Gå til innhold

På stjernehimmelen nå


Anbefalte innlegg

• det er klarvær der du er (det ser ut til å bli det i hele Norge, unntatt på Vestlandet

 

Fy faen! :nei:

 

Høhø! Den er kjip.

Men du kan trøste deg med at det finnes oss på østlandet som ikke får sett fenomenet likevel. :cry: Norskframføring i morgen. :nei:

 

Kommer vi inn i denne meteoroidesvermen hvert år?

Endret av MækkTævvish
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

• det er klarvær der du er (det ser ut til å bli det i hele Norge, unntatt på Vestlandet

 

Fy faen! :nei:

 

Høhø! Den er kjip.

Men du kan trøste deg med at det finnes oss på østlandet som ikke får sett fenomenet likevel. :cry: Norskframføring i morgen. :nei:

Ett ord; prioriteringer.

Kan dog bli litt vansklig å forklare til norsklæreren.. :ermm:

Endret av Adversary
Lenke til kommentar

Jaja. Men jeg sov bare 6 timer til i dag, noe som førte i massiv hodepine. Når dette kombineres med skriving en lang kjemirapport og null matpakke på skolen, så føler du deg ikke helt i form til å være oppe til kl.2 før man legger seg i visshet om at man må stå opp kl. 6:30.

Men jeg vurderer sterkt å stikke ut i skogen rett ved her. Men da må jeg vite omtrent når jeg kan forvente å se noe...

Har hørt noe om midnatt...?

Endret av MækkTævvish
Lenke til kommentar
Kommer vi inn i denne meteoroidesvermen hvert år?

Ja, meteorsvermene er årlige fenomen. Imidlertid vil maksimumet være på et annet tidspunkt på døgnet neste år, fordi et år er ca 365¼ døgn. Om to år er maksimumet midt på dagen og derfor usynlig i Norge. Først om omtrent fire år vil maksimimstidspunktet være på noenlunde samme tid som i år.

 

Det er også et annet forhold, nemlig hvor lenge det er siden kometen eller objektet som støvet stammer fra passerte Jordbanen. Dess lengre det er siden objektet passerte, dess mindre støv, naturlig nok.

 

Kometer har ofte omløpstider på over tusen år. Den kometen med korteste omløpstid er Halleys komet, som besøker det indre solsystemet ca hvert 75. år. Sist Halleys komet var innom var 1986, neste gang den kommer tilbake er i 2061.

 

Støvskyen Geminidene stammer imidlertid fra en asteroide (altså ikke en komet) med omløpstid på bare 1,43 jordår, nemlig 3200 Phaeton.

http://en.wikipedia.org/wiki/3200_Phaethon

Lenke til kommentar

@SeaLion,

Takker for info. Jeg dro i alle fall ut. Stod langt unna nærmeste elektriske lys, så stjernehimmelen var klar som bare rakkern. Så vel ca. seks-sju stykk.

Kunne se litt på Betelgeuse i kikkert samme slengen.

Jeg liker den stjerna!

Stod nylig i illustrert vitenskap at forskere regner med at den vil ende sine dager i en supernovaeksplosjon innen de neste 1 million årene. :dribble:

Og vi kommer til å se lyset fra eksplosjonen bare 427 år etter at den fant sted.

Me like.

Lenke til kommentar

@SeaLion,

Takker for info. Jeg dro i alle fall ut. Stod langt unna nærmeste elektriske lys, så stjernehimmelen var klar som bare rakkern. Så vel ca. seks-sju stykk.

Kunne se litt på Betelgeuse i kikkert samme slengen.

Jeg liker den stjerna!

Stod nylig i illustrert vitenskap at forskere regner med at den vil ende sine dager i en supernovaeksplosjon innen de neste 1 million årene. :dribble:

Og vi kommer til å se lyset fra eksplosjonen bare 427 år etter at den fant sted.

Me like.

 

Er Betelgeuse den stjerna som er ganske så synlig og rødaktig om blinker på himmelen?

Lenke til kommentar

De fleste stjernene ser ut til å blinke, spesielt de stjernene som vi ser nede mot horisonten. Stjerneblinkingen skyldes ikke stjernene, men luftbevegelser i Jordas atmosfære. Hadde vi sett stjernehimmelen fra romferga eller månen så ville vi ikke sett noen blinkende stjerner.

