zorry

Må vi jamme GPS selv også da? 😀 Det var i hvert fall noen bilder tidlig under krigen som viste at russiske flygere improviserte sin navigasjon ved å feste smarttelefoner i cockpiten...

For å holde et diktatur gående må man passe på to ting: Å rekruttere mange nok tilhengere til at de kan kontrollere resten av befolkningen. Det neste man må passe på er å holde befolkningen fast i en lammende frykt. De som er tilhengere påfører resten av folket frykt. Dette skjer ved regelmessige påminnelser i voldelige ofringer. Navalnjy er det perfekte offer fordi alle får høre om drapet samtidig som at det er et tydelig signal om at ingen er trygge. Men tilhengerne må heller ikke føle seg trygge. Deres frykt er at de når som helst kan bli forvist ut av "trygg" gruppe og da fort vekk brukes som neste eksempel for fryktbygging. Navalnjys død er nok bare en del av forberedelsene før "valget". Kanskje blir Girkin neste? Uansett ser det ut til at russerne velger den drapsmetoden de tror vil gi best effekt. Gift kan jo være ekstremt smertefullt...

Jeg tror også endel som drev gårdsbruk hadde 3 måneder rekruttskole og så ble overført direkte til HV.

For de som blir kalt inn i januar, april og oktober ødelegger dagens ordning ofte 2 studieår? Tidligere var rekruttskolen for infanteriet 3 måneder. Jeg tror at man fremdeles kommer langt med det så lenge de månedene benyttes effektivt nok. En kamerat av meg ble innkalt som jeger med en god del mer intens rekruttskole enn vanlige infanterister og han hadde heller ikke mer enn 3 måneder før han ble sendt til indre Troms til en krevende tjeneste med drøyt 150 døgn i telt med forsvarets gamle feltrasjoner å leve av. Et av formålene med å kalle inn alle (nesten) er vel også å dele byrden og å få tilbake en generell forståelse for at et forsvar er nødvendig. Så kall gjerne inn som tidligere vil jeg si.

Hva tøver du med her da? Allmenn verneplikt har aldri blitt fjernet i Norge. Tvert om har den blitt utvidet til at også kvinner kan bli stridende. Det som må endres er at folk faktisk kalles inn i tilstrekkelige antall. For min del tenker jeg at man kan differensiere lengden på førstegangstjenesten mer. 6 måneder bør være nok til å oppnå en betydelig kompetanse samtidig som man ikke "stjeler" så mye tid fra unge gutter og jenter. At noen typer oppgaver krever lengre opplæring og tjeneste er selvfølgelig, men da bør det også kompenseres bedre gjerne i form av studiepoeng eller sivilt anvendelig kompetanse. Det er også helt nødvendig å bygge opp en større gruppe med profesjonelle soldater og et offiserskorps som er stort nok. Telemark bataljon er grei å ha, men vi bør nok ha kanskje 10 slike til? Jevnlige oppfriskninger er som du påpeker helt nødvendige. Jeg tror vi har endel å lære av Finland på dette området. De har etter sigende flere hundre tusen frivillige som trener jevnlig. Forsvaret har aldri tenkt særlig mye på hvordan tjenesten belaster den enkelte. Det må endre seg slik at man organiserer seg bedre og oppnår det som er nødvendig uten at folkene føler at de kaster bort tiden.

Det som er viktigst når det kommer til stykket er hvilken militær kapasitet disse pengene kjøper og om denne kapasiteten er tilstrekkelig. Og da er det vel lite som tyder på at Norge har gjort sin del av jobben i det siste. Resultatet av nedskjæringene er at vi nå i noen år kan regne med å måtte bruke vesentlig mer enn 2% for å komme tilbake der vi skal være. Og det gjelder ikke bare forsvaret, men også i forhold til sivil beredskap.

Jeg er dessverre ganske pessimistisk angående dette valget, jeg tror ikke stemmer i urnene vil samsvare med stemmene som blir talt opp hvis det faktiske resultatet ikke "passer" putin. Om det skal skje noen endring i Russland så må det nok skje et eller annet stort slik at veldig mange borgere reagerer samtidig. Slik det er nå er det bare løsrevne episoder som er enkle å slå ned. Opprøret til Prigo i fjor kunne kanskje ha vært en slik gnist om tidspunktet hadde vært riktig. Et annet scenario som kanskje er mer realistisk er at noen av russlands landområder kan løsrive seg og at den gamle unionen dermed forvitrer videre. Kalingrad ligger jo isolert til om det skulle oppstå en folkebevegelse der. Tsjetsjenia har jo tidligere forsøkt og kan kanskje igjen reise seg om den russiske millitærmakten blir tilstrekkelig svekket. Kina kan jo blande seg inn borte i østen uten at det nødvendigvis er noen fordel annet enn at russerne da i større grad må vende oppmerksomheten dit. Et Kina med direkte tilgang til de naturressursene russerne nå har er neppe noen ønskesituasjon for vesten.

