del_diablo

Mureren må faktisk mure for å få fagbrevet. Sveiseren må faktisk sveise for å få fagbrevet. Kjerkhol i likhet med andre politikere har tatt en master i et fag hvor du ikke kan etterprøve grunnaksionomet, hvor veldig lite til syvende og sist er tolkning av harde data. En del av mastersyken er til syvende og sist at man blir oppfordret til å ta disse Masterne i stede for å stanse på Bachelor.

Så du vet ved andre ord ikke. Eneste jeg kan se form meg er at den kan fort blir C1.

Og? Hva er det som hindrer dem å sikre seg *typegodkjenning i et land *i EU?

Hva er det som hindrer dem å sikre seg EF-typegodkjenning i et land med slappere regelverk innad i EU?

Det er no et poeng. Men å bytte galleonsfigur vil ikke påvirke de dypere problemene. Så lenge Foretaksmodellen gjør at Sykehusene ikke kan investere tross for at de får stykkpris for behandling, og så lenge mellomlederne og lederne ikke er fra gulvet: Så vil den økonomiske koleraen fortsette. Du har også andre mindre problemer, som at nybaka fastleger kan havne i risiko for å måtte kjøpe seg inn for å skaffe en pasientliste. Eller at brudd på overtidsreglene ikke får store konsekvenser for de overordnede.

175/65/14, mest sannsynligvis i noen form for C-dekk eller XL varianten for å få det på elbil. 195/55/15 er også en vanlig dimensjon på f.eks Leaf og en del andre biler. BWM i3 sin er et greit kompromi, men dekkene er for dyre så lenge de kun finnes til den bilen og i 2 dimensjoner. Men de 2 største hindrene er størrelsen på bremsene, og spesifisert bredde av minste fabrikkdekk. Du får f.eks hivd 18-tommere med grei bredde på en Tesla Y eller Skoda Enyak, siden du kan gå noen % i bredde under fabrikkstandard.

Sentralbanksjefens mål har med pengemengde M0 vs M1 vs M2 vs M3 og M4. Eller forenklet M0 vs M3. Fordi det er en korrelasjon mellom forholdet M0 vs M3 og verdien til kronen, derav mulighetene til inflasjon av verdien til NOK i et vakuum. "Inflasjon er bra" har noe å gjøre med at f.eks Romerne og Sovjetunionen anerkjente ikke inflasjon, og dermed la de ikke inn verktøy for å kontrollere ulempen ved inflasjon. Samme antagelse gjør også at man ukritisk sier at det er synd i Japan som har deflasjon, uten å tenke igjen hva det betyr. Staten har også et ønske om at valutaen skal være stabil nok til at skatten de får inn faktisk blir verdt det den betales ut til. Staten har også et ønske at lån og pengeprinting ikke skal føre til hyperinflasjon. "Forbruket" er et ord som betyr ingenting i denne sammenheng. Sentralbanksjefens problemer er: 1. Ved å ha bolig kan du bruker den til å øke pengemengden i den Norske økonomien ved å ta ut et lån på denne 2. Når mange tar ut 25-35 års lån, så risikerer du at pengemengden øker. Når folk må kjøpe seg aleneleilighet, for å så bytte lånet mot å ta opp lån på en samboerleilighet, for å så bytte den til et barneoppdragelsesleilighet så har det store kumulative effekter. I næringslivet er det enda mer ekstremt, da muligheten for å jekke opp lånene er enda sterkere. Et ENK omdannet til et enkelt AS kan gjøre noe lignende som privatpersoner gjør når de bytter lån mot lån for å øke kapitalen de trenger for å nå dypere innover i markedet. Stat og Etat med sine subsidier kan også øke pengemengden, men står med mye større mulighet da de kan også trykke M0 penger. Og siden NOK er en modern FIAT, så backes den kun av vekslekursen eller det kan byttes til i Norge. Derav er NOK også avhengig av at vi har nok eksport til å dekke opp verdien, ellers følger den tett på inflasjonen pengemengden gir. Vi kommer mest sannsynligvis ikke til å se at intervjue med sentralbanksjefen om hva målet med forbruk, vekselkurs, investeringsgrad, eller jekking av lån blir utforsket i noen som helst grad. Skulle gjerne ha vist om målet er å stabilisere verdien til NOK, eller om målet kun er å langsiktig unngå at staten skaper større inflasjon via oljefondet via å regulere M3 pengemenden via reten.

