Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Hvorfor vil det å gå gjennom L2, på den måten som jeg nevnte, bety at strømmen går mot spenningen? Jeg skjønner ikke hva du mener i de to siste setningene. (jeg føler jeg har gått glipp av noe veldig grunnleggende) 

 

 

Ved spenningskildens positive pol (+) er spenningen på sitt høyeste. Ingen strøm vil kunne bevege seg mot denne retningen, så all strøm vil nødvendigvis bevege seg fra den positive polen. Som du ser av tegningen må strømmen gjennom L1 først og taper dermed noe spenning. Derfor vil ikke strømmen kunne gå gjennom L2 fordi den da vil bevege seg fra lav til høyere spenning, noe som ikke er mulig. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvorfor vil det å gå gjennom L2, på den måten som jeg nevnte, bety at strømmen går mot spenningen? Jeg skjønner ikke hva du mener i de to siste setningene. (jeg føler jeg har gått glipp av noe veldig grunnleggende) 

 

 

Ved spenningskildens positive pol (+) er spenningen på sitt høyeste. Ingen strøm vil kunne bevege seg mot denne retningen, så all strøm vil nødvendigvis bevege seg fra den positive polen. Som du ser av tegningen må strømmen gjennom L1 først og taper dermed noe spenning. Derfor vil ikke strømmen kunne gå gjennom L2 fordi den da vil bevege seg fra lav til høyere spenning, noe som ikke er mulig. 

 

 

Hva er det som gjør spenning lav og høy?

 

Jeg har allerede problemer med å definere spenning: 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1713096&page=1&&do=findComment&comment=23121110

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke hva du lurer på, men at en strøm ikke går mot spenningen, vil si at den velger den enkleste veien. I videoen du refererer til vil strømmen gå til venstre fordi den dioden er koblet i lederetningen, men ikke til høyre fordi den er koblet i sperreretning. Om du vet hva en diode er, så vet du at den danner en spenning på ca. 0,7 V som hindrer elektroner og hull å bytte plass. For å overvinne den må det tilføres en spenning, som er koblet sånn at n-siden til dioden er koblet til negativ pol, og p-siden er koblet til positiv pol. Denne spenningen må være større enn 0.7V for at en betydelig strøm skal vandre i kretsen.

Lenke til kommentar

 

 

Hvorfor vil det å gå gjennom L2, på den måten som jeg nevnte, bety at strømmen går mot spenningen? Jeg skjønner ikke hva du mener i de to siste setningene. (jeg føler jeg har gått glipp av noe veldig grunnleggende) 

 

 

Ved spenningskildens positive pol (+) er spenningen på sitt høyeste. Ingen strøm vil kunne bevege seg mot denne retningen, så all strøm vil nødvendigvis bevege seg fra den positive polen. Som du ser av tegningen må strømmen gjennom L1 først og taper dermed noe spenning. Derfor vil ikke strømmen kunne gå gjennom L2 fordi den da vil bevege seg fra lav til høyere spenning, noe som ikke er mulig. 

 

 

Hva er det som gjør spenning lav og høy?

 

Jeg har allerede problemer med å definere spenning: 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1713096&page=1&&do=findComment&comment=23121110

 

For en forenklet modell: Tenk på strøm som vann som renner. Spenningen blir høydeforskjellen og vann renner ikke oppover.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Jeg sliter litt med forståelsen for hvorfor statisk trykk til en væske er uavhengig av beholderens form og den totale væskemassen.  

 

Om en har to beholdere som er ganske like. De har samme høyde og bunnen har likt areal. Det eneste som skiller dem, er at toppen av den ene består av en slags "tut". Se bilde. 

 

Trykket på bunnen vil være likt for begge, da de har lik høyde. Men hvorfor er dette sant? Hvorfor har ikke den med mer vann høyere trykk på bunnen? Ved å ta totale masen * g/A for begge, blir selvsagt ikke svarene like. Noen som kan forklare?

