[Løst]Bør barnet få vite at en av forfedrene var tysk soldat?

[Cpt]

Det er ingen som bryr seg i dagens samfunn, i alle fall ikke i Norge.

[Bagh]

Frankline: Det virker som om du tar alle sorgene på forskudd her. Er det virkelig nødvendig å gjøre dette til et problem?

Som flere her har nevnt så er det ikke slik at alle tyskere var nazister. De fleste var her bare fordi det var en jobb de måtte gjøre, som soldater i den tyske hær, ikke som nazister.

Er faktisk mange fine historier om tyske soldater som har hjulpet nordmenn under krigen også.

Så lenge barnet får svar på det det spør om og man ikke problematiserer og gjør det til en negativ ting, så tror jeg ikke barnet tar skade av å få vite det.

[fargoth]

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det må være et sterkt fokus på "fasade" og hysj-hysj-holdninger i visse deler av familien..? At det skal være tabu å i det hele tatt snakke om et familiemedlems fortid som tysk soldat under krigen er ikke et godt sunnhetstegn, spesielt når reservasjonene mot å bekjenne seg med familiens fortidshistorie også henger igjen i de nyeste generasjonene. Hva et familiemedlem har foretatt seg tidligere legger ingen føring for etterkommende generasjoner. Å tie fortiden ihjel for å ivareta ens eget eller andre familiemedlemmers bilde utad er noe som virker fremmed og noe ubekvemt for meg.

 

Spesielt i betente emner er det viktig å forholde seg nyansert og upartisk. Jeg kan godt forstå at din manns foreldre, som tross alt er av en helt annen generasjon og står noe nærmere til dette, innehar noen reservasjoner for å snakke for bredt om det. Men at din mann eller du skulle føle noe tabu ovenfor dette fremstår for meg som helt uforståelig. Strengt talt er det hans foreldre og dere som lager dette til et problem, og ved å ta del i holdningene om at "dette er noe vi ikke snakker om" gjør dere det til noe mer enn hva det er. Du og din mann, som er helt avskåret fra dette, burde vel strengt talt finne det naturlig å akseptere at det var den livsvenningen han tok og at dette er en del av din manns familiehistorie. For det er tross alt historie, og har ikke noe mer med dere å gjøre enn hva dere lager det til. Vil dere virkelig pålegge disse holdningene til enda en generasjon?

 

Forøvrig tror jeg det kan være godt å se på Nazismen og Fascismen fra et historisk synspunkt der en forholder seg objektiv og konstruktiv. Verden var ikke svart-hvit, selv under krigen. Det er ikke vanskelig å bli følelsesladd av krigens grusomheter, men det er også viktig å ikke la følelsene ta overhånd over fornuften.

[Bear^]

En kan ikke glemme fortiden like fult og heller ikke endre den, så hvorfor ikke fortelle det som den er? Bare en liten del av det nazistiske regimet var faktisk tro til ideologien som bygget opp systemet, majoriteten var inrerkuterte mennesker som ikke brydde seg om, eller ville bry seg om, den type ideologi som spant rundt da.

 

Det er viktig å huske sin historie og ikke skjemmes over den, hvis man en dag glemmer ens historie er det stor sannsynelig at vi repeterer den i fremtiden. Derfor sier jeg at du skal fortelle det som det er når barnet er gammelt nok til å skjønne det og balansere historien til nettopp det den er, historie. Det er alt for mange i dag som leksjonerer tyskerne som onde, f.eks spillmediaet som i dag utelukkende fremstiller krigen fra de alliertes side. Synes det er synd fordi en historie har alltid 2 sider og det er på tide at man får vite begge sider av historien uavhengig av hvordan den var.

[Gunfreak]

Virker som Frankline tror på arvesynd, Noe som blir tullete, vil du virklig presse på barnet deres skyldfølelse for noe det ikke gjort.

 

Barn er ikke skyldige i det sine oldeforeldre gjorde, ei heller sine foreldre, de er egene individer med blanke ark.

