Nå må du tenke på hva som er best for ungen din. Jeg forstår vedkomne veldig godt, da jeg var gjennom det samme.
Jeg var 14 når min mor og far ble skilt, og etter det bodde jeg annenhver uke hos dem ett par år. Det var ikke godt for meg,
når jeg nå ser tilbake på det som voksen. Jeg følte jeg aldri "landet", og hadde en bag jeg aldri pakket ordentlig ut av, som var med frem og tilbake. Ungdomstiden min ble ganske turbulent og jeg kom til ett punkt der jeg møtte veggen rett og slett, og det tror jeg var mye pga mine foreldres skilsmisse. Jeg tror ungdomstiden min hadde vært mye bedre om de holdt sammen og jeg hadde ett fast hjem videre. Så her synes jeg du må være uselvisk og sette barnet først. Trist at det blir sånn, men man må tenke på andre enn seg selv.