Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Ja, jeg er rammet av Tinnitus - sjekk ut denne!


Anbefalte innlegg

Fikk tips om denne siden:

http://www.audionotch.com/

 

 

Så prøvde jeg meg fram. Det er mulig at min MusicAngel ikke er god nok til å gjenskape lyder. Men, fikk en sånn subjektiv tro på at kanskje 11800 Hz er riktig frekvens min pipelyd ligger på.

 

Prøv det ut her. Ingen konto behøves:

http://www.audionotch.com/app/tune/

 

Jeg føler at min lyd på 11800 Hz har en blanding med Triangle Wave og BB Noise i seg.

 

Jeg har også en sekundær tinnituslyd som jeg kan høre når jeg skal legge meg til å sove. Den er mer brummende. Og med MusicAngel som høytaler så greide jeg ikke å gjenskape den med AudioNotch. Enten så er høytaleren for svak i det frekvensområdet, eller så er AudioNotch ikke feilfritt for det frekvensområdet.

 

Grattis til Teknofil.no for å ha fokusert på tinnitus som tema:

http://www.teknofil.no/artikler/tinnitus-er-ikke-som-en-vanlig-lyd-den-dekker-hele-hjernen/186034

 

oresus_shutterstock2.628x353.jpg



Anonymous poster hash: 825b0...007
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du kan ta en tur/ lege må vel søke deg inn på øre nese hals avdeling hvor du enn bor og få skikkelig måling.

Jeg har 5800HZ , var veldig slitsomt i begynnelsen men nå etter 9 år er jeg mer vant med det.

Fikk pute med høytalere i som jeg spilte musikk på :)

Angrer du på de tusen timene med pute-musikk? :p

Lenke til kommentar

TS her. Eh, nei.

 

Jeg syntes den var spennende av den grunn at man kan forsøke lete fram lyden. Man kan spille den til andre og kanskje få litt medlidenhet. Har ikke prøvd sistnevnte, før her i tråden.  :)

 

Om det hjelper å spille lyden som terapi. Godt spørsmål Malvado.

 

Det finnes ingen formel for behandling som hjelper for alle de som har tinnitus og/eller hyperakusis. Det kan bli et livslangt søk etter løsning. Eller man kan være griseheldig og komme over den rette behandlingen.

 

Jeg deltok på et tinnitusmestringskurs for en 3 år siden. Det var inspirerende for en som til da kun hadde hørt at det er lite man kan gjøre for deg.

 

Jeg har også lest at medisiner ikke hjelper. Det er en sannhet med modifikasjoner har jeg etterhvert lest meg til. For enkelte så kan det å lindre en bakenforliggende årsak som f.eks. depresjon ha grei virkning. Men, det betyr ikke at det hjelper for flertallet for det om.

 

Det sitter i nervesystemet sies det. På mestringskurset ble amygdala nevnt. Og det er lite man kan gjøre når hjernen forsøker å lete opp tinnituslyden kontinuerlig. Om du får ro et øyeblikk, så står hjernen klar for å kompensere og skru på tinnitus igjen.

 

På mestringskurset fikk jeg vite at det var håp. Det var faktisk det mest viktige man kunne høre. Altså å ikke gi opp. Det merket jeg.

 

For i starten er man utrolig fokusert på lidelsen, og det gjør bare vondt verre. Det er naturlig at man snakker mye om det i starten. Fordi det kan være helt ulidelig jævlig å gå med den lyden, uten å kunne slå noe av.

 

Jeg har lest at man skal forsøke å unngå å diskutere det med andre tinnituslidende. Nettopp av den grunn at det gjerne gjør vondt verre. Det betyr ikke at man aldri skal kunne snakke om det, men det blir kanskje feil å skulle gå i en selvhjelpsgruppe med likesinnede, det er det som er cluet.

 

Jeg har selv hatt det litt opp og ned. Jeg møtte veggen på jobb, ble sykemeldt, gikk til lege, til udugelige ØNH-leger. Til slutt kom jeg på mestringskurs. Der var det hjelp i at man ikke bare skal legge seg ned og gi opp.

 

Jeg har siden slitt med både depresjoner og angst. Jeg har også hatt hjerterytmeforstyrrelse, som ser harmløst ut etterhvert. Men, det gjorde ikke angsten noe mindre. Nå har jeg vært til CT-skanning av hjerte. Så nå er jeg forhåpentligvis ferdig med hjerteangsten, jeg kan ihvertfall håpe på det. Det var ingen antydning til plakk på de viktigste årene som forsyner hjertemuskelen. Det i en alder av 42 år.

 

Jeg har opp igjennom ungdommen spis sånn halvusunn mat. Jeg er heller ikke redd for sjokolade. Men forsøker å styre så mye over på mørk sjokolade som mulig. Å få bekreftet at jeg er rimelig sunn innvendig er en god følelse.

 

Jeg lurer på om det kan være noe skjelettmessige ting som kan skape tinnitus. Hvis ikke så er det kanskje bare depresjonen eller noe jeg ikke har innsikt i enda. Det er så utrolig mange grener man kan velge å prøve ut. Det vil sannsynligvis koste noen kroner å prøve litt av hvert.

 

Jeg har ikke funnet løsningen. Men, merker at stress er veldig negativt på meg. Også det å forsøke å ikke tenke på tinnitus gjør meg ihvertfall ikke værre. Tror det er en bra taktikk. Jeg får heldigvis sove om nettene. Stakkars de søvnløse. Stakkars de med selvmordstanker.

 

Det var en gang jeg oppdaget den sekundære tinnituslyden som er mer brummende av seg. Da fikk jeg ikke sove. Jeg lette høyt og lavt, inne og utenfor husveggene. Slapp å lete inni husveggene  :rofl:

Til slutt gikk det bare opp for meg. Åh helvete, det er en sekundær tinnituslyd, som jeg aldri før hadde vært oppmerksom på. Etter den oppdagelsen så forsvant den ikke, og den er der muligens fremdeles. Men, den har jeg omtrent glemt at er der. Heldigvis. Før jeg oppdaget denne sekundære lyden, så tror jeg det hadde gått en plass mellom et halvt til et helt år fra når jeg i mars 2011 oppdaget den høyfrekvente tinnituslyden.

