Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Burde folk med Aspergers ha rett til assistert selvmord?


Anbefalte innlegg

Hvis dette uhelbredelige syndromet hindrer en i å fungere sosialt, få seg en jobb og stifte familie etc. der man ender opp å leve resten av livet sitt som en uglesett, ensom ulv med sugerøret godt plantet i skattebetalernes penger uten å være istand til å bidra til samfunnet.

 

Hva mener dere, burde assistert selvmord være et frivillig alternativ for folk med Aspergers å ha? 

 

 

 


Anonymous poster hash: 7649a...7bc



Anonymous poster hash: 7649a...7bc
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-245639

Assistert selvmord er kontroversiellt, men det handler mest om uhelbredelig kreftsyke og slikt. Asbergers er ikke alvorlig nok til at dette kan bli aktuellt.

Enda.

Lenke til kommentar

Er du direkte i slekt med Eichmann siden du kan foreslå å la folk med en sykdom bli DREPT fordi de ikke er produktive?

Hvis det hindrer de i å leve et fullverdig og lykkelig liv, ja. Før du retter en pekefinger mot meg så vil jeg bare si at jeg selv har Aspergers, og vet alt for godt hvor destruktiv og utmattende det er å leve med syndromet.

 

Anonymous poster hash: 7649a...7bc

Lenke til kommentar

Aspergers kan man lære å leve med på måter som gir helt ok livskvalitet, selv om man kan trenge assistanse til å tilegne seg det perspektivet, og komme dithen. Sånn sett er manglende lykke et midlertidig problem. Selvmord blir da igjen et svært permanent tiltak for å løse et midlertidig problem. Min psykologi-utdannede søster ville antagelig sagt at det ikke virker spesielt rasjonelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Er du direkte i slekt med Eichmann siden du kan foreslå å la folk med en sykdom bli DREPT fordi de ikke er produktive?

Hvis det hindrer de i å leve et fullverdig og lykkelig liv, ja. Før du retter en pekefinger mot meg så vil jeg bare si at jeg selv har Aspergers, og vet alt for godt hvor destruktiv og utmattende det er å leve med syndromet.

 

Anonymous poster hash: 7649a...7bc

Og så? Jeg lever med lunger som sakte men sikkert ødelegges men jeg er ikke så feig at jeg tar livet av meg av den grunn.

Til det har jeg har for mye å gjøre, og jeg er mest sannsynlig like asosial og umulig å forholde meg til som deg.

 

Slutt å syt, å gjør hva som helst annet...

Endret av Dufen
Lenke til kommentar

Vil bare informere at tingene du beskriver ikke gjelder alle med Aspergers. Har syndromet selv og fungerer fint sosialt og har ingen problemer med jobb eller å stifte familie. Det ville vært litt merkelig om kun en bestemt gruppe skulle fått tilgang til denne retten da alle kan slite med tingene du beskriver.



Anonymous poster hash: 2b165...a26
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Aspergers kan man lære å leve med på måter som gir helt ok livskvalitet, selv om man kan trenge assistanse til å tilegne seg det perspektivet, og komme dithen. Sånn sett er manglende lykke et midlertidig problem. Selvmord blir da igjen et svært permanent tiltak for å løse et midlertidig problem. Min psykologi-utdannede søster ville antagelig sagt at det ikke virker spesielt rasjonelt.

Det kan man også si til de som lever med kroniske smerter/fysiske plager, men allikevel er det mindre kontroversielt og mer akseptert for de å søke assistert selvmord enn for oss med Aspergers, eller andre syndromer. 

 

Alle mennesker har emosjonelle behov, og behov for å oppleve kjærlighet og ha kontakt med andre mennesker, selv de med Aspergers. Når denne muligheten nærmest blir tatt fra deg som følge av at dine sosiale evner er nesten lik null, er det ikke rart mange får et "dårligere" liv enn andre og er generelt mer ulykkelige. Jeg vil ikke påstå at dette er et midlertidig problem. 

 

 

 

 

Er du direkte i slekt med Eichmann siden du kan foreslå å la folk med en sykdom bli DREPT fordi de ikke er produktive?

Hvis det hindrer de i å leve et fullverdig og lykkelig liv, ja. Før du retter en pekefinger mot meg så vil jeg bare si at jeg selv har Aspergers, og vet alt for godt hvor destruktiv og utmattende det er å leve med syndromet.

 

Anonymous poster hash: 7649a...7bc

Og så? Jeg lever med lunger som sakte men sikkert ødelegges men jeg er ikke så feig at jeg tar livet av meg av den grunn.

Til det har jeg har for mye å gjøre, og jeg er mest sannsynlig like asosial og umulig å forholde meg til som deg.

 

Slutt å syt, å gjør hva som helst annet...

 

Burde vel være opp til hver enkelt hva man gjør med livet sitt. Jeg leser artikler om mennesker som får massiv støtte fordi de reiser til Sveits og velger å gjøre slutt på lidelsen sin, men det gjelder oftest fysiske plager og ikke psykiske.