Jo, A/S Norge har blitt drevet etter nesten utelukkende bedriftsøkonomiske prinsipper de seneste årene og sendrektigheten nå og vår manglende beredskap er et direkte resultat av denne skakkjøringen. Vi har brukt for lite på forsvar og nå kommer regningen og den blir ikke liten. Ikke rart de vegrer seg politikerne. For en forholdsmessig reaksjon på russernes aggresjon er den de har satt i gang i Polen. Der er kanskje til og med viljen større enn evnen. Her på berget har vi forsåvidt råd, men at dette kan svi på økonomien vår er det ingen tvil om slik det ofte er når noe skal gjøres på alfor kort tid. Hva amerikanerne gjorde under 2. verdenskrig og hva regjeringen kan gjøre nå er igrunnen helt uintressant opp mot det regjeringen faktisk gjør. Å skylde på Nammo for at regjeringen er tilsynelatende handlingslammet er ikke rett.

Hele problemet bunner i en altfor stor tillit til at bedriftsøkonomiske betraktninger er det beste/eneste verktøy for å styre samfunnet. Økonomiske vurderinger er selvsagt ok til sitt bruk, men som eneste styringsverktøy så gir de ingen rom for beredskap. De gir heller ingen rom for strategiske valg; bare rent kortsiktige økonomiske valg opp mot neste års utbetaling av aksjeutbytte. Det er derfor vi har blitt så altfor avhengige av Kinas produksjonskapasitet og har bygget opp deres kompetanse samtidig som vi har bygget ned vår egen. Økonomer svever f.eks. i den villfarelsen at man kan gjøre design i Vesten og så få tingene produsert i Kina. I det kortsiktige perspektivet går det ganske bra fordi vi fremdeles har konstruktører som kjenner fremstillingsprosessene. Når disse konstruktørene pensjonerer seg vil dette ikke lenger fungere, siden en konstruktør må ha nitidig kjennskap til fabrikasjon for å kunne gjøre jobben. Kombinert med en forståelse av verden der man tenker at vi er "venner" over hele kloden er dette livsfarlig. De personene som vi samhandler med direkte kan nok bli våre venner på ekte, men systemet i f.eks. Kina eller russland er slik at man ikke er venner med noen bortsett fra nær familie og kanskje noen få til. Og på regjeringsplanet er de overhodet ikke venner med hverandre innad i et land en gang. Hvis Nammo som du sier skal investere noen milliarder kroner så vil antagelig det gå direkte ut over neste aksjeutbytte, Nammos aksjekurs og både statens inntjening og Nammoledernes lønn. Skal dette problemet løses må staten faktisk ta det ansvaret det er å opprette nødvendig beredskap på egen kappe. Nammo er pålagt å jobbe etter bedriftsøkonomiske prinsipper og kan ikke som du tenker bare kjøre på uten videre. Markedet akkurat nå tilsier jo kanskje at Nammo burde gunne på, men nå som vi har fått coronapandemien litt på avstand så vet vi jo også hvor fort politikerne våre glemte lærdommen derfra da de kuttet i stillinger på Folkehelseinstituttet. At Nammo vil ha sterke, bindende garantier fra disse vinglepetterne skjønner jeg godt. Produksjon og salg av ammunisjon er jo også en spesiell bransje. Akkurat nå som krigen pågår får jo alle solgt så mye de kan greie å produsere. Når krigen slutter er derimot situasjonen nok en helt annen. Da vil kjøp og opprettholdelse av produksjonskapasitet sikkert bli styrt av politiske sikkerhetsvurderinger i tillegg til rent økonomiske. Muligens vil da Nammo ende opp i en vanskeligere situasjon enn før krigen. Hvis f.eks. Rheinmetall har oppabeidet stor kapasitet kan dette gå ut over mulighetene til Nammo. Da vil konkurransen mellom de to kunne medføre at Nammo som er ganske mye mindre går dukken om de ikke har tatt de rette forholdsreglene og ikke overinvestert. Løsningen er uansett at staten finner en modell der beredskapen opprettholdes parallelt med at Nammo driver sin butikk videre. Eventuelt at Nammo kjøpes tilbake og blir nasjonalisert igjen. Når det gjelder beredskap er det kanskje mest fornuftig om den opprettholdes under full statlig kontroll. Politiet, millitæret og helsevesenet må nok få tildelt nye midler som er forbeholdt beredskap. Helst på en slik måte at det i tillegg kan gavne den daglige driften og gjerne slik at alle disse etatene deler på ressurser der det ewr mulig. Et eksempel kan være flere helikoptere som kan benyttes av alle tre grenene etter behov. Eller personell med kompetanse på tvers av fagene. Regjeringen la vel inn en bestilling på granater på drøyt 2 milliarder i fjor. Hvis man tenker at det skal bygges ny fabrikk, kjøpes inn materialer, læres opp nyansatte og utbetales lønninger så sier det seg selv at det er ganske lite i forhold til en nyinvestering på ca en milliard. Medmindre det altså betales en temmelig drøy overpris. At regjeringen brukte omtrent et år fra det ved krigens start ble klart at våre lagre er for små, til de la inn bestillingen sier mye om hvor inngrodd økonomisk de tenker. Kanskje er krigen over om vi venter litt? Kanskje ordner USA det for oss slik de har gjort tidligere? Dette er nok spørsmål disse tullingene har stilt seg. De er av samme kvalitet som forsvarsministeren som besluttet at mobiliseringen skulle skje pr brev morgenen den 9 april 1940. Og vår nåværende forsvarsminster Hr Gram i hu brukte 2 år fra han stod og forklarte det norske folk at vi ikke har det minste snev av luftværn til noen av våre byer til han faktisk var i stand til å legge inn en egentlig for liten bestilling. Om jeg ikke husker feil presterte til og med noksagten å si noe om at de to NASAM-systemene våre kan flyttes fra Evenes og Ørlandet. Politisk ser det i det hele tatt ikke så bra ut i Norge. Om Sindre og Erna Innside skulle komme tilbake så har jo hun vært minst like økonomisk orientert som AP i sin iver etter stordriftsfordeler og privatisering. Pussig nok er vel togdrift der NSB hadde en perfekt størrelse i forhold til hvor komplekst det er å drive et togselskap, det eneste eksempelet på at hun har ønsket å dele opp. Kanskje ble ønsket om privatisering for stort til at man kunne ta hensyn til det økonomiske? Det beste vi kan håpe på er kanskje at Jensern har fått nok realitetsorientering i sin tid i NATO og at han kommer tilbake og tar et tak for Norges forsvar? Ukraina trenger hjelp nå og det faktum ser det desverre ikke ut til at har trengt inn i regjeringlokalenes sfære. Er det tykke vegger eller bare tykke hoder der?