 

På mestringskurset forteller de den provoserende meldingen at: "Tinnitus er bare en lyd"

 

Det er ikke bare bare å få høre, det må jeg få sagt. Men, jeg tror det er en viktig åpenbaring. For tinnitus er så mye mye mere enn kun en lyd.

 

En annen ting de lærte bort på mestringskurs var, at jo bedre allmenntilstand du kan klare å oppnå, jo mer sannsynlig er det at tinnitus går fra å være "Plagsom tinnitus" til å bli "Bare en lyd".

 

Man må kanskje regne med at det vil svinge litt mellom de to båsene. Og at det plagsomme kanskje kan komme tilbake igjen.

 

Jeg vet ikke. Men nå har jeg luftet litt av det jeg har vært borti.



Anonymous poster hash: 825b0...007
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tinnitus er bare en lyd og i det øyeblikket du innser det og har akseptert det blir livet mye enklere.

Kan godt være det høres provoserende ut men sånn er det bare.

Fokuser på problemet og irriter deg over det og lyden vil være der fra morgen til kveld sekund for sekund mens når du aksepterer at det er sånn så vil den forsvinne deler av tiden for du er opptatt med andre ting.

Hjernen har en fin egenskap å ignorere ting som ikke er viktig for den og således kan lyden forsvinne i perioder fordihjernens eier ikke fokuserer på den.

Funker i hvertfall for meg og mulig det hjelper å være en stor ignorant.

I det øyeblikket jeg tenker på den er lyden tilbake men jeg har hatt tinnitus siden 1998.

Det verste jeg kan gjøre er å sette meg ned i et helt stille rom uten noe og gjøre.

Tror nok det stemmer godt at jo bedre almentilstand man har jo bedre blir det for stress og bekymringer gjør tinnitusen værre for min del.

Hot tips, ha Emperor på øret så har ikke tinnitusen en nubbsjanse.

Endret av perpyro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Leste dette innlegget i fra en annen tråd nå:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1662988&do=findComment&comment=22484521

 

Øresus er en psykisk lidelse. Forskning tilsier at tinitus"lyden" er svært lav(30 db?), men kan bli veldig dominerende, om man lar den bli det. Aksepter at lyden er der, og slutt å "hør etter". Da vil man garantert oppleve en stor forbedring. I mange tilfeller kommer lyden fra blodgjennomstrømming i nakken. Kiropraktor kan hjelpe om man har låsninger. Trening hjelper, men det suser gjerne litt ekstra i tiden rett etter man har trent, om det er nakkesus man har. Hilsen en med øresus som jeg ikke legger merke til lenger. Bortsett fra akkurat nå..

 

 

Psykisk lidelse? Synes den konklusjonen virker unyansert ut. At det sitter i nervesystemet ja. Men psykisk lidelse.. Hvorfor finnes det da folk med øresus som ikke plages av det?

 

Hvordan kan man måle en lydstyrke på noe som er en høyst subjektiv oppfattelse? Det er jo bare i ekstremt sjeldne tilfeller at tinnitus har en fysisk årsak, hvor andre utenforstående faktisk kan lytte til samme lyd som den som lider av det.

 

Å akseptere at lyden er der, det har man ikke noe valg om. Den er der, den går ikke vekk også videre. Slutte å høre etter er det ikke alle som mestrer. Man behøver vel ikke være psykisk syk fordi man sliter med å ignorere noe?

 

Om noen sitter og stikker nåler i ryggen din, som er dyppet i saltoppløsning. Jeg vil påstå at du vil ha problemer med å skulle ignorere det.

 

Trening er fornuftig. Bare man ikke overdriver. Overdrive kan man gjøre med det meste. Fysisk fostring med det for øyet å bedre den allmenne helsetilstanden, det er bra det!



Anonymous poster hash: 825b0...007
Lenke til kommentar

Nei, det er absolutt ikke en psykisk lidelse, men at det kan føre til diverse psykiske problemer er det nok mange som kan si seg enig i. Jeg gikk i hvert fall rett ned i kjelleren og sto på randen av selvmord da jeg først fikk tinnitus. Jeg fikk ikke sove, var midt i eksamenstida på høgskolen, fikk angstanfall hver eneste natt, gråt halve dagen og så ikke for meg noen framtid i det hele tatt. Nå har det gått tre år og jeg har blitt mer vant til denne rakkern, og til og med lært meg å sove i et stille rom.

 

Sånn jeg ser det er det bare et sunnhetstegn at man reagerer på å få tinnitus. Da ser du at kroppens forsvarssystem er i orden. Men etter hvert kan det jo bli et veldig stort problem hvis man ikke greier å skru av denne panikk-knappen. For meg var det antidepressiva som løste problemet, men det betyr jo ikke at tinnitus er en psykisk lidelse, det betyr at jeg fikk psykiske lidelser av tinnitus.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg selv sliter meg igjennom depresjon og angst helt uten medisiner. Det er en tøff ting innimellom, men det gir meg også best kontakt med kroppens signaler. Jeg er en sånn type som tror det er viktig å lytte på hva kroppen varsler om, framfor å skulle dope seg over kneika.

 

Samfunnet vil kanskje ha det annerledes, og det er kanskje derfor Staten også har lagt tilrette for så mange pillepush'ere.

 

Jeg har tenkt som så at når jeg når kjelleren, så kan jeg heller revurdere om medisinering er fornuftig. I fortiden for over 15 år siden, så prøvde jeg ut Fontex (synonymt Prozac, Fluoxetine). Den gang var det nyttig for meg, fordi jeg var i kjelleren. Men, siden den opplevelsen så har jeg greid å holde meg over kjelleren, selv om jeg har vært deprimert og angstfull.

