AS vs ANS/DA

[inside_449092]

Hei alle

 

Jeg har søkt rundt-om-kring men ikke funnet svar på følgende:

 

Hvorfor velger enkelte ansvarlige selskaper (ANS/DA) å beholde denne selskapsformen i mange, mange år, med jevn og god omsetning og ellers stabil drift, til tross for at man er langt mindre eksponert for risiko med et AS? Særlig mtp at man i dag har et langt lavere krav til aksjekapital?

 

Er det ene og alene fordi man i et ANS/DA ikke er regnskapspliktig og unngår dermed at andre "titter en i kortene", eller finnes det andre, ordinære og legitime årsaker til at man beholder en såvidt risikoeksponert selskapsform i tilfeller der man ikke MÅ (eksempelvis fordi 100' i AK var stivt for småbedrifter før i tiden).

 

Mvh

 

[inside_449092]

rettelse: "ikke regnskapspliktig", som i "ikke innsendingspliktig til Brønnøysund". Regnskap må man jo føre anywho, men det er ikke offentlig tilgjengelig for "almuen"

[Herr Brun]

Uttaksreglene er mer fleksible i ansvarlige selskap. I et AS må du avholde generalforsamling og følge reglene om utbytte, i et ANS kreves ikke de samme formalitetene. Hvor det er personlige deltakere (typisk advokater, revisorer, konsulenter mv) er det en stor fordel å kunne ta ut penger jevnlig og enkelt. Ved siste forenkling av aksjeloven ble dette myket opp en del ved at man nå kan dele ut utbytte på basis av en mellombalanse, men fortsatt er det mer rigid enn i ANS.

 

 

Videre har det visse skattemessige grunner: Et AS er et eget skattesubjekt, mens det er eierne av et ansvarlig selskap som beskattes.

[inside_449092]

Takk for innspill

[Herr Brun]

Det er for øvrig ikke en uttømmende liste over argumenter, men de to jeg kommer på på stående fot. Det er sikkert flere, reglene er ganske forskjellige for de to selskapstypene og AS er ikke nødvendigvis en "one size fits all"-løsning.

[krikkert]

Et annet moment er at virksomhet utøvet i visse yrker i henhold til lov må styres av personer innen yrket, det gjelder f.eks. revisorer (revisorloven § 3-5), advokater (domstolloven § 231) og jurister for øvrig (domstolloven § 219b) og til dels for helsepersonell (helsepersonelloven § 16).

 

I slike tilfeller er nytteverdien av omsettelige eierandeler ("aksjer") begrenset fordi aksjeeierne ikke vil ha den innflytelsen på selskapet som er vanlig, og fordi yrkesrepresentasjonen er ment å sikre at yrkesetikk og faglige interesser styrer virksomheten heller enn kortsiktige kapitalønsker.

 

For disse yrkene vil risikoeksponering heller ikke være et tungtveiende moment fordi de typisk har en ansvarsforsikring som avdemper risikoen.

[inside_449092]

Takk for nyttig informasjon