Var og så den med familen i går. Jeg er enig i det meste av det du skriver, men samtidig var det det jeg forventet. Filmer myntet på denne aldersgruppa har hatt denne stilen en stund. Vanvittig mengde action, korte klipp og forhastet omgang med alt av karakterbygging og god historiefortelling. Første gangen jeg så det var i Legofilmen, og siden har omtrent alle filmer jeg har sett med ungene vært sånn. Jeg vet ikke om det var noe bedre før (ikke mange barnefilmer jeg har sett de 10 årene før jeg fikk mine egne), men jeg blir ofte litt sliten av det.
Når det er sagt, så var det såpass mye bra for meg som Mario-fan her, at jeg vil jekke opp karakteren minst ett hakk. Fantastisk lydspor (selv om jeg er enig i at "tredjepartsmusikken" ble litt teit), fantastisk grafisk og jeg satt nesten med et kontinuerlig smil rundt munnen av alle referansene. Og jeg så den på norsk, og må si jeg likte veldig godt dubbingen også. Litt snodig med en italiensk familie i Brooklyn som snakker mandalsk og trøndersk i skjønn forening men...