 

Angst er jo ikke godt å oppleve i det hele tatt. Og det var noen ganger i 2013 og 2014 jeg virkelig vurderte om jeg skulle holde ut eller la meg medisinere av pillepush'ere. Valgte da å stå medisinfri.



Anonymous poster hash: 825b0...007
Lenke til kommentar

Nei, det er absolutt ikke en psykisk lidelse, men at det kan føre til diverse psykiske problemer er det nok mange som kan si seg enig i. Jeg gikk i hvert fall rett ned i kjelleren og sto på randen av selvmord da jeg først fikk tinnitus. Jeg fikk ikke sove, var midt i eksamenstida på høgskolen, fikk angstanfall hver eneste natt, gråt halve dagen og så ikke for meg noen framtid i det hele tatt. Nå har det gått tre år og jeg har blitt mer vant til denne rakkern, og til og med lært meg å sove i et stille rom.

 

Sånn jeg ser det er det bare et sunnhetstegn at man reagerer på å få tinnitus. Da ser du at kroppens forsvarssystem er i orden. Men etter hvert kan det jo bli et veldig stort problem hvis man ikke greier å skru av denne panikk-knappen. For meg var det antidepressiva som løste problemet, men det betyr jo ikke at tinnitus er en psykisk lidelse, det betyr at jeg fikk psykiske lidelser av tinnitus.

Du løste jo problemet ved å akseptere at lyden er der. Det største problemet med tinitus er jo at man henger seg opp i lyden(psykisk, ikke fysisk grunnlag for å fiksere). Det er dette jeg prøver å få frem.

Lenke til kommentar

 

Leste dette innlegget i fra en annen tråd nå:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1662988&do=findComment&comment=22484521

 

 

 

Øresus er en psykisk lidelse. Forskning tilsier at tinitus"lyden" er svært lav(30 db?), men kan bli veldig dominerende, om man lar den bli det. Aksepter at lyden er der, og slutt å "hør etter". Da vil man garantert oppleve en stor forbedring. I mange tilfeller kommer lyden fra blodgjennomstrømming i nakken. Kiropraktor kan hjelpe om man har låsninger. Trening hjelper, men det suser gjerne litt ekstra i tiden rett etter man har trent, om det er nakkesus man har. Hilsen en med øresus som jeg ikke legger merke til lenger. Bortsett fra akkurat nå..

 

Psykisk lidelse? Synes den konklusjonen virker unyansert ut. At det sitter i nervesystemet ja. Men psykisk lidelse.. Hvorfor finnes det da folk med øresus som ikke plages av det?

 

Hvordan kan man måle en lydstyrke på noe som er en høyst subjektiv oppfattelse? Det er jo bare i ekstremt sjeldne tilfeller at tinnitus har en fysisk årsak, hvor andre utenforstående faktisk kan lytte til samme lyd som den som lider av det.

 

Å akseptere at lyden er der, det har man ikke noe valg om. Den er der, den går ikke vekk også videre. Slutte å høre etter er det ikke alle som mestrer. Man behøver vel ikke være psykisk syk fordi man sliter med å ignorere noe?

 

Om noen sitter og stikker nåler i ryggen din, som er dyppet i saltoppløsning. Jeg vil påstå at du vil ha problemer med å skulle ignorere det.

 

Trening er fornuftig. Bare man ikke overdriver. Overdrive kan man gjøre med det meste. Fysisk fostring med det for øyet å bedre den allmenne helsetilstanden, det er bra det!

 

Anonymous poster hash: 825b0...007

At noen som har tinitus ikke reagerer på det vil jeg si er et argument for at tinitus er et psykisk problem, fremfor et fysisk. Ja det har et fysisk grunnlag, en faktisk lyd. Men, det blir som å si at disse fluene man har på øynene er et stort problem fordi noen reagerer veldig sterkt på dem. Sannheten er at hjernen filtrer ut 99 prosent av disse, og 99 prosent av lydene man har inne i hodet, om man klarer å la være å fokusere på det.

 

Måten man måler lyden på er å spørre den som har tinitus om å sammenligne lyden med reelle lyder som andre kan høre. Deretter måler man dette i Db.

 

Man er ikke nødvendigvis psykisk SYK, men jeg vil påstå at det er en psykisk lidelse. Man lider av sin egen fiksering.

Lenke til kommentar

jeg fikk tinnitus ved bruk av en ørepropp. øreproppen av merket (EAR gul) var kald og hard, og når jeg stappet inn øreproppen i øret, slik som jeg har gjort en tusen ganger, så merket jeg at det gjorde vondt. dagen etter virket ikke havle ansiktet, og et helvete øresus på høyre øre. et halvt år etter funker ansiktet igjen. men øresusen er der enda. man må se på øresusen som en venn, så jeg klarer meg fint. jeg vet om mange folk som har fått øresus etter og ha kjørt Harley med strakrør i flere år, så godt vi er flere som kan snakke sammen, og deler erfaringer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Måten man måler lyden på er å spørre den som har tinitus om å sammenligne lyden med reelle lyder som andre kan høre. Deretter måler man dette i Db.

 

Man er ikke nødvendigvis psykisk SYK, men jeg vil påstå at det er en psykisk lidelse. Man lider av sin egen fiksering.

 

 

Poenget mitt var at man ikke kan måle lyden, det er kun en subjektiv feedback man får. Altså blir "målingen" noe unøyaktig. Så har man spørsmålet, er "målingen" god nok til den bruken man har forespeilet seg?

 

Da bør du vel lage deg en egen diagnosegruppekategori, som ikke ligger under psykisk lidelse? Eller så må du finne noe som korrelerer med eksisterende diagnosemekanismer, og kalle det for det eller en avart av det.

