Inge Rognmo

1. Enkelt og greit JA. 2. Mat er ikke "uforholdsmessig dyrt" i Norge, vi (11,9-12%) ligger under EU-gjennomsnittet (13%) i andel av inntekt brukt på mat og drikke, så det riktige er heller at maten i Norge er forholdsmessig billig. Altså i forhold til inntekten. (Dette er 2022-tall; jeg tviler på at 2023-tallene vil vise noe særlig annet. Muligens en liten økning i prosentandelene både i Norge og resten av Europa, jeg vil anta forholdet landene imellom holder seg nokså stabilt. Høy inflasjon og lav kronekurs medfører at importerte matvarer kan ha steget mye i pris, men skylden for kronekursen kan ikke legges på norsk landbruk...) https://www.agrianalyse.no/getfile.php/137737-1683054019/Dokumenter/Dokumenter 2023/Landbruksbarometer 2023.pdf (se særlig figur 57, side 46) https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/ https://www.dn.no/samfunn/eurostat-norge-er-blant-europas-billigste-matland/1-1-1657533 (riktignok en gammel sak, men prosentandelen er altså praktisk talt lik i 2022 som i 2011. To forskere, hvorav han i SSB i alle fall ikke kan beskyldes for å være "kjøpt og betalt" av landbruket, bruker uavhengig av hverandre begrepene "lave i forhold til" og "relativt billig".) 3: Se 2. Årsaken til at prisene er som de er, altså relativt like (i betydningen relativt til inntekten) som i resten av EU, er at alle i verdikjeden, fra bonden og hans underleverandører (veterinær, rørlegger, elektriker, mekaniker, etc etc), dyre/melkebilsjåføren og alle andre i næringsmiddelindustrien, via de ansatte hos ASKO, lastebilsjåføren som kjører varene derfra til butikken, butikksjefen og kassabetjeningen, skal ha lønninger i forhold til lønns- og kostnadsnivået i landet de bor i.

Som du selv sier, "selvstendig næringsdrivende (inkludert bønder, min presisering.) jobber det som trengs for å få driften til å gå rundt". Så et lavere timetall betyr ingenting på det rent praktiske planet, verken for arbeidsmengde eller dyrevelferd; det vil jobbes like mange timer, men med et lavere timetall pr årsverk innebærer det at samme antall arbeidstimer utgjør et høyere årsverktall, både på hvert enkelt bruk og totalt i næringen -og når absolutt alle beregninger og forhandlinger i jordbruksforhandlingene handler om nettopp "inntekt pr årsverk" (eller pr 100% stilling, for å være litt tabloid) betyr det indirekte en økning i inntekten. For å eksemplifisere det litt med tall; når ett årsverk i arbeidslivet ellers regnes som 1700 timer, mens landbruket hittil har operert med 1845 timer, så innebærer det at en "fulltidsstilling" (mange jobber mer, mange mindre, og de fleste, enten de har mer eller mindre enn et helt årsverk, har også lønnet jobb utenom gården for å få det til å gå rundt...) i landbruket tilsvarer en 108,5% stilling i industrien resten av arbeidslivet. OM inntektene pr årsverk hadde vært like høye (noe de ikke fra er) jobber man altså 108,5% for 100% lønn. Eller 145 timer helt ubetalt overtid, for å si det enda enklere. Nå er det absolutt ikke snakk om at noen i landbruket forventer 50 eller 100% overtidstillegg for de 145 timene, bare vanlig betaling for dem, for å si det sånn. Ja, dette er en forenklet fremstilling. (Så fremheves det av enkelte at "vanlige arbeidstakere" har lang reisetid til / fra jobb; jeg ser imidlertid ingen av disse pendlerene som krever at vanlige arbeidstakere med hjemmekontor i full stilling skal jobbe 1845 timer...) Diskusjonen om antall timer pr årsverk (hvor det endte med en enighet/kompromiss med venstresiden på 1750 timer, dvs fortsatt 50 mer enn andre) er imidlertid en nokså liten sak sammenlignet med det andre problemet (som fortsatt er uløst; regjeringen fikk ikke flertall på det punktet sammen med noen av sidene i Stortinget...), den såkalte "normeringen" på 20%, hvor det (om jeg har forstått fremstillingene i media noenlunde riktig...) enkelt fortalt skal legges på 20% på den beregnede jordbruks-årsverksinntekten før man sammenligner den med sammenligningsgruppa, som ikke er verken sykepleiere eller lærere med høyskoleutdanning, men et justert gjennomsnitt for "alle arbeidstakere", hvor man har trukket ut både de 10% dårligst betalte og de 10% høyest betalte. Jeg har sett påstander om at dette justerte gjennomsnittet tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på ca. 640.000; jeg har ikke verifisert påstanden, men OM det stemmer, så skal altså inntekten for ett årsverk (1750 timer) i jordbruket bare være på 533.000 (533k+20%=640k) for å være "likestilt" med en gjennomsnittlig arbeidstaker. Denne "20%-normeringen" utgjør mye mer enn betalingen for de 145 arbeidstimene. Man burde kunne forvente samme justering for begge gruppene, f.eks. at man fjernet de 10% beste og de 10% dårligst betalte brukene, også i landbruket, før man endte på det tallet man sammenligner med "Ola Nordmann", dvs gjennomsnittet av den 80%-gruppa av arbeidstakere hvor de 10% beste og 10% dårligste er sett bort fra.

