Når eit land blir angripe av eit anna land er det vel sjølvsagt at landet søkjer støtte hos dei som vil forsvare landet og at det angripande landet blir fiende. På byrjinga av 1800-talet var Storbritannia fienden vår (jf. diktet om Terje Vigen). Då Storbritannia minela kysten vår i aprildagane 1940 protesterte Norge heftig. Då tyskarane okkuperte landet vårt vart motstanden mot Quisling, tyskarar og nazistar stor, og det måtte harde middel til for å kontrollere folket. Då freden kom 8. mai 1945 var det elleville gledesscener rundt om. Undertrykkjinga var over, og Norge var igjen eit fritt land. Under krigen danna det seg sterke band mellom Norge og Storbritannia, og som er sterke den dag i dag.
Kva om britane hadde komme tyskarane i forkjøpet? Er det ikkje rimeleg å tenkje seg at Norge då ville ha søkt støtte hos dei som ville "hjelpe" Norge?