 

Det kan være stigmatiserende for den som lider å få ymse stempler. Det er vel det som er den største faren ved å kalle det for en psykisk lidelse. Ellers er det å ha psykiske lidelser ikke særlig annereledes enn med andre sykdommer, men for pasienten så kan det være en stor forskjell.

 

Dette bør man være svært bevisst på når man definerer ting. F.eks. hører man til stadighet psykologer fortelle pasienter at, ja du har en personlighetsforstyrrelsesdiagnose eksempelvis, også fortsetter psykologen å si at du ikke nødvendigvis er særlig syk, og at du ikke nødvendigvis er satt i bås av det, og at du egentlig er like "normal" som alle andre. Diagnosen er jo ikke et problem for pasienten før det materialiserer seg som et problem. Det man tenker om seg selv er veldig viktig å ha fokus på. Pasienten skal ikke sitte igjen med nye problemer, bare fordi man har fått utlevert en diagnose.

 

Da har diagnosen ingen hensikt lengre. Fordi en diagnose skal være til hjelp for pasienten, spesiellt innen psykiatri. De somatiske tingene er så mye mere håndfaste, og et mere enten/eller greie å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 825b0...007

Lenke til kommentar

 

 

Måten man måler lyden på er å spørre den som har tinitus om å sammenligne lyden med reelle lyder som andre kan høre. Deretter måler man dette i Db.

 

Man er ikke nødvendigvis psykisk SYK, men jeg vil påstå at det er en psykisk lidelse. Man lider av sin egen fiksering.

 

Poenget mitt var at man ikke kan måle lyden, det er kun en subjektiv feedback man får. Altså blir "målingen" noe unøyaktig. Så har man spørsmålet, er "målingen" god nok til den bruken man har forespeilet seg?

 

Da bør du vel lage deg en egen diagnosegruppekategori, som ikke ligger under psykisk lidelse? Eller så må du finne noe som korrelerer med eksisterende diagnosemekanismer, og kalle det for det eller en avart av det.

 

Det kan være stigmatiserende for den som lider å få ymse stempler. Det er vel det som er den største faren ved å kalle det for en psykisk lidelse. Ellers er det å ha psykiske lidelser ikke særlig annereledes enn med andre sykdommer, men for pasienten så kan det være en stor forskjell.

 

Dette bør man være svært bevisst på når man definerer ting. F.eks. hører man til stadighet psykologer fortelle pasienter at, ja du har en personlighetsforstyrrelsesdiagnose eksempelvis, også fortsetter psykologen å si at du ikke nødvendigvis er særlig syk, og at du ikke nødvendigvis er satt i bås av det, og at du egentlig er like "normal" som alle andre. Diagnosen er jo ikke et problem for pasienten før det materialiserer seg som et problem. Det man tenker om seg selv er veldig viktig å ha fokus på. Pasienten skal ikke sitte igjen med nye problemer, bare fordi man har fått utlevert en diagnose.

 

Da har diagnosen ingen hensikt lengre. Fordi en diagnose skal være til hjelp for pasienten, spesiellt innen psykiatri. De somatiske tingene er så mye mere håndfaste, og et mere enten/eller greie å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 825b0...007

Det måles subjektivt fordi tinitus er subjektivt.

 

Ja, sikkert mange som ikke liker å bli kalt psykisk syk. Jeg er av den oppfatning at det ikke er noe verre enn å være fysisk syk. At noen ikke liker det burde fortsatt ikke stå i veien for å fortelle at kuren er psykologisk. Skal man la være å fortelle folk om det så man ikke sårer dem?

Lenke til kommentar

 

 

Det måles subjektivt fordi tinitus er subjektivt.

 

Ja, sikkert mange som ikke liker å bli kalt psykisk syk. Jeg er av den oppfatning at det ikke er noe verre enn å være fysisk syk. At noen ikke liker det burde fortsatt ikke stå i veien for å fortelle at kuren er psykologisk. Skal man la være å fortelle folk om det så man ikke sårer dem?

 

 

 

Men man har også andre som ikke har diagnosen som i samfunnet kan tenkes å stigmatisere det som noe som er kun psykisk. Det er ikke kun psykisk, selv om psykologhjelp kan være en av løsningene. Men plagsom tinnitus som er en lidelse, har ikke helt definerte og oppkjørte anbefalinger for behandlingsforløp.

 

Ofte så tilbys det ikke et behandlingsforløp en gang, fordi da skal du ha griseflaks i Norge, med dagens tilstand omkring tinnituskunnskaper. Fastleger mangler tinnituskompetanse. Øre-Nese-Hals spesialister mangler også tinnituskompetanse, tro det eller ei.

 

Hvordan skal så folk kunne forventes å ha tinnituskompetanse, og når du så forteller eller riktigere sagt påstår at det er en psykologisk ting, så er du med på å stigmatisere de tinnitusrammede. Årsaken til at du stigmatiserer dem, er at du plasserer det i en psykologi-bås. Ser du ikke det selv?

 

Det er feil å konkludere at det er psykologisk når det ikke foreligger bevis for at det er slik. Når det finnes hundrevis av forskjellige ting som har hjulpet "Petter", "Kari", "John", "Lisa" med flere, så kan man ikke si at behandlingen som hjelper består av en enkelt fastsatt kur. Ser du nå hvorfor det er feil å kategorisere det som psykologisk hvor man som regel tyr til en eller annen form for pille (medisin) !!!!!

 

At det er nevrologisk kan man enes om, men ikke mere. Det er ikke ensbetydende med psykiatri. For om du har en ødelagt synsnerve, så blir du svaksynt eller blind. Det kan ikke en Lykkepille fra psykiateren kurere deg for. Men, det er like fullt en nevrologisk ting man forholder seg til. Ser du litt klarere nå???

 

Anonymous poster hash: 825b0...007

Lenke til kommentar

Det heter seg at det skal gis "individuell tilpasset behandling". Fine ord, hæ!?