Fordi det du nevner er relativ inflasjon. Det er litt som det Saudiske oljeembargoet tilbake i 1970s, som gikk over... Men tragedier skaper alle svingninger i markedet. Eller så er det den nye virkeligheten. Men for å sette det jeg mener litt mer på spissen: KPIen går nedover fordi vi bruker opp fraktomkostningene uten å klare å eksportere ut tilsvarende uten oljen. Og 2 leder derav til 4, som igjen leder til at en minoritet ikke klarer å bære den Norske etatbærebjelken. Argumentet blir da veldig viktig, spesielt vis journalister skal grave det frem: Hvorfor blir det da et problem ved fraktkostnader? Er problemet er fraktkostnadene øker pga råvarekostnader pga regional knapphet, eller blir problemet at man betale for frakten i f.eks USD eller EUR... noe som gjør at svak import vs eksportbalanse gjør at kursen går regelrett til helvete, og derav skaper kumulativ og potensielt midlertidlig inflasjon?

I det store og det hele: Jeg er nå ikke spesielt uenig. Mye er galt med Norsk økonomi, per dags dato. Hvilken rollen spiller dette? Utenlandske investorer selger mer enn de kjøper. Dette tyder på liten tiltro til norsk økonomi som helhet. Det er alt. Fordi man selger seg ut via emisjoner(kapitalforhøyelse) når man trenger likviditet. Dermed betyr å investere å skyte inn kapital, og ikke å få noen % eierandel fra at andre selger seg ut. Catch22 er at man ønsker gjerne å markedsføre at et oppstartsselskap mot f.eks Silicon Valley fordi innskyttningskapitalen mot emisjon er for 10-100x større. Så litt mer flokete forklart: Siden man allerede sliter med kapitalforhøyelse i Norge pga et begrenset Norsk nettverk å hente inn kapital fra, så er det viktig å skille mellom emisjon og eierskap. At EIERE med minoritet på aksjene selger seg ut er noe helt annet enn at det ikke er mulig å tigge penger i større utenlandske investormiljø. Så derfor kan man ikke trekke et generelt standpunkt fra eiersiden på børs, siden eierskap og likviditet er forskjellige.

Generaliseringen er for dårlig. Så utlendingene har solgt portofolio på den Norske børsen for 14milliarder. Hvem er kjøperne? Hva er fordelingen av portofolier, fond og privateide aksjer? Og hva sitter disse fortsatt på? Hvilken sektoren? Er det snakk om konkurser? Vis et fond selger seg ut fordi potensielt utbytte går ned noen %, så er det ikke av interesse så lenge markedet kjøper disse. Bekymringen er at et fond kjøper seg en andel, og får ikke solgt aksjene til markedspris fordi konkurser, re-emisjoner, eller selskapet er i en spiral mot å gå konkurs lenge før de faktisk er det. "Plutselige drastiste endringer som "lakseskatten" nevnes som faktorer" Som igjen er en generalisering. Generaliseringen sier ingenting om det er snakk om potensielt mindre inntekt(passivt eierskap), portofolio for å kjøpe selskapet, portofolio for å bevitne videre vekst, eller hvem disse aksjene ble kjøpt fra. Generaliseringen sier heller ingenting om hvordan selskapene fikk sin første kapital, og hvordan det går med verdiskapingen i Norge. Du får poste artikkelen så vi kan lese om det står noe mer enn generaliseringer. Vis du vil ha generalisering om hva som er galt med Norsk økonomi, så finnes det en skribent i Finansavisen. https://www.finansavisen.no/politikk/2024/03/31/8112778/espen-askeladd-flytter-til-sveits-stat-og-etat-prover-lykken-hjemme Han beskriver veldig godt tenkemåten på Statens side av bordet, og hvorfor den ikke vil lykkes VIS antagelsene han gjør om vindmøller og havvind er riktige.

Som er.... ? Jeg forstår det er fristende å skylde på kronesalget, og ikke den totale mangelen på eksport utenfor oljen. Og jeg ser ikke poenget med å lenke en artikkel bak en betalingsmur, når ingressen allerede tyder på at artikkelen er ubegrunnet svada. "Risiko"? Antiskattfaksjonen i Norge lider genuint av at de ikke har en Lindgren til å tale sin sak, og de lider enda mer av at deres budskap ikke kan skilles fra "reduser toppskatten", mens de ikke vil gå til et genuint angrep på Avgiftspartiet eller Sentraliseringspartiet som begge er så subsidiekåte at statens størrelse er latterlig.