Ingen ville vel kjøpe disse missilene om ikke russerne kunne dokumentere treffsikkerheten? Så selv om missilene skulle ha noe dårligere treffsikkerhet enn innenfor 2-3m så er det med en treffsikkerhet på 50m fremdeles helt tydelig at missilene i denne omgang nok har blitt siktet inn mot sivile mål. Måten Ukraina har greid å holde sitt flyvåpen operativt på tilsier vel også at russerne sliter med å plukke ut militære mål av betydning og derfor fortsetter med sine meningsløse, militært sett bortkastede og rett og slett ondskapsfulle angrep på sivile.

Hadde du satt pengene i en bank hvis du visste at de kunne bli konfiskert uten videre? Poenget er ikke akkurat russernes penger, men snarere at en slik handling rokker ved hele verdens banksystem. Hvis man ikke kan stole på systemet vil det kunne medføre store konsekvenser for verdenshandelen. Man må ha et juridisk grunnlag for et slikt beslag som kan aksepteres som "riktig" av de som putter verdier inn i systemet, ellers faller systemet fra hverandre.

Store transformatorer for høyspenning utvikler en god del varme under drift og inneholder derfor gjerne store mengder olje som brukes til kjøling. Disse transformatorene plasseres derfor gjerne for seg selv eller i rom med betongvegger/tak på flere sider slik at en eventuell brann styres i ønsket retning. Slik sett er jo transformatorer ideelle mål for sabotasje siden de er helt nødvendige for driften og samtidig inneholder så mye olje at en ganske liten "gnist" kan medføre totalhavari. Men det er sikkert også helt andre ting som kan forårsake en slik brann: lynnedslag, dårlig vedlikehold, uregelmessigheter i innkommende spenning er bare noe jeg gjetter på at kan få slike følger.

En annen åpenbar grunn til å skyve frontlinjen over på motsatt bredd er vel at de dermed antagelig minsker presset mot selve Kherson by? Om de klarer dette ved en relativt beskjeden og kontrollert innsats er jo mye oppnådd.

Tøv, denne kunstige høyden er bygget om til en festning og er neppe særlig enkel å ta tilbake om ukrainerne har mistet kontrollen der. Klasebomber virker dårlig når soldatene har gode dekningsrom. Det er forjævlig at ikke vi i vesten kan få opp dampen og levere nødvendig ammunisjon og utstyr hurtig nok. Tapet av høyden skyldes nok mest sannsynlig at det ikke var nok klasebomber tilgjengelig lokalt til å håndtere den endeløse strømmen av zombier. Dette er jo en forsvarers dilemma; hvor skal jeg plassere ressursene for å håndtere neste angrep? Ukraina har en lang front å ta hensyn til og når det blir slike intense krigshandlinger som rundt Adiivka skal det godt gjøres å få forsyningene fram i tide. Nå må det vel snart være på tide å utstyre ukrainerne med napalm?

Kan vel være greit å påpeke at etterretningsrapporten ikke inkluderer Wagnersoldater. Antagelig inkluderer den heller ikke de frivillige/tvangsrekrutterte fra de okkuperte områdene. Så om tallene er betydelig større enn 480000 er ikke det helt utrolig i min verden. Prigo selv sa vel at 22000 wagnersoldater var døde og 40000 skadde etter at Bakhmut var erobret. At "skyttervesenet" i både Luhansk og Donbas også har hatt betydelige tap er det vel ikke så kontroversielt å tro heller. Forøvrig kan jeg være enig i at om en prest kaster ut et tall på 1 million så kan det like gjerne være fordi dette er et "rundt" tall som understreker alvorligheten og ikke fordi han faktisk kjenner det riktige antallet falne/sårede.