 

Dette skjermskuddet fra PDF-filen ovenfor er kun et lite utdrag av overveldende informasjon som ble samlet i år 2005. Så kan man spørre seg, har fastlegene etterutdannet seg? Har vi kommet lengre i løpet av alle disse 10 årene?

 

God lesning!

 

 

post-226106-0-28400800-1430775365_thumb.jpg

 

 

Denne unge fyren under på bilde har all grunn til å slå på frykt og fluktsenteret i hjernen, også kalt amygdala. Men, en tinnitusrammet har fullt kjør i amygdala, uten noen spesiellt god grunn.

 

Når man så er bittelitt på vei til å fjerne tinnituslyden, så vil hjernen slå på stortrommen, fordi tinnituslyden har over lengre tid blitt en tilvennet opplevelse, så vil fraværet av denne opplevelsen gi full fokus, slik at lyden letes fram igjen. Det er helt jævlig, men sånn fungerer faktisk hjernen mhp. det å lide av tinnitus.

 

Det verste fastlegen din kan gjøre er å fortelle at det ikke finnes hjelp å få. Det er totalt kunnskapsmangel hos slike fastleger. Det finnes en rekke ting som kan prøves ut, men det finnes ikke en entydig ting som hjelper absolutt alle som er rammet av tinnitus.

 

Det beste fastlegen din kan gjøre er å behandle dette som et behov for akutthjelp. Fordi i den første fasen etter at man har blitt oppmerksom på tinnitusen, så kan det faktisk forsøkes en del tiltak (uten at jeg vet hvilket som hjelper best selv), som kanskje kan stoppe tinnituslyden til å feste seg ytterligere i nervebanene. Altså tilvenningen ønsker man å unngå for en hver pris.

 

Årsaken til at man skal behandle tinnitus som akutt, er at jo tidligere man stopper det fra å feste seg ytterligere, jo enklere er det å avlære nervebanene denne tinnituslyden. Når man bikker over at det er helt innlært i nervebanene, så tar det betydelig lengre tid å avlære seg det.

 

Det er som sagt en rekke tiltak man kan forsøke, men det er smart å få en full fysisk utredning. Gjerne med MR av hode, nakke, kjeveledd.. Da har man utelukket en del ting når man sitter med data på at slikt er i orden. Fordi det kan sitte i skjelettet. Det kan sitte i øret. Det kan være en svulst i hjernen på pasient. Det kan, det kan, det kan.. være, det og det, eller det.. som er årsaken bak tinnituslydopplevelsen. Det er IKKE en entydig årsak. Hver pasient er helt forskjellig. Det kan være at flere pasienter deler samme årsak, for det var ikke det jeg forsøkte å utelukke. Men, det kreves individuell oppfølging.

 

Du kan heller ikke forvente å bare bli frisk over natten. Så det kreves en iherdig egeninnsats, i å kartlegge, prøve ut forskjellig. Ingen har sagt at dette er en enkel diagnose å skulle behandle! Ihvertfall finnes det ikke slik informasjon på bordet foreløpig. Å bare sitte på gjerdet og vente på en fremtidig løsning er bortkastet tid. Du kan ha flaks å kommer over løsningen ved å prøve og feile bort forskjellige tiltak. Det kan koste mye penger, men kan være verdt det, istedetfor å skulle lide seg igjennom livet.

 

 

post-226106-0-28985400-1430775577_thumb.jpg



Anonymous poster hash: 825b0...007
Lenke til kommentar

Denne siden var jeg ikke klar over. Men, for å vise omfanget av en ordentlig Tinnitusundersøkelse, så har jeg laget en quote tilfelle URL skulle endres. Den finner du nedenfor.
 
Selv har jeg aldri hatt en så grundig undersøkelse, ikke selv hos 4 forskjellige ØNH-spesialister. Hvorav den første ØNH-spes. jeg møtte var i utlandet. Jeg trodde jeg kunne ha en propp med ørevoks, og skyndet meg til en privatklinikk for å evt. få den fjernet. Hadde brukt google og lest at det kunne stille med en så enkel årsak. Den neste ØNH-spes. traff jeg i en norsk by på sykehus. Deretter traff jeg en ØNH-spes. som jeg fikk henvisning til for å be om å få delta på Mestringskurs ved et læringssenter. Det fikk jeg så tilbud om, og jeg deltok der. Deretter gikk det en stund, også oppsøkte jeg lege for å teste ut noe annet.
 
Ingen leger eller spesialister har utført alt som står i quote nedenfor. Jeg har etterhvert selv funnet i litteratur at en MR-undersøkelse var smart, så det fikk jeg henv. for gjennom fastlegen. Greit å få det gjort. Men ingen ØNH-spes. henviste meg til MR. ØNH-spesialistene jeg har møtt er dårlig skolert synes jeg. Alle fire sa at jeg sannsynligvis bare måtte leve med det. Quote kommer her:

 

Kilde: http://www.sshf.no/omoss_/avdelinger_/tinnitusklinikken_/ressurssider_/utredning_/Sider/side.aspx 

Utredning


Mål for legekonsultasjonen
Utelukke alvorlig bakenforliggende patologi. Viktig for å fjerne frykt.
Sykehistorien