 

Takk :) 

 

 

trykk-høyde.docx

Lenke til kommentar

De to avbildede beholderne vil ikke ha likt trykk, siden den til høyre (i alle fall slik jeg tolker bildet) har lavere vannstand. Om den hadde vært fylt opp til toppen av tuten/påfyllingsrøret (som er jevnt med toppen av den andre beholderen) ville trykket (enten du måler i bar, Pascal, eller det mest selvforklarende, antall millimeter/centimeter/desimeter vannsøyle) i bunnen på begge blitt det samme.

Lenke til kommentar

De to avbildede beholderne vil ikke ha likt trykk, siden den til høyre (i alle fall slik jeg tolker bildet) har lavere vannstand. Om den hadde vært fylt opp til toppen av tuten/påfyllingsrøret (som er jevnt med toppen av den andre beholderen) ville trykket (enten du måler i bar, Pascal, eller det mest selvforklarende, antall millimeter/centimeter/desimeter vannsøyle) i bunnen på begge blitt det samme.

 

Jeg var litt rask i svingene. Begge har lik vannstand, tuten er fylt med vann. Jeg brukte kort tid på bildet fargela ikke. 

 

Jeg har lært at trykket er likt for beholderene, men ikke hvorfor. Bunnen av den ene beholderen holder oppe mer vannmasse enn den andre. Hvorfor erfarer de da likt trykk?

Lenke til kommentar

Det er ikke helt enkelt, og jeg har ikke noen god måte å forklare det på. Den mengden vann som står oppi tuten presser i alle fall på vannet under slik at du også får et visst trykk oppover under lokket i beholderen, og det blir vel det trykket som sammen med vekten av resten av vannet som utgjør det totale trykket. Men jeg er på tynn is her; får håpe noen andre kan forklare (bedre)...

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

 

Hvorfor vil det å gå gjennom L2, på den måten som jeg nevnte, bety at strømmen går mot spenningen? Jeg skjønner ikke hva du mener i de to siste setningene. (jeg føler jeg har gått glipp av noe veldig grunnleggende) 

 

 

Ved spenningskildens positive pol (+) er spenningen på sitt høyeste. Ingen strøm vil kunne bevege seg mot denne retningen, så all strøm vil nødvendigvis bevege seg fra den positive polen. Som du ser av tegningen må strømmen gjennom L1 først og taper dermed noe spenning. Derfor vil ikke strømmen kunne gå gjennom L2 fordi den da vil bevege seg fra lav til høyere spenning, noe som ikke er mulig. 

 

 

Er ikke helt riktig det du sier her. I en elektrisk krets med metalledere vil strømmen bevege seg fra negativ til positiv pol, ganske enkelt fordi elektronene som ladningsbærere er negativt ladet. De vil da tiltrekkes en positiv pol. Strøm kan gå begge veier, men det avhenger av positiv eller negativ ladning. Det er derfor blitt en akseptert konvensjonell modell at man antar at strøm går fra positiv til negativ fordi det i alle tilfeller vil være ladningens (i positiv forstand) retning.

 

Kanskje noe irrelevant til problemstillingen, men rett skal være rett :)

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Vi måler samme kraft med to forskjellige kraftsensorer A og B og får Fa=52+-3 og Fb= 48+-5

Forklar at Fa=Fb

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal løse denne oppgaven. Det eneste jeg har kommet fra til er at Fa er innenfor intervallet: 49-55 og at Fb er innenfor intervallet 43-55

Lenke til kommentar

Du trenger vel strengt tatt ikke si mer enn å forklare (med teskje, kan det virke som de vil ha deg til...) betydningen av det som allerede står i oppgaven ("vi måler samme kraft med to forskjellige sensorer"), men bør vel også utdype svaret med å poengterer at denne kraften (etter å ta hensyn til de to sensorenes toleranse/usikkerhet) må ligge mellom 49 (52-3) og 55 (52+3) -og altså ikke er så lav som 43-48, (48-5).
 

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar

Hei, jeg har nylig begynte på høyskole. Er noen år siden sist jeg gikk på skolen så kjenner det var litt hardt å starte igjen.