Ikke bare i eksisterende trase (for vedlikehold etc); så lenge naboen har strøm, så kan han sannsynligvis* ikke nekte netteier å føre frem strøm til andre kunder over eller under (luftspenn eller jordkabel...) hans eiendom, men grunneier kan (i alle fall til en viss grad...) styre hvor denne kabelen skal legges, så den er minst mulig til hinder for ham. Eventuell flytting av eksisterende skap blir en sak mellom nabo og netteier, han kan ikke trekke dette spørsmålet inn i diskusjonen med trådstarter, for å gi trådstarter (strengt tatt netteier) en rett han allerede har. Eller, kanskje rettere sagt; trådstarter trenger ikke diskutere med naboen overhodet; det er netteier sin oppgave å ta den krangelen, og fordele utgiftene til hhv flytting av eksisterende installasjon og nyetablering på riktig og rettferdig vis. Forøvrig, utenom spørsmålet om rettigheter, så er også selve jobben med graving osv frem til trådstarters tilknytningsskap normalt netteiers problem, trådstarter skal "bare" betale regningen (anleggsbidrag) til netteier. Skal du mot formodning få lov å gjøre (deler av) gravejobben selv (sammen med elektriker som skal installere i huset), så kan du vente deg et lite byråkratisk helvete med dokumentasjon (nøyaktig kart og bilder) av hvor kabelen ligger, inkludert hvor dypt det er gravd... https://www.elklagenemnda.no/contentassets/576de890ea4443379c028600d64190c9/standard-tilknytningsvilkar.pdf Se punkt 3.4 om fremføring til andre kunder, og punkt 3.10 om flytting av eksisterende installasjon. *) her må det vel tas et lite forbehold om hvilke leveringsvilkår aktuell netteier følger, om de bruker standardvilkårene, eller om det eventuelt står noe annet/tilsvarende i deres vilkår...

Jeg tipper det er så enkelt som at automatikken hos leverandøren er satt opp til å sende SMS fem dager etter forfall uansett, og så har de enkelt og greit glemt/unnlatt å ta høyde for at det faktisk forekommer fem helligdager (i banksammenheng er lørdag å regne som helligdag...) på rad av og til. (og at årsaken til at du ikke har opplevd det før er at du ikke har fått regning fra akkurat den leverandøren med forfall akkurat på skjærtorsdag tidligere.) Null tro på at det har med flyttingen å gjøre, det samme (altså det at regning med forfall skjærtorsdag først blir betalt "tredje påskedag") ville skjedd uansett bank. Men nå skal jeg ikke dra tråden lenger OT...

Svaret på akkurat det der er veldig enkelt, er faktisk ikke DnB sin skyld (ikke at jeg er noen stor fan av dem, altså...), men derimot han som ble korsfestet for bortimot 2000 år siden, og leverandøren som (automatisk) purrer på at en faktura/avtalegiro/autogiro de har sendt med forfall på en helligdag ikke blir betalt før neste virkedag, den leverandøren ville jeg holdt meg langt unna i fremtiden. Vil du at regninger som forfaller på en helg skal betales en eller flere dager før forfall, i stedet for standardregelen, snarest mulig etter forfall (uten at jeg gidder å slå det opp, så tror jeg dette er lovregulert, at betaling første ordinære arbeidsdag etter forfallsdato regnes som betalt innen fristen) så må du endre det selv, sånn er det i alle nettbanker jeg har brukt.

Jeg er enig i at man kan gå på en smell om man som utleier plutselig stenger av fjernvarme (selv når det ikke er avtalt at den skal være inkludert) uten varsel, etter at leietaker har brukt den i flere måneder, ja. (Men sånn som eksisterende leieavtale er utfylt, så er det faktisk det som er trådstarters alternativ...) Om du mener utleier kan gå på en smell (om det først er avtalt i leiekontrakten, og leieprisen faktisk gjenspeiler at det ikke er inkludert) ved å viderefakturere 100% av utgiftene til elektrisitet, brensel/fyring/oppvarming, vann og avløp (altså de unntakene som er nevnt i §3-4, jfr. §3-1) til den leietakeren som bruker 100% av de utleide husrommene, fordi det ikke er en "forholdsmessig" fordeling, vel, der får vi nok bare være uenige, i alle fall inntil noen kommer med avklaringer fra rettspraksis eller forarbeidene til husleieloven... Det er en aldri så liten rød tråd og bakenforliggende årsak bak de tingene som er nevnt i §3-4; alt det som er listet opp er åpenbare variable (også der det er bare en leier...) utgifter, (i alle fall der det er montert vannmåler, noe som (jfr §3-1) nettopp er en forutsetning for å kunne viderefakturere vann og avløp...) som avhenger av brukeren/leieren, i motsetning til de andre faste kommunale avgiftene (feiing og renovasjon, evt vann og avløp etter fastpris/kvadratmetersats) som altså ikke kan avtales å betale utenom.