  • Tidligere kjent hørselstap, øresykdom eller svimmelhet
  • Eksponering for støy, enten yrkesmessig eller i fritiden
  • Tidligere sykdommer, infeksjoner, traumer, medisinbruk. Kan tinnitus være en bivirkning?
  • Sosial og familiemessig bakgrunn
  • Sosiale vaner (røyk, alkohol, kosthold)
  • Kartlegge den subjektive opplevelsen av tinnitus
  • Hvordan høres lyden ut – ren tone, brusende, hvinende, fresende, buldrende?
  • Er den i begge ører eller bare det ene?
  • Er den mørk, lys eller mellomlys i tonen?
  • Varierer lyden (som pulserende eller ujevn) eller er den kontinuerlig?
  • Forstekes lyden ved tygging eller svelging?
En fullstendig undersøkelse innebærer
  • Grundig vurdering av øregang og trommehinne
  • For fastlege: Otoskopi for å sikre at det ikke er ørevoks og påvise annen ørepatalogi, mens det i spesialisthelsetjenesten foretas øre-nese-hals-status med otomikroskopi.
  • Test med stemmegaffel
  • Lytte på hals og området rundt det ytre øret med stetoskop
  • For noen: en nevrologisk undersøkelse med vekt på hode-hals-området
  • Sjekk av munnhulen med tanngard og bittforhold
  • Undersøkelse av kjeveledd og bløt gane
  • Øyeundersøkelse
  • Ulike hørselsmålinger
Spesifikk tinnitusanamnese
  • Otonevrologiske tilleggssymptomer
  • Vertigo
  • Nedsatt sosial hørsel
  • Lokk-/dottfornemmelse
  • Hodepine
Andre aktuelle symptomer
  • Nakke - /skuldermyalgi
  • Depresjonssymptomer
  • BT, eventuelt ytterligere klinisk undersøkelse etter symptomer
Audiogram
  • Symmetrisk eller asymmetrisk hørselstap
  • Type hørselskurve; diskant, bass eller bassengtap
  • Vurdering av ubehagsterskel
  • Eventuelt MR/CT av cerebrum/tinningbein; MR angio cerebrum, dopplerundersøkelse av halskar. Liberal praksis med billeddiagnostikk, spesielt hvis pasienten er engstelig.
Tinnitusvalør
  • Kontinuerlig
  • Pulssynkron
Debut
  • Tidspunkt for debut
  • Mulige utløsende faktorer
  • Livssituasjon ved debut
Kartlegging av tinnitus
  • Hva forverrer/bedrer opplevelsen av tinnitus?
  • Ensomhet – tinnitus i seg selv eller øvrige plager
  • Psykososial situasjon generelt - Familie / sosiale forhold (nettverk/hobbyer/fysisk aktivitet) / yrke (stressutsatt?)
  • Generell anamnese (vektlegger trivsel/problemer/konflikter)
Starte bearbeiding av tinnitusplagen
  • Informasjon om lyddannelsen fra ytre øre til auditive cortex.
  • Viktig ikke å lytte etter om lyden (tinnitus) fortsatt er der.
  • Når tinnitusplagen er som verst må pasienten prøve å finne aktiviteter han/hun liker, som tar oppmerksomheten vekk fra tinnituslyden.
  • Bakgrunnsstøy kan være gunstig for å dempe opplevelsen av tinnitus.  Bakgrunnsmusikk/radio kan eventuelt brukes ved innsovning.
  • Drive med aktiviteter som reduserer/fjerner tinnitusplagen.
  • Unngå utløsende faktorer.
  • Fysisk aktivitet/trening er viktig, spesielt før leggetid ved innsovningsvansker.
  • Vurdering av situasjonen som tinnitusplaget: Tiltak i hverdagslivet mht. jobbsituasjon.
Sykehistorien
Det å oppta en grundig sykehistorie er kanskje det viktigste skritt man kan ta overfor en pasient som klager over tinnitus. Den viktigste første informasjon å få er en nøyaktig beskrivelse av symptomet. Etiologien er til å begynne med en antagelse basert på tilgjengelig informasjon; de vanligste årsakene er støyeksposisjon, presbyacusis, acusticussvulster og vaskulære anomalier. Karakteren av symptomet kan beskrives som ringing, summing, buldring eller pulsasjon, og lyden kan være til stede i ett eller begge ører. Når den er bilateral, kan tinnitus være enten symmetrisk eller forskjellig i de to ørene. Ofte er det nødvendig å stille direkte spørsmål om frekvens på tinnitus og om lyden oppleves konstant eller intermitterende i takt med pulsen eller i sammenheng med tygging?
Bilaterale, pulserende symptomer er sannsynligvis ikke forbundet med vaskulære malformasjoner eller svulster, mens aggravasjon av symptomet ved tygging og svelging kan antyde palatal myoklonus. Det å få pasienten til å karakterisere tinnitus’ frekvens som enten høy- eller lavfrekvent kan være en hjelp med tanke på en diagnose (Ménières sykdom har som oftest en karakteristisk lavfrekvent, buldrende tinnitus). Vertigo, hørseltap og andre kraniale nerveskader (spesielt i hjernenerve nummer IX, X, XI og XII) bør også belyses.
Pasientens tidligere sykdommer, samt sosiale og familiemessige bakgrunn er også viktig å avdekke. Relevant informasjon angående infeksjoner og hvordan de er blitt behandlet, medisinske tilstander, kirurgiske inngrep og medisiner må fram. I tillegg må en skaffe seg en oversikt over eventuell støyeksposisjon (både på fritiden og i yrket), sosiale vaner (røyking, drikking og kosthold) samt opplysning om eventuelle tidligere traumer. En bør også få fram opplysninger om hørselstap, tinnitus og medisinske sykdommer i familien. Det er blitt vist at opp til 50 % av glomussvulster er arvelige knyttet til en mutasjon i kromosom nummer 11 og disse svulster presenteres ofte med pulserende tinnitus (van der Mey, 1989; Baysal, 1997).
En nøkkelfaktor ved en fullstendig sykehistorie, er å huske på faktorer som i utgangspunktet ligger utenfor det som har med hørsel og øre å gjøre, og denne faktoren blir ofte glemt. 