 

Men viss du gjør dette til en stor stygg sak, vil barnet få skyld følelse av det, og da er det dere som har gitt han/hun det, ikke han/huns oldefar

[MrLee]

Dette er bare ett så stort problem som du velger å gjøre det til. Krigen hendte for over 60 år siden, og som tidligere nevnt, de aller fleste tyske soldater var helt vanlige mennesker som du og jeg. De ble tvunget ut i krig. Med mindre det var voldtekt eller annne faenskap involvert i hendelsen, ser jeg ikke helt problemet. Uansett, for hver generasjon som blir født, distanseres vi mer og mer fra krigen. Hvis vi ikke hadde gjort det, så hadde vi vel stått på grensa og skutt mot enhver tysk camping bil som var på vei nordover hver sommer...

Endret 12. september 2009 av MrLee

[Quakecry]

Er vell ikke noe galt i å fortelle det.

[Budeia]

Dere har nok rett i at familien har lagt lokk på dette, og at det har gjort saken mye hetere enn den ellers ville vært. Den aktuelle personen ønsker rett og slett ikke å ha en identitet som "tyskerbarn", og tenker på fasaden. Dessuten er det jo sant at det virkelig var fælt å være tyskerbarn etter krigen. Sikkert ikke like fælt for alle, men... Den nærmeste familien burde iallfall fått info.

 

Da mannen min skulle fortelle dette til meg, sa han "Du kommer nok til å dumpe meg no.." I ettertid virker det noe overdramatisk.

[Cpt]

Det var svært dramatisk. Uansett har verken du, ditt barn eller han noe å frykte, ingen som bryr seg nå, det var heller i etterkrigstiden dette var et problem.

[Nostalgisk]

Dere må være over kanten patriotiske som tydeligvis ikke kan tåle slikt.

 

"Du kommer til å dumpe meg no...", ta dere for all del sammen og glem det.Hvorfor må dere ta det opp som et tema når dere ikke liker det?.Å glemme er en velsignelse er det noe som heter,hvorfor kan ikke dere gjøre det samme? Det er over 60år siden.

[Budeia]

Virker som hemmelighetskremmeriet har ført til motsatt effekt, nemlig redsel hos familiemedlemmer. Det er på en måte en flodhest som ligger i stua som ingen tør nevne...

 

Men når vi to er alene spøker vi av og til med dette, og etterligner tyske soldaters hanemarsj hjemme i stua. Det er ganske morsomt...

[Quakecry]

Så du eller mannen din har ikke noe spesielt mot at bestefaren var tysk soldat?

[Budeia]

Vel nei, helt ideelt er det kanskje ikke, men hovedsaken er at familien ikke har et snev av nazisme. I bunn og grunn er det jo bare tyske gener, som enormt mange har fra hanseatene i Bergen.

[Nostalgisk]

Så hvordan tenker dere at dette kan løse seg?

 

For gudsskyld kommer over at bestefar var en tysk soldat.

Endret 12. september 2009 av SLIguy

[Nostalgisk]

Vel nei, helt ideelt er det kanskje ikke, men hovedsaken er at familien ikke har et snev av nazisme. I bunn og grunn er det jo bare tyske gener, som enormt mange har fra hanseatene i Bergen.

Hvorfor i herrens navn måtte familien deres være nazisympatisører pga en tysker?

 

Hadde deres familie vært nazisympatisører så ville dere heller vært stolte over å ha et snev av tyskt blod i deres årer.Å vite at deres bestefar var en tysk soldat ville vært blant familiens største bragder.

[Konto brukes ikke]

Ser liksom ikke poenget i å skjule at slektninger har vært pliktoppfyllende og tjent sitt land.

 

Har selv tysk blod i årene fra krigen og familie og slekt har vært åpen på det hele tiden (ikke rett etter krigen naturligvis)

[Cpt]

Gud hvor mye drama over ingeting.

[Budeia]

Ok. Har alt skrevet at soldaten rimeligvis må ha vært en flink og oppegående mann, så jeg er ikke ute av stand til å se det positive i situasjonen.

[Cpt]

Men borsett fra problemene dere lager selv, så er det egentlig ingenting negativt med denne situasjonen.

[kris98]

Såklart burde barnet få vite det. Ser jo ingen problem i det heller. De var mennesker de også, hvor mange ikke trodde på saken de slåss for heller, men ble tvunget.