Vi har nå fått tildelt ett gruppeprosjekt der temaet jeg fikk var skogsindustri, bygningsmateriale og byutvikling. Har lært masse om oppgangssag og rammesag fra dette prosjektet, men sliter veldig med fysikk delen. Jeg har aldri hatt fysikk så vet liksom ikke hvordan jeg skal klare å knytte f.eks ei rammesag oppimot fysikk delen av prosjektet.  Så hvis noen hadde hatt noen innspill i hvordan jeg kan knytte noen enkle fysikk deler av hvordan i rammesag fungerer hadde jeg vært evig takknemlig.

Lenke til kommentar

Hei! Sitter og sliter med en mekanikkoppgave. Det er ikke det at den er så sykt vanskelig, men jeg får den bare rett og slett ikke til.

 

a)/b) gikk greit. 7kN og 90grader på x-aksen. Det er c) jeg sliter med. Skal regne ut lengden av armen, som gis ved moment dividert med størrelsen på resultanten (7kN). Det jeg har gjort er å dekomponere vektorene i x- og z-retning, multiplisert hver enkelt komponent med avstanden fra tilhørende akse, addert alle verdiene og dividert på resultanten. Får da 50/7, mens svaret skal bli 18/7. Er helt i ørska.

 

Gikk frem slik: chart?cht=tx&chl=a_R=\frac {M}{F}=\frac {-5kN*1m+2kN*3m+3kN*5m+3kN*6m+2kN*6m+2kN*2m}{7kN}=\frac {50}{7}m

 

Hjelp :|

 

Edit: Har fått nødvendig hjelp :)

post-375497-1291566_thumb.jpg

Endret av Dolandyret
Lenke til kommentar

Prøver å forstå noe jeg ikke har tenkt så mye på i fysikk1, 

 

Jeg kaster en ball loddrett oppover. Det er kun tyngdekraften som virker på ballen idet ballen forlater hånden. Ballen har da en konstant akselerasjon nedover. Fart1 og fart2 måler vi i samme posisjon s.

 

Hvorfor er fart1 lik fart2?

 

Ja, ballen mister 9,81m/s per sekund på vei opp helt til farten blir lik 0, og på vei nedover får ballen 9,81 m/s per sekund. Men hvordan henger dette sammen med posisjonen s? 

 

Jeg har gjennom hele fysikk1 tatt det for gitt at fart1 er lik fart2.  :hm:

Lenke til kommentar

Du måler jo det samme i s, altså farten til ballen, for begge målinger fart1 og fart2? Og da måler du jo det samme, gjør du ikke? Skjønner kanskje ikke helt hva du mener her? :)

 

Eller mener du at farten på vei opp er den samme som farten på vei ned ved målepunkt s? Det er isåfall korrekt siden det kun er tyngdekraft her, altså må den totale energien være bevart og ballen vil ha samme hastighet.

Endret av Selvin
Lenke til kommentar

Det er kun tyngdekraften som virker, og den mekaniske energien er bevart.

 

Når mekanisk energi er bevart har vi at chart?cht=tx&chl=mgh_0 + \frac {1}{2}mv_0^2 =mgh + \frac {1}{2}mv^2

Her vil begge sider være like hele tiden, samt at m og g er konstante. Du får vanligvis oppgitt to av de ukjente, også må du sette et nullpunkt som er passende for h eller h_0. Formelen kan beskrives med ord:

"Startsummen av kinetisk og potensiell energi er lik sluttsummen av kinetisk og potensiell energi, så lenge bare tyngdekraften gjør arbeid på legemet."

 

chart?cht=tx&chl=gh_0 + \frac {1}{2}v_0^2 =gh + \frac {1}{2}v^2 Stryker massen da de er med i alle ledd

chart?cht=tx&chl=2gh + v_0^2 =2gh + v^2 Ganger med 2 for å vekk brøkene, samt setter chart?cht=tx&chl=h_0 = h.

chart?cht=tx&chl=v_0^2 =2gh - 2gh + v^2 Flytter over ene leddet som inneholder h.

chart?cht=tx&chl=v_0^2 = v^2 Får farta alene på hver sin side

chart?cht=tx&chl=+- v_0 = +- v  Tar kvadratroten og finner det jeg vil ha.

 

Si at du kaster en ball loddrett oppover, og 10 meter over hodet ditt har ballen farten v oppover. Når den da snur vil den i punktet 10 meter over ditt igjen ha farten v, men nå er farten rettet nedover. 