Visuelle endringer og hodepine kan ha sammenheng med arteriovenøse malformasjoner og fistler. Tidligere TIA- episoder, synkoper og parestesier kan føre til at man bør stille diagnosen atherosklerotisk sykdom i halspulsårene. Endokrin dysfunksjon kan også forårsake tinnitus. Diabetes mellitus vil ofte "presentere seg" med polydipsi og polyuri, mens intoleranse for temperaturforandringer og angst ofte ses ved sykdom i skjoldbruskkjertelen. Hvert av disse funnene kan føre til diagnostiske muligheter, spesielt de som er av systemisk natur, og til spesifikke laboratoriemessige og bildediagnostiske prosedyrer.
De nevnte faktorer, som mye går på det organiske ved tinnitus, er viktige.
Følgeplager
Det er svært viktig å tenke helhetlig og vurdere tilstedeværelse av ulike følgeplager. Dette kan være problemer med søvn, med innsovning og tidlig oppvåking, og/eller konsentrasjonsproblemer, problemer med hukommelsen, økt tretthet, nedsatt arbeidstempo og arbeidsevne, hode-/nakke-/ryggsmerter, angst og/eller depresjon, redusert sosial aktivitet eller andre plager.
Grad av tilleggsplager som knyttes til tinnitus er viktig å utrede for å kunne tilby adekvat behandling. I de fleste tilfeller er det ikke operativ eller medisinsk behandling tilgjengelig, og det er grad av følgesymptomer som forteller oss hvor alvorlig problemet er.
Sover pasienten om natten? Klarer han å gå på jobb? Har han like mye overskudd som før? Er han blitt irritabel og vanskelig å leve sammen med etter at tinnitusproblemet kom?
Tinnitus kan være invalidiserende og det kan være en bagatell, og det er ikke mulig på grunnlag av medisinske eller audiologiske tester å finne ut hvem som blir tvunget i kne, og hvem som ikke lar seg affisere. Mange trenger derfor bare en forsikring om at det ikke er noe alvorlig galt, men et mindretall trenger i høy grad hjelp til å takle sitt nye problem, som helt har forandret deres liv og truer med å velte det.
De mest alvorlige polikliniske tilfellene bør følges tett opp i nye polikliniske konsultasjoner og drøftes i tverrfaglige team.
Noen ganger kan rekvisisjon til fysioterapi være aktuelt, likeledes behandling hos oralkirurg eller psykolog/psykiater. Konsultasjon med ektefelle til stede kan også være aktuelt. Sykmelding i kortere eller lengre tid, bedriftsintern omplassering, tilrettelegging på arbeidsplassen/skolen med tanke på å et bedre lydmiljø (spesielt for pasienter med hyperacusis), informasjon om forebygging av helseskader ved støybelastet arbeid, kortvarig forskrivning av sovemidler eller antidepressiva er eksempler på andre aktuelle tiltak. I sjeldne tilfeller vil henvisning til nevrolog eller nevrokirurg være aktuelt ved funn av nevrologiske sykdommer, karanomalier eller svulster.
Barn og tinnitus
En bør vie barn spesiell oppmerksomhet når de klager over tinnitus, siden barn sjelden klager over dette problemet. En må ikke stille ledende spørsmål, for barn er tilbøyelig til å forsøke å tilfredsstille undersøkeren med positive svar (Black & Lilly, 1996). Det er nødvendig å gå like detaljert til verks når det gjelder sykehistorien for barn som for voksne; men en må sørge for å få informasjon både fra foreldre og fra barnet selv i samme konsultasjon. Det vil være spesielt relevant å få informasjon om øreinfeksjoner og serøs otitt hos barnet
Klinisk undersøkelse
Det er i andrelinjetjenesten nødvendig å utføre en fullstendig ØNH- undersøkelse og ofte også en nevrootologisk undersøkelse. En bør vurdere trommehinne grundig med otomikroskop med spesiell vekt på bevegelse av trommehinnen under respirasjon (åpenstående tuba auditiva), og å oppdage myoklonal aktivitet (palatal myoklonus). Begge disse tilstandene kan gi opphav til tinnitus og kan ofte ses på tympanogrammet. Mellomørerommet kan ha en aberrant arteria carotis eller vena jugularis, og en kan ha vaskulære svulster og otospongiotiske foci. Glomussvulster viser seg ofte ved avbleking med positivt trykk i øregangen (Browns tegn).
Schwartzes tegn er en rødme over promontoriet og stapes ved aktiv otosklerose som ikke avblekes ved hjelp pneumootoskopet. Stemmegaffelprøver kan avdekke enten nevrogent eller mekanisk hørselstap. Uventede nevrologiske avvik, skallebasissvulster (deriblant nevrinomer og meningeomer) og multippel sklerose kan til en viss grad avdekkes ved hjelp av grundig testing av hjernenerver. Nevrinomer på hjernenervene IX, X og XI kan forårsake pulserende tinnitus ved at de forstyrrer blodstrømmen gjennom bulbus vena jugularis i foramen jugulare. Fundusundersøkelse er helt nødvendig for å avsløre godartet intrakraniell hypertensjon hos unge, overvektige [kvinner] med papilleødem og økt trykk i cerebrospinalvæsken uten andre nevrologiske tegn (Sismanis, 1990), noe som ellers kan overses.
Munnhulen bør inspiseres ved palpasjon av kjeveleddet (temporomandibularleddet) og inspeksjon av tanngarden og bittet. Kjeveleddsdysfunksjons- syndrom og malokklusjon er mulige årsaker til tinnitus sekundært til økt spenning i pterygoidmuskulaturen (Gelb & Bernstein, 1983). Observasjon av ganen i perioder med symptomer, det vil si hørbar tinnitus, kan avsløre myoklonal aktivitet, noe som da passer med diagnosen palatal myoklonus.