Nå hadde jeg oversett at det var utleie av hele boligen (hvor han ikke selv bor i annen del av den), men ser strengt tatt ikke at det er relevant for hva som kan avtales, men som sagt, da må avtalen endres; sånn som den er nå kan vel trådstarter bare stenge av hele fjernvarmen, i og med at det ikke er krysset av verken for "inkludert i leie" eller "faktureres utenom". "Forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen" utelukker ikke i mine ører en "forholdsmessig fordeling" på alt til den eneste brukeren, selv om den ordlyden også åpner for å fordele en større fellesregning (forholdsmessig) på flere brukere/leiere. Her blir jo "fordelingen av disse på eiendommens husrom" veldig enkel, nemlig at 100% av "utleierens utgifter ved forbruk av (...) brensel (synonymt med oppvarming, jfr KDD-uttalelsen) i eiendommen" faller på den utleide eiendommens husrom.

Jeg er slett ikke sikker på om ikke reglene i §3-4 om elektrisitet og brensel også kan gjøres gjeldende for fjernvarme, dvs avregning i forhold til andel av totalforbruket, enten fordelt etter areal, eller evt egen varmemåler for utleiedelen. Denne uttalelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet synes i alle fall å sette likhetstegn mellom oppvarming og brensel. Men da må jo utleieavtalen endres i forhold til det som er avtalt nå, altså det må krysses av for "Betales samtidig i tillegg til leien".

Hvor mange av de 60.000 ungdommene (19-20-åringer) i hvert årskull (hvorav bare ca. 9000 kalles inn i dag) tror du egentlig går på uføretrygd??

Finnes det nettlesere som IKKE har slike valg? Problemet er at om du huker av for strengest mulige personverninnstillinger (dvs avvise absolutt alle slags cookies m.m), så kan og vil det føre til at omtrent ingen nettsteder funker som designet... 🫤

Nei, vi har et generelt forbud mot all motorisert ferdsel (utenom rullestol) i utmark (derav navnet på loven...) i Norge. Så er det endel unntak i den loven; deriblant landbruk/skogbruk/reindrift (snøscooter brukt i næring er fullt lovlig, ikke bare traktor/skogsmaskin/gravemaskin som nevnt tidligere i tråden, men til privat "fornøyelseskjøring" er altså disse også forbudt), militæret, diverse andre instanser som post/televerk/nettselskaper, samt at det er mulig å søke om dispensasjon/løyve på forskjellige grunnlag, deriblant kjøring til egen hytte. Enkelte steder i landet er det også adgang for kommunene å opprette (isfiske eller rekreasjons-) løyper; her har det i alle fall tidliger vært begrenset til forsøksordninger i enkelte kommuner; jeg er usikker på om det er mulig overalt nå, eller om det fortsatt bare gjelder enkelte kommuner.

Ja, jeg overså den siste delen, med presisering av hva som gjelder utenfor vei, og misforsto dermed hva du mente i den første delen. Du har helt rett; inntil 3,5 tonn og 10km/t gjelder også på offentlig vei, mens det med ubegrenset vekt og 40km/t kun gjelder utenfor. (som var det trådstarter spurte om, derav misforståelsen min...)

1: Grensa på 3500kg gjelder kun andre motorvogner (f.eks. elektriske rullestoler o.l. ) enn dem som omfattes av første ledd. 2: Tilsvarende her; grense på 10km/t gjelder kun for andre motorvogner enn, jeg siterer: "Traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t". (truck er motorredskap) 3: Krav til truckførerbevis gjelder kun ved bruk i virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. (Trådstarters jobb faller inn under slik virksomhet og tilhørende krav.)

...og derfor er altså alle disse også forbudt. Loven regulerer motorferdsel i utmark, ikke snøscooter.

Vi har nok langt mer enn 22.000 HK416, hvor du nå har fått det tallet fra... HV er på drøyt 40.000 mann, hvor alle som hadde AG3 er omvæpnet til HK416. Noen få har riktignok Glock, MP5, MP7 eller Minimi (i 7,62-versjonen, altså samme kaliber som AG3; ammunisjon i 7,62x51 er vi altså nødt til å lagerføre uansett -den til Minimi er riktignok lenket sammen) som personlig våpen, men om jeg skal prøve meg på en kvalifisert gjetning, så har minst 85-90% av de 40.000 HK416, i tillegg til de HK'ene som finnes i Hær, Sjø- og Luftforsvaret. Imidlertid er jeg helt enig i at vi burde hatt en "mobiliseringsreserve" på minst 100.000, gjerne det dobbelte, av både håndvåpen og all annen PBU (og forsåvidt også utrustning som ikke er personlig, altså lags/troppsutstyr...). Og her ville det naturligvis vært mye billigere (og likevel "godt nok") å beholde en mengde AG'er (til de frivillige som måtte melde seg, som sannsynligvis var opplært på den under førstegangstjenesten, og ikke er rulleført i HV) enn å kjøpe inn tilsvarende antall nye HK416.