9k er hva.... 6% av det årskullet? Det er ingenting. 9% er helle ikke store tall.

Nja. Sannheten er at det var i sin tid politikk at hovedkontorene skulle til Oslo, og da havnet de i Oslo. Så har du en del konsekvensen av dette, spesielt for bosetningsmønstereret i Storviken. For å ta parallellen: Problemet i distriktspolitikken er at ingen flytter til en plass uten infrastruktur, derav stanser ikke fraflyttingen så lenge det sentrale østlandet og de urbane områdene rundt om i landet får 95% av kaka.

Her var det veldig mye luft. Inflasjonen skapes av: 1. Reallønsforskjellen mellom vanlige lønnstagere vs de som faktisk justerer mot inflasjon hvert år. 2. Den ekstremt lave industrigraden, som igjen skaper en lav foredlingsgrad.. som må hentes igjen av tjenesteøkonomien som kun kan leve av tjenestegjøre olje eller det offentlige (makroøkonomisk) 3. Å selge selskaper/eiendom til det store utland og selv EU gir ikke på sikt arbeidsplasser eller videre tilgang på kapital. Og kapital skal ikke være nødvendig for et iland å oppdrive 4. Lav investeringsgrad gjør at man i stede satser på eiendom som spekuleringsobject, som gir en sirkel hvor man plutselig binder all kapital i 35+ år per investor til stadig inflaterte priser etter hvert som sentraliseringen slår til Dette har en del praktiske konsekvenser, som f.eks at strømkablene er regulert så vi betaler for strømmen i Euro. Så en lavkonjuktur vil si at vi betaler 50% mer for Euroen, så påvirker det ALL foredling som i praksis vil si alle matvarer hvor primær eller sekundærledd via foredling ikke er underlagt den Norske planøkonomien for landbruket. Litt enklere fortalt: Vi betaler planøkonomiske priser for melk, egg, potet, korn og mer. Vi betaler også planøkonomiske priser for foredlede melkeprodukter, men ikke for foredlede matvarer som i dag monopoliseres via IEM vs Orkla vs Mondelez. Den eneste svakheten med denne modellen er når bonden tar regning i strøm, og strømmen koster 50% mer pga Euroen + lavere forsyningsikkerhet pga eksporten... så går en del bruk i brakk uten at det påvirker prisen pga lavere forsyningsikkerhet. Jeg er ikke spesielt bekymret, da Nortura vs Felleskjøpet vs verdien på NOK fortsatt gjør det mulig å hente ut store investeringer på utstyr som kan styrke produksjonen eller fungere som en buffer mot strømprisene. Og bonden er via planøkonomien fortsatt delvis skjermet fra markedskreftene, noe industrien ikke er. Jeg vil også genuint anbefale en ferietur til vestlandet, ikke for fjordene, men for å ta turen av E39 for å besøke fabrikkene og det private næringsliv. Men igjen " markedet har" Markedet har ikke sett noe spesielt. Markedet lider av at utenfor vestlandet så mangler du en fabrikk og en logistikk å skaffe personnel fra, for å foredle noe. Skatt, avgifter, kronepolitikken og andre ting man ser i kommentarfeltet på E24 er ikke relevant for Norsk inflasjon. Man velger å prater om de, så man kan unngå skogen for trærne ved at investeringsgraden utenfor eiendom og det offentlige er for lav. Jeg vil og avslutte med at de litt smartere som innførte handelsregelen i sin tid har nok rett. Så når oljefondet blir verdt 50% mer, så blir 3% fort til 4-5%, noe som igjen VIL skape interninflasjon via det økte offentlige forbruket. Offentlig sektor og sine mellomledere vil ikke stramme inn livrema så lenge å inflatere kronen for å dekke det over er et alternativ, og den Rødgrønn-blokken + Høyre-blokken sliter virkelig med at de kun har skatt som verktøy i stede for å begynne å se om det er mulig å finne noen form for industri man kunne ha spesialisert seg i hele næringskjeden for.

Hiver meg på at svineriet skulle vært forbudt, eller i det minste ikke lovlig reklamere for. Og hvor lenge må man drive på før man får atropi? Eller er hevelsen er resultat av kroppen som prøver å unngå atropi?