovt til å kunne tilgies. noe som også er grunnen til at jeg ikke vil ha kontakt med han, og får ekstremt ubehag av at han "trenger seg på" her hvor vi bor nå. dette sier jeg selvfølgelig i fra om, noe som gjør at han klikker, slik som dagen jeg startet tråden. dette gjør også at han gjerne kommer hit når vi har besøk, for selv om jeg blir uvel av han, så har jeg også stor motvilje mot å henge folk ut med publikum tilstedet. noe han virkelig vet å sno seg unna med, og som igjen gjør at jeg blir enda mer rasende de gangene han kommer når vi ikke har gjester.

 

 

grunnen til at vi tok sjangsen på å bo som naboer var for å kunne legge opp penger til kjøp av egen bolig. målet er nå nådd=) ikke et sekund for sent.



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar

Jeg snakker ikke om at han kommer til og forandre seg men at han kommer til og komme "krypende" tilbake etter langt kontaktbrudd for så og fortsette med det han gjør, Du er tydligvis et godt menneske og derfor vil han prøve og utnytte dette og si at ting har blitt bedre og gjøre seg selv ydmyk for så og fortsette det han gjorde før, Det virker som om han er i stand til og gjøre dette utifra hva du skriver om han.

Lenke til kommentar

 

tro meg, jeg vet han ikke kommer til å forandre seg.

jeg har tross alt kjent han hele livet, og det han har gjort mot oss er for grovt til å kunne tilgies. noe som også er grunnen til at jeg ikke vil ha kontakt med han, og får ekstremt ubehag av at han "trenger seg på" her hvor vi bor nå. dette sier jeg selvfølgelig i fra om, noe som gjør at han klikker, slik som dagen jeg startet tråden. dette gjør også at han gjerne kommer hit når vi har besøk, for selv om jeg blir uvel av han, så har jeg også stor motvilje mot å henge folk ut med publikum tilstedet. noe han virkelig vet å sno seg unna med, og som igjen gjør at jeg blir enda mer rasende de gangene han kommer når vi ikke har gjester.

 

 

grunnen til at vi tok sjangsen på å bo som naboer var for å kunne legge opp penger til kjøp av egen bolig. målet er nå nådd=) ikke et sekund for sent.

 

Anonymous poster hash: a099d...4e0

 

Å tåle så mye dritt, bare for å legge seg opp penger til å kjøpe et hus? Ja ja, vi er alle forskjellige...

(virker nesten som prostitusjon på meg, men men. Jeg er kanskje en kompromissløs type da)

Lenke til kommentar

mye mulig du ser på det som det. men det får være opp til deg.

for å være helt ærlig ser jeg ikke noen sammenheng med det å velge å ta sjangse på å være nabo med faren sin, og det å selge kroppen sin for sex,.. men men, det er nå Mitt syn på saken.

 

det var aldri meningen vi skulle bli her utover noen mnd, dessverre ble det noen mnd. mer enn det.

selv om man har egenkapital, så er det vanskelig å få lån når man ikke har jobb. så enkelt er det bare.

 

forøvørig sitter jeg ikke å "tåler" så mye dritt. Jeg klarer godt å svare for meg, og det er jo grunnen til at han får "anfallene" sine, at jeg faktisk snakker rett fra levra til han. mennesker som sier han i mot, og viser han hvor skapet skal stå, det tåler han ikke.

 

 

Eriksendrul: joda, kjenner til det. Men for å være helt ærlig tror jeg ikke det kommer til å skje. Med min mor driver han ennå på slik du beskriver, nesten 10 år etter bruddet, og han driver ennå på å kontakter min mors famile med hans versjon av hva som skjedda. oss "ungene" har han egentlig aldri vist noe interesse for å beholde kontakt med. men klart, de som er små nok til at han har krav på samvær med dem, de er jo kjekke å bruke som pressmiddel til å holde kontakt med henne.

 

Min mann og jeg har ikke bodd her som naboer bestandig;) og tiden før vi kom hit hadde jeg ikke kontakt med han heller. jeg tror egentlig bare at det er en slags "maktdemonstrasjon" han driver på med nå som han har mulighet for det.



Anonymous poster hash: a099d...4e0
Lenke til kommentar

Høres ut som du har skjønt hva han er, og hva fremtiden kan bringe mtp han og forholdet til han. Mao kaos, sorg og elendighet. Jo lengre unna slike, jo bedre. Og før en selv blir mer alvorlig skadet mentalt.

De har dessverre kun en tanke i livet; sin egen tilfredsstillelse. Og går gladelig over lik for å oppnå det, selv om det er likene av egne familiemedlemmer.

Lenke til kommentar

 

mye mulig du ser på det som det. men det får være opp til deg.

for å være helt ærlig ser jeg ikke noen sammenheng med det å velge å ta sjangse på å være nabo med faren sin, og det å selge kroppen sin for sex,.. men men, det er nå Mitt syn på saken.

 

det var aldri meningen vi skulle bli her utover noen mnd, dessverre ble det noen mnd. mer enn det.

selv om man har egenkapital, så er det vanskelig å få lån når man ikke har jobb. så enkelt er det bare.

 

forøvørig sitter jeg ikke å "tåler" så mye dritt. Jeg klarer godt å svare for meg, og det er jo grunnen til at han får "anfallene" sine, at jeg faktisk snakker rett fra levra til han. mennesker som sier han i mot, og viser han hvor skapet skal stå, det tåler han ikke.

 

 

Eriksendrul: joda, kjenner til det. Men for å være helt ærlig tror jeg ikke det kommer til å skje. Med min mor driver han ennå på slik du beskriver, nesten 10 år etter bruddet, og han driver ennå på å kontakter min mors famile med hans versjon av hva som skjedda. oss "ungene" har han egentlig aldri vist noe interesse for å beholde kontakt med. men klart, de som er små nok til at han har krav på samvær med dem, de er jo kjekke å bruke som pressmiddel til å holde kontakt med henne.

 

Min mann og jeg har ikke bodd her som naboer bestandig;) og tiden før vi kom hit hadde jeg ikke kontakt med han heller. jeg tror egentlig bare at det er en slags "maktdemonstrasjon" han driver på med nå som han har mulighet for det.

 

Anonymous poster hash: a099d...4e0

 

 

Jeg tenkte mer på å selge sjelen sin enn kroppen da. (fins det noen betegnelse for det?)

 

At du ikke tåler dritt, men sier i fra. Fint det. Men det har tydeligvis plaga deg en hel del.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...