 

post-51414-0-34995500-1292661776_thumb.jpg

 

Den røde kjempestjerna Betelgeuse er venstre "skulder" i stjernebildet Orion. Betelgeuse har begynt å bli fysisk mindre de aller siste tiårene, noe som kan tolkes som at denne stjerna snart er utbrent og derfor snart faller sammen (snart her er altså innen den første millionen år). Og fordi denne stjerna er så diger vil den til slutt eksplodere i en supernova-eksplosjon. Når dette skjer vil den ei stund bli mer lyssterk enn månen, faktisk så lyssterk at den vil være synlig selv på daghimmelen. Deretter forsvinner Betelgeuse fra stjernehimmelen for alltid, og krigeren Orion vil ha mistet den ene skuldra si.

 

Det er imidlertid ikke en farlig eksplosjon for oss på Jorda, Jorda vil ikke bli bombardert med røntgen- eller gammastråling, datidens mennesker vil kun se det strålende lyset fra denne eksplosjonen. Men astronomene vil kunne se den ekspanderende gasskyen fra eksplosjonen.

 

Den vakre Krabbetåken (se bildet under) er den ekspanderende gasskyen fra en tidligere supernovaeksplosjon, den eksplosjonen var synlig fra Jorda i året 1054.

 

post-51414-0-65897600-1292661390_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Apropos Betelgeuse, det kan faktisk hende enden er så nær for denne digre røde kjempen at vi vil få se supernovaeksplosjonen i vår levetid:

I Melkeveien er ingen supernova sett siden 1604, men nå viser nye observasjoner at en av himmelens sterkeste stjerner kan nærme seg en ytterst spektakulær død. På forsommeren viste målinger at Betelgeuse i stjernebildet Orion har krympet mer enn 15 prosent siden 1993. Denne bemerkelsesverdige endringen må skyldes endringer i det indre av Betelgeuse.

 

Betelgeuse har 15-20 ganger mer masse enn Solen og slike stjerner har på slutten av sine liv en skallstruktur, omtrent som en løk. I hvert skall omdannes en type stoffer til tyngre stoffer. Temperatur og tetthet stiger innover mot sentrum. Etter som tiden går blir det flere lag og forholdene i kjernen blir mer ekstreme og samtidig skjer endringene der inne hurtigere og hurtigere. På stjernens overflate gjenspeiles dette ved endringer i størrelse og temperatur.

 

De observerte endringene er så store og raske at Betelgeuse kan ha kommet helt til såkalt neon-brenning. Det betyr i tilfelle at stjernen bare vil ha 3,5-5 år igjen å leve før den eksploderer som en supernova. En slik eksplosjon vil i tilfelle bli et av de mest spektakulære himmelfenomenene i moderne tid. Det trengs imidlertid mer observasjoner for å avklare hva som vil skje de neste årene.

 

Betelgeuse er en av ytterst få stjerner som er så store og samtidig så nær Jorden at vi kan måle endringer i størrelse. På 15 år avtok diameteren til denne røde superkjempen fra 11,2 til 9,6 AE (en AE, astronomisk enhet, er lik avstanden mellom Solen og Jorden).

 

Nye bilder tatt fra Jorden med teleskoper i Sør-Amerika viser hvordan enorme mengder gass strømmer ut fra Betelgeuse. Dette er antagelig ganske typisk for denne typen gigantstjerner, men er aldri tidligere fotografert. Avstanden til Betelgeuse er omkring 490 lysår og det betyr at stjernen trolig allerede har eksplodert og at lyset fra smellet er på vei mot oss.

kilder: http://www.bangirommet.no/pages/news/betelgeuse.html

http://www.newscientist.com/article/dn17282-betelgeuse-the-incredible-shrinking-star.html

http://www.berkeley.edu/news/media/releases/2009/06/09_betelim.shtml

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Jeg håper Betelguese eksploderte i en supernovaeksplosjon i 1582 :new_woot:

 

EDIT:

Om Betelgeuse eksploderte i begynnelsen av juli 1583, vil vi se lyset i januar 2011. Dette håper jeg.

 

Sett at Betelgeuse befinner seg 427,5 lysår unna, slik som programmet Stellarium påstår.

 

Endret av MækkTævvish
Lenke til kommentar

På førstkommende tirsdag morgen, 21. desember er det en total måneformørkelse. Den skjer rett før soloppgang for de som bor i Sør-Norge, og er enda lettere å se i mørketiden i nord. Den er synlig rett over horisonten i nordvest, for de av oss som har klarvær.

http://eclipse.gsfc.nasa.gov/OH/OH2010.html#LE2010Dec21T

http://www.bangirommet.no/begivenheter/maane211210.html

Formørkelsen finner sted om morgenen og for eksempel i Oslo går Månen ned under formørkelsen. Månen står lavt i nordvest, så det er viktig å ha best mulig utsikt i den himmelretningen. Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

 

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mys skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...