 

Om du vil tenke mer over det, så har vi at farten er lik, fordi det er en skalar størrelse. Om du hadde regnet med størrelsen hastighet hadde ikke du hatt den likheten jeg kom frem til i siste linje seks linjer over. Dette fordi hastighet (velocity på engelsk) er en vektorstørrelse, og har da en retning.

 

Når man snakker om at bare tyngdekraften gjelder, så vil det si at akselerasjonen som legemet blir påvirket av, er konstant og med mindre oppgaven sier noe annet, så er den s^2, og er rettet nedover hele tiden. 

Lenke til kommentar

Eller mener du at farten på vei opp er den samme som farten på vei ned ved målepunkt s? Det er isåfall korrekt siden det kun er tyngdekraft her, altså må den totale energien være bevart og ballen vil ha samme hastighet.

 

 

Det er kun tyngdekraften som virker, og den mekaniske energien er bevart.

 

Når mekanisk energi er bevart har vi at chart?cht=tx&chl=mgh_0 + \frac {1}{2}mv_0^2 =mgh + \frac {1}{2}mv^2

Her vil begge sider være like hele tiden, samt at m og g er konstante. Du får vanligvis oppgitt to av de ukjente, også må du sette et nullpunkt som er passende for h eller h_0. Formelen kan beskrives med ord:

"Startsummen av kinetisk og potensiell energi er lik sluttsummen av kinetisk og potensiell energi, så lenge bare tyngdekraften gjør arbeid på legemet."

 

chart?cht=tx&chl=gh_0 + \frac {1}{2}v_0^2 =gh + \frac {1}{2}v^2 Stryker massen da de er med i alle ledd

chart?cht=tx&chl=2gh + v_0^2 =2gh + v^2 Ganger med 2 for å vekk brøkene, samt setter chart?cht=tx&chl=h_0 = h.

chart?cht=tx&chl=v_0^2 =2gh - 2gh + v^2 Flytter over ene leddet som inneholder h.

chart?cht=tx&chl=v_0^2 = v^2 Får farta alene på hver sin side

chart?cht=tx&chl=+- v_0 = +- v  Tar kvadratroten og finner det jeg vil ha.

 

Si at du kaster en ball loddrett oppover, og 10 meter over hodet ditt har ballen farten v oppover. Når den da snur vil den i punktet 10 meter over ditt igjen ha farten v, men nå er farten rettet nedover. 

 

Om du vil tenke mer over det, så har vi at farten er lik, fordi det er en skalar størrelse. Om du hadde regnet med størrelsen hastighet hadde ikke du hatt den likheten jeg kom frem til i siste linje seks linjer over. Dette fordi hastighet (velocity på engelsk) er en vektorstørrelse, og har da en retning.

 

Når man snakker om at bare tyngdekraften gjelder, så vil det si at akselerasjonen som legemet blir påvirket av, er konstant og med mindre oppgaven sier noe annet, så er den s^2, og er rettet nedover hele tiden. 

 

Den mekaniske energien er bevart. Det var dette jeg trengte å høre. Takker veldig! 

Endret av 28teeth
Lenke til kommentar

Holder på med en oppgave som handler om bevegelsesmengde og bevaring av energi. Har kommet fram til et uttryk for bevegelsesmengde og kinetisk energi. Skal kombinere disse to for å få uttrykket nederst, men jeg klarer ikke helt å se hvordan man gjør dette. 

 

post-387276-0-71756100-1472638362_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg kunne trengt litt oppfriskning/hjelp til fysikk 1. Vi har startet med bevegelsesformlene, og jeg forstår sakte men sikkert mer og mer. Der jeg stopper er hvor formlene blir gjort om på, som  feks når jeg har formelen v(1) = v(0) + at og skal finne tiden. Da blir det t = v(1)-v(0) / a. Men hvorfor blir det akkurat slik?

 

Har ikke hatt matte på 2 hele år, så mye er "glemt", men kommer fort tilbake. Vi er en stor klasse, så ikke alltid like lett for læreren å hjelpe alle samtidig. 

 

 

post-416530-0-46707800-1472670126.png

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...