Auskultasjon av ørekanalen, pre- og retroaurikulære områder, orbita og halsen hører også med til en klinisk undersøkelse av tinnituspasienter. Suselyd fra halspulsårene, karsus fra jugularisvenen og lyd fra arteriovenøse malformasjoner samt myklonale klikkelyder er alle mulige å høre ved hjelp av et stetoskop (Tewfik, 1984). En lett kompresjon av den samsidige jugularisvenen kan redusere eller fjerne tinnitus som skyldes blodstrømsforstyrrelser i jugularisvenen eller benign intrakraniell hypertensjon (pseudotumor cerebri), og den samme virkning kan det ha å bevege hodet fra side til side (Hazell, 1988). Denne manøveren reduserer ikke den lyden som produseres av atherosklerotisk sykdom i halspulsåren, arterivenøse malformasjoner eller glomussvulster.
Avgjørelsen om å gå videre med ytterligere undersøkelser treffes når det er en rimelig sjanse for at det finnes en årsak til tinnitus som er mulig å behandle. Hos de mange pasientene som har en historie med støyeksposisjon, bilateral ikke-pulserende tinnitus og et konsistent audiogram, er det unødvendig å foreta ytterligere undersøkelser. Hvis pasienten på den annen side har ensidig tinnitus og et asymmetrisk audiogram, er førstevalget MR når en skal undersøke om det finnes retrocochleær patologi (Jackler, 1990; House, Waluch & Jackler, 1986).
Videre undersøkelser
Når pasienten har pulserende tinnitus uten tegn på myoclonus eller dysfunksjon i øretrompeten ved klinisk undersøkelse eller audiogram, er det nødvendig å foreta en billeddiagnostisk undersøkelse.
Både CT og MR bør foretas hvis en ser en retrotympanal masse i otomikroskopet (Brunberg, 1995). Aksiale og coronale CT- bilder framstiller glomussvulster, mellomøreadenomer og medfødte arterieanomalier fint (Hasso, 1994). CT er bedre enn MR for å identifisere avvikende forløp av halspulsåren eller en utvidelse av vena jugularis. 
MR med gadoliniumkontrast vil lett vise størrelsen og utbredelsen av glomussvulster i mellomøret, i foramen jugulare og fra nervus vagus (paragangliom) (Dietz og medarbeidere, 1994) så vel som nevrinomer på hjernenervene IX til og med XII.
Små ventrikler og en tom sella tursica kan ses på MR hos de personer som har benign intrakraniell hypertensjon (pseudotumor cerebri) (Sismanis, Stamm & Sobel, 1994). MR angiografi er nyttig når det gjelder å vurdere vaskulære årsaker til pulserende tinnitus, deriblant både arterielle (arteriovenøse fistler, arteriovenøse malformasjoner, avvikende eller stenotisk halspulsåre, aneurismer, fibromskulær dysplasi) og venøse (selv om CT er bedre) etiologier (høy eller dehiscent bulbus jugularis, divertikkel) (Dietz, 1994).
Durale arteriovenøse fistler og glomussvulster er de to mest vanlige årsaker til pulserende tinnitus. En bør anvende både "vanlig" MR og MR angiografi (Dietz, 1994). Små durale arteriovenøse malformasjoner i skallebasis er blitt oversett selv om en har benyttet både MR og MR angiografi, noe som hovedsakelig skyldes "volume averaging" og langsom, turbulent strømning gjennom disse karene (Koenigsberg, 1996). Hvis ikke vanlig MR og MR angiografi avslører en lesjon hos en pasient med plagsom monolateral pulserende tinnitus, bør en anvende carotis arteriografi, selv om det er en viss risiko for at dette kan utløse et slagtilfelle (Lo, 1991). Carotis arteriografi kan også bidra til å antyde hvilke pasienter som bør bli "operert", og hvilke som bør bli embolisert for å forebygge intrakraniell blødning (Brown, Wiebers & Nichols, 1994). En ser økt risiko for blødning hos de pasientene som har arteriovenøs fistel i sinus rectus og i sinus sigmoideus, en ledsagende venøs utvidelse på den drenerende venen og drenasje inn i en (lepto)meningeal vene (Brown og medarbeidere, 1994).
Ikke-pulserende bilateral tinnitus vil sjelden kreve noen billeddiagnostisk undersøkelse, men laboratorieundersøkelser kan, noe avhengig av sykehistorien og den kliniske undersøkelsen, være indisert. Hvis sykehistorien tyder på en metabolsk sykdom, vil passende blodprøver måtte bli tatt. Det kan innebære serologisk anemiutredning hvor en tar blodprøver for å avsløre eventuell nyresykdom, og at en får utført måling av blodglukosekonsentrasjon og fettstoffer i blodet (Seidman & Jacobson, 1996). Hvis det er mulig at pasienten har en endokrin sykdom, vil en måtte teste funksjonen av skjoldbruskkjertelen.
For pasienter med akutt eller kronisk yrkesmessig eksposisjon bør en ifølge Perry og Gantz (2000) bestille screening for forurensende stoffer (løsemidler, tungmetaller og karbonmonoksyd) og, hvis pasienten bruker medisiner, evt. screening for ototoksiske medikamenter (Morris, 1969). Hos enhver pasient med uforklarlig, raskt progredierende hørselstap eller balanseforstyrrelse bør det bestilles serologisk test på syfilis (House & Derebery, 1995).
Hos en pasient med tinnitus og bilateral hørselsnedsettelse av ukjent etiologi vil en grundig medisinsk undersøkelse med tanke på autoimmun sykdom, deriblant med blodtest på serumantistoffer mot kjerneantigen (ANA), revmatoid faktor, C-reaktivt protein og "Western blot immunoassay" mot indre øre antigener være på sin plass (Harris & Sharp, 1990). 
[Ryan og medarbeidere skrev i Acta Otolaryngol Suppl 2002; (548): 38-43):”While evidence of autoimmunity specific to the inner ear is incomplete, an autoimmune origin is often suspected in idiopatic, bilateral, rapidly progressive hearing loss.”]
Selv om hver av de sykdomsprosessene som er nevnt ovenfor, og mange andre, er blitt knyttet til tinnitus, har det vist seg at undersøkelser sjelden gir diagnostisk informasjon uten at det samtidig er holdepunkter for en bestemt sykdom i sykehistorie eller klinisk undersøkelse.

 



Anonymous poster hash: 825b0...007
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...