 

"Slutt og syt" ja. "Skjerp deg" osv. Sånne kommentarer tror jeg mange av oss med Asperger kjenner har hørt før. Det er vel en del av problemet at samfunnet ofte forventer like mye av oss som andre "normale", selv om vi lever med et enormt handikap og må jobbe tusen ganger hardere bare for å oppnå og klare små ting i hverdagen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7649a...7bc

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, slike folk har ikke behov for assistanse. Vil de ta sitt liv, så værsågod! Det er lett som fot i hose, og ingen kan stanse deg..
Assistert selvmord kan være aktuelt for pasienter som ikke er fysisk i stand til å utføre sitt forsett. Men de som er for feige til selv å gjøre det, bør ikke ha anledning til å lempe drittjobben over på andre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Aspergers kan man lære å leve med på måter som gir helt ok livskvalitet, selv om man kan trenge assistanse til å tilegne seg det perspektivet, og komme dithen. Sånn sett er manglende lykke et midlertidig problem. Selvmord blir da igjen et svært permanent tiltak for å løse et midlertidig problem. Min psykologi-utdannede søster ville antagelig sagt at det ikke virker spesielt rasjonelt.

Det kan man også si til de som lever med kroniske smerter/fysiske plager, men allikevel er det mindre kontroversielt og mer akseptert for de å søke assistert selvmord enn for oss med Aspergers, eller andre syndromer. 

 

Alle mennesker har emosjonelle behov, og behov for å oppleve kjærlighet og ha kontakt med andre mennesker, selv de med Aspergers. Når denne muligheten nærmest blir tatt fra deg som følge av at dine sosiale evner er nesten lik null, er det ikke rart mange får et "dårligere" liv enn andre og er generelt mer ulykkelige. Jeg vil ikke påstå at dette er et midlertidig problem.

 

Hva en person som utforsker mulighetene for å ta sitt eget liv ikke anser som et midlertidig problem, bør en i aller høyeste grad ikke ta vedkommendes ord for. Det er ofte vedkommendes egen oppfatning i en emosjonell tilstand som hindrer rasjonell tenking. Hva en heller kan ta stilling til er hva definisjonen på "permanent" og "midlertidig" er, og hvilke tilstander som fortjener de betegnelsene. En problematisk tilværelse er midlertidig og kan bedres. Selvmord medfører en permanent tilværelse som ikke kan bedres.

 

Mindre kontroversiellt: ja! Ved uhelbredelige somatiske sykdommer som forårsaker en høy grad av fysisk lidelse og som er garantert å ha et dødelig utfall. Selv da er det ikke ukontroversiellt, men noe mindre kontroversiellt.

Aspergers som "lidelse" stiller ikke i nærheten av samme klasse. For mange som har Aspergers oppleves det knapt som "lidelse" engang.

 

Folk med Aspergers er ikke en monolittisk gruppe, det er like stor forskjell mellom individer der som det er blant NT. Mange lever relativt normale liv med Aspergers uten noen spesiell opplevd "lidelse" overhodet, selv om man er klar over at man er litt annerledes på visse områder. Slik er det også en del i det psykologiske fagfeltet som anser Aspergers, mer en annerledeshet enn lidelse, og på visse måter ikke engang en "sykdom". Så Aspergers i seg selv burde ikke være et kvalifiserende kriterie for å gå Kevorkian på seg selv. Den gruppen som sliter med Aspergers kan trenge litt hjelp med å komme seg over kneiken man kan oppleve som uoverkommelig fra eget perspektiv. Selvmord kan virke fristende for et mindretall, men det er en absolutt og permanent "løsning" som fjerner enhver mulighet for å komme seg over noen som helst kneik. Det er ikke slik man behandler Aspergers.

 

Forøvrig kan det samme sies om homofile som sliter med sin identitet, men jeg vil understreke at jeg ikke påstår at homofili er noen lidelse. Noen anser også det som en "annerledeshet", og en del av dem sliter hardt med sitt eget perspektiv på livet. Perspektivet kan man gjøre noe med, og persepsjon og selvbilde, og opplevd lykke osv. kan det gjøres noe med. Aspergers tar ikke livet ditt, men dine handlinger kan gjøre det. Selvmord eliminærer alle muligheter, Derfor er det å anse som en permanent løsning på et midlertidig problem.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165

Lærte at forloveden til broren min har Aspergers nå nylig, etter hele 4 år, bare for å understreke hvor vidt forskjellige folk med denne diagnosen er.

Lenke til kommentar

Jeg kjenner flere som har aspergers , det er også enorm forskjell på hvordan aspergers slår ut avhengig av om du er mann eller kvinne.

Jeg er mer redd for ringvirkningene en slik løsning med å muliggjøre å ta livet sitt vil ha på de med aspergers , jeg tror at mange hadde tatt livet av seg og ikke nødvendigvis fordi de "må det" men fordi de tror det er riktig og at samfunnet ønsker det. Ganske skremmende tanke føler jeg i alle fall.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...